Det har den senere tid vært et stadig økt fokus på vilkårene
for arbeidsinnvandring, dvs. adgangen til å ta opphold i Norge på
grunnlag av et arbeidstilbud eller ønske om å ta arbeid her. Norske
myndigheter står i utgangspunktet fritt til å regulere hvilken arbeidsinnvandring
vi skal ha utenfor rammen av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen.
I proposisjonen behandles regelverket for tredjelandsborgere.
Regelverket for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen
behandles i egen odelstingsproposisjon.
Departementet legger opp til at innvandringen fortsatt skal være
regulert og behovsstyrt. Behovet for arbeidskraft vil variere over
tid, både med hensyn til art og omfang. Loven bør derfor utformes
som et rammeverk, hvor kun hovedprinsippene for arbeidsinnvandringen
nedfelles direkte i loven. Den nærmere reguleringen av arbeidsinnvandringen
bør skje i forskrift. På denne måten kan regelverket enkelt justeres
i takt med endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet. Følgende
hovedprinsipper foreslås lovfestet:
Utlendingen må være fylt 18 år.
Arbeidsinnvandring skal ikke fortrenge ledig innenlandsk
arbeidskraft. Departementet har derfor foreslått å lovfeste den
ordningen man har i dag i forskriften med arbeidsmarkedsprøving. For
sesongarbeidere og faglærte er det i dag et alternativt system med
kvoteordninger som fungerer godt og er svært ressursbesparende.
Departementet har på denne bakgrunn foreslått å lovfeste systemet
med kvoteordninger som et likestilt alternativ til systemet med
arbeidsmarkedsprøving.
Lønns- og arbeidsvilkår skal ikke være dårligere enn etter
gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt
for vedkommende sted og yrke.
Det må slik som i dag, foreligge et konkret tilbud om arbeid
før det innvilges en tillatelse. Dersom det i fremtiden skulle bli
aktuelt å åpne for andre reguleringsformer (poengsystemer mv.),
bør spørsmålet forelegges Stortinget på det aktuelle tidspunktet.
Arbeidstilbudet må som i dag som hovedregel gjelde heltidsarbeid
for en arbeidsgiver. Dette vil sikre ordnede arbeidsforhold og at
søkeren har et solid inntektsgrunnlag utover det som er nødvendig
for å oppfylle det generelle underholdskravet. Utlendingsmyndighetene
bør imidlertid ha adgang til å gjøre unntak fra ovennevnte vilkår
etter en konkret vurdering av stillingens art.
I proposisjonen fremkommer at tillatelsen ikke vil bli knyttet
til et bestemt arbeidssted slik som i dag, men til en bestemt type
arbeid. Dette vil styrke utlendingens rettsstilling ved at vedkommende
kan skifte arbeidsgiver uten å måtte fremme ny søknad om tillatelse.
Departementet foreslår at visse hovedvilkår for oppholdstillatelsen
for tredjelandsborgere som skal yte tjenester, bør fastsettes direkte
i loven.
Rekruttering av utlendinger som skal yte tjenester skal ikke
skje til fortrengsel for innenlandsk arbeidskraft. Departementet
foreslår derfor å lovfeste et hovedprinsipp om at det ved hver enkelt
søknad om oppholdstillatelse skal foretas en individuell arbeidsmarkedsvurdering.
Departementet foreslår ikke en slik ordning i forhold til individuelle
arbeidstakere.
Det foreslås imidlertid at Kongen i forskrift skal kunne fastsette
unntak fra kravet til individuell arbeidsmarkedsvurdering for utlendinger
som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner.
De øvrige hovedprinsippene som foreslås lovfestet for individuelle
arbeidstakere, jf. lovforslaget § 23, foreslås også lovfestet som
vilkår for oppholdstillatelse for å yte tjenester, jf. § 24 første
ledd.
Oppholdstillatelse for å yte tjenester bør ikke danne grunnlag
for permanent oppholdstillatelse, da det alltid vil være en forutsetning
at oppdraget er av tidsbegrenset karakter.
