Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, vil understreke at et entydig og forpliktende lovverk om eiendomsregistrering (matrikkelføring) og tilhørende lovverk er viktig for å kunne ha et pålitelig og effektivt juridisk grunnlag for bestilling av oppmåling, eiendomstransaksjoner, offentlig forvaltning, arealdisponering, åpen forvaltning av det fysiske miljøet m.m.

Etter at Delingsloven trådte i kraft i 1980, fikk vi et helhetlig og felles system for oppmåling, merking og registrering av eiendom som skulle gjelde for hele landet.

Komiteen viser til at et utvalg utredet grunnlaget for en ny lov om eiendomsregistrering. Utvalgets arbeid ble lagt fram gjennom NOU 1999:1, Lov om eiendomsregistrering.

Forslag til ny lov ble så fremmet i Ot.prp. nr. 70 (2004-2005). Lovforslaget skulle sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger gjennom føring av et ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i landet vårt, og dessuten skal eiendomsregisteret innholde presis kunnskap om eiendomsgrenser og om eiendomsforhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til - slik det er redegjort for i proposisjonen som nå behandles - at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i behandlinga av ovennevnte Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) i hovedsak støttet forslaget om ny lov om eiendomsregistrering, men gikk imot å skille mellom offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Disse partienes standpunkt var å videreføre oppmålingsforretninga som ei offentlig oppgave og ikke skille denne forretninga fra registerføringa. Disse partiene utgjorde mindretallet.

Flertallet ser at Miljøverndepartementet følger opp disse partienes standpunkt slik det kom til uttrykk i Innst. O. nr. 118 (2004-2005), ved nå å fremme forslag til endringer i "Lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering o.a."

Komiteen viser til at loven slik den ble vedtatt i Innst. O. nr. 118 (2004 -2005), bare i liten grad er iverksatt. Bare forskrifter som har direkte forbindelse med å ta i bruk eiendomsregistrering til erstatning for grunneiendoms-, adresse- og bygningsregistret (GAB) og digitale eiendomskart (DEK), er satt ut i livet.

Vedtaket som lå til grunn for lovendringa, ble støttet av alle partiene unntatt Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Odelstingets vedtak åpnet bl.a. for at oppmålingsforretningene skulle kunne utøves gjennom private tjenesteytere, ved at grunneierne selv måtte bestille landmålingsbedrifter/konsulenter som skulle utføre oppmålingsforretninga. Så skulle de som hadde foretatt oppmåling, sette fram krav om registerføring overfor kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at endringene som nå foreslås i proposisjonen, er basert på mindretallets syn, og at dette således krever endringer i teksten i loven om eiendomsregistrering og tilpasninger i tinglysingsloven, plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven.

Flertallet mener det er viktig at eiendomsregisteret er komplett og pålitelig. En av forutsetningene for dette er at kommunene opprettholder nødvendig kompetanse på området innenfor både kart- og oppmålingsområdet og selvsagt også på registerføringsområdet. Det vil kunne bli vanskelig å holde oppe nødvendig kompetanse dersom oppmåling og registrering blir delt i to deler. Skal registeret ha nødvendig kvalitet, vil det kreve både teoretiske og praktiske kunnskaper innenfor landmålingsfaget. Det går likevel fram av § 5a at kommunene etter avtale kan overlate til andre å utføre oppmålingsforretninger på kommunens vegne uten at det endrer på kommunens plikt til å være ansvarlig for hele eiendomsregisterordninga. Dette betyr at enhver kommune har full formell frihet til å organisere sin virksomhet, men under totalt kommunalt ansvar.

Kommunen har også plikt til å utføre alle oppdrag om oppmålingsforretning som er satt fram av enhver som har krav på å få oppmåling foretatt og registrert i kommunen. Dette er også i samsvar med gjeldende rett.

Flertallet mener at både oppmålingsforretning og eiendomsregistrering bør være kommunenes ansvar - og ikke skilles. Det kan sikre rettssikkerheten til den enkelte innbygger.

