Jeg viser til brev 29. mai 2007 fra Høyres
stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Martin Engeset. I brevet
reises det spørsmål om behandlingen av Justisdepartementets
høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets
høringsnotat 22. desember 2006 om tiltak for å sikre
ryddigere forhold på inn- og utleiemarkedet og for å effektivisere
allmenngjøringsordningen.
Innledningsvis vil jeg fremheve at Justisdepartementets uttalelse
har vært gjenstand for en grundig vurdering under arbeidet
med Ot.prp. nr. 56 (2006-2007). I tillegg til at hovedpunktene i
høringsuttalelsen er gjengitt på side 28 og side
39, drøftes problemstillingene som reises i høringsbrevet
en rekke steder, særlig under proposisjonens punkt 4.6
og punkt 5.5 vedrørende departementets vurderinger og forslag. Nedenfor
følger en gjennomgang av de viktigste punktene i Justisdepartementets
uttalelse.
Som nevnt i brevet fra Høyres stortingsgruppe peker
Justisdepartementet på at tilsyn med at forskrifter etterleves
normalt er en offentlig oppgave. Justisdepartementet er videre skeptiske
til om påseplikten vil være en egnet måte å effektivisere
tilsynet med allmenngjøringsvedtak. Disse problemstillingene
behandles bl.a. i proposisjonens punkt 4.6 på side 31.
Jeg siterer:
"Flere høringsinstanser uttaler at de på prinsipielt grunnlag
er skeptiske til et forslag om påseplikt fordi det pålegger
private aktører en plikt til å føre tilsyn
og kontroll. Det anføres blant annet at det normalt er
en offentlig oppgave å føre tilsyn med at forskrifter
etterleves. Departementet mener det må kunne stilles som
krav at oppdragsgivere foretar en skikkelig vurdering av om oppdragstaker
er en seriøs og ryddig virksomhet, og at det bør
ligge i oppdragsgiveres interesse å stille krav om at deres
kontraktører retter seg etter gjeldende lover og forskrifter.
Departementet ser det heller ikke som urimelig å kreve
at oppdragsgivere på kontraktsrettslig grunnlag påberoper seg
retten til å innhente en form for dokumentasjon på dette.
Departementet legger til grunn at et slikt system ikke kan anses
som vesensforskjellig frå det å stille kontraktsrettslige
krav om f or eksempel å etterleve HMS-regler eller om å levere
en tjeneste til et bestemt tidspunkt, noe som neppe er uvanlig i
kontraktsforhold. Det kan videre vises til at Petroleumstilsynet
etter tilsyn på landanleggene erfarer at mange oppdragsgivere
allerede har kontraktsfestet krav om å få informasjon
om lønns- og arbeidsvilkår fra oppdragstakere,
og at dette faktisk følges opp gjennom interne kontroller
fra virksomhetene. I denne sammenheng kan det også vises
til at mange virksomheter gjennom tariffavtalebestemmelser har forpliktet seg
til å fremskaffe dokumentasjon f or lønns- og
arbeidsvilkår hos oppdragstakere, se nærmere nedenfor underpunkt
5.2.5. Dette tyder på at det ikke anses som urimelig tyngende å påta
seg en slik oppgave. Departementet vil dessuten understreke at forslaget ikke
innebærer at det offentliges tilsyns- og kontrollansvar
lempes over på private aktører. Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet skal fortsatt ha oppgaven meda føre
tilsyn med og kontrollere at arbeidsgivere etterlever allmenngjøringsforskrifter,
jf. allmenngjøringsloven § 8. Tilsynene
har fått betydelige ressurser til å følge
opp dette ansvaret og etatene prioriterer det høyt. Det
er likevel opplagt at påseplikten vil kunne bidra til en
effektivisering av etatenes arbeid, særlig der arbeidsgiver
er lokalisert i utlandet."
Jeg viser for øvrig til at både Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet støtter forslaget om påseplikt
i sine høringsuttalelser.
Justisdepartementet viser i sitt høringssvar videre til
høringsnotatet side 38 og 39 vedrørende hvordan oppdragsgiveransvaret
skal kunne oppfylles i praksis. Det etterlyses en beskrivelse av
hva som skal være hjemmelsgrunnlaget for at oppdragsgivere
ved stikkprøver skal kunne innhente dokumentasjon på arbeidstakeres
lønns- og arbeidsvilkår. Spørsmålet behandles
under punkt 4.6 på side 31. Jeg siterer:
"Konkret vil et slikt oppdragsgiveransvar eksempelvis
kunne oppfylles ved at oppdragsgiver informerer om gjeldende allmenngjøringsforskrifter,
stiller som kontraktsvilkår at oppdragstaker etterlever slike
forskrifter, og ved stikkprøver innhenter dokumentasjon
på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Slik
dokumentasjon vil kunne innhentes på grunnlag av en kontraktsforpliktelse for underentreprenører/underleverandører
til å fremlegge informasjon om lønns- og arbeidsvilkår
på forespørsel."