Departementet støtter utvalgets forslag om en egen bestemmelse
om oppholdstillatelse for selvstendig næringsdrivende. Departementet
legger vekt på at utvalgets forslag vil innebære en forenkling av
regelverket. Det vises til departementets lovforslag § 25. Departementet
har inntatt en egen hjemmel for forskriftsregulering i § 25 annet
ledd.
Komiteen støtter at oppholdstillatelse
for å yte tjenester ikke bør danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
da det alltid vil være en forutsetning at oppdraget er av tidsbegrenset
karakter.
Komiteen viser til at Regjeringen vil oversende
en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon i løpet av våren.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, understreker at arbeidsinnvandringen fortsatt
skal være regulert og behovsstyrt. Behovet for arbeidskraft vil
variere over tid, både med hensyn til art og omfang. Loven bør derfor
utformes som et rammeverk, hvor kun hovedprinsippene for arbeidsinnvandringen
nedfelles direkte i loven. Den nærmere reguleringen av arbeidsinnvandringen
bør skje i forskrift. Dette legger til rette for at regelverket
enkelt kan justeres i takt med endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet.
Flertallet støtter at følgende hovedprinsipper lovfestes:
Søker må være fylt 18 år. Arbeidsinnvandring skal ikke fortrenge
ledig innenlandsk arbeidskraft. Den ordningen man har i dag i forskriften
med arbeidsmarkedsprøving lovfestes. Videre lovfestes systemet med
kvoteordninger som et likestilt alternativ til systemet med arbeidsmarkedsprøving.
Lønns- og arbeidsvilkår skal ikke være dårligere enn etter gjeldende
tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende
sted og yrke. Et konkret tilbud om arbeid må foreligge før det innvilges
en tillatelse. Arbeidstilbudet må gjelde heltidsarbeid for en arbeidsgiver. Flertallet ser
dette som viktig for å sikre ordnede arbeidsforhold og solid inntektsgrunnlag
utover det som er nødvendig for å oppfylle det generelle underholdskravet.
Videre blir ikke tillatelsen knyttet til et bestemt arbeidssted
slik som i dag, men til en bestemt type arbeid. Flertallet vil
understreke at det vil styrke utlendingens rettsstilling ved at
vedkommende kan skifte arbeidsgiver uten å måtte fremme ny søknad
om tillatelse.
Flertallet merker seg at det i forskrift skal kunne
fastsettes unntak fra kravet til individuell arbeidsmarkedsvurdering
også for utsendte arbeidstakere som er fagutdannet eller har spesielle
kvalifikasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke er
noen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge.
Her i landet betales relativt lave lønninger for akademikere, spesialister
og forskere. Disse medlemmer frykter at Norge er
i ferd med å tape den internasjonale konkurransen om kvalifisert
arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig i en tid hvor behovet
for arbeidskraft i Norge er stort.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ser at det er svært viktig å markedsføre Norge
for utenlandsk arbeidskraft. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen
i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross for at
Norge årlig kåres til verdens beste land å bo i. Disse medlemmer viser
til at Norge har en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse
fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer. Det er et tankekors
at Norge frem til oktober 2006 har rekruttert kun 1 542 spesialister.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i all hovedsak å videreføre dagens politikk overfor arbeidsinnvandrere,
både når det gjelder ekspertkvoten og politikk overfor arbeidsinnvandrere
fra EØS-landene. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen
knyttet til dagens politikk på området ikke er lovbestemmelsene,
men at saksbehandlingen ikke er tilstrekkelig strømlinjeformet.
