1.1 Bakgrunnen for lovforslaget

I proposisjonen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vises det til at det har vært reist kritikk mot dagens valgordning for Sametinget. Kritikken har særlig kommet fra valgkretsene som er underrepresentert i Sametinget i forhold til tallet på manntallsførte.

Endringsforslagene i odelstingsproposisjonen bygger på rapporten fra et fagutvalg, nedsatt av Sametinget, i forståelse med departementet. Utvalget ble nedsatt ut fra et felles ønske om en helhetlig utredning om Sametingets valgordning som blant annet skulle ta sikte på å avklare behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene, jf. Ot.prp. nr. 21 (2004–2005). Utvalget var ledet av professor Per Selle, og omtales som Selle-utvalget.

Selle-utvalgets oppdrag var å vurdere valgordningen i forhold til å styrke Sametingets legitimitet og oppslutningen om sametingsvalget. Dessuten ble utvalget bedt om å se særskilt på representativiteten i Sametinget, særlig med tanke på kjønn.

Utvalgets målsetting har vært å foreslå valgbestemmelser som i størst mulig grad tar hensyn til særlige utfordringer både i de enkelte samiske områder og i det samiske samfunnet samlet. Utvalget uttaler i sin rapport at det særlig har lagt vekt på å sikre reell representasjon fra hele landet og spesielt fra de ulike tradisjonelle samiske bosetningsområdene.

Sametinget sendte Selle-utvalgets rapport på bred høring. I høringen kom det inn 25 høringsuttalelser. De fleste høringsinstansene er positive til at valgkretsinndelingen og mandatfordelingen endres. Enkelte har synspunkter på hvordan kretsgrensene trekkes og hvordan mandatfordelingen virker. Aktuelle høringsuttalelser er omtalt i proposisjonen.

Sametinget fremmet i plenumssamling 27. september 2007 i sak 40/07 endringsforslag til samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning. Saken ble deretter oversendt departementet. Sametingets behandling av saken danner i tillegg til Selle-utvalgets rapport, et grunnlag for lovendringsforslagene.

Departementet har merket seg at Sametinget har gjennomført en bred høring, og har ikke funnet det nødvendig å sende endringsforslagene som fremmes i proposisjonen på ytterligere høring.

Departementet og Sametinget har i forbindelse med konsultasjoner kommet til enighet på de punktene i lovforslaget hvor partene opprinnelig hadde ulike posisjoner.

Under konsultasjonsprosessen ble det enighet om at noen problemstillinger knyttet til praktiske forhold må løses i det påfølgende forskriftsarbeidet. Sametinget vil bli konsultert i forskriftsarbeidet.

1.2 De enkelte lovendringsforslagene

1.2.1 Valgkretsinndelingen og mandatfordelingen – sameloven § 2-4

Departementet er enig i Sametingets vurdering om at manglende samsvar mellom stemmer og mandater ved dagens valgordning kan true Sametingets legitimitet. For å utjevne skjevheten i antall stemmer bak hver representant foreslår departementet endringer i sameloven § 2-4 om valgkretsinndelingen i tråd med forslaget fra Selle-utvalget og Sametinget.

Departementet foreslår at antall valgkretser reduseres fra 13 til 7. 11 av dagens valgkretser foreslås dermed slått sammen til 5. De to sørligste valgkretsene, Sørsameområdet og Sør-Norge, unntas fra sammenslåingen fordi de allerede er geografisk store i omfang og består av et stort antall kommuner. For valgkretsene Sørsameområdet og Sør-Norge foreslås en mindre justering av inndelingen.

Departementet foreslår også at dagens to valgkretser som er enkeltkommuner, Kautokeino og Karasjok, slås sammen med Porsanger kommune fra valgkrets 5 Porsanger til én valgkrets. Den nye valgkretsinndelingen framgår av forslaget til endring i sameloven § 2-4.

Departementet slutter seg til Sametingets forslag til navn på valgkretsene. Navneforslagene fra Sametinget er utarbeidet etter innspill fra fagmiljø med kunnskap om samiske stedsnavn og samisk terminologi og historie.

Departementet ser at valgordningen ikke vil kunne løse behovet for representasjon for alle grupper samer, uansett gruppens størrelse. Hensynet til deltakelse fra alle mindre grupper må vurderes opp mot hensynet til Sametingets legitimitet, som kan bli svekket ved for stor disproporsjonalitet mellom antall representanter og manntallsregistrerte bak hver representant.

Selle-utvalget har selv pekt på at deres forslag ikke sikrer østsamisk representasjon. Både Selle-utvalget og Sametinget mener likevel at det vil være uheldig å komme med sterke føringer for oppsetting av valglistene, for eksempel ved å utarbeide særregler. Departementet er enig i denne vurderingen. Sametingets valgordning kan ikke ivareta alle sider ved geografisk og kulturell representativitet. Ansvaret for å sikre bredden i representasjonen vil dermed ligge hos de som gjennomfører nominasjonsprosessene.

Departementet slutter seg til Selle-utvalgets og Sametingets vurderinger, og foreslår at antall representanter i Sametinget reduseres fra 43 til 39 og at ordningen med utjevningsmandater oppheves. Den foreslåtte kretsinndelingen er et svar på det manglende samsvaret som har vært mellom antall manntallsførte og mandater i kretsene. Med den nye kretsinndelingen er derfor de fire utjevningsmandatene ikke lenger nødvendige. Departementet foreslår derfor at sameloven § 2-4 annet ledd oppheves.