Justisdepartementet reiser også spørsmål
om hvordan oppdragsgivere skal forfølge eventuelle avdekkete
brudd på en allmenngjøringsforskrift. Problemstillingen
er drøftet under punkt 4.6 på side 32. Jeg siterer:
"Enkelte høringsinstanser reiser spørsmål
om hva som skal være konsekvensen dersom oppdragsgiver
oppdager at det foreligger brudd på allmenngjøringsforskrifter.
Selv om departementet ikke foreslår å innføre
et lovfestet krav om dette, antar departementet at det i mange tilfeller
vil være naturlig at oppdragsgivere kontraktsfester at
manglende etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter er
et kontraktsbrudd som vil bli sanksjonert. Det kan i denne sammenheng
vises til statens instruks vedrørende ILO-konvensjon nr.
94 der det legges opp til at oppdragsgiver skal kunne tilbakeholde
vederlag ved kontraktsbrudd, jf. ovennevnte beskrivelse underpunkt 4.2.3.
Departementet er kjent med at flere virksomheter rutinemessig har
slike kontraktsklausuler allerede i dag, også utenfor den
statlige instruksens virkeområde. En nærliggende
konsekvens av at oppdragstaker ikke oppfyller sine forpliktelser
i henhold til allmenngjøringsforskrifter, kan være
at oppdragsgiver ikke vil ønske å inngå ytterligere
avtaler med den aktuelle oppdragstaker. Det vil dessuten alltid være
et mulig alternativ for oppdragsgiver å melde fra til Arbeidstilsynet
eller Petroleumstilsynet dersom virksomheten oppdager at det foreligger
brudd på allmenngjøringsforskrifter, eventuelt
får en begrunnet mistanke om slike brudd. "
Justisdepartementet hevder at regler som gir inntrykk av at det
"bare er behov for kontroll overfor utenlandske virksomheter", vil
gjøre det mer fordelaktig for norske oppdragsgivere å velge
innlandske aktører. I følge departementet kan
dette skape EØS-rettslige problemer. Problemstillingen
drøftes bl.a. under punkt 4.6 på side 31. Jeg
siterer:
"Det må legges til grunn at et slikt utvidet
ansvar vil kunne påføre oppdragsgivere visse administrative byrder,
slik at enkelte av de mothensynene som er nevnt ovenfor i punkt
4.6.1 også vil være relevante her, for eksempel
at tiltaket til en viss grad vil kunne favorisere større
og etablerte virksomheter. Det er likevel departementets oppfatning
at en påseplikt for lønns-og arbeidsvilkår
ikke vil være like inngripende for oppdragsgivere som et
solidaransvar. Samtidig vil det etter departementets oppfatning
ikke være urimelig at oppdragsgivere, som indirekte vil
kunne tjene på at lønnsplikten misligholdes nedover
i en kontraktskjede. Får et utvidet ansvar. Departementet
legger videre til grunn at forslaget vil være innenfor rammene
av EØS-retten, all den tid EØS-retten åpner for
et mer byrdefullt solidaransvar, jf. punkt 4.3.1."
Justisdepartementet skriver videre at det vil være nødvendig
med utfyllende regler og at de bør fastsettes i forskrift.
Problemstillingen behandles i proposisjonen under punkt 4.6 på side
32. Jeg siterer:
"Flere høringsinstanser etterlyser imidlertid
en nærmere konkretisering av hva som ligger i påseplikten
i det enkelte tilfellet. Departementet understreker at det i denne
omgang bare er tale om å innføre en forskriftshjemmel,
slik at det i forbindelse med forskriftsarbeidet vil være
naturlig å se nærmere på hva som skal
ligge i påseplikten og eventuelt konkretisere dette nærmere.
Forslag til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring
på vanlig måte."
Justisdepartementet er videre skeptiske til om tilsyn med oppdragsgivere
omfattes av dagens ordlyd i allmenngjøringsloven § 8
om Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets tilsynskompetanse. Hjemmelspørsmålet
behandles under punkt 4.6 på side 32. Jeg siterer:
"Det foreslås at allmenngjøringsloven § 8
endres slik at det presiseres at påseplikten hører
inn under etatenes tilsynskompetanse. For en nærmere beskrivelse
av etatenes virkemidler ved tilsyn etter allmenngjøringsloven
og hvor langt disse går, se Ot.prp. nr. 92 (2005-2006)."
Jeg viser for øvrig til forslag til ny allmenngjøringslov § 8
første ledd annet punktum.
