14.1 SAMMENDRAG

       Som Regjeringens mål for velferdsforvaltningen framheves:

       Det redegjøres for undersøkelser som viser at folks oppslutning om våre sosiale velferdsordninger fortsatt er sterk, og at mange mener at omsorgstjenester for eldre bør prioriteres høyere. Det er de seinere år blitt økt oppslutning om behovsprøving av ytelser.

       For å få en mer effektiv forvaltning av de offentlige velferdsordningene vil Regjeringen intensivere omstilling for å oppnå bedre ressursutnyttelse. Målstyringsprinsippene som i dag anvendes innen offentlig velferdsforvaltning, vil bli videreutviklet. Det vises til at utviklingsarbeid for kvalitetssikring pågår i såvel arbeidsmarkedsetaten som trygdeetaten.

       Det anføres som et problem at antall mennesker med sammensatte behov for økonomisk, sosial og helsemessig hjelp øker, mens samarbeidet mellom dem som skal yte hjelp og støtte, ikke er utviklet godt nok. Regjeringen vil endre dette og vil at det skal etableres et samarbeidsforum mellom sosial-, helse-, trygde- og arbeidsmarkedsetaten i alle kommuner. Det vises også til at det er åpnet offentlige servicekontorer på sju forsøkssteder.

       Regjeringen legger stor vekt på at alle innbyggere skal ha et likeverdig tilbud for likeartede problemer og situasjoner, uavhengig av inntekt, sosial status og bosted. Regjeringen legger videre vekt på å få til et godt samordnet hjelpeapparat der samarbeid og brukerperspektiv blir mer framtredende. Det uttales at sosialtjenestens kompetanse i forhold til sterkt funksjonshemmede og kjennskap til aktuelle samarbeidspartnere bør styrkes, og det samme gjelder hjelpemiddelsentralenes kompetanse i forhold til tekniske hjelpemidler i arbeidssituasjon. Det vises til forslag til forenklet folketrygdlov som vil gjøre det lettere å administrere folketrygden og gi grunnlag for bedre informasjon og service til publikum, samt mindre mulighet for uriktige vedtak og således større rettssikkerhet.

       For å møte de store demografiske og økonomiske utfordringer og spesielt de ulike problemer som virker til å redusere forskjellige gruppers deltakelse i arbeidsmarkedet, går Regjeringen inn for et bredt sett av tiltak som er nærmere konkretisert i meldingens kapitler 4, 5, 7, 9 og 12.

       Om budsjettmessige forhold framholdes at de fleste av tiltakene har som formål å bedre strukturelle trekk i arbeidsmarkedet. Selv om enkelte endringer på kort sikt vil kunne gi merutgifter, er formålet at de på lengre sikt skal være lønnsomme fordi omleggingen bidrar til at de ulike ordningene i sterkere grad enn i dag stimulerer til arbeid og hindrer utstøting. Det påpekes at en slik gevinst som i hovedsak kommer noe etter i tid, vil være vanskelig å anslå, men at den kan være betydelig hvis en lykkes.

       Det uttales at det også er vanskelig å anslå nøyaktig de kortsiktige budsjettmessige konsekvensene av flere av de ulike forslagene.

       Under drøftingen av målretting og fordeling framholdes det som en særlig viktig utfordring å fremme en utvikling hvor ingen blir varig fastlåst i en situasjon med dårlige levekår. Regjeringen legger derfor stor vekt på utdanning for ungdom og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å hindre at langtidsledige varig støtes ut av arbeidsmarkedet. Som eksempel på tiltak som vil bedre fordelingsprofilen i velferdsordningene nevnes en tiltakspakke på 500 mill. kroner i statsbudsjettet for 1996 og andre tiltak foreslått i meldingens kapitler 4, 5, 6, 7, 8, 11 og 12.

       Når det gjelder budsjettmessige forhold knyttet til tiltakene som skal fremme bedre målretting og fordeling, framholdes at en del av endringene har som utgangspunkt at de skal være tilnærmet kostnadsnøytrale, og at formålet er å få en bedre bruk av midlene. Dette gjelder bl.a. for omleggingen med avvikling av de skattemessige særfradragene som kompenseres ved en økning av satsene for grunn- og hjelpestønad. Andre endringer, som endringen i reglene for avledet tilleggspensjon for etterlattepensjonister og reduksjonen i grunnpensjon for pensjonist med yrkesaktiv ektefelle, vil gi betydelige mindreutgifter på lang sikt. Merutgifter som følge av endringer i ytelsene til enslige forsørgere forventes å bli oppveid av mindreutgifter som følge av økt yrkesaktivitet. Innenfor pleie- og omsorgssektoren legges det opp til en vridning av ressursene fra boligsubsidiering til finansiering av tjenester som innebærer merutgifter på 1/2 mrd. kroner i 1996.