Flertallet har merket seg at kommunenes ansvar på dette området ikke strider mot forhold under EØS-avtalen siden eiendomsregistreringa samla sett er utføring av offentlig myndighet.

Flertallet vil også vise til det som sies i proposisjonen om eventuelle konkurransemessige forhold, der det heter:

"Departementet strekar under at landmåling og rådgjeving om eigedom framleis vil vere eit ope tenesteområde for private utøvarar. Utbyggjarar og kommunar som ønsker å støtte seg på slike konsulenttenester, vil framleis kunne gjere dette sjølv om ansvaret for oppmålingsforretninga blir integrert med matrikkelføringa og lagt til kommunen. Endring i lova legg såleis til rette også for ei vidare utvikling av landmålingsbransjen. Lova etablerer ingen ordningar som særbehandlar norske eller framande borgarar."

Flertallet har merket seg at det er klagerett på registerføring som er skjedd på grunnlag av oppmålingsforretning, selv om oppmålingsforretninga i seg selv ikke er noe enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Lov om eiendomsregistrering ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra regjeringen Bondevik II, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005). Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 118 (2004-2005), der flertallet - i tråd med forslaget i Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) - gikk inn for å skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon.

Disse medlemmer viser her til følgende merknad fra flertallet i energi- og miljøkomiteen:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen, i tråd med utvalgets anbefaling, foreslår å skille offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. I dag står kommunen etter delingsloven for alle sider ved eiendomsregistreringen. Tjenestedelen består først og fremst av oppmålingsforretningen som omfatter merking og oppmåling av grenser mv. frem til krav om matrikkelføring. Tjenestedelen vil ikke omfatte noe element av beslutning. Alle element av offentlig myndighet, slik som føring av matrikkelen, skal fortsatt ligge i kommunen som offentlig myndighet. Flertallet slutter seg til denne delingen.

Flertallet peker på de klare fordelene ved den klare grenseoppgangen i lovforslaget mellom styresmakt og tjenesteleverandør. Det gir etter flertallets mening en bedre arbeidsdeling mellom kommuneforvaltningen og privat sektor.

Flertallet mener at siden tjenesteproduksjonen ikke innebærer noen form for offentlig beslutning, kan denne hensiktsmessig utføres av private. Det ligger godt til rette for å organisere oppmåling som egne arbeidsfelt for private foretak.

Samtidig understreker flertallet de ulike forholdene rundt om i landet, særlig når det gjelder kommunestørrelse. Flertallet merker seg derfor at Regjeringen foreslår at kommunene selv kan velge organisering av arbeidet med tjenestedelen av eiendomsregistreringen, men at privat tjenesteyting foreslås som lovteknisk hovedløsning, og slutter seg til dette. Det er etter flertallets mening grunn til å tro at de fleste kommuner ønsker å åpne for privat tjenesteyting og fritt landmålervalg.

Flertallet understreker at det er viktig med forutsigbarhet for virksomheter som skal levere oppmålingstjenesten når kommunen diskuterer organisering av tjenestedelen av eiendomsregistreringen.

Etablering av private oppmålingsforetak kan gi en nyttig konsulentbransje som gir partene i eiendomsspørsmål effektiv hjelp i mange spørsmål i forbindelse med eiendomsdeling og andre forhold rundt fast eiendom.

Flertallet har merket seg at departementet vil sik­re krav til kompetanse i oppmålingsforetak gjennom en ordning med godkjente landmålerforetak etter mønster av den sentrale godkjenningsordningen i plan- og bygningsloven, og mener at både privat og kommunal oppmålingsforretning må underlegges de samme kompetansekrav.

Flertallet mener at kompetansekrav til tjenesteleverandøren (landmålerforetaket) gjør det mulig å løse nye og mer kompliserte oppgaver innen oppmåling, slik som å klarlegge og dokumentere rettsforhold og registrere med kompliserte eiendomsforhold. Flertallet antar, i likhet med utvalget, at krav til kompetanse i tjenesteleddet vil heve kvaliteten på kartverk og register på sikt."

Disse medlemmer slutter seg til dette synet.

