8.1 SAMMENDRAG

       Som følge av spesielle regler for beskatning betaler pensjonistene i dag mindre skatt enn yrkesaktive på samme inntektsnivå. Reglene er i noen grad historisk begrunnet, men ifølge meldingen har argumentene for en skattemessig favorisering av pensjonister blitt svakere etter hvert som folketrygden er blitt utbygd og mange pensjonister dessuten har fått et betydelig omfang av supplerende inntekter, f.eks. gjennom tjenestepensjoner. Det framholdes at forskjeller i samlede levekårskostnader for pensjonisthusholdninger og husholdninger med yrkesaktive i årene framover vanskelig kan begrunne en skattemessig særbehandling av pensjonistene i samme omfang som i dag.

       Regjeringen legger til grunn at minstepensjonister uten andre inntekter enn pensjon, fremdeles skal være fritatt for skatt. En anser at redusert disponibel inntekt for pensjonister på dette inntektsnivået, vil stride mot sentrale fordelingspolitiske mål. Skattefrihet for minstepensjonister innebærer at skattereglene for pensjonister fortsatt må inneholde en avtrappingsregel som sikrer en gradvis tilnærming til mer ordinære skatteregler.

       Ut fra fordelingshensyn stilles det spørsmål ved om alder er et egnet kjennetegn for skattemessig særbehandling når utviklingen innebærer at pensjonistenes økonomi blir betraktelig bedre. Regjeringen mener dette endrer grunnlaget for å ha særskilte skatteregler for pensjonister med midlere og høye pensjonsinntekter. Det påpekes at gjennomsnittspensjonene har steget, og at muligheten til økt poengopptjening i folketrygden fram til 2007 vil bidra til en sterk inntektsvekst for pensjonistgruppen. I tillegg har pensjonistene høyere formue enn tidligere, og flere har tjenestepensjoner i tillegg til ytelser fra folketrygden. Antall minstepensjonister er anslått å avta sterkt etter årtusenskiftet særlig som følge av kvinners økte yrkesdeltakelse fra 1970-tallet.

       Særfradrag, lav trygdeavgift på pensjonsinntekt m.v. og en særskilt skattebegrensningsregel er i dag regler som gir mindre skatt for pensjonister sammenlignet med lønnstakere på samme inntektsnivå. Endring i særfradrag og trygdeavgift påvirker den disponible inntekt for pensjonister med midlere og høyere inntekter. En stadig større andel av pensjonistene vil tilhøre disse gruppene. Regjeringen vil legge til grunn at skatten for pensjonister med midlere og høyere inntekter i større grad bør tilnærmes skatten for lønnstakere med tilsvarende inntekter. Det understrekes at større grad av likebehandling kan bidra til å sikre grunnlaget for den framtidige velferden og ha rimelige fordelingseffekter.

       Uførepensjonister som har større utgifter knyttet til uførheten, kan bli berørt av skatteendringer. Ved endringer i skattereglene vil Regjeringen utforme et opplegg med kompensasjon gjennom satsene for grunn- og hjelpestønad for denne gruppen som i samlet kostnad svarer til merinntektene ved skatteendringene. Det framholdes at dette også vil bidra til en bedre målretting av ytelsene til disse uførepensjonistene.

       Regjeringen legger til grunn at omlegginger i pensjonistbeskatningen skal skje gradvis for å unngå brå endringer i disponibel inntekt.

8.2 KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen vil vise til finanskomiteens innstilling til Revidert nasjonalbudsjett for 1991 hvor en samlet komité uttaler:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at dagens skattemessige favorisering av pensjonister i noen grad er historisk betinget fordi trygdesystemet tidligere var dårlig utbygget. Etter utbyggingen av folketrygden har pensjonistenes inntekter økt sterkt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at dette forholdet, samtidig som stadig flere pensjonister mottar tilleggsytelser f.eks. fra tjenestepensjoner, svekker begrunnelsen for en skattemessig favorisering av pensjonsinntekter. Disse medlemmer peker på at skattlegging av pensjonister også må sees i sammenheng med utbyggingen av tiltak og tilbud for den eldre befolkningen som omsorgsboliger, sykehjem og utbyggingen av hjemmebaserte tjenester.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at veksten i pensjonistenes kapitalinntekter har økt med over 10 % pr. år i perioden 1982 til 1990. Dette kan tyde på at pensjonistene opparbeider seg stadig større private formuer og dermed større skatteevne.

