Departementet legger opp til en klar profilering av de tre hovedtrinnene i den 10-årige grunnskolen, småskoletrinnet (1. - 4. klasse), mellomtrinnet (5. - 7. klasse) og ungdomstrinnet (8. - 10. klasse). Arbeidsmåter og bruken av tid i undervisningen skal bidra til helhet, sammenheng og progresjon innenfor og på tvers av fagene. Profileringen gjelder også arbeidsformene og den innbyrdes fordelingen mellom fag, tema/prosjektarbeid og overlappende organisasjonsformer på de enkelte hovedtrinn.

       Departementet legger til grunn at de fådelte skolene skal kunne arbeide med stoffet i den rekkefølge og på det årstrinn som en finner pedagogisk og praktisk riktig innenfor hvert hovedtrinn.

       Timene til fag fordeles som årstimer (elevtimer) à 45 minutter. Ved denne ordningen gis skolene bedre muligheter for en fleksibel tidsbruk bl.a. i årsplanleggingen og ved periodeundervisning og prosjektarbeid.

       For småskoletrinnet angir fag- og timefordelingen i hovedsak den vekt arbeidet med fagene skal ha i bl.a. temaorganiserte opplegg. Den enkelte skole må i sin planlegging sikre at de ulike elementene i planen i sum får den tid fag- og timefordelingen fastsetter. Tid til klasse- og elevrådsarbeid, samt skolens og elevenes valg, disponeres innenfor tidsrammen for fagene.

       På mellomtrinnet skal skolefagene tre tydeligere fram, samtidig som en tverrfaglig tilnærming blir videreført og et vidt spekter av arbeidsmåter tas i bruk. Tid til klasse- og elevrådsarbeid, samt skolens og elevenes valg, skal disponeres fra brutto timeramme for fagene. Departementet mener at det på dette trinnet skal være anledning til å starte med tilvalgsfag innenfor skolens og elevenes valg.

       Ungdomstrinnet skal organiseres med sikte på at elevene kan møte utfordringer som har sammenheng med økt opplæringsplikt, rett til videregående opplæring for alle og endringer i samfunnet og arbeidslivet. Å utvikle en praktisk tilnærming innenfor de enkelte fag, arbeid på tvers av fagene og prosjektarbeid, krever tid.

       Departementet vil styrke den samlede timerammen på ungdomstrinnet. Tilvalgsfag og klasse- og elevrådsarbeid er oppført med egne timer. Timer til skolens og elevenes valg skal disponeres fra brutto timeramme for fagene og gi muligheter til å gjennomføre prosjekter og opplæringstiltak.

       Komiteen viser til at Stortinget har behandlet prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole. I den forbindelse ba komiteen om at fag- og timefordelingsplanen skulle legges frem som sak for Stortinget. Dette er fulgt opp med fremleggelsen av St.meld. nr. 15 (1995-1996). Videre ba komiteens flertall om at det i forbindelse med saken om fag- og timefordelingen skulle gis en orientering om vesentlige endringer i læreplanen på bakgrunn av høringsprosessen. Komiteen konstaterer at dette ikke er fulgt opp. Komiteen viser til brev fra departementet av 7. desember 1995, hvor det heter:

       Komiteen mener at det hadde vært naturlig å se orienteringen om endringene i læreplanene i sammenheng med fag- og timefordelingen, slik at departementet kunne ta hensyn til Stortingets synspunkter før læreplanene fastsettes. Komiteen forutsetter at departementet i læreplanarbeidet følger opp de retningslinjer som flertallet gav i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Formålet med orienteringen om eventuelle endringer i læreplanene som følge av høringen er å sikre at Stortingets intensjoner følges opp, og at eventuelle nye elementer i læreplanene ikke er i strid med de retningslinjer Stortinget har gitt. Komiteen vil understreke betydningen av at læreplanarbeidet og produksjonen av nye skolebøker ikke forsinkes unødig. Komiteen er derfor innforstått med at denne prosessen vil fortsette selv om Stortinget ikke har sluttbehandlet orienteringen om eventuelle endringer i læreplanene. Komiteen forbeholder seg imidlertid muligheten til å komme tilbake med eventuelle merknader til læreplanene når departementet legger frem saken om elevvurdering.

       Komiteen viser for øvrig til partienes merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       Komiteen har merket seg at de tre hovedtrinnene, småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, skal gis en klarere profilering. Det vises bl.a. til at dette vil ha betydning for arbeidsformene på det enkelte hovedtrinn.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg i hovedsak til forslaget fra departementet når det gjelder fag- og timefordelingen i grunnskolen.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, sier at det første klassetrinn skal benevnes som 1. klasse/førskolen. Flertallet ber om at dette blir fulgt opp i læreplanarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at første klassetrinn skal benevnes « 1. klasse ».

