Ligningsverdier på fast eiendom er i dag betydelig lavere enn
eiendommenes markedsverdier. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi
varierer også stort mellom landsdeler og innenfor den enkelte kommune.
Den skjeve formuesverdsettelsen svekker treffsikkerheten og fordelingsegenskapene til
formuesskatten fordi skatten kan reduseres ved å plassere midlene
i skattegunstige formuesobjekter.
Departementet foreslår derfor et nytt verdsettelsessystem for
næringseiendom som skal gi vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier
og markedsverdier enn i dag. Forslaget har gode fordelingsvirkninger.
Det viktigste bidraget til mer rettferdige ligningsverdier og utvidet
formuesskattegrunnlag er at de laveste ligningsverdiene vil øke.
Den nye metoden for verdsettelse av næringseiendom må ses i sammenheng
med forslaget om å øke bunnfradraget i formuesskatten. For personlig
skattyter og dødsbo økes bunnfradraget fra 350 000 kroner til 470 000
kroner, og fra 700 000 kroner til 940 000 kroner for ektefeller.
Det innføres videre en felles skattesats på formuesskatt til staten,
som gir en samlet maksimal marginalskattesats på 1,1 prosent. Departementet
viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
avsnitt 2.2.4, herunder forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2009 kapittel 2.
Forslaget innebærer at formuesverdsettelse av næringseiendom
skal skje med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter, og
beregnes etter en fastsatt beregningsmetode (kapitalisert utleieverdi).
Departementets forslag medfører fastsetting av nye ligningsverdier
for utleid næringseiendom. Med næringseiendom menes også bolig-
og fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet (i det følgende
betegnet samlet som næringseiendom). Bolig- og fritidseiendom for
øvrig holdes utenfor forslaget, og verdsettes etter gjeldende regler.
Forslaget avgrenses også mot næringseiendom knyttet til kraftverk,
jord- og skogbrukseiendommer.
Departementet foreslår at ligningsverdien fastsettes med utgangspunkt
i næringseiendommens beregnede utleieverdi (basert på brutto leieinntekt
minus et standardfradrag for utleiekostnader). Ligningsverdi settes
til 40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien fra og med inntektsåret
2009. Det foreslås samtidig at maksimalgrensen for ligningsverdi av
næringseiendom (sikkerhetsventilen) reduseres fra 80 prosent til
60 prosent av eiendommens markedsverdi.
For næringseiendom som ikke leies ut, økes gjeldende ligningsverdier
med 60 prosent, det vil si at anslått gjennomsnittlig ligningsverdi
som andel av markedsverdi øker fra 25 prosent til 40 prosent. For
å sikre større grad av likebehandling vil departementet arbeide
med sikte på å utforme en ny sjablonmetode for å verdsette næringseiendom
som ikke leies ut.
Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 4-10.
Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra og med
inntektsåret 2009. Videre viser departementet til forslag til overgangsregel for
verdsettelse av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
Verdsettelse av fast eiendom for formuesskatteformål framstår
i dag som vilkårlig, og gir ofte svært lave ligningsverdier. Ligningsverdiene
på fast eiendom framstår også som svært lave sammenlignet med andre
formuesobjekter.
Ligningsverdien fastsettes normalt første gang i forbindelse
med oppføring av bygget (i tillegg til tomteverdi), og endres ikke
ved omsetning. I stedet justeres formuesverdien av eiendommen ved
generelle prosentvise justeringer. I praksis settes ofte ligningsverdien
for nybygde eiendommer til en andel av kostpris for bygning og grunn.
Prosentsatsen ligger ofte lavt i forhold til markedsverdien. Dette
skyldes realistiske antagelser om at det generelle takstnivået er
lavt, og at likhetshensyn tilsier samme lave nivå for nye bygg.
