17.1 Sammendrag

Departementet støtter utvalgets forslag om å erstatte begrepene "tvingende samfunnsmessige hensyn" og "rikets sikkerhet" med "grunnleggende nasjonale interesser". Begrepet "grunnleggende nasjonale interesser" er et mer dekkende begrep som klarere reflekterer hvilke interesser man ønsker å beskytte. Begrepet "rikets sikkerhet", i alle fall tolket i snever eller tradisjonell forstand, er noe utdatert ut fra den senere tids utvikling, særlig i forhold til terrorvirksomhet, der hensikten ikke alltid er å ramme rikets sikkerhet som sådan, men like mye å skape frykt i sivilbefolkningen, eller å inspirere eller motivere til ekstremistiske handlinger, uten at konkrete handlinger er begått. Begrepet "grunnleggende nasjonale interesser" må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet, og har en dynamisk karakter.

Forslaget om å erstatte begrepene "rikets sikkerhet" og "tvingende samfunnsmessige hensyn" med "grunnleggende nasjonale interesser" vil utvide departementets instruksjonsmyndighet jf. departementets lovforslag § 76 tredje ledd. I saker som etter dagens regelverk gjelder "tvingende samfunnsmessige hensyn", vil departementet få instruksjonsmyndighet, og de bestemmelser som i dag gjelder for saker som berører "rikets sikkerhet", får et noe videre anvendelsesområde ved at "grunnleggende nasjonale interesser" er et videre begrep. Endringen i begrepsbruk vil derfor også føre til en noe utvidet adgang til utvisning, jf. § 66, § 67 og § 68 i lovforslaget.

Departementet støtter også utvalgets forslag om å videreføre de regler man har i gjeldende lov knyttet til begrepet "utenrikspolitiske hensyn".

I proposisjonen drøftes også problemstillingen vedrørende internering eller fengsling av utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge, også i tilfeller hvor det ikke foreligger identitetstvil eller unndragelsesfare. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med utlendinger som representerer en sikkerhetsrisiko eller utgjør en fare for samfunnet eller for enkeltpersoner.

Spørsmålet i denne sammenhengen er om det er behov og rom for ytterligere tiltak overfor den nevnte gruppen, enn straffelovens og straffeprosesslovens regler om fengsling eller hjemlene i psykisk helsevernlovgivning om tvangsinnlegging av alvorlig sinnslidende. Internering eller fengsling er blitt trukket frem som et mulig virkemiddel.

Departementet viser til at det er tvil om det er rom for å utvide bruken av tvangsinnleggelse, fengsling eller internering overfor utlendinger som venter på retur. Regjeringen vil likevel utrede bruken av internering nærmere. Det skal vurderes om det er behov for og ønske om ytterligere bruk av internering, og om det i så fall i overensstemmelse med våre folkerettslige forpliktelser kan vedtas en hjemmel for dette. Det understrekes at eventuell internering av utlending med ulovlig opphold i Norge, må gjelde personer som selv kan bringe interneringen til opphør ved å reise tilbake til hjemlandet.