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996) der det legges til grunn at første klassetrinn skal benevnes « Førskolen ». Dette medlem vil fremme forslag i tråd med dette:

       « 6-årstrinnet benevnes « Førskolen ». »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser det som positivt at temaarbeid har fått stor vekt på småskoletrinnet. Dette er viktig for å bryte den tradisjonelle organiseringen i skolen med fag- og timeinndeling.

       Det er også viktig for å gi en opplæring basert på førskolepedagogikk og for å gi leken en viktig plass som pedagogisk virkemiddel og arbeidsmetode.

       Flertallet har merket seg at det er satt av timer til frie aktiviteter for 6-åringene/småskolen. Flertallet vil understreke at frie aktiviteter og lek ikke bare begrenses til disse timene, men at det også skal være et pedagogisk virkemiddel innenfor de ulike fagene.

       Flertallet viser til at tema og prosjektarbeid også har fått en viktig plass på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. Flertallet ser på tema og prosjektarbeid som viktig både for å arbeide på tvers av fagene og innenfor fagene. Helheten og bredden i en problemstilling blir bedre belyst og lettere tilgjengelig gjennom denne arbeidsmetoden. Prosjektarbeid skaper en arbeidsform hvor læreren går inn i rollen som veileder og rådgiver. Elevene blir ikke passive mottakere av kunnskap, men må gjennom aktivt og målrettet arbeid skaffe seg kunnskaper. Dette kan motvirke skoletretthet. Prosjektarbeid gir grunnlag for å utvikle samarbeid, som er viktig i det fremtidige arbeidslivet.

       Flertallet mener på bakgrunn av den plass tema- og prosjektarbeid får i grunnskolen, at departementet må bidra til å konkretisere dette nærmere i fagfordelingsplanen. Det er naturlig at lokalt tilpasset undervisning får en sentral plass i tema- og prosjektarbeidet. Dette kan imidlertid komme i motstrid med at lærerplanene legger opp til svært mye nasjonalt ensartet lærestoff. Det er derfor viktig at departementet klargjør hvordan sikre at både lokale læreplaner og nasjonalt lærestoff får plass i tema- og prosjektarbeidet.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter departementets forslag om at 30 % av arbeidet på mellomtrinnet og 20 % av arbeidet på ungdomstrinnet skal være prosjektarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke betydningen av at skolen og den enkelte lærer har stor frihet når det gjelder valg av arbeidsformer og organisering av undervisningen. Disse medlemmer viser til at kunnskapsmålene skal fastsettes i læreplanene og være felles for alle, mens det er skolens og den enkelte lærers faglige utfordring å sørge for at målene nås. Disse medlemmer mener at innskrenkninger i skolens og lærerens frihet på det pedagogiske området, vil hemme utviklingsarbeid og pedagogisk fornyelse. Disse medlemmer viser til at det i stortingsmeldingen bl.a. legges meget sterke føringer på hvor stor del av undervisningstiden som skal benyttes til tema og prosjektarbeid. Disse medlemmer er enig i at tema og prosjektarbeid kan ha mye for seg, og vil understreke at arbeidsformene må tilpasses elevenes faglige utvikling og modenhet. Disse medlemmer mener imidlertid at det må være opp til den enkelte skole å avgjøre i hvilken grad man vil benytte tema- og prosjektarbeid som undervisningsmetode.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den enkelte skole selv avgjør i hvilken grad tema- og prosjektarbeid skal benyttes som undervisningsmetode. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag om at 30 % av arbeidet på mellomtrinnet skal være prosjektarbeid. Dette medlem merker seg at departementet foreslår at tilsvarende for ungdomstrinnet skal være 20 % Dette medlem mener at alternative arbeidsformer kan være viktige pedagogiske virkemidler for å motvirke skoletretthet og øke elevenes motivasjon for læring. Dette medlem mener derfor at en innenfor ungdomstrinnet kan bruke inntil 30 % på prosjektarbeid eller andre alternative undervisningsformer. Dette medlem vil likevel presisere at 20 % av arbeidet skal være prosjektrelatert.

       Komiteen vil understreke at klasse- og elevrådsarbeid er viktig fordi det er med på å gi elevene en viss innflytelse på skolen og fordi det er et ledd i opplæringen i demokrati. Komiteen har merket seg at tid til klasse- og elevrådsarbeid forutsettes disponert innenfor timerammen for fagene når det gjelder småskole- og mellomtrinnet, mens det er satt av egne timer til klasse- og elevrådsarbeid på ungdomstrinnet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at timer til klasse- og elevrådsarbeid også for ungdomstrinnet må forutsettes disponert innenfor timerammen for fagene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av klasse- og elevrådsarbeid. Dette medlem mener at dette må komme tydeligere fram i fag- og timefordelingen allerede fra mellomtrinnet. Dette medlem vil foreslå at det avsettes 1 uketime til klasse- og elevrådsarbeid fra 5. klasse t.o.m. 10. klasse.