Ligningsverdien på eldre bygg har i mange tilfeller stått nominelt
uendret gjennom flere år med til dels sterk prisstigning. For næringseiendom
er det ikke uvanlig at ligningsverdien ligger på om lag 25 prosent
av eiendommens markedsverdi, men den kan også ligge på et langt
lavere nivå. De senere årene har det vært foretatt generelle oppjusteringer
av ligningsverdi av fast eiendom, men disse har ikke rettet opp
skjevhetene som har oppstått i nevneverdig grad. Det nåværende verdsettelsessystemet for
formuesverdsettelse av næringseiendom bør derfor revideres.
For å avhjelpe svakheter i formuesskatten foreslår departementet
flere endringer, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak kapittel 2. Forslagene har til hensikt å gi bedre
sammenheng mellom ligningsverdier og markedsverdier enn i dag, og
har gode fordelingsvirkninger. Det viktigste bidraget til mer rettferdige
ligningsverdier og utvidet formuesskattegrunnlag, er at de laveste
ligningsverdiene blir hevet.
Departementet foreslår å innføre en ny metode for verdsettelse
av næringseiendom, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak kapittel 2. Forslaget innebærer at verdsettelse av
næringseiendom for formuesskatteformål skal foretas med utgangspunkt
i eiers faktiske utleieinntekter, og beregnes etter en fastsatt
beregningsmetode (kapitalisert utleieverdi). At formuesverdien beregnes
med utgangspunkt i en nåverdimetode er ikke et nytt prinsipp i skattesystemet.
Blant annet benyttes en slik metode i dag for å fastsette ligningsverdien
av skog og ved verdsettelse av kraftanlegg.
Departementet foreslår at formuesverdi (ligningsverdi) for utleid
næringseiendom for inntektsåret 2009 settes til 40 prosent av den
kapitaliserte utleieverdien. Departementet viser til avsnitt 3.3.2 flg.
for en nærmere beskrivelse av den nye verdsettelsesmetoden.
Det er ikke mulig å benytte den nye metoden for å fastsette formuesverdi
av næringseiendom som ikke leies ut. For å sikre relativt stor grad
av likebehandling mellom utleid og ikke utleid næringseiendom, økes
gjeldende ligningsverdier med 60 prosent for ikke utleid næringseiendom,
det vil si at anslått gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av
markedsverdi øker fra 25 prosent til 40 prosent, jf. St.prp. nr. 1
(2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak kapittel 2. Departementet
vil imidlertid arbeide med sikte på å utforme en ny sjablonmetode
for verdsettelse av næringseiendom som ikke leies ut.
En generell oppjustering av ligningsverdi av næringseiendom som
ikke leies ut, fastsettes av Skattedirektoratet i forskrift.
Metoden skal i utgangspunktet anvendes på all eiendom som i dag
regnes som fast eiendom i takseringsreglene § 2-1-1. Forslaget omfatter
alle typer næringseiendom, herunder kontorlokaler, fabrikker, tomter,
parkeringshus, butikker, verksted mv. Også næringseiendom i utlandet
omfattes av departementets forslag til ny verdsettelsesmetode.
Bolig- og fritidseiendom omfattes i utgangspunktet ikke av forslaget,
herunder boligselskap, borettslag, aksjeleiligheter mv. Slik eiendom
skal verdsettes etter gjeldende regler. Departementet foreslår imidlertid
at metoden normalt skal anvendes på bolig- og fritidseiendom som
leies ut i næringsvirksomhet. Grensen for når utleie av bolig- og
fritidseiendom regnes som næringsvirksomhet skal ha tilsvarende innhold
som i inntektsbeskatningen. Hvorvidt det er virksomhet i seg selv
å leie ut bygninger, herunder boligbygg, bedømmes konkret blant
annet med hensyn til bygningens størrelse og aktivitetens omfang.
I ligningspraksis er det lagt til grunn et utgangspunkt om at utleie
til boligformål er virksomhet ved utleie av fem leiligheter eller
mer.
