2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Unn Therese O. Sørensen, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Alvhild Hedstein, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført trinnvis i grunnskolen som obligatorisk fag fra skolestart 1997–1998. Stortinget la til grunn ved innføringen at KRL-faget skulle være et ordinært skolefag på linje med de andre fagene i skolen. Faget skal være åpent, medvirke til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. Formålet var å få til et samlende skolefag der elevene så langt som mulig deltar i en felles undervisning. Dette er med på å gi et vesentlig bidrag til det felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlaget samfunnet bygger på, med innslag fra ulike kulturer, religioner og livssyn. Undervisningen skal gjennomføres med respekt for livssynsbakgrunnen til elevene, stimulere til allsidig danning og være med på å skape felles kulturelle referanserammer.

Komiteen viser til at det ble vedtatt, blant annet på grunnlag av to uavhengige evalueringer av KRL-faget, å gjennomføre en omfattende revisjon av læreplanen og fritaksordningen. St.meld. nr. 32 (2000–2001) og Innst. S. nr. 240 (2000–2001) gav grunnlaget for revisjonsarbeidet. Reglene for fritak ble endret med virkning fra oktober 2001, og innholdet i selve faget ble forenklet med virkning fra skoleåret 2002/2003. Navnet på faget ble endret til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap.

Komiteen viser til at en gruppe foreldre, sammen med Human-Etisk Forbund (HEF), har ført rettssaker mot staten på grunn av fritaksordningen. Staten fikk medhold i norske domstoler, mens foreldrene og HEF fikk medhold i FNs menneskerettighetskomité og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Komiteen viser til at det etter uttalelsen i FNs menneskerettighetskomité i 2005 ble gjort nødvendige endringer i lovbestemmelsen for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (henvisningen til formålsparagrafen ble tatt ut av opplæringsloven § 2-4), i reglene for fritak og i læreplanen, for å komme uttalelsen fra komiteen i møte. Endringene ble fastsatt av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 104 (2004–2005), og ny læreplan ble fastsatt av departementet og gjort gjeldende fra 15. august 2005.

Komiteen har merket seg at EMD i dom av 29. juni 2007 har funnet at KRL-faget, slik det var etter ordningen av 1997, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. Domstolen har vurdert faget slik det var fastsatt i læreplanen av 1997, og det rettslige rammeverket rundt faget slik det fremkom i formålsbestemmelsen for grunnopplæringen og lovbestemmelsen om faget og fritaksordningen, jf. opplæringsloven §§ 1-2 og 2-4.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at lovforslaget er en nødvendig oppfølging av dommen i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) av 29. juni 2007. Flertallet viser til at EMD har konkludert med at læreplanen i faget og de juridiske rammene for faget fortsatt krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), dette til tross for de justeringer som er gjort i KRL-faget de senere år som følge av kritikken fra FNs menneskerettighetskomité. EMD har i dommen påvist kvalitative forskjeller mellom elementene om kristendommen og de andre elementene i faget i strid med EMK Artikkel 2 i Protokoll 1.

Flertallet mener de foreslåtte endringene vil gi faget større legitimitet. Endringene vil dermed, etter flertallets mening, gjøre faget mer robust og sikre en oppslutning som bevarer fagets stilling som et samlende fellesfag i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener departementet går mye lengre i sine endringsforslag enn det dommen fra EMD gir saklig grunnlag for. Disse medlemmer vil igjen påpeke at EMD har vurdert faget i innkjøringsperioden fra 1997 til 2001, og det er etter den tid, med bred politisk tilslutning, gjennomført nødvendige endringer både når det gjelder fritaksordningen og læreplanen. Læreplanen ble revidert senest i 2005, ikke minst for å sikre de nødvendige menneskerettslige hensyn. Disse medlemmer mener derfor det ikke er behov for å gjøre like store endringer i KRL-faget som departementet foreslår.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det i vår tid mer enn noen gang er viktig å kunne samle alle elever i et felles fag som gir kunnskap og et felles kulturelt referansegrunnlag, og som bidrar til respekt mellom ulike livssyn i tillegg til nødvendig kunnskap om den norske kristne og humanistiske arven. KRL-faget er avgjørende i skolen for å få dette til. Det er viktig å kjenne seg selv og sin egen kulturarv for å forstå andre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det slik at Regjeringens endringsforslag bidrar til å undergrave et felles fag om alle religioner og livssyn, og det vil være et nederlag om vi ikke greide å skape et felles, samlende religions- og livssynsfag i 2008.

