Departementet foreslår at det etableres et tydeligere skille
mellom ordinær tilleggsskatt på 30 prosent og skjerpet tilleggsskatt
på ytterligere inntil 30 prosent. Terminologisk brukes uttrykket
tilleggsskatt om den ordinære tilleggsskatten i det foreslåtte systemet,
når det ikke fremgår at det (også) siktes til skjerpet tilleggsskatt.
For å sikre at skattyter oppfyller sin opplysningsplikt til ligningsmyndighetene,
foreslår departementet at tilleggskatt skal ilegges etter tilnærmet
objektive kriterier. Grunnvilkårene for ileggelse av tilleggsskatt
skal fortsatt være at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige
opplysninger eller unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller
næringsoppgave. Skjæringstidspunktet mellom forsinkelse og unnlatt levering
foreslås fremskyndet til tidspunktet for utlegg av skattelistene.
Departementet foreslår at unnskyldningsgrunnene skal anvendes
i større utstrekning enn i dag og foreslår derfor enkelte endringer
i reglene om unntak for tilleggsskatt på grunn av sykdom, alderdom,
uerfarenhet eller annen årsak.
Departementet foreslår videre at tilleggsskatt ikke skal fastsettes
av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i
selvangivelsen. Unntaket for tilleggsskatt ved åpenbare skrive-
og regnefeil videreføres, samtidig som det innføres fullt unntak ved
frivillig retting. I tillegg foreslås det å øke den nedre beløpsgrensen
for når tilleggsskatt skal ilegges, og å lovfeste at tilleggsskatt
ikke skal fastsettes når skattyteren er død.
Tilleggsskatten skal fortsatt beregnes av den skatt som er eller
kunne ha vært unndratt. Satsen for tilleggsskatt skal være 30 prosent.
Som hovedregel vil de som i dag har fått 15 prosent tilleggsskatt
ikke få tilleggsskatt etter forslaget, og departementet foreslår
derfor ikke å videreføre bestemmelsene om redusert sats. Departementet
foreslår heller ikke å videreføre den særlige beregningsregelen
ved unnlatt levering av selvangivelse og næringsoppgave.
Dersom skattyteren har underskudd ved fastsettingen av skattepliktig
inntekt, utstår effektueringen av tilleggsskatten etter gjeldende
rett til et senere inntektsår hvor skattyter har skattemessig overskudd. Etter
forslaget skal tilleggsskatten effektueres i det året de uriktige
eller ufullstendige opplysninger er gitt, uavhengig av om skattyter
er i underskuddsposisjon. Departementet foreslår at tilleggsskatten
ved tidfestingsfeil fortsatt skal beregnes av nettofordelen ved
den utsatte beskatningen, og å lovfeste hvilke tilfeller som skal
regnes som tidfestingsfeil.
Departementet foreslår at beviskravet i tilleggsskattesaker skal
være klar sannsynlighetsovervekt.
Det vises til forslag til ligningsloven §§ 10-2 til 10-4.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre slutter seg til forslagene om tilleggsskatt
som ikke gjelder satsnivå og effektuering av tilleggsskatt ved fremførbart
underskudd. I tillegg vises det til merknadene inntatt under pkt.
2.2.
Disse medlemmer viser til at Tilleggsskatteutvalget
NOU 2003:7 var svært opptatt av at ordinær tilleggsskatt beregnet
med 30 prosent ville kunne gi svært høye beløp, særlig ved unnlatt
levering av selvangivelse hvor tilleggsskatten beregnes av den samlede
skatt som fastsettes ved ligningen. For å unngå dette foreslo Tilleggsskatteutvalget
en redusert sats på 10 prosent i en del opplistede tilfelle.
Disse medlemmer mener også at de fleste som rammes
av den ordinære tilleggsskattesatsen opplever den som svært høy,
ikke minst sett i sammenligning med forseelsen som sådan og sammenlignet
med andre former for straffegebyrer. Disse medlemmer vil
understreke at de ikke mener respekten for skattesystemet undergraves
selv om den ordinære tilleggsskattesatsen reduseres. Dette vil tvert
imot kunne skape økt forståelse for de forskjellige tilleggsskattesatsene,
ikke minst fordi det blir en større forskjell mellom ordinær sats
og den sats som gjelder de som forsettlig gir uriktige opplysninger. Disse
medlemmer er imidlertid enig med Regjeringen i at det er
administrativt enklere med bare en tilleggsskattesats og ønsker
ikke ordningen med en redusert sats, men mener at man i stedet innfører en
ordinær tilleggsskattesats som er lavere og mener at 20 prosent,
slik det også var vurdert av Tilleggsskatteutvalget, vil være hensiktsmessig.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 skal lyde:
Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skatt som er eller
kunne vært unndratt."
Disse medlemmer viser videre til proposisjonens
foreslåtte bestemmelser i § 10-4 nr. 3 om tilleggsskatt ved skattemessig
underskudd og viser til at skattyter som oppnår et større fremførbart
underskudd enn han har krav på, etter dagens praktisering av regelverket
ikke betaler tilleggsskatten før i et senere år etter positiv inntekt. Disse
medlemmer mener at forslaget om at tilleggsskatten i slike
tilfelle heretter skal betales i året etter underskuddsåret hvor man
ikke betaler skatt er uheldig, fordi skattyter kan ha dårlig likviditet
på grunn av underskudd og ikke vet om man noensinne kan nyttiggjøre
seg det fremførbare underskuddet. Uansett størrelse, er det et dårlig
begrunnet endringsforslag.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot
Regjeringens forslag til endring i ligningsloven § 10-4 nr. 3.