En følge av departementets forslag er at ligningsverdi på bolig-
og fritidseiendom kan variere ut fra eierforhold og faktisk utnyttelse,
og kan endres ved eierskifte.
Departementet foreslår at bolig- og fritidseiendom verdsettes
etter den nye metoden fra og med det inntektsåret boligen leies
ut i næringsvirksomhet. Da skal ligningsverdien bygge på utleieverdi.
Dersom en bolig med ligningsverdi etter utleiemetoden ikke lenger
leies ut i virksomhet, må ligningsverdien justeres. Dette gjelder
blant annet ved salg til privatperson som skal bruke eiendommen som
egen bolig og ved overgang til utleiebolig utenfor virksomhet. Ligningsverdien
etter utleieverdi bygger på 40 prosent av kapitalisert utleieverdi.
For bolig gjelder imidlertid maksimalgrensen på 30 prosent av eiendommens
markedsverdi. Ligningsverdien må derfor justeres fra 40 prosent
til 30 prosent av beregningsgrunnlaget. I overgangsåret vil ny ligningsverdi
etter departements forslag bli 30 prosent av kapitalisert utleieverdi
fastsatt i foregående inntektsår. Ligningsverdien skal i slike tilfeller
settes ned etter dokumentert krav fra erverver om at ligningsverdien
overstiger 30 prosent av markedsverdien (normalt kjøpsvederlaget).
Næringseiendom som går over fra utleieeiendom til bruk i egen
virksomhet, foreslås verdsatt til 40 prosent av formuesgrunnlaget
fastsatt i inntektsåret før omgjøringsåret. Senere år vil slik eiendom
verdsettes som annen ikke utleid næringseiendom.
Valg av verdsettelsesmetode for henholdsvis bolig- og fritidseiendom
eller næringseiendom (klassifisering av eiendom i forbindelse med
formuesverdsettelsen) skal i utgangpunktet foretas for hver eiendom
med eget gårds-, bruks- og seksjonsnummer mv. Et seksjonert bygg
kan dermed inneholde enheter som verdsettes etter den nye verdsettelsesmetoden for
næringseiendom, mens andre enheter i bygget verdsettes etter boligtakseringsreglene.
Eksempelvis kan et kombinert bygg inneholde utleide butikklokaler
i første etasje, andre etasje leies ut til kontorlokaler, mens tredje
etasje benyttes av eieren som egen bolig. Et slikt skille foretas
også i dag, og departementet legger til grunn at gjeldende skille
skal videreføres med forslaget. I ligningspraksis behandles hver
seksjon for seg som en egen eiendom. Dette gjelder også seksjoner
i kombinerte bygg bestående av bolig og forretning. Eiendom som
benyttes dels til boligformål og delvis i virksomhet, må vurderes
særskilt. Departementet vil vurdere å fastsette nærmere bestemmelser
om dette i forskrift.
Formuesverdsettelse av jordbrukseiendom skjer i dag samlet for
bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven
§ 4-11. Forslaget til ny metode for verdsettelse av næringseiendom
er ikke egnet for jordbrukseiendommer. Dette skyldes blant annet
at jordbrukseiendommer ikke leies ut eller omsettes i samme marked
som annen næringseiendom. Formuesverdsettelse av skog settes til
den avkastningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell drift
og skjøtsel, og er nærmere regulert i forskrift, jf. skatteloven
§ 4-11 annet ledd. Departementet antar at de særskilte verdsettelsesreglene
for skog fungerer tilfredsstillende. Departementet foreslår derfor
at jord- og skogbrukseiendommer fortsatt skal verdsettes etter gjeldende
særregler i skatteloven § 4-11.
Næringseiendom som benyttes til kraftproduksjon er underlagt
reglene i skatteloven kapittel 18, herunder egne bestemmelser om
formuesverdsettelse. Departementet foreslår at den nye metoden for verdsettelse
av næringseiendom ikke skal gjelde kraftverk som i dag verdsettes
etter skatteloven § 18-5.
