På bakgrunn av framlegg frå NSB foreslår Samferdselsdepartementet fleire endringar i vedteke jernbanebudsjett for 1994.

1. Endringar i vedteke jernbanebudsjett

Kap. 1351 Overføringar til Statsbananes trafikkdel (jf. kap. 4350)

       Forslag til endringar utgjer ein auke på 40 mill. kroner under post 74 (ny) Tilskot til dekking av ekstraordinære utgifter pga. driftsuhell, jf. at staten er sjølvassurandør.

       Til dekking av ekstrakostnader NSB har hatt så langt som følgje av Nordstrandulykka 3. oktober 1993 (24,3 mill. kroner) og togavsporinga ved Ål 1. mai 1994 (15,7 mill. kroner), foreslår departementet ei tilleggsløyving på til saman 40 mill. kroner til dekking av fysiske skadar og utbetaling av erstatninger pga. ansvar for personskadar.

       Departementet legg vidare opp til at ei løyving på 9,5 mill. kroner på post 70 til reisemoderasjonsordning som ikkje blei vedteke av Stortinget, blir frigjeven og at NSB i staden kan bruke midlane til å dekke auka kostnader i persontrafikken som inngår i ordninga med kjøp av persontrafikktenester.

2. Endringar av vedteke driftsbudsjett for Statsbananes trafikkdel

Kap. 2451 Statsbananes trafikkdel (jf. kap. 5451, 5491 og 5603)

Post 24 Driftsresultat

       Departementet framstiller situasjonen og utviklinga i NSB slik:

       NSB rekna i juli med at det var naudsynt med kostnadsreduserande tiltak på om lag 200 mill. kroner for å kome i balanse. Med eit budsjettert overskot på vel 85 mill. kroner, gav dette ei forverring på om lag 285 mill. kroner. Det var då rekna med tapping av reguleringsfondet med vel 145 mill. kroner, slik at brutto resultatforverring eigentleg var på 430 mill. kroner. Seinare kom NSB fram til ei ytterlegare forverring med om lag 200 mill. kroner. I sum ville dette ha gitt ei resultatforverring på om lag 630 mill. kroner dersom ein ikkje iverksette resultatbetrande tiltak.

       På bakgrunn av eit endeleg framlegg frå NSB 20. oktober 1994 foreslår departementet diverse endringar i forhold til vedteke driftsbudsjett for 1994, jf. proposisjonen når det gjeld endringar i forhold til vedteke budsjett 1994 og framlegg til vedtak når det gjeld nytt framlegg 1994.

       Ut frå framlegg til nytt driftsbudsjett utgjer driftsresultat, underskot, 194,6 mill. kroner.

       Den negative utviklinga i driftsøkonomien skriv seg i stor grad frå den vanskelege driftssituasjonen som oppstod sist vinter på grunn av stort vedlikehald på lokomotiv og anna jernbanemateriell. Dette medførte mellom anna behov for innleige av lokomotiv i eit monaleg omfang. Den negative utvikliga blei dessutan forsterka sist sommer på grunn av ekstrem hjulslitasje som førte til store kostnader til reparasjonar og skifting av hjul.

       I forslag til revidert driftsbudsjett for 1994 er det teke omsyn til ein venta reduksjon i trafikkmengda samanlikna med talet som låg til grunn i vedteke driftsbudsjett for 1994.

       Samla er driftsutgiftene auka med 973,2 mill. kroner i forhold til vedteke driftsbudsjett for 1994, der 492,7 mill. kroner har samanheng med rekneskapsteknisk omlegging som også inngår i driftsinntekter med same beløp, og difor ikkje påverkar driftsresultatet. Netto reell auke utgjer etter dette 480,5 mill. kroner.

3. Inndekking av budsjettunderskotet

       Departementet foreslår at dei ekstraordinære utgifter i 1994 knytta til Nordstrandulykka og togavsporinga ved Ål, blir dekte ved ei tilleggsløyving på 40 mill. kroner.

       Ved inngangen av 1994 står det 49,8 mill. kroner til rådvelde på reguleringsfondet utover dei midlane som er øyremerka NSBs Personalsenter. Midlane blir foreslått brukt til å dekkje opp ein del av auka driftsutgifter og er inntektsført frå reguleringsfondet. Reguleringsfondet vil etter dette vere tomt ved inngangen til 1995.

