2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at Stortinget for fremtiden vil bli orientert om virksomheten i Landbruksbanken og utviklingen på bygdeutviklingsområdet gjennom budsjettproposisjonene.

       Komiteen har merket seg at alle instanser som har behandlet regnskap og årsmeldinger for årene 1991 og 1992 har anbefalt godkjenning.

       Komiteen har registrert at det i meldingsperioden og perioden forut for denne har vært en betydelig nedgang i bankens samlede innvilgninger av rentebærende lån, tilskudd og miljølån. Finansieringen er redusert med 31 % fra 1988 til 1992 og med 22 % fra 1991 til 1992. Dette skyldes at det ut fra markedssituasjonen har vært nødvendig å begrense bankens totale rammer for investeringsstøtte.

       Komiteen har også registrert at det har vært en økning i antallet bruk som har fått lån eller tilskudd til bygging av driftsbygning med innmarksareal på 100-200 dekar, med arbeidsforbruk på 2.000-4.000 timer og med besetningsstørrelse på 10-20 årskyr.

       Komiteen har merket seg at informasjon og veiledning eller hjelp i form av terminutsettelse, ekstraordinære tilskudd og tilleggsfinansiering har bidratt til å redusere antallet bruk med betalingsproblemer.

       Komiteen har også merket seg at antallet tvangsauksjoner sammenlignet med forutgående meldingsperiode er redusert og at dette innvirker positivt på bankens økonomi.

       Komiteen mener Landbruksbankens tap i perioden 1991 og 1992 har vært lave, tatt i betraktning av at den i stor utstrekning aksepterer prioritet etter eldre lån og samfinansieringslån i andre kredittinstitusjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Landbruksbanken er en næringsbank for landbruket og et hjelpemiddel for å nå distriktspolitiske mål, som bl.a. bosetting.

       Flertallet vil imidlertid peke på at det høye rentenivået har hatt en negativ innvirkning på lønnsomheten i næringen.

       Flertallet mener også det er viktig at banken bidrar til å finne løsninger i vanskelige gjeldssituasjoner.

       Flertallet er positivt til bankens etablering av et kontor for bygdeutvikling. Dette kan være til hjelp for næringsutvikling og bidra til å videreføre livskraftige bygdesamfunn.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet oppfatter landbruk som en regulær næring og mener derfor at aktørene skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansieringsinstitusjoner på lik linje med aktører i annen næringsvirksomhet.

       Dette medlem viser til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning til statsbankene slik dette er fremmet i en rekke tidligere saker.