Utviklingen innen telekommunikasjonsteknologi medfører en markant endring i rekkevidde og omfang av personvernmessige problemstillinger. Telekommunikasjonsteknologien har gitt en økning i tilbud av tjenester som etterlater seg elektroniske spor. For brukerne av telekommunikasjonstjenester må man i tillegg til å sikre personvernet møte kravene om et godt tjenestetilbud og et godt forbrukervern. Avveiningen mellom forskjellige interesser reiser spørsmålet om personvernet skal sikres gjennom myndighetenes styring eller brukernes valg.

       Når opplysningene er registrert, vil et viktig spørsmål være hvorvidt opplysningene skal kunne brukes til andre formål enn det de er samlet inn for. I meldingen foretas en generell drøftelse av formålsavgrensning, overskuddsinformasjon og elektroniske spor. Videre kommunikasjon av opplysninger reiser problemstillinger som avlytting og sikkerhetsproblematikk. I meldingen ser en også nærmere på noen internasjonale aspekter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at denne stortingsmeldingen om personvern og telekommunikasjon er blitt lagt fram etter at Stortinget ba om en slik melding i forbindelse med Datatilsynets årsmelding for 1992. Teknologien utvikler seg raskt på telekommunikasjonsområdet, og for å kunne ha politisk styring på dette området er det viktig å ha kunnskap nok om teknologiens muligheter og hvilke problemstillinger det reiser i forhold til personvernet. I så måte gir denne meldingen verdifull informasjon.

       Televerkets søknad om oppretting av nytt faktureringssystem (Sentaks) var en foranledning for Stortingets ønske om å gå nærmere inn på dette området. Den konkrete saken er avklart gjennom behandlingen av Dok.nr.8:68 (1993-1994) og Datatilsynets årsmelding for 1993, derfor går ikke komiteen inn i realitetene i den saken her.

       Komiteen viser til at det i meldingen er gjort en rekke avgrensninger både av teknisk art mot andre elektroniske tjenester og mot prinsipielle problemstillinger som er mer generelle, og som også gjør seg gjeldende på andre områder. Komiteen ser avgrensningene som hensiktsmessige. Komiteen har også merket seg de ulike definisjonene av sentrale begreper, og har ingen merknader til disse.

       Komiteen understreker at det er avgjørende å ha en politisk styring over hvordan, og om, nye teknologiske muligheter skal tas i bruk også på området telekommunikasjon. Tilbud som ved første øyekast kan virke udelt positive, kan likevel ha personvernmessige uheldige konsekvenser. Det er viktig at personvernmessige sider alltid blir vurdert og tillagt stor vekt ved utformingen av tilbudene som skal gis. Her spiller Datatilsynet en viktig vaktrolle. Komiteen viser i den forbindelse til at man ikke bør la dagens teknologi bestemme morgendagens politikk. Komiteen understreker nødvendigheten av å stille de personvernmessige krav som er ønskelige. Dersom teknologien ikke kan oppfylle kravene, er det mulig å gi overgangsregler for å gi industrien tid til å utvikle nødvendige tekniske løsninger for å innfri personvernmessige krav. Personvern må regelmessig veies mot andre viktige hensyn. Det kan f.eks. dreie seg om en avveining mot ytringsfrihet og forbrukervern.

       Når det gjelder avveiningen mellom personvernhensyn og hensynet til ytringsfriheten vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vise til eksemplet med Aftenpostens klipparkiv. Datatilsynet foretok her en avveiing av forholdet mellom personvern og ytringsfrihet i vurdering av søknad om konsesjon til Aftenpostens klipparkiv. Tilsynet gav konsesjon på vilkår om anonymisering eller blokkering i artikler eldre enn 7 år som inneholder omtale av straffbare forhold. Dette medlem støtter denne avveining. Dette medlem kan ikke se at det er rimelig at personverninteressene bør vike om Aftenposten ønsker å tilby nye tjenester, som klipparkiv på CD-rom.