Visum er en tillatelse for innreise og tidsbegrenset opphold.
Som utgangspunkt er det visumplikt for borgere av andre land for
reise til Norge med mindre det er gjort unntak gjennom visumfrihetsavtaler
eller andre internasjonale forpliktelser.
Norge er bundet av de forpliktelser som følger av Schengen-samarbeidet
når det gjelder visumpolitikken. En utlending som gis visum for
innreise i Norge, vil som utgangspunkt også få adgang til det øvrige Schengen-territoriet.
Departementet viser til at innvandringsregulerende hensyn er
et helt sentralt moment ved visumvurderingen. Visuminstituttet er
blant annet et virkemiddel for en regulert innvandring og skal bidra
til kontroll med hvem som får adgang til riket. Visum er ikke kun
en innreisetillatelse, men gir adgang til tidsbegrenset opphold
med den klare hovedregel at utlendingen forutsettes å forlate riket
når visumtiden utløper. Departementet mener derfor at dette kriteriet
bør fremkomme klart av lovteksten. Det sentrale i vurderingen av
innvandringsregulerende hensyn er returforutsetningen, dvs. vurderingen
av sannsynligheten for at søkeren vil reise hjem etter visumtidens
utløp og ikke bli værende i Norge eller i annen del av Schengen-området.
Dersom returforutsetningene tilsier at visum i utgangspunktet
ikke bør gis, må det foretas en avveining mot velferdshensyn. Svake
returforutsetninger kan delvis oppveies av formålet med besøket
til Norge eller andre velferdshensyn.
Hovedprinsippene om visumplikt og visumfrihet fastslås i en egen
bestemmelse, jf. lovforslaget § 9.
Gjeldende lov angir ikke noe om vilkårene for å få visum. Reguleringen
av dette er fastsatt i forskrift. Det fremkommer heller ikke i dagens
lov at det finnes ulike typer visum. Forslaget til nye visumbestemmelser
tilsikter ingen endring av gjeldende visumpolitikk, men har til
hensikt å skape et mer tydelig lovverk. Et sentralt formål har videre
vært å synliggjøre sammenhengen mellom de norske visumreglene og de
forpliktelsene som følger av Schengen-samarbeidet.
Vilkårene for å innvilge et "Schengen-visum" (et besøksvisum
for inntil tre måneder som vil gjelde for hele Schengen-territoriet),
er inntatt i loven, samtidig som det gis hjemmel for at Kongen i
forskrift kan gi utfyllende regler.
Det er foreslått en særskilt presisering om at det skal legges
særlig vekt på barns behov for kontakt med foreldrene i saker som
gjelder besøkskontakt mellom foreldre og barn.
Ordningen med at man etter Schengen-regelverket kan innvilge
et visum som bare er gyldig for innreise i Norge (utstederstaten)
av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller på grunn av internasjonale
forpliktelser, er inntatt i lovforslaget § 11.
Regler om transittvisum, lufthavntransittvisum og nødvisum, er
overlatt til forskriftsregulering. Bestemmelsene om vedtaksmyndighet
fremgår av lovforslaget § 13.
Departementet mener at det ikke er aktuelt å innføre en ordning
med visum for å inngå ekteskap. Gjennom en forskriftsendring som
trådte i kraft 1. oktober 2006, fjernet man adgangen til å søke
om opphold fra riket for utlendinger som har inngått ekteskap her
under et visumopphold. Dersom utlendingen har til hensikt å inngå
ekteskap og bosette seg i riket, skal vilkårene for oppholdstillatelse
prøves av UDI før det gis rett til innreise.
Komiteen vil understreke at Norge er
bundet av de forpliktelser som følger av Schengen-samarbeidet når
det gjelder visumpolitikken. Innvandringsregulerende hensyn er et
helt sentralt moment ved visumvurderingen. Visum skal bidra til
kontroll med hvem som får adgang til riket og innebærer som hovedregel
at søkeren forutsettes å forlate riket når visumtiden utløper.