Disse medlemmer har merket seg at mind­retallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, den gang gikk imot forslaget om skille mellom offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon.

Disse medlemmer viser til at det ikke har skjedd noe etter at loven ble vedtatt som tilsier noen lovendring på dette punkt, utover at det daværende rød-grønne mindretallet har dannet en flertallsregjering etter stortingsvalget høsten 2005, og nå ut fra ideologiske grunner vil reversere det tidligere vedtaket på dette punkt. Disse medlemmer går derfor imot den foreslåtte lovendringen på dette punkt.

Disse medlemmer viser videre til at Lov om eiendomsregistrering ble lagt frem etter innstilling fra lovutvalget i NOU 1999:1. Disse medlemmer har merket seg at et enstemmig lovutvalg i NOU 1991:1 gikk inn for å dele arbeidet med eiendomsregistrering i en tjenestedel og en myndighetsdel, jf. Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) og NOU 1999:1, kapittel 14.

Disse medlemmer viser videre til brev til energi- og miljøkomiteen fra Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening, datert 24. mai 2007. Tekna, som blant annet organiserer landmålere i Norges jordskiftekandidatforening, har sterke innvendinger til de foreslåtte endringer i lov om eiendomsregistrering - om at kommunene skal ha enerett på å utføre oppmålingsforretninger. Tekna viser til at lov om eiendomsregistrering innfører nye og komplekse sakstyper for oppmåling av: underjordiske anleggseiendommer, arealoverføring og registrering av jordsameier. Tekna skriver i forbindelse med dette blant annet følgende:

"Ot.prp. nr. 57 understreker at kommunene må ha landmåler med tilfredsstillende utdannelse, men dette er ikke gjort bindende. Det er dermed ikke ugyldighetsgrunn om oppmålingsforretning utføres av person uten noen særlig faglig kompetanse. Vi frykter at kommunene ikke vil prioritere dette fagområdet. Mange kommuner vil heller ikke klare å rekruttere landmåler til å utføre oppmålingsforretninger med tilfredsstillende kvalitet og service til grunneiere. I et stort antall kommuner er antallet saker for lite til å ansette landmåler på heltid. Vi frykter at resultatet kan lede til mangelfull kvalitet på matrikkelen med tilhørende usikkerhet ved eiendomsomsetning, belåning og utbygging, og til økt antall rettssaker. Vi kjenner ikke til noe annet land der oppmåling av eiendommer utføres av kommunene uten lovforankret bindende krav til faglig dyktighet. I de aller fleste land er eiendomsoppmåling private tjenesteyting."

Tekna er videre kritisk til at lovendringen ikke har vært på høring, og skriver følgende:

"Det er en stor mangel ved proposisjonen at tilstanden på dette fagområdet i kommunene i dag ikke omtales. Faktum er at det ligger opp mot 15 000 forretninger som kommunene ikke har fullført innen delingslovens frist på tre år. I mange kommuner er det flere måneders ventetid på å få utført forretninger, og gebyrene varierer fra kommune til kommune med flere hundre prosent. Kommunene leier i økende grad inn private konsulenter til å utføre oppmåling. Vi kan ikke se at videreføring av dagens monopol vil bedre situasjonen. Men aller mest kritisk er vi til at den løsningen som nå foreslås ikke har vært gjenstand for alminnelig høring. Verken kommunene selv eller brukere av oppmålingstjenester har fått uttale seg til om kommunene vil klare å utføre mer komplekse oppmålingsforretninger med tilfredsstillende kvalitet og service."

Disse medlemmer deler Teknas innvendinger mot den foreslåtte lovendringen. Disse medlemmer er, i likhet med Tekna, kritiske til at lov­endringsforslaget ikke har vært på høring. Dette underbygger disse medlemmers oppfatning om at den fremlagte lovendringen er en ren politisk markering fra dagens rød-grønne flertallsregjering uten noen god saklig begrunnelse.

Komiteen merker seg at departementet foreslår å føye til kortformen, matrikkelloven, i den fulle tittelen til loven, bl.a. siden denne betegnelsen er mye brukt i profesjonelle relasjoner.