Det er for øvrig departementets vurdering at man må benytte de hjemlene man har i straffeloven, straffeprosessloven og i psykisk helsevernloven overfor utlendinger som utgjør en sikkerhetsrisiko eller anses som en fare for samfunnet. Departementet mener det er ønskelig og mulig å forbedre registreringsrutinene og samarbeidet mellom Politiets utlendingsenhet og UDI, samt mellom justismyndighetene, utlendingsmyndighetene og utenrikstjenesten. Dette vil kunne føre til en reduksjon av tiden det tar fra endelig avslagsvedtak/utvisningsvedtak foreligger, til personen er fraktet ut av landet.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at begrepet "grunnleggende nasjonale interesser" er et mer dekkende begrep som klarere reflekterer hvilke interesser man ønsker å beskytte. Komiteen merker seg at forslaget om å erstatte begrepene "rikets sikkerhet" og "tvingende samfunnsmessige hensyn" med "grunnleggende nasjonale interesser" vil utvide departementets instruksjonsmyndighet. Endringen i begrepsbruk vil også føre til en noe utvidet adgang til utvisning.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen også drøftes problemstillingen vedrørende internering eller fengsling av utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge, også i tilfeller hvor det ikke foreligger identitetstvil eller unndragelsesfare. Særlig aktuelt kunne dette være ved utlendinger som representerer en sikkerhetsrisiko eller utgjør en fare for samfunnet eller for enkeltpersoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at Regjeringen vil utrede bruken av internering nærmere. Det skal vurderes om det er behov for og ønske om ytterligere bruk av internering, og om det i så fall i overensstemmelse med våre folkerettslige forpliktelser kan vedtas en hjemmel for dette. Flertallet understreker at eventuell internering av utlending med ulovlig opphold i Norge, må gjelde personer som selv kan bringe interneringen til opphør ved å reise tilbake til hjemlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:25 (2007-2008) om adgang til å sette utlendinger som truer grunnleggende nasjonale interesser i lukket forvaring. Disse medlemmer påpeker at forslaget inneholder den såkalte Krekar-paragrafen, som er et nytt femte ledd i dagens § 29 om at dersom grunnlaget for utvisning er overtredelse av straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller utlendingen har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, eller når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, skal utlendingen holdes i lukket forvaring med brev- og besøkskontroll inntil utvisningen kan effektueres. Disse medlemmer mener at Regjeringens lovforslag §§ 66, 67 og 68 burde ha inneholdt en slik bestemmelse. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en slik bestemmelse i de tilsvarende §§ 59, 60 og 61 i disse medlemmers forslag til ny norsk utlendingslov.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til ny norsk utlendingslov, § 65 siste ledd, der det gjøres et unntak i det absolutte vernet mot utsendelse i saker der slikt utsendelsesvern vil være i strid med særlig sterke grunnleggende nasjonale interesser. Disse medlemmer påpeker at ved motstrid mellom norske rettsregler og folkeretten, har norsk rett forrang. Det alminnelige utgangspunktet er imidlertid en forutsetning om at nasjonale regler er i overensstemmelse med folkeretten, noe som kommer til uttrykk ved at norsk lov tolkes på en måte som innebærer at man unngår motstrid. En fremgangsmåte for å løse tilfeller hvor det foreligger konflikt mellom norsk rett og folkeretten, har vært å ta inn en bestemmelse om at ved motstrid går folkeretten foran. Dette er tilfellet både i den gjeldende norske statsborgerloven og i dagens utlendingslov. Disse medlemmer vil presisere at disse medlemmers forslag til § 65 siste ledd, betyr at særlig sterke grunnleggende nasjonale interesser går foran hensynet til Norges internasjonale forpliktelser som for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Komiteen er positiv til at lovforslaget omhandler hjemmel for å pålegge utlending meldeplikt eller bestemt oppholdssted etter visse kriterier. Komiteen mener dette er viktig for å ivareta folks alminnelige rettsoppfatning og for ikke å skape negative holdninger til asylinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker imidlertid en klarere meldepliktordning ved utvisning enn det som foreslås, og vil derfor innføre en "ukentlig" meldepliktordning for dem som ikke har forlatt landet. Dersom meldeplikten ikke overholdes, skal dette få konsekvenser i form av at det er et lovbrudd, og disse medlemmer mener at straff/fengsling/internering blir konsekvensen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i utlendingsforskriften inntas en ukentlig meldepliktordning ved utvisning."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"§ 106 første ledd bokstav d skal lyde:

Det foreligger et vedtak om utvisning og utlendingen ikke har overholdt meldeplikten etter § 105 første ledd bokstav b. Det er et vilkår at det ikke foreligger vern mot utsendelse, jf. § 73."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag til ny utlendingslov, § 96 første ledd bokstav d, jf. innstillingens kapittel 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter departementet i at en må benytte de hjemlene man har i straffeloven, straffeprosessloven og i psykisk helsevernloven overfor utlendinger som utgjør en sikkerhetsrisiko eller anses som en fare for samfunnet. Flertallet understreker at det er ønskelig og mulig å forbedre registreringsrutinene og samarbeidet mellom Politiets utlendingsenhet og UDI, samt mellom justismyndighetene, utlendingsmyndighetene og utenrikstjenesten. Dette vil kunne føre til en reduksjon av tiden det tar fra endelig avslagsvedtak/utvisningsvedtak foreligger, til personen er fraktet ut av landet.