4. Problemstillinger knyttet til innsamling og registrering av opplysninger

      Elektroniske spor er som regel trivielle opplysninger, men mange slike opplysninger kan sammen danne en elektronisk dobbeltgjenger av den registrerte. Det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å opprette personregistre som gjør bruk av elektroniske hjelpemidler. Registreringen må være saklig begrunnet. Dersom opplysningene er sensitive, er kravet at registreringen må være nødvendig. Konsesjonssøknadene på telekommunikasjonsområdet har først og fremst dreid seg om tillatelse til automatisk lagring av samtaledata.

       Personverninteressene kan komme i innbyrdes konflikt med hverandre og også i konflikt med andre interesser, som f.eks. ytringsfriheten eller forbrukerinteresser. Det vesentlige blir å komme frem til rimelige kompromisser mellom interesser som alle kan være legitime. Avveiningen av interessene reiser spørsmålet om personvernet først og fremst skal sikres gjennom myndighetenes styring eller brukernes valg. I meldingen antas det at den beste løsningen er en kombinasjon av de to alternativene.

       Etter at konsesjonen for faktureringssystemet Sentaks ble meddelt Telenor, kan selskapet nå tilby et ytterligere forbedret faktureringssystem. Som et forsøk vil Telenor lansere de produktene det nye systemet muliggjør, basert på at kunden samtykker til lagring i 6 måneder. Bedriftskunder vil fortsatt tilbys automatisk 6 måneders lagring med reservasjonsrett slik konsesjonen for Sentaks gir adgang til.

       Den raske utviklingen av telekommunikasjonsteknologien kan bety at avgjørelsen av om et tilbud er akseptabelt eller ikke, i større grad forskyves fra myndighetene til den enkelte bruker. Det blir en viktig oppgave for myndighetene å se til at brukerne har muligheter til å foreta et informert valg.

       Personregisterloven pålegger ikke registeransvarlig en generell informasjonsplikt overfor den registrerte, men departementet ser at det kan være behov for bedre informasjon på dette området. Stortinget vedtok i 1994 å be Regjeringen legge fram konkrete forslag til endringer i personregisterloven, bl.a. om registeransvarliges plikt til å varsle personer som registreres. Departementet vurderer en mer omfattende revisjon av personregisterloven hvor også dette vil bli nærmere vurdert.

Komiteens merknader

       Hvilke tilbud som er på markedet og hvordan de er utformet, avhenger av tre faktorer: Myndighetene - og hvilke krav de pålegger tilbyderen, kundegruppa - og hvilke ønsker den ber om, og tilbyderne - og hvilke krav de setter til seg selv og sin produktutvikling.

       Komiteen mener at det ideelle utgangspunktet må være at kunden selv kan velge i et mangfold av tilbud, innenfor en ramme satt av myndighetene hvor personvernhensyn er ivaretatt.

       Mangfoldet ser ut til å være ivaretatt. Vi er inne i en situasjon med økt konkurranse på området, og avmonopoliseringa av telenettet vil føre til større rift om kundene. Forhåpentlig betyr økt konkurranse ikke bare flere tilbud, men også at tilbyderen anstrenger seg for å bruke teknologiske nyvinninger for komme fram til løsninger som på beste måte ivaretar personvernhensyn.

       Likevel er det nødvendig at myndighetene stiller strenge konsesjonsvilkår slik at personvernet blir ivaretatt.

       Til sist må kunden selv som hovedregel ha mulighet til å velge om hun ønsker de nye tilbudene. Det må være mulig å velge å bli stående utenfor nye registre, og derved ikke få nye tilbud. Komiteen understreker at informasjon her er svært viktig. Kundene må kunne foreta et informert valg; slik at kunden vet hva hun velger bort, eventuelt vet hva det fullt ut innebærer om hun velger et nytt tilbud. Komiteen viser i den forbindelse til Stortingets vedtak av 21. april 1994 der Regjeringen bes om å legge fram et forslag til lovregler som som hovedregel pålegger registeransvarlig å informere de registrerte om at de er registrert, registerets omfang og formål. Komiteen er kjent med at forslaget er under vurdering i forbindelse med den varslede gjennomgangen av personregisterloven.