2.1 Sammendrag

Departementet mener at en viktig forutsetning for at en kredittforening kan være konsernspiss i et finanskonsern organisert etter holdingmodellen, er at foreningen ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet.

Alternativet til holdingmodellen er en modell der for eksempel en bank eier et forsikringsselskap gjennom et 100 prosent eiet holdingselskap. Landkreditt er i dag organisert etter en slik modell, og denne organiseringen nødvendiggjør begrensninger på datterselskapets størrelse i forhold til det operative morselskapet.

Banklovkommisjonen hadde, som Landkreditt og flere andre høringsinstanser har påpekt, ikke i oppgave å utrede hvorvidt det også skal åpnes for at et andelslag skal kunne være konsernspiss i finanskonsern. Dette spørsmålet er derfor ikke utredet. Finansdepartementet har lagt vekt på hensynet til raskt å kunne legge fram dette lovforslaget, og foreslår ikke endringer utover forslaget fra Banklovkommisjonen på dette punktet. Vi viser likevel til omtalen nedenfor om forholdet til forslaget til ny samvirkelov.

Når det gjelder hensynet til maktspredning, slutter departementet seg til Banklovkommisjonens vurdering av at dette hensynet vil være ivaretatt i en eierforening som foreslått. Det vises i denne sammenheng til at en slik forenings vedtekter, og endringer i disse, skal godkjennes av Kredittilsynet.

Banklovkommisjonens forslag innebærer at bare kredittforeninger som har drevet operativ virksomhet, skal kunne bli konsernspiss i finanskonsern. Kredittilsynet og Norges Bank har foreslått at dette kravet fjernes, slik at det åpnes en generell adgang til å organisere en konsernspiss i et finanskonsern organisert etter holdingmodellen som en forening, uten krav til denne foreningens tidligere virksomhet. Etter Finansdepartementets vurdering vil en generell adgang til å la en forening være konsernspiss kunne reise spørsmål som ikke er sett eller vurdert i denne omgang. Formålet med det lovforslaget som legges fram, er primært å legge til rette for en hensiktsmessig omstrukturering av finanskonsern der kredittforetak organisert som forening er morselskap. Dette formålet oppfylles av Banklovkommisjonens utkast, som var det mandatet Banklovkommisjonen fikk. På denne bakgrunn finner departementet ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå ytterligere endringer på dette punktet.

Justisdepartementet la 22. desember 2006 fram forslag til ny samvirkelov, jf. Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) Om lov om samvirkeforetak (samvirkelova). Dette lovforslaget inneholder også en endring i finansieringsvirksomhetsloven. Det er foreslått at samvirkeforetak skal kunne få konsesjon som finansieringsforetak. Samvirkeforetak omfatter foreninger, andelslag og lignende sammenslutninger som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Forslaget er til behandling i Stortingets justiskomité. Dersom det vedtas endringer i finansieringsvirksomhetsloven som foreslått i Ot.prp. nr. 21 (2006-2007), bør forslaget i proposisjonen end­res tilsvarende. Begrepet "kredittforening" i forslaget til endring i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d bør i tilfelle da endres til "samvirkeforetak av låntakere". Begrepet "samvirkeforetak av låntakere" kan ha et noe videre innhold enn "kredittforening". Dette vil i så fall innebære at adgangen til å være holdingselskap i finanskonsern utvides tilsvarende. Vilkåret om tidligere virksomhet som kredittinstitusjon vil likevel avgrense virkeområdet til den foreslåtte bestemmelsen.

Banklovkommisjonen viser i utredningen til at bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3 vil komme tilsvarende til anvendelse for kredittforeningen. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det uttrykkelig presiseres i loven at finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3 gjelder tilsvarende for morselskap som faller inn under § 2a-2 bokstav d annet punktum. Det vises til lovforslaget § 2a-10 tredje ledd.

Banklovkommisjonen bemerker imidlertid at det ikke er alle bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 3 som vil komme til anvendelse på morselskap som faller inn under § 2a-2 bokstav d annet punktum. For å unngå tvil foreslår Banklovkommisjonen at det i § 3-18 sies uttrykkelig at denne bestemmelsen ikke gjelder for eierandeler i konsernforetak. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag. Det vises til lovforslaget § 3-18 annet ledd.

Departementet slutter seg til de endringer i forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, foreningsbanker og gjensidige forsik­ringsselskaper som Banklovkommisjonen foreslår. Endringene innebærer at det klart vil fremgå at forskriften også omfatter morselskap som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d, samt at eierne av grunnfondsbevis bare kan gis rett til å velge inntil 1/4 av medlemmene i representantskapet. Det vises til punkt 2.5 i proposisjonen. Endringene i forskriften vil bli fastsatt samtidig med at lovendringene vil bli satt i kraft.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven. § 3-9 tredje ledd behandles nedenfor under kapittel 3.

Komiteen viser til at forslaget om at en kredittforening kan godkjennes som konsernspiss, under forutsetning av at den operative virksomheten til foreningen flyttes til et annet selskap i konsernet, vil kunne løse utfordringene for Landkreditt knyttet til konsernstrukturen og veksten i Landkreditt Bank AS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at Kredittilsynet/Finansdepartementet ved godkjenning av den nye konsernmodellen, ikke kan stille krav til foreningens vedtekter som endrer realitetene i foreningens formål eller medlemskriterier. I tilfelle hvor eierforeningen etableres gjennom omdanning av en kredittforening, skal grunnlaget for medlemskap i kredittforeningen kunne videreføres gjennom kriteriene for medlemskap i eierforeningen.

Disse medlemmer viser til at Landkreditt har vært opptatt av at det i endringsprosessen, som skal skje på forretningsmessige vilkår, ikke skal kunne utløse andre skatte- eller avgiftsmessige forpliktelser enn de som allerede ligger i konsernet. Disse medlemmer forutsetter at departementet legger til grunn at en slik overgang må håndteres på en smidig måte og baseres på at det ikke skjer på en måte som innebærer forskjellsbehandling.

Disse medlemmer viser til at finansieringsvirksomhetsloven inneholder bestemmelser av foretaksrettslig karakter om foreninger. Disse medlemmer forutsetter at fra det tidspunkt samvirkeloven foreligger og er trådt i kraft, vil foretaksrettslige bestemmelser i samvirkeloven ha forrang i forhold til finansieringsvirksomhetsloven, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-10.