Kommunal- og regionaldepartementet foreslår i proposisjonen lovendringer
som skal legge til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning
i kommuner og fylkeskommuner.
Kommunene er berørt av de allmenne, samfunnsmessige utfordringene
knyttet til etikk og samfunnsansvar. Departementets arbeid med etikk
i kommunesektoren og lovforslagene som fremmes i proposisjonen,
har også sin bakgrunn i uheldige enkelthendelser i kommuner de siste
årene. Departementet understreker at forslagene i proposisjonen
ikke bygger på en forventning om at lovendringer alene kan hindre
uheldige hendelser i framtiden, men gjennom hensiktsmessig regelverk
kan staten legge til rette for etisk forsvarlig praksis i kommunal
virksomhet. Samtidig er det grunn til å understreke at god etisk praksis
i kommunal virksomhet er kommunenes eget ansvar.
I august 2006 satte departementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe
som skulle kartlegge regler av betydning for etiske forhold i kommunesektoren.
Arbeidsgruppens rapport ble lagt fram i mars 2007. Denne rapporten
var utgangspunktet for høringsnotatet som proposisjonen bygger på.
Departementet mottok 112 realitetsuttalelser.
Departementet inviterte i august 2006 utvalgte eksperter og organisasjoner
til å delta i "Forum for etikk i kommunesektoren". Med forumet ble
det skapt en møteplass for å dele erfaringer, synspunkter og forslag
til tiltak knyttet til etikk i kommunesektoren.
Gjennom de mange aktivitetene i enkeltkommuner og -fylkeskommuner
og i regi av KS, blir det etter departementets vurdering tydelig
at kommunesektoren er i stand til å ta det ansvaret den har for
å arbeide mot misligheter og uetisk atferd.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har varslet at det
vil legge fram en stortingsmelding om forvaltningspolitikken som
blant annet vil ta opp spørsmål rundt forvaltningens verdigrunnlag.
Departementet har også varslet at det vil bli lagt fram en stortingsmelding
om offentlige anskaffelser. Begge disse meldingene vil ha relevans
for kommunal sektor.
Habilitetsbestemmelsen i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav
e har et unntak som innebærer at ledere og styremedlemmer i offentlig
eide selskaper ikke blir inhabile i samme utstrekning som personer med
tilsvarende tilknytning til privateide selskaper. Departementet
foreslo i høringsnotatet å oppheve unntaket i § 6 første ledd bokstav
e for selskaper som er helt ut eid av stat eller kommune. Selv om
et flertall i høringen gikk inn for å oppheve unntaket, høstet forslaget
også motstand. På bakgrunn av høringen ser departementet behov for
å avklare nærmere de praktiske konsekvensene av forslaget om å oppheve
unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e, særlig knyttet
til i hvilke tilfeller inhabilitet vil inntre. Departementet vil
derfor ikke fremme noe forslag i denne omgang, men vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte på et senere tidspunkt.
Departementet vil også komme tilbake til spørsmålet om revidering
av kommunelovens bestemmelser om møteoffentlighet på et senere tidspunkt.
Departementet foreslo i høringsnotatet en mindre endring om at
den som reviderer for kommunen skulle gis innsynsrett overfor kommunens
private avtaleparter i samme utstrekning som kommunen selv kan kreve
innsyn. Forslaget bygget på bestemmelsen i lov om Riksrevisjonen
§ 12 fjerde ledd. Departementet har ikke funnet å ville følge opp
forslaget i høringsnotatet nå fordi det er behov for klarhet med hensyn
til hvordan en eventuell innsynsrett skal avgrenses.
I forbindelse med drøftelsen i høringsnotatet av forslaget om
strengere habilitetsregler, ba departementet om høringsinstansens
syn på hvorvidt det burde innføres valgbarhetsbegrensninger for
ordfører og varaordfører til styret i kommunalt eide selskaper. Departementet
merker seg at et flertall av høringsuttalelsene gikk imot valgbarhetsbegrensninger.
Etter departementets vurdering kan rolleklarhet oppnås på andre
måter enn ved innføring av valgbarhetsbegrensninger. Departementet
vil dermed ikke foreslå de nevnte valgbarhetsbegrensningene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og
Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe
Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig
Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad
Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at Regjeringen
i Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) foreslår lovendringer som skal legge
til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning i kommuner
og fylkeskommuner. Komiteen vil peke på at regjering
og storting har et ansvar for at regelverket inneholder nødvendige
og hensiktsmessige reguleringer. Samtidig må det understrekes at
kommunene selv har et ansvar for god etisk praksis i sin virksomhet. Komiteen har merket
seg at en undersøkelse viser at nesten 3 av 4 kommuner har etiske
retningslinjer for sin virksomhet og at 15 av 17 fylkeskommuner
som svarte på undersøkelsen har slike retningslinjer.
Komiteen støtter Regjeringens vurderinger rundt
habilitetsregler for ledere og styremedlemmer i kommunalt eide selskaper
og valgbarhet til styret i kommunalt eide selskaper.
Komiteen viser til at det ble avholdt komitéhøring
i saken 4. februar 2009.