Det vises til brev av 21. mai 2008 med svar på spørsmål fra Fremskrittspartiets
Stortingsgruppe vedrørende Ot.prp. nr. 44 (2007-2008). Jeg ser i
ettertid behov for å utdype mitt svar på anmodningen om lovteknisk
assistanse.
Som sagt i brevet av 21. mai 2008 vil departementet så langt
mulig yte bistand overfor Stortinget. Dette gjelder også lovteknisk
bistand. For å vurdere omfanget av en slik bistand er det viktig
at oppdraget er mest mulig presist utformet. Dersom den lovtekniske
bistanden viser seg å bli omfattende vil ikke departementet ha kapasitet
til å yte ønsket bistand innenfor et begrenset tidsrom. I tråd med
tidligere praksis ved behandling av forslag som ikke antas å ha støtte
fra et flertall i Stortinget tilrår jeg at forslaget fremmes i formen
"Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om …". Dersom forslaget
oppnår flertall vil regjeringen snarest legge fram forslag til konkret
lovtekst.
Når det gjelder de konkrete spørsmålene fra Fremskrittspartiets
Stortingsgruppe jf. brev av 8. mai 2008, vil det i tråd med det
som er sagt overfor, innebære et omfattende arbeid å gi grundige
svar på spørsmålene. Generelt vil jeg knytte følgende foreløpige
kommentarer til spørsmålene.
Det er selvsagt mulig å innta frister i plan- og bygningsloven
som foreslått, men lite heldig å legge tidsfrister inn i en lov.
Tidsfristene det her er snakk om vil bli fremmet i forskriftsform.
Gjennom at tidsfrister knyttet til enkelte bygningskategorier fastsettes
i forskrift, vil kravene kunne settes i verk raskere enn ved nye
lovendringer.
Når det gjelder spørsmålet om "Green card"-ordning for individuell
tilrettlegging ber jeg om at spørsmålet blir utdypet slik at det
blir klarere hvilke forutsetninger som legges til grunn for en slik
ordning, slik at det blir lettere å besvare spørsmålet knyttet til §
12 femte ledd.
Bevisbyrden i lovforslaget § 13 er delt, da det i saker om diskriminering
ofte vil fremtre som uklart hva som har vært avgjørende for den
handlingen som er foretatt og om det har skjedd diskriminering.
I slike saker vil styrkeforholdet mellom partene ofte være skjevt,
i den diskriminertes disfavør. Det vil ofte være vanskelig å bedømme
om det har skjedd diskriminering ettersom de reelle grunnene for
handlingen kan være uklare eller skjulte. Et eksempel som synliggjør
ulikt styrkeforhold mellom partene er en ansettelsessituasjon, der
det kun er arbeidsgiver som vet hvilke hensyn som var avgjørende
for valget av en arbeidssøker. Av disse hensyn er en regel om delt bevisbyrde
ansett nødvendig for å effektivisere diskrimineringsvernet.
I tillegg kan nevnes at delt bevisbyrde følger av EUs rådsdirektiv
2000/78/EF om likebehandling i arbeidslivet, der diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne er omfattet. Direktivet er ikke
formelt omfattet av EØS-avtalen, men Norge har likevel deltatt i
EUs handlingsprogram om bekjempelse av diskriminering fra januar
2004. Det ble da fra norsk side erklært at det er ønskelig at norsk
lovgivning er i overensstemmelse med blant annet EUs rådsdirektiv 2000/78/EF
(St.prp. nr. 11 (2003-2004)).
Dersom det skulle være ønskelig å falle tilbake på de alminnelige
bevisbyrdereglene for sivile saker, vil bestemmelsen i § 13 enten
kunne sløyfes helt, eller det kan eventuelt tas inn en henvisning
til alminnelige at bevisregler gjelder, for eksempel slik:
"I saker etter denne lov gjelder vanlige bevisbyrderegler."
Jeg tar imidlertid forbehold om dette tekstforslaget siden det
ikke har vært tid til nødvendig kvalitetssikring, herunder avklaring
med Lovavdelingen i Justisdepartementet.