Departementet ser at det er fordeler ved å etablere en matematisk fordelingsmetode av mandatene i valgkretsene. For det første sikrer det etterprøvbarhet og åpenhet om prosessen. For det andre innebærer det at valgkretsene behandles på samme måte. De mindre kretsene favoriseres og de største kretsene får redusert uttelling fordi de er store. For det tredje vil det skje en kontinuerlig justering av mandattildelingen til kretsene i takt med endringer i manntallet.

Departementet er enig med Selle-utvalget og Sametinget angående mandatfordelingen. Forslaget innebærer derfor at det bør være minst to mandater i hver av de sju valgkretsene. Etter at de 14 garanterte mandatene er fordelt, fordeles de øvrige 25 ved bruk av oddetallsmetoden, såkalt ren variant av St. Laguës metode. For Sør-Norge valgkrets gjelder en unntaksregel. Departementet legger særlig vekt på at unntaksregelen vil gjøre at valgkretser med de mindre regionale gruppene, som lulesamene og sørsamene, vil komme noe bedre ut ved mandatfordelingen.

I forbindelse med ny mandatfordelingsmetode foreslår departementet at bruken av St. Laguës metode lovfestes ved en henvisning til valgloven § 11-3 tredje ledd. Lovforslaget innebærer endringer i sameloven § 2-4.

1.2.2 Begrensning i adgangen til å avlegge stemme på valgdagen i kommuner med færre enn 30 manntallsførte – sameloven § 2-3

I tråd med forslaget fra Selle-utvalget og Sametinget foreslår departementet endring i sameloven § 2-3 om begrensning i adgangen til å avlegge stemme på valgdagen i kommuner med færre enn 30 manntallsførte. For visse kommuner vil det for sametingsvalgets del kun være adgang til å avlegge forhåndsstemme.

Departementet støtter forslaget om at kommuner med flere enn 30 stemmeberettigede skal foreta en foreløpig opptelling av stemmene lokalt i kommunene. Det bør legges opp til å rapportere til det felles elektroniske valgnattsystemet på samme måte som det gjøres for stortingsvalget.

Etter departementets vurdering vil forslaget ha stor betydning for et hurtig valgoppgjør etter sametingsvalget. Det er vurdert som viktig at valgresultatet foreligger raskt fordi det trolig vil gi mer positiv oppmerksomhet rundt sametingsvalget og dermed kunne bidra til økt deltakelse og større legitimitet og hevet status. Forslaget er derfor et element for å oppnå en av hovedmålsettingene ved lovrevisjonen.

1.2.3 Begrepet "samemanntallet" – sameloven § 2-6

Samemanntallet er et register over de samene i Norge som har satt fram krav om å bli ført inn i samemanntallet. For å bli ført inn i samemanntallet må man oppfylle kriteriene i sameloven § 2-6, derved har man stemmerett til sametingsvalget hvert fjerde år.

I tråd med Selle-utvalgets og Sametingets forslag går departementet inn for at samelovens betegnelse "samemanntallet" endres til "Sametingets valgmanntall".

Forslaget innebærer endringer i sameloven §§ 2-5, 2-6 og 2-7.

Departementet kan slutte seg til Selle-utvalgets og Sametingets argumentasjon om at det bør fremgå av lovens uttrykksmåte at det aktuelle manntallet ikke er et register over den samiske befolkning, men et valgmanntall til bruk for å avlegge stemme ved sametingsvalget.

1.2.4 Vilkår for forslagsrett til valgliste – sameloven § 2-7

Departementets vurdering

Som følge av ny kretsinndeling med færre og større valgkretser, foreslår departementet i tråd med Selle-utvalgets og Sametingets forslag, å øke kravet fra 15 til 30 underskrifter av forslagsstillere til valglister. Dette innebærer en endring i sameloven § 2-7.

Departementet vurderer at kravet vil kunne bidra til å redusere fragmentering og styrke Sametingets stilling ved at kun lister med en viss oppslutning deltar i valget.

1.2.5 Kjønnssammensetning

Etter departementets vurdering vil den nye valgordningen legge til rette for at det fortsatt vil være en jevn kjønnssammensetning på Sametinget. Departementet anser det derfor ikke nødvendig nå å sette inn ytterligere tiltak vedrørende Sametingets kjønnssammensetning. Ved valget i 2005 ble 22 kvinner (51 pst.) valgt inn i tinget. Departementet mener at partiene, organisasjoner og valglister fortsatt bør utfordres til å sikre en balansert kjønnsmessig representasjon på lister som stilles til valg.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det følger i utgangspunktet ingen budsjettmessige merkostnader med lovforslaget. Det kan imidlertid etter departementets vurdering ikke utelukkes at større geografiske valgkretser vil kunne medføre reduserte eller økte utgifter til Sametingets politiske arbeid. De eventuelt økte kostnadene knyttet til overgangen til geografisk større valgkretser forutsettes dekket innenfor Sametingets ordinære budsjett og de midlene som avsettes til gjennomføringen av sametingsvalget i 2009.

Forslag om endret valgordning fordrer bred informasjon. Informasjonsarbeidet må starte før partier og lister starter sine nominasjonsprosesser tidlig på høsten 2008.

Forslagene om endringer til Sametingets valgordning krever tilsvarende revisjon av forskrift om valg til Sametinget med fastsettelse i løpet av 2008.