Disse medlemmer konstaterer at KRL-faget gjennom Regjeringens forslag vil bli sterkt teoretisert. Dette kommer til uttrykk ved at for eksempel kirkerommet ikke lenger skal utforskes, men beskrives. Videre er det en større vektlegging av religionens historiske betydning enn av den betydningen den har for enkeltmennesker og samfunnet i dag.

Disse medlemmer mener behandlingen av KRL-faget må sees i sammenheng med behandlingen av formålsparagrafen. Tolkningen av formålsparagrafen har vært viktig for forståelsen av KRL-faget. Det er for disse medlemmer avgjørende å beholde en klar henvisning til kristne og humanistiske verdier i formålsparagrafen. Disse medlemmer mener at en tydelig verdiforankret skole som gjenspeiler nasjonens og kristendommens sammenvevde historie vil bygge identitet og gi ståsted i møte med nye kulturer og tradisjoner.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til Venstres standpunkt vedrørende ny formålsparagraf for skolen slik dette fremkommer av Venstres stortingsvalgsprogram 2005-2009:

"Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjon. Holdningsdannelsen i grunnskolen skal på denne bakgrunn være forankret i grunnleggende verdier som individets ukrenkelighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse og respekt for loven og gi forståelse og innsikt i ulike kulturer, religioner og livssyn. Den offentlige skolen er et samlingssted for alle elever uavhengig av tro, livssyn og kulturell bakgrunn. Undervisningen skal fremme de universelle verdiene i konvensjonene om menneskerettigheter. Venstre vil endre grunnskolens formålsparagraf i tråd med disse forutsetningene, og på bakgrunn av målsetningen om et skille mellom kirke og stat."

Dette medlem viser til følgende programformulering i Venstres stortingsvalgprogram 2005–2009:

"I de internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til, er foreldrenes rett til selv å bestemme over sine barns opplæring til tro ufravikelig. Uten fritaksrett er KRL-faget i strid med menneskerettighetene. På denne bakgrunn bør dagens KRL-fag omgjøres til et felles livssyn-, etikk-, og verdifag (LEV) som gir kunnskap om og innsikt i kristendommen og andre religioner, og en innføring i etiske prinsipper og verdier. Dåps-, tros- og livssynsopplæring bør foregå i regi av det enkelte tros- og livssynsamfunn. Barna må ikke ha fritak fra kunnskap, men fra forkynning. Venstre vil understreke at livssynsnøytralitet ikke er det samme som verdinøytralitet."

Dette medlem merker seg videre at sentrale elementer i forslaget om ny § 2-4 i opplæringsloven har beveget seg noe i forhold til forslaget som var på høring vinteren 2007–2008. Dette medlem er tilfreds med at kristendommen og hva kristendommen har å si som kulturarv, er nevnt eksplisitt i forslaget til ny § 2-4, samt at proposisjonen fastslår at det i læreplanen skal framgå at kunnskap om kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet i faget. På bakgrunn av sistnevnte legger dette medlem til grunn at dagens praksis når det gjelder den kvantitative vektleggingen av de ulike emnene i faget, fortsetter. Det innebærer like mange kompetansemål i kristendom i læreplanen for 2008 som i læreplanen for 2005, og vil kreve like mye tid som i dag brukt på kristendomskunnskap.

Dette medlem mener for øvrig at forslagene om endringer i faget fortsatt ivaretar både religionens historiske betydning og den betydningen den har for enkeltmennesker og samfunnet i dag.

§ 2-3 a Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa

Komiteen viser til at departementet foreslår å presisere kravet om at foreldrene skal få god informasjon om innholdet i opplæringen ved å føye til "og innhaldet i opplæringa" i opplæringslovens § 2-3 a fjerde ledd. Komiteen mener dette er en fornuftig endring som vil kunne gi større trygghet for foreldrene.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Komiteen viser til at de kriteriene som KRL-faget er dømt ut fra, gjelder for all obligatorisk undervisning som staten påtar seg, det vil si for alle skolefagene. Komiteen viser til at det allerede eksisterer en generell fritaksparagraf (§ 2-3 a). I denne paragrafen er det naturlig å tydeliggjøre de kravene menneskerettighetene stiller til staten når det gjelder alle fag. Det kan sikres ved et tillegg til § 2-3 a, som da blir første ledd. Komiteen mener at ved å omtale både foreldrerett og rett til likeverdig opplæring får en i sak også gitt en begrunnelse for at § 2-3 a sikrer fritak fra deler av undervisningen ved den enkelte skole, men ikke gir fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag til nytt første ledd:

"§ 2-3 a nytt første ledd skal lyde:

§ 2-3 a Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa:

Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring."