       Framskrivninger viser at det er store utfordringer knyttet til å opprettholde vårt velferdssystem utover i neste århundre. Pensjonsutbetalingene vil øke for den enkelte, både som følge av at stadig flere pensjonister har hatt mulighet til stadig lengre opptjeningstid, og av at stadig flere vil motta supplerende tjenestepensjon. Antallet minstepensjonister er tilsvarende anslått å avta etter årtusenskiftet som følge av kvinners økte yrkesdeltaking fra 1970-årene. Det vil også bli flere pensjonister pr. yrkesaktiv.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en økende forsørgelsesbyrde for de yrkesaktive vil innebære en skjevere fordeling mellom generasjonene og fare for effektivitetstap gjennom bl.a. redusert arbeidstilbud som følge av økt skattebelastning. For å unngå slike virkninger må skattetrykket fordeles jevnere mellom yrkesaktive og pensjonister.

       Disse medlemmer slutter seg på bakgrunn av ovenstående til departementets vurdering om at det gradvis bør skje en større grad av likebehandling i beskatningen av pensjonister og lønnstakere for midlere og høyere inntekter. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har foreslått noe nivå en skal starte en økt beskatning av pensjonister på. Det har heller ikke disse medlemmer. Disse medlemmer vil ta stilling til konkrete grenser når Regjeringen fremmer dette som sak for Stortinget.

       Disse medlemmer vil understreke at skattefritaket for pensjonister uten annen inntekt enn minstepensjon skal stå fast uavhengig av hvilke endringer som foretas. Disse medlemmer peker på at skattebegrensningsreglene hovedsakelig må videreføres som en konsekvens av dette. Disse medlemmer viser til at skattleggingen av pensjonister, utover skattebegrensningsregelen, fraviker skattlegging av yrkesaktive ved lavere sats på folketrygdavgift og særfradraget. Disse to elementene innebærer i 1995 en skattelette for pensjonister på om lag 3,9 mrd. kroner. I 2030 er den samlede betydningen av særfradraget og den lave trygdeavgiften anslått til knapt 8 mrd. kroner. Det er da ikke tatt hensyn til at pensjonistenes inntekter utover pensjon fra folketrygden kan øke utover dagens nivå.

       Disse medlemmer mener at endringer i pensjonistbeskatningen må skje gradvis. Det er viktig med stor grad av forutsigbarhet for den enkelte med hensyn til framtidig beskatning da uforutsigbarhet kan svekke tilliten til skattesystemet og påvirke f.eks. sparebeslutninger.

       Staten kan påvirke pensjonistenes økonomiske forhold både gjennom skattesystemet, systemet for opptjening av pensjonsrettigheter herunder samordning med andre tjenestepensjoner og nivået på den enkelte ytelse fra folketrygden. Disse medlemmer mener derfor at systemet for skattlegging av pensjonister må ses i sammenheng med folketrygdens ytelser.

       Disse medlemmer viser til at uførepensjonister med store utgifter knyttet til uførheten kan rammes av en skatteutjamning. Disse medlemmer mener at Regjeringen i så fall må utforme et opplegg med kompensasjon gjennom satsene for grunn- og hjelpestønad for denne gruppen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at skattesystemet har en viktig rolle å spille i fordelingspolitikken. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens regneeksempel om økt skatt for pensjonister. Disse medlemmer viser til at dette vil føre til økt skatt på pensjonsinntekter utover 125.100 kroner for enslige og 193.300 kroner for ektepar.

       Disse medlemmer går inn for endringer i skattesystemet som innebærer å innføre et høyere bunnfradrag for alle og skjerpet skatt for dem med høyere inntekter. Det må omfatte alle skattytere.

       Disse medlemmer viser til at det særlig er tre forhold som tilsier skattemessig forskjellsbehandling av pensjonister: at det er betalt inntektsskatt ved oppsparing av pensjon, og at pensjonister ofte har økte utgifter i forhold til bl.a. medisiner og helse- og omsorgstjenester, og at pensjonistenes trygdeavgift ikke skal dekke opptjening av framtidige pensjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre avviser økt beskatning av dagens pensjonister som et virkemiddel for å løse finansieringen av de fremtidige velferdsordningene. Disse medlemmer vil påpeke at økt pensjonistbeskatning vil svekke pensjonistenes økonomi og svekke deres evne til økonomisk å ta vare på sin egen alderdom. Større grad av skattemessig likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere bør skje ved å redusere beskatningen av inntekt for lønnstakere.

       Disse medlemmer mener det ikke burde overraske noen at stadig flere pensjonister får en romsligere økonomi. Dette er en riktig og villet utvikling. Det er en følge av at stadig flere kommer til å få full opptjening i folketrygden. Disse medlemmer avviser Regjeringens angrep på den bedrede pensjonistøkonomien fordi det er et angrep på opptjente rettigheter. Disse medlemmer avviser også at det brukes fordelingspolitiske argumenter for å øke beskatningen av pensjonister med midlere og høyere inntekter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Regjeringens forslag i velferdsmeldinga om skatteskjerpelser for dem med relativt lave pensjonsinntekter. Sosialistisk Venstreparti kan ikke støtte et slikt opplegg.