Disse medlemmer viser til at det i et land med
en befolkning med forventet levealder på over 80 år nødvendigvis
vil være en betydelig andel eldre over 67 år. Disse medlemmer mener
at demografiutfordringene i Norge er betydelig overdrevet, og viser
til at medianalderen i Norge er på 38,7 år, mens medianalderen i
for eksempel Tyskland er hele 10 prosent høyere til tross for at
forventet levealder ikke er høyere. Disse medlemmer ser
at stadig flere eldre presses ut av arbeidsmarkedet mot sin vilje,
og viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:47 (2006-2007)
om at arbeidstakere over 67 år skal kunne få utbetalt full opptjent
pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer mener
at det er flott at folk lever lenge, og liker dårlig at de andre
partiene ser på det at folk blir stadig eldre som et problem. Disse
medlemmer mener at arbeidsinnvandring uansett ikke vil kunne
være noen langsiktig løsning på eventuelle demografiske utfordringer,
fordi arbeidsinnvandrere som bosetter seg permanent i Norge, også
en dag vil bli eldre. Storstilt import av arbeidskraft i aldersgruppen
20-30 år vil om 40 år kunne representere en nesten uoverkommelig
kostnad for det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at det nå bor 500 millioner
mennesker i EU, og at overgangsordningene overfor nye EU-land på
sikt vil falle bort slik at det blir fri mobilitet av arbeidskraft
mellom landene. Disse medlemmer mener at det vil
være overraskende hvis Norge ikke makter å dekke arbeidskraftbehovet
innenfor denne halve milliarden mennesker. Disse medlemmer viser
til ekspertkvoteordningen, der inntil 5 000 høykompetente personer
kan komme til Norge fra hele verden hvert eneste år, og at denne
kvoten aldri har blitt brukt fullt ut blant annet fordi lønns- og
arbeidsbetingelsene for høyt kvalifisert arbeidskraft ikke er spesielt
gode i Norge. Disse medlemmer mener at dagens ordninger
for arbeidsinnvandring er tilstrekkelige, men ser samtidig at det
er et behov for mer strømlinjeformede og effektive prosedyrer.
Disse medlemmer vil vise til at mye av den tidlige
arbeidsinnvandringen fra ikke-vestlige land som Tyrkia og Marokko
har vist seg å være et rent tapsprosjekt for Europa. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til at dårlig integrering
av innvandrere i Danmark koster mellom 30 og 50 mrd. kroner i året
ifølge Erik Bonnerup, leder av "Tænketanken om udfordringer for
Integrationsindsatsen" i Danmark. Disse medlemmer vil
videre påpeke at situasjonen i Norge heller ikke er særlig oppløftende,
og i Aftenposten 12. juni 2006 kunne vi lese at NHO mener at en
reduksjon av arbeidsstyrken med 7 prosent tilsvarer tapet av hele
oljeformuen, og at NHO ikke kan utelukke at dette kan skje som en
følge av innvandring.
Disse medlemmer viser til den store arbeidskraftreserven
i eldreomsorgen som ligger i lave brøkstillinger for mange ansatte,
både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil
arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene vil det bli tilgjengelig
mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet og derved kvaliteten
i eldreomsorgen.
Disse medlemmer mener at tjenesteimport der utenlandske
firma påtar seg arbeid i Norge kan være et alternativ til arbeidsinnvandring,
og mener i tråd med en slik tankegang at oppholdstillatelse gitt
i forbindelse med arbeid og studier for utlendinger som ikke er
omfattet av EØS-avtalen ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Disse medlemmer mener at man i utlendingsloven
må kunne stille krav om at arbeidstilbudet som foreligger som grunnlag
for søknad for opphold må være av en viss varighet.
Disse medlemmer kan ikke se noen god begrunnelse
for hvorfor selvstendig næringsdrivende utenfor EØS-området skal
få oppholdstillatelse i Norge for å jobbe her som selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer mener tvert imot at ekspertkvoten er ment å dekke
spesielle behov innenfor allerede etablerte bedrifter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener retten til å leve sammen med ektefelle
og barn er grunnleggende i et liberalt demokrati og at det å bli
gjenforent med sin aller nærmeste familie etter at en selv har fått
opphold i Norge, må tillates.
For komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er det en selvfølge at arbeidstakere
som skal bli i Norge over tid, må få søke om å ta med seg sin nærmeste
familie. Disse medlemmer vil presisere at det er
en forskjell på å bli gjenforent med ektefelle og barn i forhold
til annen familie. Disse medlemmer mener at prosedyrene
for å få ektefelle og barn til Norge generelt må bli enklere og
raskere, ikke bare for arbeidsinnvandrere. I dag venter mange i
flere måneder på familiegjenforening. Disse medlemmer mener
det bør vurderes forenklinger og/eller hurtigsporsystemer for gjenforening
med ektefelle og barn, uavhengig av om utlendingen kom hit som arbeidsinnvandrer
eller asylsøker.