Komiteen mener en gjennom et ledd som dette formulerer det positive grunnlaget for den generelle regelen om fritak, og som gjelder for all obligatorisk undervisning.

Navnet på faget

Komiteen viser til at dommen i EMD ikke eksplisitt sier noe om at navnet i faget må endres. Komiteen har merket seg at departementet foreslår å endre fagets navn til religion, livssyn og etikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det faktiske innholdet og rammene for faget er av større betydning enn navnet på faget. Flertallet viser til at den foreslåtte navneendringen vil gi et bedre samsvar gjennom utdanningsløpet. Slikt sett vil navneendringen, etter flertallets mening, både oppfylle en praktisk funksjon samtidig som navnet ikke vil gi inntrykk av at én religion har forrang framfor de øvrige religioner og livssyn. Flertallet har i denne forbindelse merket seg høringsuttalelsen fra Bispemøtet som ikke anser fagets navn for å være et stort og avgjørende spørsmål og gir med det sin støtte til navneendringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er et krav i dommen fra EMD å endre navnet på faget. Disse medlemmer mener dagens navn beskriver faget på en god måte og ser ingen grunn til å endre dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til formuleringen i Venstres gjeldende stortingsvalgprogram – gjengitt ovenfor – hvor det fremkommer at Venstre ønsker at dagens KRL-fag skal omgjøres til et felles livssyn-, etikk- og verdifag (LEV). Sett i forhold til dette er det foreslåtte navnet – religion, livssyn og etikk – i tråd med Venstres syn. Dette medlem vil understreke at det faktiske innholdet og rammene for faget er av større betydning enn navnet på faget, jf. dette medlems forslag til ny § 2-4 og merknader i forbindelse med fagplanen.

§ 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk

Komiteen har merket seg at departementet foreslår å endre § 2-4 gjennom å erstatte strekpunktene 1–5, som regulerte innholdet i faget, med et nytt andre ledd. Komiteen viser til at departementet i høringsforslaget foreslo å fjerne innholdsbestemmelsen i paragrafen. Komiteen er enig i at § 2-4 fremdeles bør ha med en omtale av innhold og mål for faget, for å sikre at det er Stortinget som gir de overordnede retningslinjene for hvordan det skal utformes. Komiteen mener videre at det av loven bør framgå at alle elever bør ha kjennskap både til kristen tro og tradisjon og til andre religioner og livssyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at høringsbrevet inneholdt forslag om å ta ut strekpunktene i gjeldende lovparagraf som beskriver selve innholdet i faget og flytte disse over til selve læreplanen. Flertallet er kjent med at ordlyden i disse strekpunktene i § 2-4 første ledd er sentrale i kritikken av faget i EMDs vurderinger som ligger til grunn for dommen.

Flertallet viser til proposisjonen og har merket seg at Regjeringen med dette foreslår en vesentlig endring fra høringsbrevet ved å foreslå å beholde et eget ledd i § 2-4 som beskriver innholdet i faget. Flertallet mener dette reflekterer kristendommens særskilte posisjon i Norge, samtidig som formuleringen sikrer at faget er i samsvar med menneskerettighetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dagens strekpunkter i gjeldende § 2-4 sammen med fagplaner og navn er ment å skulle angi en kvantitativ fordeling av fagets hovedområder. Disse medlemmer viser til at dommen legger til grunn at religionene og livssynene må presenteres som kvalitativt likeverdige. Det er adgang til å gi opplæring i tråd med læreplanens ulike omfang av mål innenfor de forskjellige religioner og livssyn. Disse medlemmer vil understreke at skillet i dagens lovbestemmelse mellom kjennskap og grundig kjennskap må forstås som forskjell i kvantitet, ikke kvalitet. Det vil si at opplæringen skal skje på samme nøytrale og objektive måte, og at det skal fremme samme respekt og forståelse for alle religioner og livssyn. Disse medlemmer viser til at det til tross for dette er påpekt at ordet "grundig" kan forstås som en kvalitativ betegnelse. Disse medlemmer mener derfor det kan være belegg for å ta ut ordet "grundig" i strekpunkt 1 og 2, også ut fra at ordet eksplisitt er nevnt i dommen.

Disse medlemmer mener det også ut fra historie og kultur bør framgå av loven at kjennskap til kristendommen bør utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden i faget. Det vil også være naturlig å utvide kompetansemålene i henhold til dette. Det femte og sjette punktet handler mer om formålet enn om innholdet og kan derfor slås sammen og skilles ut som eget ledd.

