Spørsmål om Ot.prp. nr. 56 - Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven - påseplikten

Det vises til brev 22. mai 2007 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe. I brevet reises det en rekke spørsmål vedrørende forslaget om å innføre en plikt for oppdragsgiver til å påse at oppdragstakere/ under­entreprenører lønner etter allmenngjøringsforskrifter. Svar på spørsmålene følger nedenfor.

Innledningsvis vil jeg understreke at lovforslaget om påseplikt er en forskriftshjemmel. De nærmere avgrensninger og presiseringer av plikten vil bli vurdert i forbindelse med forskriftsarbeidet, og utkast til forskrift vil bli sendt ut på alminnelig høring.

Til punkt l

Hovedformålet bak forslagene i proposisjonen er å få på plass gode tiltak som på en effektiv måte vil kunne bidra til å sikre arbeidstakere skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.

Etter Regjeringens syn taler flere sentrale hensyn for å pålegge oppdragsgiver et større ansvar i forhold til lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder i dag. Eksempler her er hensynet til vern av arbeidstaker, behovet for større seriøsitet og mer rettferdig konkurranse i entrepriser og hensynet til et effektivt offentlig tilsyn der arbeidsgiver er lokalisert i utlandet.

I forbindelse med lovarbeidet ble flere alternative reguleringer vurdert, blant annet den finske loven om bestilleransvar (jf. proposisjonen punkt 4.3.2) og et forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som bygger på det finske regelverket. NHOs forslag går ut på at det offentlige skal utarbeide en "sjekkliste" med konkrete opplysninger/dokumentasjon som oppdragsgiver skal innhente fra oppdragstaker, blant annet dokumentasjon på avgitt løfte om å følge kravene til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter og dokumentasjon på at oppdragstaker er registrert hos skattemyndighetene osv. Dersom sjekklisten er oppfylt skal entreprenøren i følge forslaget bli ansvarsfri med hensyn til ytterligere undersøkelser.

Regjeringen mener at den delen av NHOs forslag som gjelder lønns- og arbeidsvilkår ikke går langt nok. Regler i tråd med forslaget vil ikke ansvarliggjøre oppdragsgivere i vesentlig større grad enn det som allerede ligger i dagens forskriftshjemmel om informasjonsplikt, jf. allmenngjøringsloven § 9.

Til de andre sjekklistepunktene viser jeg for øvrig til den vedtatte ordningen med id-kort i bygge- og anleggsbransjen. Hensikten med id-kortene er blant annet å bidra til økt seriøsitet. Det er et vilkår for utstedelse av kort at lovpålagte krav om rapporterings-/opplysningsplikt til relevante offentlige registre er oppfylt.

Når det gjelder ressurser til Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet, har Regjeringen i flere omganger sørget for å øke ressursene til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, øremerket arbeidet mot sosial dumping. I forbindelse med årets Revidert nasjonalbudsjett foreslås ytterligere 5 millioner kroner til Arbeidstilsynet til dette arbeidet. De økte økonomiske ressurser til etatene er i stor grad brukt til nyansettelser, slik at f.eks. Arbeidstilsynet nå disponerer ca. 20 årsverk til tilsyn og andre aktiviteter spesielt rettet mot arbeidsinnvandrernes vilkår, inkludert to polskspråklige tolker.

Tilsynsetatene har en avgjørende rolle i arbeidet mot sosial dumping. Forslagene i proposisjonen er imidlertid viktige supplement for å motvirke uakseptable arbeids- og lønnsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Samtidig har begge tilsynsetatene uttrykt at tiltakene som foreslås vil lette og styrke deres eget arbeid med sosial dumping betraktelig.

Til punkt 2

Som omtalt i proposisjonen, innebærer forslaget om påseplikt at oppdragsgivere pålegges en plikt til å ta nødvendige skritt for å undersøke og om nødvendig følge opp at oppdragstakere/underentreprenører nedover i en kontraktskjede lønner i henhold til allmenngjøringsvedtak, men uten at oppdragsgiver selv får et direkte ansvar for lønnsutbetalingen. Dette ansvaret skal fremdeles ligge på arbeidsgiver.

Formålet med lovendringen er at oppdragsgiver skal iverksette systemer og rutiner som bidrar til å sik­re at arbeidstakere i kontraktskjeden får den lønnen de har krav på. Som et eksempel på hvordan oppdragsgiverplikten skal kunne oppfylles nevner proposisjonen at oppdragsgiver informerer om gjeldende allmenngjøringsforskrifter, stiller som kontraktsvilkår at oppdragstaker etterlever slike forskrifter og ved stikkprøver innhenter dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, på grunnlag av en kontraktsforpliktelse for underentreprenører/underleverandører til på forespørsel å fremlegge informasjon om lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med bestemmelsen. Her som i en rekke andre spørsmål, f.eks. i forhold til om arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø er oppfylt, vil tilsynet måtte utøve skjønn i vurderingen av om plikten er oppfylt i det konkrete tilfellet. Dersom oppdragsgiver overfor Arbeidstilsynet kan vise til at han har oppfyllt påseplikten på en aktsom måte, vil det kunne være tilstrekkelig.