Disse medlemmer vil vise til at mange av dem som
får jobb i Norge, ønsker å ha familien med seg. Saksbehandlingstiden
for familieinnvandring er lang. Disse medlemmer er
kjent med at bedrifter som rekrutterer fra utlandet melder at dette
gir økte vanskeligheter ved rekruttering. Å være borte fra familien
flere år i strekk, er belastende for dem det gjelder.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener at Regjeringen må vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker
å ha ektefelle/barn med til Norge.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:
"§ 56 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan herunder gi nærmere bestemmelser i forskrift om familiemedlemmers
rett til å fremsette søknad etter innreise.
Annet punktum blir tredje punktum.
§ 12 annet punktum skal lyde:
Kongen kan herunder gi nærmere bestemmelser i forskrift om familiemedlemmers
rett til innreise i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse."
Disse medlemmer ønsker at det etableres et flerinnreisevisum
som gir mulighet til å arbeide både i Norge og utlandet innenfor
samme bedrift/virksomhet. Disse medlemmer er kjent
med at forutsetningen for tillatelser til arbeid i dag er at opphold
og arbeid skal være i Norge. Disse medlemmer etterlyser
imidlertid en fleksibilitet i regelverket som gjør det lettere å
være ansatt i internasjonale bedrifter og jobbe i flere land.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en
tilføyelse i lovforslaget § 23:
"§ 23 første ledd bokstav d annet punktum skal lyde:
Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for
én arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering
av stillingens art, eller dersom utlendingen er ansatt i et internasjonalt
selskap."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ville være urimelig med egne ordninger for internasjonale
selskaper, og at det vil være praktisk talt umulig å avgrense hvilke selskaper
som er internasjonale, og hvilke selskaper som ikke er internasjonale. Disse
medlemmer mener tvert imot at næringslivet har blitt såpass
internasjonalt at svært mange selskaper vil kunne defineres som
internasjonale.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes,
slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt der mens
Utlendingsdirektoratet (UDI) saksbehandler søknaden. Det bør innføres
et hurtigsporsystem for forhåndsgodkjente bedrifter.
Disse medlemmer er kjent med at dagens forskrift
regulerer hvem som er kvalifisert som spesialist for å bli omfattet
av ordningen. Disse medlemmer mener at det i større
grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt
en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati
og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte saker.
Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig
å få en lovhjemmel som klart åpner for ordninger hvor arbeidsgivere
og bedrifter gis større kompetanse ved rekruttering av arbeidskraft.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"§ 23 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette i forskrift de nærmere vilkårene for at
en arbeidsgiver kan ansette en utlending som kan begynne å arbeide
før søknaden er ferdigbehandlet."
Disse medlemmer viser til innspill fra enkelte
høringsinstanser, og er enig i at det er behov for at både arbeidsinnvandrere
og personer som får oppholdstillatelse som familiemedlemmer, i gitte
situasjoner kan gis adgang til å reise ut og inn av riket mens en
søknad om fornyelse er til behandling. Disse medlemmer ber
om at disse høyst relevante spørsmålene tas opp i forbindelse med
arbeidet med ny utlendingsforskrift.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny
utlendingsforskrift sørge for at familiemedlemmer, på gitte vilkår,
gis adgang til å reise ut og inn av riket mens en søknad om fornyet
oppholdstillatelse er til behandling."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det bør innføres et jobbsøkervisum slik
at folk utenfor EØS lettere kan få søke jobb i Norge. Søknad om
et slikt visum bør kunne behandles på utenriksstasjonene. Disse medlemmer mener
det er fornuftig å vurdere et visumsystem som er basert på poeng
ut fra språk, arbeidserfaring og utdanning etter modell fra Canada.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en ny type jobbsøkervisum
etter modell fra Canada."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er viktig at de som kommer til landet som arbeidsinnvandrere
kjenner sine rettigheter og plikter. Dette medlem mener
det er behov for at staten tar større ansvar for å sørge for at
alle arbeidsinnvandrere får norskkurs. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle arbeidsinnvandrere
og deres familier får tilbud om norskkurs."