Disse medlemmer viser til at forslaget til fjerde ledd i § 2-4 tar inn begrepene "objektiv, kritisk og pluralistisk". Disse begrepene er brukt i EMD-dommen. Disse medlemmer mener likevel det er grunn til å lytte til de høringsinstansene som problematiserer disse begrepene som uklare. Disse medlemmer viser til at en "objektiv, kritisk og pluralistisk" undervisning kan stå i motsetning til det å presentere ulike religioner og livssyn ut fra sin egenart. Det kan også diskuteres hva som ligger i disse begrepene når det gjelder faglige spørsmål innenfor religion, livssyn og etikk. For eksempel kan en stille spørsmål ved om "kritisk" skal bety religionskritisk. Disse medlemmer antar at dette ikke er meningen, men at spørsmålet blir stilt, viser at ordbruken kan føre til mistolkninger. Disse medlemmer foreslår å endre ordene i paragrafen til "på ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart".

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4 Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livsynskunnskap

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar.

Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal

  • gi kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv

  • gi kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn

  • gi kjennskap til andre verdsreligionar og sekulære livssyn

  • gi kjennskap til etiske og filosofiske emne.

Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal presentere ulike religionar og livssyn på ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande."

Komiteens medlem fra Venstre mener at det burde vært tydeliggjort i § 2-4 at undervisningen i faget skal presentere ulike verdensreligioner og livssyn slik at hver religion og hvert livssyn blir fremstilt ut fra deres egenart.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4 Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk

Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte, og slik at kvar religion og kvart livssyn vert framstilt på ein fagleg og sakleg måte ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna."

Fagplanen

Komiteen viser til at dommen i EMD uttrykker at det er problematisk å gi én religion kvalitativ forrang, men at det på bakgrunn av landets historie og tradisjon fortsatt vil være mulig med en kvantitativ forrang for kristendommen innenfor rammen av menneskerettighetene. Komiteen viser til at fagplanen i dag fastslår at innholdet knyttet til de fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 55 prosent av timetallet til hovedområdet kristendom. Komiteen har merket seg at departementet vil fjerne denne prosentvise fordelingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og understreker at avviklingen av den prosentvise fordelingen av hovedemnene i faget ikke innebærer en forskyvning av kompetansemålene.

Flertallet viser til proposisjonen der det framholdes at det i læreplanen i faget skal framgå at kunnskap om kristendommen fortsatt skal ha den kvantitativt største delen av lærestoffet. Flertallet legger til grunn at dette innebærer rom for lokale variasjoner i den faktiske fordelinga mellom hovedemnene i undervisningen for å oppnå kompetansemålene.

Flertallet vil understreke at en fortsatt lovfesting, formuleringene i ny § 2-4, samt læreplanmålene innebærer at kristendommens plass i det nåværende KRL-faget sikres videreført i det nye RLE-faget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i dommen gis uttrykk for at faget gir kristendom en kvalitativ forrang gjennom bruk av begreper i loven som "grundig kjennskap til Bibelen …", mens det for andre religioner og livssyn brukes begreper som "kjennskap til …". Disse medlemmer viser igjen til at det til tross for dette er påpekt at ordet "grundig" kan forstås som en kvalitativ betegnelse. Disse medlemmer mener derfor det kan være belegg for å ta ut ordet "grundig" i strekpunkt 1 og 2 også ut fra at ordet eksplisitt er nevnt i dommen. Domstolen har imidlertid ingen problemer med at kristendom gis en kvantitativ forrang gjennom at kristendom tildeles den største plassen i faget. Tvert imot peker domstolen på at det er naturlig for et land som Norge.

Disse medlemmer mener at det fortsatt må være anledning til å skyve på kompetansemål fra 1. til 4. trinn når pedagogiske hensyn og lokale forhold tilsier dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at komiteens forslag til endring i § 2-3 a og disse partiers forslag til § 2-4 vil få konsekvenser også for forslaget til ny fagplan som har vært sendt ut på høring. Blant annet må forutsetningen om at kjennskap til kristendommen bør utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden i faget gjenspeiles. På bakgrunn av dette vil det også være naturlig med en gjennomgang og en utvidelse av kompetansemålene på dette hovedområdet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at proposisjonen fastslår at det i læreplanen skal fremgå at kunnskap om kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette medlem legger til grunn at dagens praksis når det gjelder den kvantitative vektleggingen av de ulike emnene i faget fortsetter. Det innebærer like mange kompetansemål i kristendom i læreplanen for 2008 som i læreplanen for 2005, og vil kreve like mye tid som i dag brukt på kristendomskunnskap.

Forrige kapittel
Neste kapittel