Komiteen støtter at det ikke innføres en ordning
med visum for å inngå ekteskap, men at søkere som har til hensikt
å inngå ekteskap og bosette seg i riket, må søke oppholdstillatelse
før det gis rett til innreise.
Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere
anvendelsen av garantiordninger i forbindelse med at det fremmes
forslag til ny utlendingsforskrift.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er kjent med at returforutsetningene er sentralt
ved visumvurderingen. Dersom returforutsetningene tilsier at visum
i utgangspunktet ikke bør gis, må det foretas en avveining mot velferdshensyn. Flertallet mener
at svake returforutsetninger delvis kan oppveies av formålet med
besøket til Norge eller andre velferdshensyn.
Flertallet støtter en presisering om at det skal legges
særlig vekt på barns behov for kontakt med foreldrene i saker som
gjelder besøkskontakt mellom foreldre og barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Regjeringen legger opp til for mange smutthull i visumpolitikken. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om klarere bestemmelser på visumområdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det i proposisjonen redegjøres for
både generelle forhold og individuelle forhold som kan være av betydning
for å få Schengen-visum og som skal veies opp mot innvandringsregulerende
hensyn. Disse medlemmer viser til at selv om over
90 prosent av alle visumsøkerne til Norge får positivt svar på sin søknad,
er det slik at noen utenriksstasjoner avslår mellom 50 og 55 prosent
av søknadene. Dette skyldes i hovedsak utvandringspotensialet i
det landet og søkerens tilknytning til hjemlandet. Disse
medlemmer er kjent med at noen utenriksstasjoner praktiserer
krav om at noen av visumsøkerne, som ut fra en helhetlig vurdering
ligger i en gråsone, får krav om at de må bekrefte returen ved å
henvende seg ved utenriksstasjonen igjen ved hjemkomst. Dette i
kombinasjon med økonomisk garanti fra herboende, gjør at utenriksstasjonen
i disse tilfellene kan føre en mer liberal praksis. Disse
medlemmer mener at en slik praksis skal etableres ved alle
utenriksstasjoner som er i land med et høyt utvandringspotensial.
Det vil innebære at herboende med innvandrerbakgrunn lettere kan
få besøk av familie og venner. Disse medlemmer viser
til at organisasjonen OMOD flere ganger har påvist at avslag på
visumsøknader for familie og venner oppleves som en diskriminering
og forverrer integreringsarbeidet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at utenriksstasjoner etablerer
hensiktsmessige ordninger for oppmøte ved retur i forbindelse med
visum, slik at det kan etableres en mer liberal visumpraksis i land med
stort utvandringspotensial."
Disse medlemmer viser til at norske statsborgere
oppholder seg stadig mer utenlands. Hensikten kan være jobb, studier,
forretningsvirksomhet eller ferie. Det er derfor naturlig at flere
norske statsborgere får venner eller finner seg livsledsagere i
andre land enn Norge. Disse medlemmer mener imidlertid
ikke at det norske regelverket og behandlingen av søknader om visum
til Norge er tilpasset den nye virkeligheten på dette området. Det
dreier seg ofte om en rigid regeltolkning eller lang behandlingstid. Disse
medlemmer er kjent med at mange som vil besøke slekt og
venner i Norge får avslag på søknad om besøksvisum av "innvandringspolitiske
hensyn" - og ikke etter individuell vurdering av søker og vertskap. Disse
medlemmer viser til at mange nordmenn blir mottatt med stor
gjestfrihet i utlandet, men opplever pinlige avslag når det skal
gjøres gjengjeld, fordi visse typer søkere fra visse land utsettes
for en kollektiv mistanke om misbruk av ordningen. Disse
medlemmer mener slik kollektiv behandling er i strid med
liberale - og lovens - krav til individuell behandling. Det er under utvikling
et system for økt visumkontroll i Schengen-samarbeidet, men norske
myndigheter må uansett føre en visumpolitikk som sikrer individuell
og seriøs behandling av søkere, og hvor avslag må begrunnes i individuelle
forhold. Disse medlemmer mener det må utvikles rutiner
slik at vertskap kan forplikte seg til å bidra til hjemreise, og
til å varsle myndighetene når utreise har skjedd.