18.1 Sammendrag

Forslaget bygger på at spesialfond skal reguleres etter verdipapirfondloven. Det antas at ønsket fra en rekke aktører om å få adgang til å organisere alternative investeringer under fondsreguleringen er et uttrykk for at denne løsningen gir gode betingelser for å utvikle disse markedene. Forslaget innebærer imidlertid ingen ytterligere begrensning av adgangen til å organisere kollektive investeringer på annen måte, for eksempel i form av selskap.

Forslaget legger til rette for konkurranse mellom utenlandske og norske aktører, og gir således mulighet for å videreutvikle norsk finansnæring, samtidig som hensynet til virksom konkurranse er søkt ivaretatt til beste for norske investorer.

For norske investorer innebærer forslaget at det legges til rette for et større utbud av kollektive investeringsalternativer med større variasjon i risikoprofil enn det det er adgang til etter gjeldende rett. For utstedere innebærer forslaget at nye institusjonelle investorer vil kunne tilføre dem kapital. Forslaget innebærer også at det vil kunne bli et økt tilfang av aktører som kan bidra til å øke likviditeten og verdien av den prisinformasjonen markedet genererer.

Den skatterettslige stillingen for spesialfond og andelseiere i spesialfond blir den samme som for verdipapirfond.

Forslaget innebærer at Kredittilsynet får utvidet sitt tilsynsområde. Det er vanskelig å ha noen formening om hvor omfattende utvidelse man kan påregne. Kredittilsynets kontroll med de vedtektsfestede rammene for den finansielle risikoen i spesialfond, vil kunne stille økte krav til Kredittilsynets kompetanse og kapasitet. Det er også grunn til å påregne at en del tid og ressurser vil kunne gå med til å behandle søknader om markedsføringstillatelser for utenlandske fond tilsvarende spesialfond. For det offentlige vil det også gå med en del ressurser i forbindelse med fastsetting av nødvendige forskriftsendringer, retningslinjer og eventuelle standardvedtekter. Særlig den første tiden frem mot og etter ikrafttredelsen, vil det også ventelig gå med en del tid til å gi informasjon og veiledning om regelverket.

18.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen av de økonomiske og administrative konsekvenser til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at lovforslaget inneholder flere forskriftshjemler, og antar at det er behov for forskrifter i tillegg til lovregler før de nye reglene om spesialfond kan settes i kraft. Flertallet legger til grunn at utarbeidelse av slike forskrifter vil finne sted på vanlig måte, og at nødvendige forskrifter fastsettes etter alminnelig høring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at lovforslaget inneholder flere forskriftshjemler. Disse medlemmer mener det er viktig at departementet får utferdiget forskrifter så fort som mulig. I den forbindelse ser disse medlemmer det som sentralt at forskriftene ikke virker til å innsnevre de mulighetene som lovforlaget gir for å utvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk fondsnæring.

Disse medlemmer mener dette er viktig både av hensyn til kundene og til finansbedriftene. Kundene til spesialfond er dels privatpersoner, fortrinnsvis innenfor den mer profesjonelle delen av markedet, og dels bedrifter. Disse medlemmer viser til at også for ulike kapitalforvaltere, for eksempel forsikringsselskaper og andre institusjonelle investorer, er det viktig å få et norsk lovverk som ramme for slike investeringer.