10.1 Sammendrag
Det uttales at forslaget om en økning av refusjonsandelen fra 30 til 40 prosent i utgangspunktet ikke medfører økte utgifter, men en økning i refusjonssatsen innebærer at usikkerheten knyttet til statens totalutgifter øker noe. Dersom antall behandlede pasienter øker med én prosent, vil statens utgifter øke med ca 45 mill. kroner ved en 30 prosent refusjonsandel og ca 60 mill. kroner ved en refusjonsandel på 40 prosent. Forslaget vil ikke gi administrative konsekvenser verken for fylkeskommunene eller staten utover de tiltak som allerede er iverksatt. Departementet vil komme tilbake til utformingen av ordningen og gjennomføringstidspunkt i budsjettet for 1998.
For å styrke pasientenes stilling foreslår departementet at det ved brudd kan sanksjoneres økonomisk overfor fylkeskommunen. Den konkrete utformingen av ordningen vil departementet komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Det forutsettes at de økonomiske konsekvensene av ordningen med økonomiske sanksjoner overfor fylkeskommunene ved brudd på den nye tre måneders ventetidsgarantien blir svært begrenset.
Det uttales at departementets intensjon om å styrke det regionale samarbeidet forutsettes å kunne skje ved videreføring av de eksisterende økonomiske tilskudd.
Statlig styring vil, etter departementets forslag, forsterkes i forhold til dagens situasjon. Samhandlingen mellom staten og de regionale helseutvalg vil endres, idet det legges opp til en større grad av resultatrapportering. Denne endringen i oppgavefordeling vil kreve at det avsettes ressurser.
Når det gjelder de økonomiske konsekvensene av å fastlegge faglige krav til den akuttmedisinske beredskapen og til fødeinstitusjoner, vil departementet komme tilbake til dette når den konkrete utformingen av kravene foreligger.
Gjennomføring av utdanning for legespesialister på regionalt nivå vil føre til at deler av de fondsmidler som i dag går til legeforeningen, vil kunne overføres til universitetene eller disponeres av det regionale helseutvalg. Universitetene vil få økte utgifter i forbindelse med økt medvirkning, særlig i den teoretiske delen av legespesialistutdanningen. Det er vanskelig å anslå det økonomiske omfanget uten at det er foretatt et mer omfattende planleggingsarbeid. Departementet vil komme tilbake til dette i de årlige budsjetter.
En overføring av regionsykehustilskuddet fra fylkeskommunene til regionsykehusene vil ikke medføre økte kostnader.
For å sikre et forpliktende regionalt samarbeid vil departementet foreslå at etableringen av de regionale helseutvalg og adgang til nærmere å regulere utvalgenes sammensetning og oppgaver lovfestes i ny lov om spesialisthelsetjenesten, der det også vil bli foreslått at departementet skal godkjenne de regionale planene.
Forslagene om endringer i godkjenningsreglene for spesialister og innholdet i utdanningen vil bli fulgt opp ved nye forskrifter. Krav til etterutdanning og fornyet godkjenning av legespesialister vil følges opp i utkast til ny lov om helsepersonell.
Departementet foreslår at retten til fritt valg av sykehus på samme behandlingsnivå, innen regionen eller til nabofylket, lovfestes i ny lov om pasientrettigheter.
Departementet legger til grunn at antall sykehus skal opprettholdes, og det uttales at etableringen av spesialsykehus vil bidra til å styrke fundamentet for de minste sykehusene.
10.2 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at ved en innføring av innsatsstyrt finansiering vil få noe usikkerhet knyttet til statens totale utgifter.
Komiteen har videre merket seg at denne finansieringsordningen vil bety overføring av midler fra rammetilskuddet over Kommunal- og arbeidsdepartementet til Sosial- og helsedepartementets budsjett for å dekke opp deler av statens andel av utgiftene til refusjonsdelen.
Komiteen forutsetter at de økonomiske virkemidler innenfor spesialistutdanninga avpasses til de endringer som blir iverksatt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går imot forslag om å øke den innsatsstyrte finansieringen til 40 prosent av de totale overføringene til sykehusdriften.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sier seg enig i at statens øremerkede støtte til det regionale helsesamarbeidet videreføres.
Flertallet er inneforstått med at ulike endringer som f.eks. et mer forpliktende regionalt samarbeid, krever lovfesting eller lovendring. Flertallet ser at departementet må skaffe seg lovhjemmel for godkjenning av og innflytelse på regionale helseplaner, og at dette kan skje i den bebudete nye loven om spesialisthelsetjeneste. Bestemmelser om endringene i tildeling av regionalsykehustilskuddet vil også måtte hjemles i denne nye loven.
Flertallet slutter deg til de forskriftsmessige og lovmessige forankringer som foreslås for endring i spesialistutdanning, etterutdanning og fornyet godkjenning for legespesialister. Flertallet slutter seg også til at fritt sykehusvalg lovhjemles i ny « Lov om pasientrettigheter ».
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til hva de tidligere har sagt om innsatsbasert finansiering, sanksjonsopplegg og alternativer til dette. Disse medlemmer vil også minne om at de vil basere det helseregionale samarbeidet på kommunelovens § 27, og at en i størst mulig grad bør unngå særlovgivning i forbindelse med dette samarbeidet. I tilfelle slik lovgivning er nødvendig, må det gjelde for samarbeid og styring av det spisskompetansenivået som gjelder tilrettelegging og fordeling innen universitets- og regionsykehusnivået.