Eiendom som omfattes av departementets forslag til ny verdsettelsesmetode,
vil i det følgende bli omtalt samlet som næringseiendom.
I dag innrapporterer næringsdrivende informasjon om faste eiendommer
og samlet utleieinntekt i forbindelse med innlevering av selvangivelsen
for det aktuelle inntektsåret. Et sentralt element i den nye verdsettelsesmetoden
er at skattyter skal innrapportere faktisk brutto leieinntekt per
eiendom til skattemyndighetene i forbindelse med selvangivelsen.
Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven,
har bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 annet ledd for den
virksomhet som drives (eventuelt også regnskapsplikt etter regnskapsloven).
Etter ligningsloven § 4-4 skal skattyter som driver virksomhet eller
utleie av fast eiendom levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen.
Dette innebærer at årlig (brutto) leieinntekt fra utleie av hver
næringseiendom normalt kan hentes direkte fra skattyters regnskapssystem.
Departementet antar derfor at forslaget til en ny modell for verdsettelse
av næringseiendom ikke medfører særlig merarbeid for skattyter.
Vederlag for leie av næringseiendom kan imidlertid gjøres opp
ved at leietaker tilbyr tjenester til utleier eller betaler leien
i form av motytelser utover kontant betaling mv. Slike forhold kan
isolert sett redusere bokført brutto leieinntekt på utleiers hånd. Naturalytelser
mv. inngår imidlertid som en del av utleiers leieinntekt for formuesskatteformål,
og inngår i verdsettelsen av næringseiendom.
Innføringen av den nye metoden krever at skattemyndighetene har
opplysninger om hvilke næringseiendommer som leies ut, utleieinntektens
størrelse og eierforhold mv. Skattemyndighetene har i dag ikke tilgang
til alle nødvendige opplysninger for å verdsette næringseiendom
etter den nye metoden. Departementet foreslår at innrapportering
av leieinntekter og beregning av utleieverdi mv. foretas på skjema
fastsatt av skattemyndighetene, og leveres som vedlegg til selvangivelsen
for det aktuelle inntektsåret, jf. ligningsloven § 4-4 og departementets forskrift
til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 4-12, jf. skatteloven
§ 4-12 fjerde ledd bokstav a.
For å dempe utslaget av tilfeldige eller konjunkturelle svingninger
i utleieinntekter vurderer departementet om verdsettelsen skal bygge
på et glidende gjennomsnitt av utleieinntekter, for eksempel de
siste tre inntektsårene. Et glidende gjennomsnitt vil medføre en
gradvis økning eller reduksjon i formuesverdien dersom det ved reforhandlinger
av leiekontrakter er aktuelt å sette opp eller ned leieverdien.
Det er ikke aktuelt å benytte et glidende gjennomsnitt i innføringsåret.
Nærmere regulering vil eventuelt skje i forskrift.
Næringseiendom som leies ut for første gang i inntektsåret (herunder
nybygg) må verdsettes med utgangspunkt i inntektsårets utleieinntekt.
Ved utleie mindre enn et år skal samlet inntekt de månedene utleien
har vart brukes til å beregne gjennomsnittlig månedlig inntekt for
disse månedene, og deretter brukes gjennomsnittlig månedlig inntekt
til å beregne årlig utleieverdi. Det vil si at samlet inntekt divideres med
antall måneder utleien har vart, og deretter multipliseres denne
med 12.
Tilsvarende metode benyttes ved inntektsbortfall i løpet av inntektsåret,
eksempelvis som følge av vedlikehold, ombygging eller at næringseiendommen står
tom. Ved inntektsbortfall et helt inntektsår, legges siste års innrapporterte
utleieverdi til grunn for det aktuelle inntektsåret.
Subjekt for formuesskatten er reell eier av næringseiendommen
per 31. desember i inntektsåret. Dette har blant annet betydning
ved eierskifte.