       Dette medlem mener at denne uketimen først og fremst bør være konsentrert til spørsmål knyttet til elevenes skole- og læringssituasjon, men det er også aktuelt å trekke inn mer undervisningsfaglige tilnærminger innen demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og minoritetsproblemer. På denne måten kan elevene gjennom praksis og teori, og gjennom innsikt i ulike beslutningssituasjoner og -former få øket sin forståelse for sammenhenger der disse forhold inngår. Dette tilbudet vil også bidra til øvelse i tale, debatt og framføring av budskap.

       Komiteen ser det som positivt at skolene skal kunne benytte en del av timerammen til lokal profilering og tilpasning gjennom « skolens og elevens valg ».

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at denne valgfriheten ikke må føre til større kvalitetsforskjeller mellom skolene. Et viktig prinsipp i enhetsskolen er at elever og foreldre skal følge trygghet for at tilbudet er likeverdig uavhengig av bosted.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at forslaget om « skolens og elevens valg », som innebærer at den enkelte skole kan omdisponere i underkant av fem prosent av timerammen til lokal profilering, er for beskjedent til å kunne få den ønskede effekt. Det vises til merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       Disse medlemmer mener at det både må settes av mer tid til lokal profilering for den enkelte skole, og at det må skilles mellom « skolens valg » på den ene siden og « elevens valg » på den andre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at tiden til « skolens valg » økes ved at den enkelte skole skal kunne disponere inntil 15 % av årstimene for det enkelte fag, med unntak av fagene norsk matematikk og engelsk som kun kan reduseres med inntil 5 %. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge til grunn at den enkelte skole, for å frigjøre tid til « skolens valg », skal kunne redusere antall årstimer for det enkelte fag med inntil 15 %, med unntak av fagene norsk, matematikk og engelsk, som kun kan reduseres med inntil 5 %. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i Innst.S.nr.15 (1995-1996) om å avsette 15 % av timerammen på ungdomstrinnet, noe som tilsvar 513 årstimer, til faglig fordypning gjennom « elevens valg ». Disse medlemmer viser til at dette forslaget vil ha såpass store konsekvenser for både fag- og timefordelingen og for læreplanene, at det vil forutsette en ny gjennomgang fra departementets side. Disse medlemmer konstaterer at forslaget ikke ser ut til å samle et flertall i Stortinget og vil derfor ikke fremme forslaget i sin fulle bredde. Disse medlemmer vil imidlertid som et første skritt foreslå at det settes av 114 årstimer, tilsvarende én uketime på hvert klassetrinn på ungdomstrinnet, til « elevens valg ». Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 3 nedenfor.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor dette medlem ønsket en langt større del av timerammen avsatt til elevens og skolens valg, og hvor det ble lagt opp til at alle timer som er foreslått benyttet til praktisk-estetiske fag på ungdomstrinnet, burde kunne disponeres etter elevens eget ønske. Dette siste ville medføre at elevene ville kunne prioritere noen praktisk- estetiske fag på bekostning av andre, eller at de ville kunne bruke flere av timene på de mer teoretiske fagene. En slik ordning ville føre til at 760 timer ville kunne disponeres etter elevens valg, i tillegg til de 152 timene som er satt av i forslaget til timefordeling. Videre mener dette medlem at skolens valg burde økes med 114 timer på ungdomstrinnet. Dette medlem tar imidlertid til etterretning at forslag om en slik omlegging er nedstemt i Stortinget i forbindelse med behandlingen av ovennevnte melding, og vil derfor ikke fremme det på nytt i denne sammenheng.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslo i Innst.S.nr.15 (1995-1996) å endre navnet på naturfag til « natur- og miljøfag ». Dette har ikke departementet fulgt opp med den begrunnelse at navneendringen kan ha en utilsiktet signaleffekt til andre fag om mindre forpliktelse til å legge vekt på miljøaspektet. Flertallet mener at navneendringen har en positiv effekt for dette faget, bl.a. ved at miljøperspektivene kan føre til at faget i større grad kan relateres til forhold elevene selv er opptatt av og kan ta stilling til. Den utilsiktede signaleffekt departementet frykter, kan kompenseres ved at det i læreplanene for alle relevante fag inngår mål og premisser knyttet til miljølæring.

       På denne bakgrunn opprettholder flertallet at faget skal benevnes som natur- og miljøfag og departementet bes sørge for at miljøaspektet blir tydelig i alle relevante fagplaner. Flertallet fremmer innstilling til vedtak i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at disse medlemmer i Innst.S.nr.15 (1995-1996) gikk imot flertallets forslag om å endre navnet naturfag til « natur- og miljøfag ». Disse medlemmer mener at en navneendring er unødvendig og skaper uklarhet i forhold til fagets innhold. Disse medlemmer viser til at naturfagets disipliner, fysikk, biologi og kjemi, er av grunnleggende betydning for å forstå ulike miljøaspekter.

       Disse medlemmer støtter departementets forslag i meldingen om at faget fortsatt skal hete naturfag og fremmer forslag i tråd med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen benytte fagbenevnelsen « naturfag ». »