       Oppdekkinga av budsjettunderskotet på 194,6 mill. kroner blir foreslått løyvd i form av eit langsiktig, renteberande lån frå staten, basert på same rentevilkåra som for langsiktige statslån til investeringar i NSBs trafikkdel. Dersom det i løpet av 1994 viser seg at underskotet blir mindre enn budsjettert, legg departementet opp til at redusert lånebehov kan nyttast til investeringar utover vedteke løyving på kap. 2451, post 30 Investeringar ved jernbanedrifta og kap. 1350 Statsbananes køyreveg, postane 23 og 30.

       Departementet foreslår at 147,6 mill. kroner av løyvinga på kap. 2451, post 30 Investeringar ved jernbanedrifta, i staden blir brukt til å dekkje opp foreslått lån til drift av NSBs trafikkdel for 1994.

       Om lag 70 mill. kroner av innsparingane gjeld prosjekt med seinare framdrift enn budsjettert, eller der utbetalingane først skjer i 1995, medan resten gjeld prosjekt der framdrifta blir endra pga. naudsynt innsparing i 1994.

       Konsekvensane av omdisponeringsforslaget er mellom anna:

       Omdisponeringsforslaget inneber ikkje at NSB må reforhandle kontraktar med eksterne leverandørar.

4. Avtale mellom Noregs Statsbaner og Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune, Froland kommune, Grimstad kommune og Åmli kommune om forskotering av utgifter ved elektrifisering av Arendalsbanen

       Samferdselsdepartementet har gitt NSB høve til å inngå ein avtale med Aust-Agder fylkeskommune og kommunane Arendal, Froland, Grimstad og Åmli om forskotering av arbeidet med elektrifisering av Arendalsbanen med inntil 12 mill. kroner i 1994 mot tilbakebetaling - utan renter - i 1996, med atterhald om at Stortinget ikkje har merknader til avtalen.

Komitémerknader til jernbaneformål

       Komiteen vil vise til de forskjellige fraksjonenes merknader under jernbaneformål i B.innst.S.nr.14 (1994-1995), og i denne forbindelse bl.a. til merknader vedrørende nødvendigheten av å legge opp til en gjennomgang av mål og strategier for hele bedriften.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at departementets forslag om å dekke inn NSBs budsjettunderskudd i 1994 ved å redusere drift og vedlikehold samt investeringsbudsjettet, vil bidra til en ytterligere svekking av jernbanen.

       Disse medlemmene ønsker å styrke jernbanen som trafikktilbud, og vil derfor foreslå at budsjettunderskuddet blir dekka inn ved salderingen av statsbudsjettet.

       Disse medlemmene viser til behandling av St.prp. nr. 21 (1994-1995), ny saldering for budsjettåret 1994, hvor disse partiene vil fremme forslag om å øke bevilgningene til NSB med 194,6 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener resultatforverringen i NSB understreker at selskapet er i en dramatisk vanskelig situasjon. Disse medlemmene vil peke på at det åpenbart er for høye driftsutgifter innen selskapet og at det er en feilslått politikk å redusere investeringssiden for å dekke underskuddene på et driftsbudsjett som er ute av kontroll.

       Disse medlemmene mener det nå er mer påkrevet enn noen gang at NSB får frihet til selvstendig å kunne fatte vedtak som kan redusere virksomhetens underskudd. Slike beslutninger må kunne omfatte hvilke tilbud som skal ytes, hvilke deler av virksomheten som skal være en del av selskapets kjerneområder, samt hvilken bemanning det er forsvarlig for selskapet å opprettholde.

       Disse medlemmene mener at selskapet derfor snarest bør omdannes til et statlig eiet aksjeselskap. Disse medlemmene understreker at selskapets styre i en slik situasjon sorterer direkte under samferdselsministeren. Dersom styret ikke makter sin oppgave, bør statsråden erstatte det med et nytt.

       Disse medlemmene konstaterer at statsråden pr. i dag ikke er i nærheten av å oppfylle de mål for virksomhetens drift som Stortinget har fastsatt. Disse medlemmene vil for øvrig vise til sine budsjettmerknader i B.innst.S.nr.14 (1994-1995).