Ved erverv av utleid næringseiendom skal ligningsverdien beregnes
på samme måte som ved nybygg. Det vil si at i ervervsåret skal ny
ligningsverdi bygge på den nye eierens leieinntekt. På samme måte som
ved nybygg vil samlet inntekt divideres med antall måneder utleien
har vart, og deretter multipliseres denne med 12. Ved overgang fra
utleid næringseiendom til ikke utleid næringseiendom skal siste fastsatte
ligningsverdi legges til grunn i overgangsåret. Senere skal ligningsverdien
reguleres etter samme regler som for tilsvarende eiendomstype.
Sikkerhetsventilen kan påberopes dersom ligningsverdien overstiger
60 prosent av eiendommens markedsverdi.
Beregningsmetode, herunder rentesatser mv., fastsettes i forskrift.
Det vises til forslag til forskriftshjemmel i skatteloven § 4-10
nytt tredje ledd.
I departementets forslag til ny metode for verdsettelse av næringseiendom
må det tas hensyn til kostnader som pådras i forbindelse med utleie
av næringseiendom for den aktuelle inntektsperioden. Skattyters
gjeld i tilknytning til erverv av eiendommen mv. kommer til fradrag
etter skatteloven § 4-1 første ledd, og skal ikke hensyntas i denne
sammenheng.
Departementet har vurdert om utleiers faktiske pådratte kostnader
i tilknytning til utleieforholdet skal inngå i beregningsgrunnlaget.
Etter departementets oppfatning kan utleier ha kostnader som
ikke entydig er knyttet til den aktuelle eiendommen. Innrapportering
av faktiske kostnader kan også gi opphav til vanskelige grensetilfeller,
og øker mulighetene for tvist om formuesfastsettelsen. I tillegg
vil innrapportering av faktiske kostnader være et kompliserende
element både ved skattyters innrapportering og ved skattemyndighetenes
kontroll.
I lys av dette foreslår departementet at skattyter i stedet bør
gis fradrag for kostnader i forbindelse med utleie av næringseiendom
gjennom et standardfradrag.
Departementet foreslår at det fastsettes et standardfradrag for
skattyters kostnader i forbindelse med utleie av næringseiendom.
Et standardfradrag vil sjelden nøyaktig tilsvare skattyters faktiske
kostnader, men må ses i lys av at verdsettelsesmetoden skal være
enkel å håndtere for skattyter og skattemyndighetene. Sikkerhetsventil
og utforming av standardfradraget skal imidlertid ta høyde for varierende
utleiekostnader.
Løpende kostnader i et utleieforhold vil variere i ulike kontraktsforhold,
men kan grovt deles i tre hovedkategorier; eierkostnader, felleskostnader
og leietakerkostnader.
Eierkostnader er kostnader som utleier har i forbindelse med
leieforholdet, og som dekkes gjennom husleien. Eierkostnader kan
bestå av utvendig vedlikehold (tak og fasader), utskiftninger av
tekniske anlegg, byggforsikring, eiendomsskatt og forvaltningskostnader.
Felleskostnader er kostnader forbundet med drift av eiendommen,
og belastes ofte leietaker i tillegg til husleie etter faktisk bruk
(brukeravhengige driftskostnader). Eksempler på felleskostnader
er drift og vedlikehold av fellesareal og uteområder. Slike kostnader
belastes normalt leietaker uten et fortjenesteelement for utleier.
Leietakerkostnader er kostnader knyttet til intern drift av leide
lokaler, slik som renhold, strøm og indre vedlikehold. Slike kostnader
dekkes regelmessig av leietaker.
Etter departementets oppfatning bør standardfradraget ta utgangspunkt
i typiske eierkostnader som pådras i løpet av inntektsåret. Standardfradrag
kan gis uavhengig av eiendomstype, standard og beliggenhet mv.,
og beregnes ved å redusere utleieinntekten med en fastsatt prosentsats.