Til punkt 3

Som nevnt over, er stikkprøver i proposisjonen nevnt som et eksempel på hva som skal til for å oppfylle påseplikten. Hva som i det konkrete tilfellet vil være nødvendige og hensiktsmessige virkemidler for å ivareta påseplikten, vil måtte vurderes konkret, og reguleres mest hensiktsmessig i kontrakt mellom partene.

Det legges til grunn at oppdragsgiver vil behandle opplysninger om at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med allmenngjøringsforskrifter på en like forsvarlig måte som andre konkrete, og ofte følsomme opplysninger som vil kunne tilflyte oppdragsgiver i et kontraktsforhold, for eksempel om HMS-spørsmål.

For øvrig viser jeg til at lovforslaget om påseplikt er en forskriftshjemmel. I forbindelse med forskriftsarbeidet vil det være naturlig å se nærmere på hva som skal ligge i påseplikten. Departementet vil i forskriftsarbeidet legge vekt på at påseplikten utformes på en slik måte at den ikke kommer i strid med hensynet til personvern og konkurranserettslige hensyn.

Til punkt 4

Oppslaget i Aftenposten 14. mai 2007 gjaldt Regjeringens forslag om å gi tillitsvalgte innsynsrett i om lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med allmenngjøringsforskrifter. Som omtalt i høringsbrevet 22. desember 2007 om tiltak for å sikre ryddigere forhold på inn- og utleiemarkedet og for å effektivisere allmenngjøringsordningen, bygger Regjeringens forslag på et forslag om innsynsrett i evalueringsrapporten vedrørende allmenngjøringsloven (jf. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler - evaluering, Arbeids- og sosialdepartementet 22. september 2005). Dette forslaget ble forelagt Datatilsynet. Forslaget til innsynsrett som fremmes i Ot.prp. nr. 56, som ikke er så vidtrekkende som forslaget i evalueringsrapporten, er tilpasset Datatilsynets merknader.

Jeg viser dessuten til at de nærmere regler om innsynsretten skal utarbeides i forskrift, og jeg vil sørge for at Datatilsynet blir hørt i forskriftsarbeidet.

Til punkt 5

Jeg mener det må kunne stilles som krav at oppdragsgivere foretar en skikkelig vurdering av om oppdragstaker er en seriøs og ryddig virksomhet som følger allmenngjøringsforskrifter. Det bør også ligge i oppdragsgiveres interesse å stille krav om at oppdragstakere nedover i en kontraktskjede retter seg etter gjeldende lover og forskrifter. Jeg ser det heller ikke som urimelig å kreve at oppdragsgivere på kontraktsrettslig grunnlag påberoper seg retten til å innhente en form for dokumentasjon på dette. Jeg legger til grunn at et slikt system ikke kan anses som vesensforskjellig fra det å stille kontraktsrettslige krav om for eksempel å etterleve HMS-regler eller om å levere en tjeneste til et bestemt tidspunkt, noe som neppe er uvanlig i kontraktskjeder. Det kan videre vises til at Petroleumstilsynet etter tilsyn på landanleggene erfarer at mange oppdragsgivere allerede har kontraktsfestet krav om å få informasjon om lønns- og arbeidsvilkår fra oppdragstakere, og at dette faktisk følges opp gjennom interne kontroller fra virksomhetene. I denne sammenheng kan det også vises til at mange virksomheter gjennom tariffavtalebestemmelser har forpliktet seg til å fremskaffe dokumentasjon for lønns- og arbeidsvilkår hos oppdragstakere. Dette tyder på at virksomhetene ikke anser det som urimelig tyngende å påta seg en slik oppgave.

Jeg vil dessuten understreke at forslaget ikke innebærer at det offentliges tilsyns- og kontrollansvar lempes over på private aktører. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal fortsatt ha oppgaven med å føre tilsyn med og kontrollere at arbeidsgivere etterlever allmenngjøringsforskrifter, jf. allmenngjøringsloven § 8. Som nevnt har tilsynene har fått betydelige økte ressurser til å følge opp tilsynsansvaret og etatene prioriterer dette høyt. Det er likevel opplagt at påseplikten vil kunne bidra til en effektivisering av etatenes arbeid, særlig der arbeidsgiver er lokalisert i utlandet.

Til punkt 6, 7 og 8

Som uttrykkelig påpekt i proposisjonen, innebærer ikke forslaget noe direkte lovfestet krav om at oppdragsgiver skal iverksette sanksjoner ved mang­lende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter. Det legges imidlertid til grunn at det i mange tilfeller vil være naturlig at oppdragsgivere kontraktsfester manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter som et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert. Det kan i denne sammenheng vises til statens instruks vedrørende ILO-konvensjon nr. 94 der det legges opp til at oppdragsgiver skal kunne tilbakeholde vederlag ved kontraktsbrudd. Jeg er dessuten kjent med at flere virksomheter rutinemessig har slike kontraktsklausuler allerede i dag, også utenfor den statlige instruksens virkeområde.

En annen nærliggende konsekvens av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser etter allmenngjøringsforskrifter, kan være at oppdragsgiver ikke vil ønske å inngå ytterligere avtaler med vedkommende. Det vil dessuten alltid være et mulig alternativ for oppdragsgiver å melde fra til Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet dersom virksomheten oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter, eventuelt får en begrunnet mistanke om slike brudd.