12.1 Sammendrag

Departementet er enig med utvalget i at hovedprinsippene for utøvelse av inn- og utreisekontroll (grensekontroll) reguleres i loven, mens detaljreglene bør fastsettes i forskrift. Det bør blant annet fremgå av loven at det ved inn- og utreisekontroll skal påses at utlendingen har pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Videre bør det lovfestes at det skal påses at visumpliktig utlending har visum.

Norge er i dag det eneste av de nordiske landene som ikke har en eksplisitt hjemmel for rutinemessig kontroll av kjøretøy. Det er i lovforslaget gitt hjemmel for en slik kontroll i § 15 fjerde ledd.

Det er foreslått en ny bestemmelse som gir hjemmel for å regulere i forskrift at fører av skip eller luftfartøy kan pålegges å oversende passasjerlister elektronisk til myndighetene, jf. lovforslaget § 20 første ledd bokstav b. Dette vil forenkle og effektivisere kontrollen.

Det foreslås også presisert i loven at det ved gjennomføring av grensekontroll er adgang til å foreta iriskontroll, kontroll av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning, jf. lovforslaget § 15 tredje ledd.

Det er politiet som har ansvaret for grensekontrollen, jf. lovforslaget § 22 første ledd. Tollmyndigheten kommer i praksis over tilfeller av illegal innvandring når de driver kontroll på steder hvor politiet ikke er tilstede. Det er i lovforslaget gitt hjemmel for at tollmyndigheten kan foreta utlendingskontroll som bistand til politiet, jf. § 22 andre ledd. Nærmere regler om tollvesenets utlendingskontroll og om andre myndigheters adgang til å gjennomføre slik kontroll, foreslås fastsatt i forskrift, jf. lovforslaget § 22 tredje ledd.

Avskaffelsen av grensekontroll på de indre grenser som en følge av Schengen-samarbeidet har skapt større mulighet til å ta seg ulovlig inn i landet. Som en følge av dette er politiets adgang til å kunne foreta alminnelig utlendingskontroll i hele riket blitt viktigere enn før. Samtidig er det viktig at kontrollen ikke gjennomføres på en måte som gjør at den oppleves som vilkårlig av dem som blir kontrollert. I motsatt fall vil det kunne oppstå mistanke om at kontrollen er diskriminerende motivert eller at den er motivert ut fra andre krenkende eller usaklige hensyn.

I dag er kriteriene for iverksettelse av alminnelig utlendingskontroll ikke regulert i lov eller forskrift. Nærmere kriterier er fastsatt i rundskriv fra Politidirektoratet. Departementet mener at det bør gis en særskilt lovbestemmelse om politiets adgang til å foreta alminnelig utlendingskontroll, det vises til lovforslaget § 21. Politidirektoratets rundskriv har tjent som utgangspunkt for utformingen av bestemmelsen. Det vil ikke være tilstrekkelig for kontroll at en person antas å være utenlandsk borger. Det kreves i tillegg at omstendighetene (tid, sted og situasjon) gir grunn til slik kontroll. Ved planlagte aksjoner skal beslutningen om kontroll treffes av politimesteren eller den han gir fullmakt. Utenfor rammen av planlagte aksjoner kan beslutning om kontroll treffes av polititjenestemann.

Norge er i henhold til Schengen-konvensjonen forpliktet til å ha regler om transportøransvaret. Lovforslaget er i all hovedsak en videreføring av gjeldende regler med den justering at transportøransvaret ikke bare bør gjelde ved bortvisning slik som i dag, men også ved utvisning dersom utvisningsgrunnen er knyttet til selve innreisen i riket.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen ser det slik at lovforslaget vedrørende transportøransvaret viderefører gjeldende regler med den justering at transportøransvaret ikke bare bør gjelde ved bortvisning slik som i dag, men også ved utvisning dersom utvisningsgrunnen er knyttet til selve innreisen i riket.

Komiteen støtter at det bør fremgå av loven at det ved inn- og utreisekontroll skal påses at utlendingen har pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Videre bør det lovfestes at det skal påses at visumpliktig utlending har visum.

Komiteen støtter videre at det gis en hjemmel for rutinemessig kontroll av kjøretøy. Komiteen understreker at fører av skip eller luftfartøy etter ny lov kan pålegges å oversende passasjerlister elektronisk til myndighetene. Videre presiseres i loven at det ved gjennomføring av grensekontroll er adgang til å foreta iriskontroll, kontroll av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning. Komiteen merker seg videre at det i lovforslaget gis hjemmel for at tollmyndigheten kan foreta utlendingskontroll som bistand til politiet.

Komiteen er kjent med at politiets adgang til å kunne foreta alminnelig utlendingskontroll i hele riket er blitt viktigere etter Schengen-samarbeidet ble innført. Samtidig er det viktig at kontrollen ikke gjennomføres på en måte som gjør at den oppleves som vilkårlig av dem som blir kontrollert. I motsatt fall vil det kunne oppstå mistanke om at kontrollen er diskriminerende motivert eller at den er motivert ut fra andre krenkende eller usaklige hensyn.

Komiteen støtter at det gis en særskilt lovbestemmelse om politiets adgang til å foreta alminnelig utlendingskontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det ikke vil være tilstrekkelig for kontroll at en person antas å være utenlandsk borger. Det kreves i tillegg at omstendighetene (tid, sted og situasjon) gir grunn til slik kontroll. Ved planlagte aksjoner skal beslutningen om kontroll treffes av politimesteren eller den han gir fullmakt. Utenfor rammen av planlagte aksjoner kan beslutning om kontroll treffes av polititjenestemann.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en utlending skal visiteres ved grensekontroll hvis vedkommende nekter å oppgi sin identitet eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identiteten ikke er korrekt.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at det lovfestes en rett til å foreta andre former for identitetskontroll enn kontroll av legitimasjon. Dette medlem støtter å innføre en slik hjemmel, men er i utgangspunktet skeptisk til en omfattende bruk av irisscreening, ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk i grensekontrollen. Dette medlem er imot en rutinemessig bruk av slik teknologi og mener at det normale fortsatt må være at det er tilstrekkelig å fremlegge identitetspapirer ved grensekontrollen. Dette medlem påpeker at det er en forutseting at opplysningene som fremkommer gjennom slike tiltak ikke oppbevares. Dette medlem peker på at gjenkjenningsteknologi gir et potensial for økt overvåking som må benyttes med varsomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det er presisert i proposisjonen i særmerknadene til § 15 at fingeravtrykkundersøkelse, ansiktsgjenkjenning og irisscreening i grensekontroll, kun skal brukes til kontroll opp mot forskjellige registre for å kontrollere at vedkommende ikke skal nektes innreise i Norge, og at det verken skal foretas oppbevaring eller registrering av screeningen.