Departementet vil imidlertid vurdere en nærmere utforming av standardfradraget
i forskrift, som sendes på høring.
Departementet viser til forslag til forskriftshjemmel i skatteloven
§ 4-10.
En næringseiendom eies ofte av et selskap uten annen næringsaktivitet
eller eiendeler. Eiendomsselskapet kan inngå i en konsernstruktur
med andre (passive) eiendomsselskap. I tillegg kan konsernet utøve
annen næringsaktivitet gjennom egne driftsselskap. I slike tilfeller
vil driftsselskapet ofte leie næringseiendom fra eiendomsselskapene
i konsernet. Også i andre tilfeller kan næringseiendom bli utleid mellom
konsernselskap eller mellom nærstående.
Selskap i samme konsern og nærstående mv. kan av ulike grunner
inngå leieavtaler på betingelser som avviker fra tilsvarende avtaler
mellom uavhengige parter. Eksempelvis kan vederlag for utleie av
et næringsbygg til et annet selskap i konsernet settes under markedspris.
Selskapslovgivningen vil i visse tilfeller regulere adgangen til
å inngå slike avtaler. Eksempelvis inneholder aksjeloven og allmennaksjeloven
§ 3-8 begrensninger med hensyn til avtaler som inngås mellom selskap
og aksjeeier. Videre skal transaksjoner mellom konsernselskap grunnes
på forretningsmessige vilkår og prinsipper, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven
§ 3-9.
Forslaget om en ny metode for verdsettelse av næringseiendom
forutsetter at innrapporterte leieinntekter har grunnlag i kontrakter
som er inngått på markedsmessige betingelser. Reduserte leieinntekter som
følge av utleie til nærstående eller til selskap i samme konsern,
eventuelt andre forhold som medfører at leiekontrakten ikke er inngått
på armlengdes vilkår, skal etter departementets forslag ikke påvirke grunnlaget
for fastsettelse av formuesskatt på næringseiendom.
Departementet viser til at skattemyndighetene kan fastsette grunnlaget
for formuesskatt på næringseiendom ved skjønn dersom de innrapporterte
leieinntektene ikke tilsvarer markedsleie som følge av direkte eller
indirekte interessefellesskap, jf. skatteloven § 13-1. Differansen
mellom faktisk leie og markedmessig leie kan i tillegg utløse inntektsbeskatning
på leietakers hånd (eksempelvis lønnsinntekt eller utbytte), og
eventuelt uttaksbeskatning for utleier.
For å ta høyde for eventuelle utilsiktede utslag ved bruk av
den nye verdsettelsesmetoden, foreslår departementet at sikkerhetsventilen
for verdsettelse av næringseiendom reduseres fra 80 prosent til
60 prosent. Dette innebærer at ligningsverdien skal settes ned etter
krav fra skattyter dersom det dokumenteres at fastsatt ligningsverdi
er høyere enn 60 prosent av eiendommens markedsverdi. Sikkerhetsventilen
fastsettes i takseringsreglene.
Departementet foreslår at hovedprinsippet for den nye verdsettelsesmetoden
lovfestes i skatteloven § 4-10 nytt tredje ledd. Bestemmelsen vil
bli utfylt ved forskriftsbestemmelser med hjemmel i skatteloven
§§ 4-10 og 4-12 fjerde ledd bokstav a. Departementet tar sikte på
å fastsette forskriftsbestemmelsene tidligst mulig i 2009, etter
at forslagene har vært på høring.
Forslaget får betydning for beregning av arveavgift på ikke-børsnoterte
aksjer. Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 5.
Det vises til forslag til skatteloven § 4-10 nytt tredje ledd.
Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige
andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige
formuesverdi 1. januar året før ligningsåret, jf. skatteloven § 4-12 annet
ledd. Nærmere regler om verdsettelse av aksjer i ikke-børsnoterte
selskaper følger av Finansdepartementets samleforskrift til utfylling
og gjennomføring mv. av skatteloven § 4-12.