Justisdepartementet viser i sin høringsuttalelse til et
mer omfattende forslag om innsynsrett som ble fremmet i evalueringsrapporten
om allmenngjøringsordningen, og deres EØS-rettslige
innvendinger i tilknytning til dette forslaget. Problemstillingen
drøftes bl.a. i proposisjonen punkt 5.5 på side
40. Jeg siterer:
"Departementet har lagt vekt på å utforme
forslaget til ny bestemmelse i allmenngjøringsloven på en slik
måte at den ikke kommer i konflikt med de rammer som følger
av EØS-retten, konkurranseretten og personvernhensynene.
Som
omtalt foran vil innsynsretten trolig måtte anses som en
restriksjon i EØS-rettslig forstand på adgangen
til å yte tjenester over landegrensene. Departementet anser
imidlertid at en innsynsrett i tråd med forslaget vil være
forankret i et lovlig formål, ettersom den er ment å sikre
rettighetene til arbeidstakere som er omfattet av allmenngjøringsloven.
Departementet legger til grunn at allmenngjøringsordningen
som sådan er i overensstemmelse med EØS-retten.
At tillitsvalgte med kjennskap til virksomhetene får en
innsynsrett, vil være en svært målrettet kontroll
som etter departementets vurdering klart er egnet til å sikre
at allmenngjøringsforskriftene overholdes. Den vil som
sådan bidra til å ivareta gjennomføringsforpliktelsen
som følger av utsendingsdirektivet, se nærmere
over underpunkt 5.2.2. Innsynsretten vil gjelde overfor alle virksomheter
som utfører oppdrag for de tillitsvalgtes arbeidsgiver,
uavhengig av om de er norske eller utenlandske, og kravet til likebehandling
vil dermed også være oppfylt,
I
forhold til EØS-retten, er det særlig hensynet
til at en slik innsynsrett ikke må bli uproporsjonal som må tillegges
vekt, se f or an underpunkt 5.2.2. Fordi forslaget legger opp til
et samarbeid mellom tillitsvalgte og tilsynsmyndigheter, mener departementet at
innsynsretten ikke innebærer at det innføres en dobbeltkontroll,
men heller at dette er tiltak som vil supplere hverandre. Tillitsvalgte
spiller tradisjonelt en viktig rolle når det gjelder fastsettelse
av og kontroll med lønns- og arbeidsvilkår og
er i tillegg gitt en særskilt oppgave i lovverket med å bidra
til gode og sikre arbeidsforhold. Det er etter departementets syn naturlig
og hensiktsmessig å bygge vider e på den rollen
de tillitsvalgte har, i innsatsen for å sikre også de
utenlandske arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår,
og for å understøtte Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets
gjennomføring av deres tilsynsansvar. Etter departementets
syn vil et eventuelt merarbeid for virksomhetene som følge
av en slik innsynsrett være lite og ikke uforholdsmessig,
i forhold til at tiltaket fører til at vi vil oppnå en
mer effektiv etterlevelse av allmenngjøringsforskrifter.
Det er for eksempel titen grunn til å tro at den enkelte
virksomhet vil oppleve å bli avkrevd den samme dokumentasjonen
flere ganger. Dersom tilsynsmyndighetene får overlevert
dokumentasjon som er utlevert til tillitsvalgte, vil det ikke være
nødvendig for myndighetene å kreve den samme informasjonen
på nytt."
Justisdepartementet etterspør en vurdering av den samlede
effekten av forslagene om innsynsrett og påseplikt. Problemstillingen
er drøftet i proposisjonen punkt 5.5 på side 40.
Jeg siterer:
"Departementet ser at det kan være grunn til å vurdere
denne problemstillingen nærmere, men har ikke endelig tatt
stilling til om tillitsvalgte skal kunne kreve å få informasjonen
direkte fra oppdragstaker, eller om informasjonen skal innhentes
via oppdragsgiver. Sistnevnte alternativ vil innebære at
arbeidsgiver får en plikt til å innhente opplysninger
fra sine underleverandører, noe som etter omstendighetene
også kan følge av den foreslåtte påseplikten.
En slik løsning vil således også medføre
en samordning av forespørselen etter opplysninger overfor
underleverandørene. Spørsmålene vil bli
nærmere vurdert i forbindelse med en eventuell utarbeidelse
av forskrifter om gjennomføring av innsynsretten og påseansvaret."
Justisdepartementet påpeker at det bør komme
til uttrykk i lovteksten at innsynsretten bare kan benyttes til å undersøke
om allmenngjøringsvedtak etterleves. Det er vist til merknaden
under punkt 5.5 på side 41 andre spalte. Justisdepartementets
forslag er videre tatt direkte inn i lovforslaget, jf. forslag til § 8
nytt sjette ledd andre punktum.