Forslag om tilbakesending av meldingen (fra medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti)

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Chaffey, Enoksen og Giil, mener det nå ville være riktig å ha en prinsipiell og grundig debatt om forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Det er nødvendig å ha en samlet vurdering av alle konsekvensene når det skal tas så viktige avgjørelser som forvaltningen av vår petroleumsformue. Olje- og gassvirksomheten har betydning for samfunnet på mange områder. Disse medlemmer mener at en langsiktig ressursdisponering må legges til grunn for den framtidige virksomheten på norsk sokkel.

       Disse medlemmer mener at Norge, som en av verdens største olje- og gassnasjoner, også har et medansvar for det store oljeforbruket i verden. Høy oljeproduksjon har følger både for priser, forbruk, miljøet og for uttak av en ikke-fornybar ressurs.

       Disse medlemmer mener det må tas grunnleggende hensyn til miljø, fiskeressurser, øvrig næringsliv, samlet sysselsetting og samlet samfunnsøkonomi.

       Disse medlemmer mener det utredningsarbeidet som er brukt som grunnlagsmateriale for stortingsmeldingens forslag om åpning av nye leteområder, er mangelfullt. Disse medlemmer mener det er særlig alvorlig at konsekvensene for fiskeri- og reiselivsnæringen ikke er tilfredsstillende utredet når det gjelder drift i de foreslåtte områder. Dette er viktige deler av næringslivet i de berørte områder, og burde vært belyst i stortingsmeldingen. Konsekvensene ved letefasen er også mangelfullt utredet. I tillegg mener disse medlemmer at det burde vært grundigere vurdering av miljøkonsekvensene av de kontinuerlige miljøutslippene. Dette er særlig viktig å få vurdert i de områdene som regnes som sårbare.

       Disse medlemmer ser store mangler ved St.meld. nr. 26 (1993-1994) « Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen » på flere områder, og mener derfor at meldingen må sendes tilbake, og at ny melding må utarbeides. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke haster med å åpne for nye leteområder nå, før Stortinget har fått seg forelagt en bred og grundig vurdering av alle konsekvensene ved petroleumsvirksomheten.

Ressursforvaltning

       Disse medlemmer viser til at Norge har firedoblet produksjonen av olje de siste ti årene. Disse medlemmer mener at ressursene må forvaltes slik at de kommer flere generasjoner til gode.

       Det framgår i oljemeldingen s. 194: « Dersom det i tillegg tas hensyn til muligheter for økt oljeutvinning, medfører Oljedirektoratets anslag at vi har oppdagede ressurser til 20 års oljeproduksjon og 115 år med gassproduksjon med det nåværende uttak av petroleum. »

       Disse medlemmer mener at utvinnigstempoet derfor må flates ut og reduseres. Utvinningstempoet har vært sterkt økende i de siste årene. I St.meld. nr. 26 (1993-1994) legger Regjeringen opp til en ytterligere sterk økning i de neste årene. Disse medlemmer mener dette er uforsvarlig sett i forhold til de hensyn dagens generasjoner må ta overfor kommende generasjoner og deres interesser.

       Disse medlemmer mener at på sikt er en reduksjon i letevirksomheten den beste måten for å sikre en lavere olje- og gassutvinning. Intensjonene bak leting er å gjøre funn som kan bygges ut. Erfaringene viser at når det først er gjort drivverdige funn, er det også i praksis gitt tillatelse til utvinning fordi det allerede i letefasen er gjort investeringer som forventes å skulle gi avkastning ved drivverdige funn. Norge har allerede registrerte reserver som ikke er utvunnet. Når en ønsker å redusere utvinningstempoet, er det derfor naturlig at det ikke haster med å åpne nye områder for letevirksomhet nå.

       Disse medlemmer viser til at nye leteområder stadig har blitt åpnet i mer sårbare og kystnære områder. I St.meld. nr. 26 (1993-1994) foreslåes det å åpne de fleste områdene langs kysten som hittil ikke har vært tilgjengelig for petroleumsvirksomheten.

Miljø

       Disse medlemmer viser til at som fossilt brensel er oljen en av de mest forurensende energikildene vi har. Forbrenning av olje gir store utslipp av stoffer som fører til både lokal og global forurensning. Oljen er en av de viktigste kildene til utslipp av både NOx og CO₂, som fører til sur nedbør og økt drivhuseffekt.

       Utvinning av olje gir også store forurensningsproblemer. I 1993 var 23 % av Norges CO₂-utslipp, 14 pst av NOx- utslippene og 40 % av utslippene av VOC (flyktige organiske forbindelser) direkte knyttet til petroleums- virksomheten. Hvert år er det også store utslipp i sjøen fra petroleumsvirksomheten.

       En lete- og utvinningstakt slik Regjeringen foreslår i denne stortingsmeldingen, vil føre til økte utslipp av drivhusgasser. Disse medlemmer vil minne om at Norge har som målsetting å redusere utslippene av NOx med 30 % innen år 1998 og om å stabilisere CO₂-utslippene på 1989-nivå innen år 2000. Disse medlemmer mener det er uheldig at ikke Regjeringen har lagt fram handlingsplaner for å nå disse målene. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget burde fått den varslede stortingsmeldingen om klimaforhold til behandling før oljemeldingen.

       Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringens oljepolitikk, slik den framkommer i oljemeldingen, vil redusere Norges mulighet til å følge opp både Norges egne mål og de internasjonale avtalene Norge har ratifisert.

Samfunnsøkonomi

       Disse medlemmer mener at norsk økonomi må gjøres mindre avhengig av ikke-fornybare ressurser som olje og gass. Det vises til den høye utvinningstakten på norsk sokkel.

       Norsk økonomi er i dag sterkt avhengig av inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Ved å satse på økt utvinningstakt gjør vi oss enda mer avhengig av inntekter fra en ikke- fornybar ressurs som raskere vil ta slutt. Disse medlemmer mener derfor at for å redusere norsk oljeavhengighet, bør en alt nå legge opp til en utflating og deretter gradvis reduksjon av utvinningstempoet. Det må satses bevisst på fornybare ressurser og å utvikle strategier for å dreie investeringene fra Nordsjøen til næringslivet på fastlandet.

Næringsliv og sysselsetting

       Disse medlemmer viser til at petroleumsloven stiller klare krav om å vurdere hvilke konsekvenser petroleumsvirksomheten får for andre næringer. Dette kravet er utilstrekkelig fulgt opp i stortingsmeldingen. Dette gjelder særlig hensyn til fiskeriene, havbruk og reiselivsnæringen.

       Disse medlemmer viser til kommentarer som er kommet fra lokalmiljøene, som vil bli berørt av forslagene i stortingsmeldingen. Det er mange som særlig har pekt på de negative virkningene for fiskeriene.

       Disse medlemmer vil dessuten understreke behovet for å skape et variert næringsliv og øke sysselsettingen i hele landet, slik at norsk økonomi kan bli mindre avhengig av inntektene fra petroleumsvirksomheten enn i dag.

       På denne bakgrunn mener disse medlemmer at St.meld. nr. 26 (1993-1994) « Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen », må sendes tilbake.

       I en ny stortingsmelding må følgende hensyn vektlegges sterkere:

       Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette følgende forslag:

       « St.meld. nr. 26 (1993-1994), « Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelsen », sendes tilbake til Regjeringen. Det legges fram ei ny melding med vektlegging av bl.a. miljøhensyn og langsiktig disponering av olje- og gassressursene. »