For at forslaget til en ny metode for verdsettelse av næringseiendom
skal få virkning ved formuesverdsettelsen av aksjer i ikke-børsnoterte
aksjeselskaper i inntektsåret 2009, må ny formuesverdi av næringseiendom
inngå i grunnlaget for beregning av selskapets skattemessige formuesverdi
(dets samlede nettoformue) per 1. januar 2009.
Departementet foreslår derfor en overgangsregel om at ikke-børsnotert
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i vedlegg til selvangivelsen
for inntektsåret 2008 skal verdsette selskapets næringseiendom som
har vært utleid i løpet av inntektsåret etter den nye verdsettelsesmetoden.
Videre foreslås en overgangsregel om at slike selskaper for inntektsåret 2008
skal oppjustere ligningsverdien av selskapets næringseiendom som
ikke har vært utleid i løpet av inntektsåret med 60 prosent etter
den alminnelige oppjustering med 10 prosent for inntektsåret 2008,
jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Samlet oppjustering av gjeldende
ligningsverdi fra inntektsåret 2007 til 1. januar 2009 blir 76 prosent
for disse eiendommene. Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som i sin helhet eies av
et børsnotert selskap. Overgangsregelen har ikke skattemessig effekt
for aksjeeier i inntektsåret 2008.
Innrapportering av inntekter fra utleie av selskapets næringseiendom
for inntektsåret 2008, utleieverdi og beregning av formuesverdi
mv. skjer på skjema fastsatt av Skattedirektoratet.
Departementet viser til forslag til overgangsregel.
Kostnadene ved selve innføringen av systemet er for skattemyndighetene
anslått til om lag 12,7 mill. kroner, inkludert systemutvikling,
klagebehandling mv.
Forslaget må ses i sammenheng med at bunnfradraget i formuesskatten
for personlig skattyter og dødsbo økes fra 350 000 kroner til 470 000
kroner, og fra 700 000 kroner til 940 000 kroner for ektefeller.
Det innføres én felles sats for formuesskatt til staten på 0,4 prosent,
som sammen med skattesatsen for formuesskatt til kommunene (0,7
prosent) gir en samlet maksimal skattesats på 1,1 prosent.
Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et netto proveny
på 1,2 mrd. kroner påløpt og 480 mill. kroner bokført i 2009.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2009. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven
§ 4-10 og overgangsregel XII.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er uklokt
å foreslå lovendringer som isolert sett innebærer skatteskjerpelser
for næringslivet på et tidspunkt hvor finanskrisen skaper så stor
usikkerhet om framtidsutsiktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen foreslår å øke formuesbeskatningen
av næringseiendom. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng minne om at forutsetningene for innføringen av
utbytteskatt var at formuesskatten skulle fjernes. Disse
medlemmer synes derfor det er uheldig at Regjeringen i stedet
skjerper denne særnorske skatten. Disse medlemmer viser
til at det nå er nødvendig å forsterke innsatsen for å ta vare på
eksisterende arbeidsplasser og stimulere til at det etableres nye,
men konstaterer at Regjeringen går i stikk motsatt retning ved den
kraftige økning av formuesverdsettelsen på næringseiendom som de
nye regler innebærer. Disse medlemmer er
uenig i denne skatteskjerpelsen, og vil derfor stemme imot endringer
i skatteloven § 4-10 og overgangsregel XII.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at alle slike skjerpelser bør utsettes inntil videre, og vurderes
på nytt i Revidert nasjonalbudsjett for 2009, sett i lys av hvordan
konjunktursituasjonen da har utviklet seg. Dette medlem vil
derfor gå imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009)
hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i
skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette
på 876 mill. kroner.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og
utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert,
heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker.
Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser
og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som
belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser,
særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi, og ved å stimulere
til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot Regjeringens forslag om innstramming i formuesverdsettelsen
av næringseiendom.