8.1 Sammendrag

       Det vises til at det i Hellandsvik-utvalgets innstilling pekes på at det har vært reist kritikk mot dagens ordning med finansiering av regionsykehusene - særlig den delen som skal ivareta langsiktig kompetanseutvikling, undervisning, veiledning og forskning. Det nevnes i utvalgsinnstillingen bl.a. at fagmiljøene ved universitetenes medisinske fakulteter og ved regionsykehusene anser det som uheldig at en stadig større andel av sykehusenes totale finansiering dekkes av det statlige funksjonstilskuddet, uten at staten samtidig har tilstrekkelig styring med hvordan midlene blir brukt. Fagmiljøene har også påpekt manglende samsvar mellom universitetenes ansvar for å ivareta faglige funksjoner i forbindelse med forskning og undervisning og de midler som disponeres av universitetene til dette formålet.

       Det drøftes i meldingen to alternative modeller for å sikre at midlene blir brukt til forskning og undervisning som en integrert del av regionsykehusenes drift.

       Departementet foreslår følgende:

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at regionsykehusene som universitetsklinikk skal ivareta meget viktige forsknings- og undervisningsoppgaver.

       Det statlige øremerkete regionsykehustilskuddet består av to element, basistilskudd og funksjonstilskudd. Komiteen er i likhet med det som uttrykkes i meldingen, kjent med at det er reist tilsynelatende berettigede innvendinger mot at det ikke er systemer og prosedyrer i regionsykehusene som muliggjør sikker kontroll av bruken av funksjonstilskuddet.

       Funksjonstilskuddet utgjør for de fire fylkeskommunale regionsykehusene i 1997 861,7 mill. kroner og skal bl.a. ivareta universitetsklinikkfunksjoner, forskning og undervisning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet i valget mellom to modeller for å tildele og etterprøve bruken av funksjonstilskuddet, har valgt en modell som synes å gi oversikt og innsyn i bruken, dvs. synliggjøre oppgavene og identifisere kostnadene. Flertallet gir sin tilslutning til dette. Flertallet mener at det kan være hensiktsmessig at det opprettes et samarbeidsforum mellom sykehus, universitet og stat for å gi råd om bruken av funksjonstilskuddet.

       Komiteen vil for øvrig bemerke at ei nødvendig utvikling av det norske medisinske miljøet, betinger både aktiv grunnforskning og klinisk forskning. Mye av forskningsmidlene i Norge er kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Komiteen har med bekymring registrert at andelen av de totale forskningsmidlene som går til medisinsk forskning, er synkende og utgjør for 1996 bare ca 6 prosent.

       Selv om det norske medisinske miljøet selvsagt gjør seg nytte av internasjonale forskningsresultater, og videre at norske forskere deltar i forskningsprogrammer utenfor Norge, er den medisinske utvikling hos oss totalt avhengig av høyt forskningsnivå ved egne institusjoner. En kvalitetsmessig grunnutdanning og spesialutdanning av helsepersonell hviler også på tilstrekkelig forskningsaktivitet hos oss. Komiteen vil understreke at det også hviler et tungt ansvar på Norges forskningsråd for at medisinsk grunnforskning og klinisk forskning får høyere andel av de disponible forskningsmidlene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har registrert avslag på medisinske forskningsområder som det etter flertallets mening hadde vært viktig å få gjennomført.

       Komiteen har også merket seg at det hevdes at legemiddelprodusenter dekker en stadig høyere andel av forskningskostnadene. Dette innebærer den fare at medisinsk forskning i større grad skjer på legemiddelindustriens interessefelt. Også dette tilsier at den medisinske forskningen får en større andel av de offentlige forskningsmidler.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet støtter forslaget i meldingen når det gjelder universitetsfunksjonen, og er enig i at funksjonstilskuddet overføres direkte til regionsykehusene/universitetssykehusene, og at forbruket av disse midlene synliggjøres som egne budsjettposter i regionsykehusenes budsjetter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener funksjonstilskuddet til regionsykehusene bør gå til de aktuelle fylkeskommunene som i stor grad sitter med driftsansvaret. Men disse medlemmer er enig i at en må få en disposisjons- og kontrollmodell som gir bedre oversikt og innsyn bl.a. i forhold til utførte oppgaver og medgåtte kostnader. Disse medlemmer støtter også opprettelsen av et samarbeidsforum mellom sykehus, fylkeskommune, stat og universitet for å gi råd om bruken av funksjonstilskuddet. En sterkere bruk av funksjonstilskuddet til styrking av funksjoner som ikke er direkte relatert til pasientbehandling, og som eventuelt dermed svekker det økonomiske grunnlaget for denne, må kompenseres ved tilføring av mer midler til pasientbehandlinger.