       Dette medlem mener at den viktigste årsak til mangelfull omfordeling gjennom skattesystemet, er ulik beskatning av arbeids- og kapitalinntekter i tillegg til lave satser på beskatning av høye formuer. Virkningene av denne skjevfordelingen gir seg ekstra store utslag for grupper av pensjonister, ettersom kapitalopphopningen ofte er større her enn blant yngre mennesker i en etableringsfase.

       Men også i framtida vil det være store forskjeller mellom ulike grupper pensjonister, mellom dem som eier kapital og formue og som har tilleggsinntekter utover folketrygden, og dem som ikke har. Samtidig er også utgiftsnivået på grunn av sykdom og omsorgsbehov ulikt. Det er disse forskjellene skattesystemet må kompensere for.

       Dette medlem vil i den forbindelse holde fast ved skatteevneprinsippet - et prinsipp som kan sammenfattes på følgende måte:

       Særfradraget er innført i skatteloven utfra skatteevneprinsippet.

       Dette medlem mener at et mer rettferdig skattesystem vil måtte utjevne forskjeller etter skatt gjennom økt kapitalbeskatning og høyere minstefradrag.

       Dette innebærer at Sosialistisk Venstreparti ønsker en motsatt kurs av det Regjeringen tar til orde for i meldingen: nemlig å utvide dagens ordning med et høyere minstefradrag fra bare å gjelde pensjonister til å gjelde alle. Dette vil samtidig gi en radikalt bedre fordelingseffekt også mellom generasjonene.

       I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti arbeide videre for at skatt på sykdom reduseres.

       Dette medlem vil for øvrig vise til B.innst.S.nr.I (1995-1996) der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å skjerpe formuebeskatningen.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti kan ikke støtte Regjeringens forslag om økt beskatning av pensjonister. Det er flere forhold som tilsier at pensjonister bør ha en lavere beskatning enn lønnsmottakere. Overgangen til pensjonsalder innebærer en stor inntektsnedgang for de aller fleste, samtidig øker etterhvert utgiftene til hjelp i hjemmet og til helse- og omsorgstjenester. Det er også en gjengs oppfatning at pensjonistene gjennom betaling av trygdeavgiften som yrkesaktiv har vært med å betale utgiftene til sin pensjon. Dette medlem kan ut fra dette derfor ikke støtte en skjerpet trygdeavgift for pensjonister.

       Dette medlem viser til at skattebegrensningsregelen bl.a. ivaretar at minstepensjonister ikke skal betale skatt. Samtidig sikrer den at personer med lave tilleggspensjoner får en redusert skatt. På denne måten får alle pensjonister en større økonomisk trygghet for alderdommen. Det er derfor ikke aktuelt å fjerne denne regelen.

       Dette medlem vil peke på at Regjeringens regneeksempel innebærer en skatteskjerpelse for enslige pensjonister med en inntekt på ca 125.000 kroner og for ektepar med inntekt på ca 193.000 kroner. Dette betyr at pensjonister med forholdsvis lave pensjoner vil bli rammet av omleggingen. Dette kan ikke Kristelig Folkeparti støtte.

       Dette medlem kan imidlertid være villig til å vurdere en omlegging som betyr en noe større grad av skattemessig likebehandling av yrkesaktive og pensjonister når det gjelder høye pensjoner. Dette må i tilfelle innrettes slik at pensjonister som har en pensjon på størrelse noe over en maksimal folketrygdpensjon, ikke får mer skatt.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet legger til grunn at pensjonister med ytelser fra folketrygden skal beholde de skattefordeler de har i dag, under henvisning til at alle som går av med pensjon, får en reduksjon av sin tilvante inntekt på ca 30 %, mens de vanlige husholdningsutgifter, kommunale avgifter, vedlikeholdsutgifter er de samme og stadig økende. I tillegg kommer økte utgifter i forbindelse med medisiner og økt hjelpebehov. Et bortfall av de skattemessige fordeler pensjonister har i dag, vil vesentlig forverre problemene ved bortfall av vanlig arbeidsinntekt.

       Dette medlem vil henvise til at disse forhold ble lagt til grunn ved innføringen av lov om folketrygd, og det er disse forutsetninger dagens pensjonister og de som blir pensjonister i lang tid fremover, har bygget sin pensjonisttilværelse på. Dette medlem mener det vil være løftebrudd overfor denne gruppen å endre forutsetningene underveis.

       Dette medlem vil sterkt understreke at det kun er et lite mindretall av pensjonistene i dag - og i mange år fremover - som vil ha middels høye og høye inntekter.

       Dette medlem vil, når det gjelder tjenestepensjonsordninger, private og offentlige, samt private pensjonsforsikringer, gå inn for at innskudd i disse ordninger skal være fullt fradragsberettigede, og at utbetalingen skal skattlegges på vanlig måte som en kapitalinntekt.