Departementet foreslår å oppheve skatteloven §§ 17-10 og 17-11
fra og med inntektsåret 2009. Skattebegrensningsregelen innebærer
at formuesskatten skal settes ned dersom formuesskatt og skatt på
alminnelig inntekt samlet sett overstiger 80 prosent av skattyters
alminnelige inntekt. Regelen gir dermed nedsatt skatt for skattytere
med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt. Det
er i all hovedsak de mest velstående som får redusert skatten som
følge av denne regelen. I 2006 var de samlede nedsettelsene etter
§§ 17-10 og 17-11 om lag 830 mill. kroner. Halvparten av denne summen tilfalt
de hundre mest formuende. Forslaget vil først og fremst berøre dem
med størst formuer. Opphevingen kan ses i sammenheng med innstrammingen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 da minimumssatsen ble
hevet fra 0,6 prosent til 0,8 prosent av nettoformue over 1 mill.
kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Det vises til foreslåtte endringer i skatteloven §§ 17-10 og
17-11.
Å fjerne skattebegrensningsreglene i skatteloven §§ 17-10 og
17-11 anslås isolert å øke provenyet med 520 mill. kroner påløpt
i 2009.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til opphevelse av skatteloven
§§ 17-10 og 17-11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er uklokt
å foreslå lovendringer som isolert sett innebærer skatteskjerpelser
for næringslivet på et tidspunkt hvor finanskrisen skaper så stor
usikkerhet om framtidsutsiktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at vi står foran en sterk nedgang i den
økonomiske veksten, og at det av den grunn er nødvendig å styrke
grunnlaget for eksisterende arbeidsplasser og stimulere til at det etableres
nye. Regjeringens forslag om oppheving av skattebegrensningsregelen
går i stikk motsatt retning, og svekker grunnlaget for arbeidsplasser
da denne skatteskjerpelsen i stor grad rammer private eiere i norsk
næringsliv. Disse medlemmer konstaterer
at dette forslaget også er i strid med det som i utgangspunktet
var forutsatt i skattereformen. Disse medlemmer frykter
at en slik skatteskjerpelse for arbeidende kapital kan medføre at
fremtidig verdiskapning i Norge blir redusert. Disse
medlemmer vil derfor stemme imot forslaget om å fjerne 80-prosentregelen,
jf. endringen i skatteloven §§ 17-10 og 17-11.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at alle slike skjerpelser bør utsettes inntil videre, og vurderes
på nytt i Revidert nasjonalbudsjett for 2009, sett i lys av hvordan
konjunktursituasjonen da har utviklet seg. Dette medlem vil
derfor gå imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette medlem viser i den forbindelse
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009),
hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd. kroner i
skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte- og avgiftslette
på 876 mill. kroner.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og
utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert,
heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker.
Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning i konkurser
og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som
belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser,
særlig innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere
til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot Regjeringens forslag om å oppheve skattebegrensningsreglene
til 80 prosent av alminnelig inntekt.