1. Sammendrag

   Administrasjonsdepartementet legger i proposisjonen fram tilråding om lønnsregulering for offentlige tjenestemenn m.fl. og regulering av statspensjonene pr. 1. mai 1996 samt de forslag til endringer på statsbudsjettet som følger av dette.

Lønnsforhandlingene o.a. pr. 1. mai 1996

       Forhandlingene mellom staten og de tre hovedsammenslutningene for tjenestemennene og Norsk Lærerlag startet den 11. april 1996 og varte til 1. mai, da partene kom fram til et anbefalt forhandlingsforslag.

       Staten ved Administrasjonsdepartementet, LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Seksjon Stat og Norsk Lærerlag ble enige om å anbefale et forslag som i hovedsak inneholder følgende:

Lønnstabeller

       Hovedlønnstabellen i staten - tabell A - har på alle trinn fått et tillegg på kr 6.000 fra 1. mai 1996. Tilleggslønnstabellen, faste og variable tillegg skal ikke reguleres. Det er lagt tre nye lønnstrinn til hovedlønnstabellen slik at topplønnen er økt fra kr 427.700 til kr 460.000.

Sentrale forhandlinger i perioden

       I første avtaleår skal det føres sentrale forhandlinger om endringer av lønnsplasseringer for stillinger og stillingsgrupper innenfor en økonomisk ramme på 1,3 % pr. dato. Kvinner skal få en større del av potten enn en proratafordeling tilsier.

Lokale forhandlinger i perioden

       Det skal føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,35 % pr. dato. I tillegg skal det føres forhandlinger innenfor en ramme på 0,10 % på grunnlag av tidligere bevilgede midler.

Endringer i enkelte regler i hovedtariffavtalen

Forhandlingsreglene

       For tariffperioden 1996-98 er det 55 nye virksomheter som har fått lokal forhandlingsrett.

       Regelen i hovedtariffavtalen om virkemidler er endret slik at en ved lokale forhandlinger på Særlig grunnlag, ikke kan opprette eller endre særavtaler om lønns- og arbeidsvilkår, dersom partene ikke er enige.

       Av andre endringer redegjør proposisjonen for endringer i bestemmelsene om overtid, ytelser ved dødsfall, pensjonsordning for 62- og 63-åringer og kompetanseutvikling. Det redegjøres også for forhandlingsforslaget/resultatet fra samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag.

Regulering av statspensjonene pr. 1. mai 1996

Regulering i takt med grunnsum i folketrygden

       Det er i St.prp. nr. 73 (1995-1996) foreslått å øke grunnsummen i folketrygden til kr 41.000 fra 1. mai 1996, jf. Innst.S.nr.258 (1995-1996). Dette fører til en kostnad på 176 mill. kroner, hvorav 1,7 mill. kroner på kap. 1541, 166,2 mill. kroner på kap. 1542 og 8,0 mill. kroner på kap. 1543.

Sikringsregelen

       Fra 1. april 1988 ble det tatt inn en såkalt sikringsregel i hovedtariffavtalen i staten. Denne regelen gjør at en tjenestemann ikke taper på å vente med å ta ut pensjonen sin til etter at grunnsummen er økt.

       Sikringsregelen gjelder bare for de medlemmene i Statens Pensjonskasse som hører inn under hovedtariffavtalen i staten. For at alle medlemmene i Pensjonskassa skal stilles likt, har en praksis for å bruke denne regelen også på de medlemmene som ikke har avtale om en slik regel. Etter § 5 i pensjonsloven kan Stortinget fastsette særlige vilkår for medlemskap for virksomheter utenom staten. Departementet mener at denne praksisen bør stadfestes som særlige vilkår av Stortinget, jf. V i forslaget til vedtak.

Endringer på statsbudsjettet for 1996

       De samlede bruttoutgiftene ved lønnsreguleringen for offentlige tjenestemenn m.fl. pr. 1. mai 1996 er for tidsrommet 1. mai - 31. desember 1996 beregnet til 1.022 mill. kroner. Det redegjøres for fordelingen av utgiftene i proposisjonen. For den øvrige del av statsforvaltningen er merutgiftene beregnet til å være 831 mill. kroner.

       Nye beregninger av virkningen av lønnsoppgjøret for 1995 viser at det i budsjettet som er vedtatt for 1996 samlet sett er budsjettert med summer som er litt lavere enn de reviderte summene. Disse økte utgiftene, som forventes å utgjøre rundt 6-10 mill. kroner, blir foreslått utgiftsført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, jf. VII i forslaget til vedtak.

2. Komiteens merknader

     Komiteen viser til det fremlagte forhandlingsresultatet som er inngått mellom avtalepartene og som har fått stor oppslutning i uravstemningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad er kjent med at det mellom Fellesforbundet og TBL i meklingsresultatet er enighet om å utvikle en egen pensjonsordning for arbeidstakere i aldersgruppen 62-63 år og at partene i staten vil ta dette opp ved mellomoppgjøret i 1997. Disse medlemmer vil ikke blande seg inn i partenes frie forhandlingsrett, men vil avklare sitt prinsipielle syn. En viser til fellesmerknad i Innst.S.nr.180 (1995-1996) om velferdsmeldinga fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som påpeker at det ikke er riktig med en lavere generell pensjonsalder. Den gjennomsnittlige avgangsalderen i dag er omlag 61, år og det er et mål å heve den generelle avgangsalderen. Disse medlemmer vil vise til presset på folketrygden i fremtiden, der stadig færre personer vil finansiere stadig flere, og mener på den bakgrunn at tiltak må iverksettes for å bidra til å heve avgangsalderen, ikke senke den ytterligere.

3. Komiteens tilråding

     Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til det som står foran og rår Stortinget til å fatte følgende

       Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai 1996 skal gjennomførast regulering av lønene o.a. for offentlege tenestemenn som er medlemer av hovudsamanslutningane og Norsk Lørarlag i samsvar med forhandlingsforslaget i protokoll av 1. mai 1996.

       Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai 1996 skal gjennomførast regulering av lønene o.a. for offentlege tenestemenn som er medlemer av Samarbeidsorganisasjonen, Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag (SPL) i samsvar med forhandlingsforslaget i protokoll av 1. mai 1996.

       For alle tenestemenn som ikkje får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette gjennom hovudtariffavtale eller som er løna utanfor tariffavtala og ikkje får si løn fastsett administrativt i kontrakt, skal gjelde same løns- og arbeidsvilkår som etter pkt. I.

       Stortinget samtykkjer i at Kongen på vegner av staten kan bringe eventuelle tvistar i samband med tariffoppgjeret i staten i 1996 inn for Rikslønsnemda i samsvar med føresegnene i lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958, jf. § 26.

       Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregulering for offentlege tenestemenn, post 01 Løn og godtgjersler på dei av departementspostane som har lønsløyving.

       Finansdepartementet får fullmakt til å gjere justeringar som følgje av dei sentrale justeringsforhandlingane for 1995 på dei postane i statsbudsjettet for 1996 som har lønsløyving og til å utgiftsføre netto utgiftsauke knytta til dette under kap. 2309 post 11.

       På statsbudsjettet for 1996 vert det gjort følgjande endringar: