Det vises til brev 23. mai 2007 fra Høyres
stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Martin Engeset. I brevet
reises det en rekke spørsmål vedrørende forslaget
om å innføre en plikt for oppdragsgiver til å påse
at oppdragstakere/ underentreprenører lønner etter
allmenngjøringsforskrifter. Svar på spørsmålene
følger nedenfor.
Innledningsvis vil jeg understreke at lovforslaget om påseplikt
er en forskriftshjemmel. De nærmere avgrensninger og presiseringer
av plikten vil bli grundig vurdert i forbindelse med forskriftsarbeidet, og
utkast til forskrift vil bli sendt ut på alminnelig høring.
Som nevnt er det her tale om en forskriftshjemmel. Etter min
oppfatning bør spørsmålet om hvem som
skal være ansvarlig oppdragsgiver, for eksempel byggherre
eller hovedentreprenør, løses etter en konkret
vurdering av hva som er hensiktsmessig og rimelig i forhold til
den bransje som vurderes regulert Jeg vil imidlertid fremheve at
påseansvaret i utgangspunktet er ment å pålegges
en oppdragsgiver på toppen av en kontraktskjede.
I forbindelse med forskriftsarbeidet vil det også være
naturlig å vurdere nærmere hvorvidt det vil være
formålstjenelig å la påseplikten omfatte
forbrukere og mindre næringsaktører. Det kan her
vises til proposisjonen punkt 4.6.2 s. 33, der det fremkommer at
departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet vil vurdere behovet
for å innføre visse avgrensninger i påseplikten,
for eksempel knyttet til type oppdrag, oppdragets størrelse
eller varighet.
Som nevnt i proposisjonen innebærer forslaget om påseplikt
at oppdragsgivere pålegges en plikt til å ta nødvendige
skritt for å undersøke og om nødvendig
følge opp at oppdragstakere/underentreprenører nedover
i en kontraktskjede lønner i henhold til allmenngjøringsvedtak,
men uten at oppdragsgiver selv får et direkte ansvar for
lønnsutbetalingen. Dette ansvaret skal fremdeles ligge
på arbeidsgiver.
Formålet med lovendringen er at oppdragsgiver skal iverksette
systemer og rutiner som bidrar til å sikre at arbeidstakere
i kontraktskjeden får den lønnen de har krav på.
Som et eksempel på hvordan oppdragsgiverplikten skal kunne
oppfylles nevner proposisjonen at oppdragsgiver informerer om gjeldende
allmenngjøringsforskrifter, stiller som kontraktsvilkår
at oppdragstakere etterlever slike forskrifter og ved stikkprøver
innhenter dokumentasjon på arbeidstakeres lønns-
og arbeidsvilkår, på grunnlag av en kontraktsforpliktelse
for underentreprenører/underleverandører
til på forespørsel å fremlegge informasjon
om lønns- og arbeidsvilkår.
Som fremhevet over, er stikkprøver i proposisjonen nevnt
som et eksempel på hva som skal
til for å oppfylle påseplikten. Hva som i det
enkelte tilfellet vil være nødvendige og hensiktsmessige
virkemidler for å ivareta påseplikten, vil måtte
vurderes konkret, og reguleres mest hensiktsmessig i kontrakt mellom partene.
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn
med bestemmelsen. Her som i en rekke andre spørsmål,
f.eks. i forhold til om arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig
arbeidsmiljø er oppfylt, vil tilsynsetatene måtte
utøve skjønn i vurderingen av om plikten er oppfylt
i det konkrete tilfellet. Dersom oppdragsgiver overfor Arbeidstilsynet
kan vise til at han har oppfylt påseplikten på en
aktsom måte, vil det kunne være tilstrekkelig.
Når det gjelder spørsmålet om hva
som skal være konsekvensen dersom oppdragsgiver oppdager
at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter,
vises det til proposisjonen punkt 4.6.2 s. 32. Som uttrykkelig påpekt
der, innebærer ikke forslaget noe direkte lovfestet krav
om at oppdragsgiver skal iverksette sanksjoner ved manglende etterlevelse
av allmenngjøringsforskrifter. Det legges imidlertid til
grunn at det i mange tilfeller vil være naturlig at oppdragsgivere
kontraktsfester manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter
som et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert. Det kan i denne sammenheng
vises til statens instruks vedrørende ILO-konvensjon nr.
94 der det legges opp til at oppdragsgiver skal kunne tilbakeholde
vederlag ved kontraktsbrudd. Jeg er dessuten kjent med at flere
virksomheter rutinemessig har slike kontraktsklausuler allerede
i dag, også utenfor den statlige instruksens virkeområde.
En annen nærliggende konsekvens av at oppdragstaker
ikke oppfyller sine forpliktelser etter allmenngjøringsforskrifter,
kan være at oppdragsgiver ikke vil ønske å inngå ytterligere
avtaler med vedkommende. Det vil dessuten alltid være et
mulig alternativ for oppdragsgiver å melde fra til Arbeidstilsynet
eller Petroleumstilsynet dersom virksomheten oppdager at det foreligger
brudd på allmenngjøringsforskrifter, eventuelt
får en begrunnet mistanke om slike brudd.
Til spørsmålet om å utdype de økonomiske
og administrative konsekvenser vises det til at ovennevnte om at
det her kun er tale om en forskriftshjemmel. Utkast til forskrift
vil bli sendt på alminnelig høring, og det vil
dermed være mulig for berørte parter å komme
med mer detaljerte synspunkter på eventuelle kostnader
og andre konsekvenser av forslagene.