14.2 KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen vil vise til at det offentlige forvalter et stort ansvar gjennom de offentlige velferdsordningene, og til at disse ordningene har stor betydning for enkeltmennesker.

       Komiteen vil understreke at det er bred oppslutning om velferdsstaten og finansieringen av den. Det er videre en oppfatning at omsorgen for eldre må prioriteres høyt. Komiteen mener denne brede oppslutningen om velferdsordningene og finansieringen av dem er svært positiv.

       Komiteen mener det er nødvendig og riktig å vurdere de tjenestene som tilbys, i et kritisk lys. Det er et mål at velferdsforvaltningen er organisert slik at det er enkelt for brukerne å vite hvor en skal henvende seg, og at tjenestene er mest mulig effektive. Komiteen vil på samme tid peke på at klar ansvarsdeling mellom offentlige etater også kan være årsaken til konflikt når brukerne har behov for tjenester fra flere offentlige instanser.

       Komiteen mener det kan ytes bedre service overfor brukerne, og særlig kan dette oppnås med bedre samarbeid mellom etatene. Komiteen mener derfor de ulike samarbeidsprosjektene som er satt iverk av Sosial- og helsedepartementet, er meget positive. Komiteen vil slutte seg til forslaget om at den etaten som først mottar en henvendelse, har en forpliktelse til å følge denne opp, blant annet med å ta kontakt med den etaten henvendelsen skulle vært stilet til. Komiteen mener også at der hvor samarbeid mellom ulike etater ikke fungerer, må departementet/fylkesmannen ha myndighet til å gripe inn å pålegge etatene å komme fram til omforente løsninger. Komiteen har fått svært mange henvendelser fra mennesker som blir kasteballer mellom ulike etater, og mener at dette er en uakseptabel behandling.

       Komiteen mener det grunnleggende prinsippet må være å finne best mulig løsninger for de mennesker som henvender seg til det offentlige. Brukerens behov må derfor stå i sentrum for de tjenester som gis. Komiteen vil også understreke behovet for mer brukermedvirkning på alle nivåer.

       Komiteen mener at kvalitetssikringsarbeidet innen etatene er blitt vesentlig bedret de siste årene. Rutiner for kvalitetssikring er utarbeidet i mange kommuner, og bevisstheten til både brukere og offentligheten med stadige tilbakemeldinger, er en kontroll som fører til bedre kvalitet på tjenestene. Komiteen vil understreke at dette arbeidet er viktig og en kontinuerlig prosess.

       Komiteen vil understreke at et sentralt mål er at velferdsordningene er innrettet slik at ressurser omfordeles og behovene til de svakeste gruppene blir ivaretatt. På samme tid må velferdsordningene være organisert slik at de oppmuntrer og legger til rette for arbeid og aktivitet framfor en passiv tilværelse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener videre det er sentralt å sikre fordelingsprofilen mellom generasjonene. Det er heller ikke ønskelig med kostnadskrevende reformer av stønadsordningene, men å sikre utbygging av tjenestetilbud framfor å sikre økte overføringer til den enkelte.

       Flertallet viser til at de foreslåtte endringene og tiltakene har ulike økonomiske konsekvenser. En rekke av tiltakene vil ikke innebære merkostnader for offentlige budsjetter, men vil omfordele ressursene til grupper som har størst behov. Flertallet slutter seg til disse prioriteringene.

       Flertallet viser til at andre forslag i Velferdsmeldinga vil innebære reduserte kostnader på lengre sikt, og særlig har det vært et mål å forhindre videreføring av ordninger som har utilsiktede og uønskede fordelingseffekter. Flertallet mener dette er en nødvendig gjennomgang og prioritering.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, poengterer at en rekke av forslagene også vil medføre økte kostnader over de offentlige budsjettene. Dette gjelder i særlig grad den økte utbyggingen av tjenester til den eldre delen av befolkningen som er nødvendig både for å fange opp økningen i antallet eldre, og for å nå de politiske mål om å bedre tilbudene til denne gruppen.

       Komiteen mener at utbygging og videreføring av velferdsordningene er en langsiktig prosess som ikke er avsluttet når Velferdsmeldinga blir vedtatt, men som må videreføres gjennom stadig evaluering av hvordan ordningene fungerer og ikke minst gjennom den økonomiske politikken. Å sikre en stabil og god økonomi er en forutsetning for kvaliteten og omfanget av velferdsordningene.