1.1 Sammendrag

       Formålet med meldingen er å gi en kort redegjørelse for de overordnede avveiningene som ligger til grunn for prioriteringene og de økonomiske planrammene i stortingsmeldingene om

       De tre første planene gjelder for tiårsperioden 1998-2007, men med hovedvekt på den første fireårsperioden. Planen om havner og infrastruktur gjelder for fireårsperioden 1998-2001.

       I meldingen drøftes Regjeringens samferdselspolitiske prioriteringer med utgangspunkt i Regjeringens overordnede mål og strategier og de retningslinjer som ble trukket opp i behandlingen av St.meld. nr. 32 (1995-1996) Om grunnlaget for samferdselspolitikken, jf. Innst.S.nr.21 (1996-1997).

       Meldingen fremmes av Samferdselsdepartementet etter et samarbeid med Fiskeridepartementet. I arbeidet med denne meldingen og i meldingene om sektorplanene er det foretatt en samordning over sektorgrensene.

       I tråd med Stortingets ønske vil Regjeringen ved rullering av sektorplanene legge opp planprosessene med sikte på å presentere planene innenfor rammen av en samlet samferdselsplan. Et slikt opplegg kan i større grad gi grunnlag for å vurdere tiltak for alle transportformene sett under ett og innenfor geografisk avgrensede områder, blant annet innenfor viktige transportkorridorer.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Nils Arild Johnsen og Terje Sandkjær, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Inge Myrvoll og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til behandlingen i oktober 1994 av Innst.S.nr.6 (1994-1995), jf. Dok.nr.8:47 (1993-1994), der Stortinget ba Samferdselsdepartementet legge fram « ...eit kortfatta, overordna strategidokument for norsk samferdselspolitikk seinast våren 1996 ».

       I Innst.S.nr.6 (1994-1995) ble det pekt på behovet for å se alle sektorplanene og samferdselspolitikken i sin helhet. I innstillingen ble det også vist til at dokumentet « ...bør ta for seg veg, bane, luftfart, sjø, hamner, elektronisk infrastruktur og tilpassing til internasjonale infrastrukturplaner ». Videre ble det pekt på kollektivtrafikkens betydning og miljøaspektet innen samferdselssektoren.

       Komiteen vil vise til at et slikt kortfattet, overordnet strategidokument ble framlagt gjennom St.meld. nr. 32 (1995-1996) der de ulike forhold knyttet til norsk samferdsel ble drøftet.

       Komiteen mener denne drøfting i forkant av sektorplanene har gitt en bredere og bedre prosess knyttet til norsk samferdselspolitikk.

       Komiteen ser St.meld. nr. 36 (1996-1997) Om avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektorene 1998-2007 som en naturlig oppfølging av de prioriteringer og prosesser som ble drøftet i St.meld. nr. 32 (1995-1996) og i Innst.S.nr.21 (1996-1997).

       Komiteen vil peke på at i et helhetsperspektiv er det viktig at de ulike sektorplanene i størst mulig grad er sammenlignbare og at de har den samme planhorisont. Komiteen ser det som nødvendig at « Havner og infrastruktur for sjøtransport » - både i tid og planperiode - bedre koordineres med de andre sektorplanene.

       Komiteen viser til at sektormeldingene nå har en tidshorisont på ti år og skal rulleres hvert fjerde år. I denne forbindelse vil komiteen peke på behovet for en endring av tidspunktet for rulleringen, slik at Stortingets behandling kommer ett år tidligere enn hva gjeldende praksis legger opp til. Komiteen viser til at dette vil gi en større forutsigbarhet for fagetatenes årlige budsjetter og fylkeskommunal behandling av handlingsprogrammene.

       Komiteen ber Regjeringen legge opp til en slik endring av rulleringen av planene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at målet i samferdselspolitikken skal være hensiktsmessige transporttilbud over hele landet. Et slikt mål tilsier en geografisk tilpasset transportpolitikk.

       Flertallet er også enig i at de økonomiske rammene for transportsektoren må vurderes ut fra og tilpasses en samlet økonomisk ramme. Flertallet vil peke på at nettopp slike forhold tilsier en klar prioritering av hva som bør være statens viktigste oppgaver. Flertallet ser samferdsel som en av disse.

       Flertallet slutter seg til at en bør øke innsatsen for å redusere de negative effekter av transport.

       Flertallet vil peke på den åpenbare svakhet som preger noen av sektorplanene ved at de ikke gir en oversikt over de økonomiske virkningene av de foreslåtte planrammer. Flertallet vil understreke at dette gjør prioriteringene mellom sektorene vanskelig. Flertallet ber derfor om at slike økonomiske vurderinger blir innarbeidet i samtlige framtidige sektorplaner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at St.meld. nr. 36 (1996-1997) sammen med sektormeldingene for veg, jernbane, luftfart og havner, gir et godt grunnlag for å vurdere de overordnede og helhetlige avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektorene i perioden 1998-2007. Disse medlemmer viser også til St.meld. nr. 4 (1996-1997) Langtidsprogrammet der det varsles at Regjeringen i løpet av langtidsprogramperioden skal utarbeide en samlet og helhetlig plan for veg- og vegtrafikk, luftfart, bane og havner og farleder der det vil bli lagt økt vekt på en helhetlig samferdselsplanlegging og bedre samordning mellom de ulike transportmidlene. Disse medlemmer mener det betyr svært mye både for miljøet, bosettingen og fordelingspolitikken hvordan samferdselssektoren innrettes. For å kunne veie ulike hensyn opp mot hverandre må vi ha helhetlig utredning, planlegging og satsing i samferdselssektoren. Planene for utbygging av veg, kollektivtransport, luftfart og havner må samordnes. Prosjekter innenfor de ulike områdene må veies mot hverandre og prioriteres ut fra miljø-, distrikts- og fordelingshensyn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for å gå vegen om positive virkemidler med sikte på å belønne miljømessig adferd. Disse medlemmer vil videre advare mot bruk av virkemidler som skaper fordelingsmessige skjevheter. Disse medlemmer understreker en effektiv bruk av de midler som samferdselssektoren tildeles. Disse medlemmer mener dette best kan oppnås ved i større grad enn til nå å nytte anbud og konkurranse innen samferdselssektoren.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som riktig at vi får en helhetlig behandling av sektorplanene innafor samferdsel. Dette medlem ser det som viktig å tilstrebe et transporttilbud tillempa geografiske og befolkningsmessige forutsetninger, slik at det vektlegges elementer som framkommelighet, distriktspolitiske effekter, miljø og trafikksikkerhet. Det er derfor riktig å ha en todelt samferdselspolitikk hvor det i sentrale deler av landet og i byområder tas sikte på som ei hovedmålsetting å oppnå overgang til kollektive transportformer både av miljø- og arealmessige grunner.

       Med bakgrunn i dette vektlegger dette medlem investeringer i jernbane, bybaner og tilskudd til kollektive transportformer. Dette medlem vil således vri investeringsprofilen, samtidig som en ser at veginvesteringer og utbedringer vil være sentrale for næringsutvikling og bosetting i distriktene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet går inn for å styrke fylkeskommunen som forvaltningsnivå i samferdselssaker og vil komme tilbake til dette under behandlingen av St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg og vegtrafikkplan 1998-2007.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dagens organisering med statlige vegkontor, fylkeskommunale samferdselskontor og med NSB som en tredje aktør mange steder, fører til at samordning av det totale samferdselstilbudet i fylkene ofte blir for dårlig. Også på riksplan er det behov for økt samordning mellom de ulike aktører på samferdselssektoren.

       Dette medlem vil derfor skissere følgende modell for en mer helhetlig samferdselsforvaltning: Det opprettes et statlig transportdirektorat, med ansvar for veg, kollektivtrafikk og sjøtransport. Dette direktoratet må også ha en sentral plass i forbindelse med kjøp av transporttjenester fra NSB. Videre bør vegkontorene i fylkene legges inn under fylkeskommunen og integreres i fylkenes samferdselskontor. Dette medlem forutsetter at stamvegnettet forblir et statlig ansvar.

       Etter dette medlems syn vil en slik fylkeskommunal organisering bidra til at fylkeskommunen i langt større grad har anledning til å samordne den totale samferdselspolitikken i fylket, og foreta de nødvendige prioriteringer med hensyn til riksveger, fylkesveger og kollektivtransport. Slike overordnete prioriteringer på fylkesnivå vil bidra til å styrke de folkevalgtes innflytelse, og synliggjøre de valg som må tas på samferdselssektoren. Etter dette medlem sitt syn er det f.eks. i dag slik at mange fylker har store ambisjoner og legger ned mye arbeid i større « prestisjeprosjekter » i den tro at dette skal gi bedre uttelling i form av samlede bevilgninger til fylkene, samtidig som de samme fylkespolitikerne ofte beklager seg over mindre prosjekter som ikke gjennomføres, barns skoleveg forsømmes, utilstrekkelige midler til trafikksikkerhet og kollektivbehov som ikke blir dekket. Omorganiseringa må ta sikte på at flest mulig oppgaver får sin saksbehandling i samme etat og at beslutninger fattes av samme politiske nivå, dvs. fylkestinget og for Oslos vedkommende bystyret.

       Dette medlem mener at det også bør vurderes hvordan kjøp av transporttjenester i NSBs nærtrafikk kan integreres i et slikt samlet fylkeskommunalt samferdselskontor.

       Dette medlem ser for seg at hvert fylke blir tildelt én samferdselspott som forutsettes å dekke investeringer og vedlikehold på riksveger og fylkesveger, herunder miljøtiltak og trafikksikring, og videre drift av og investeringer i kollektivtrafikken. Dette innebærer at de samferdselsmidler som overføres i rammetilskuddet trekkes ut av dette, og overføres fylket sammen med det som nå er ordinære riksvegmidler, fylkesvegtilskudd, samt midler til drift og vedlikehold. Fylket vil fritt disponere denne overføring til samferdselsformål.

       Dette medlem vil fremme forslag i saken i innstillingen til St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti vil peike på at det er behov for ei sterkare samordning av samferdselssektoren. Denne medlemen viser til at Kristeleg Folkeparti under behandlinga av St.meld. nr. 32 (1995-1996) foreslo at Stortinget skulle be Regjeringa vurdere å opprette eit transportdirektorat.

       Denne medlemen vil peike på at fagkompetansen innanfor kvart område no er spreidd på ulike miljø i samferdselssektoren. Denne medlemen ønskjer ei best mogleg samordning av ressursar og kompetanse, og vil gå inn for at ein vurderer oppretting av eit eige transportdirektorat.

       Som ein følge av eit transportdirektorat sentralt, meiner denne medlemen at vegkontora i dei ulike fylka bør omorganiserast til transportkontor for å få betre samordning også på fylkesnivå.

       Komiteen vil komme tilbake til spørsmål vedrørende helhetlig samferdselsforvaltning i innstillingen til St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007.