1. Innleiing

       I tråd med Stortinget sitt ynskje frå 1987 om at ein berre fremjar melding kvart fjerde år, legg Regjeringa fram Stortingsmelding om statlege styre, råd og utval som har vore verksame i 1997.

       Meldinga har ei samanlikning med 1996 for variabelen geografisk spreiing og ser òg nærare på endringane hjå dei einskilde departementa. Ei rekke tabellar samanfattar nokre av hovudtrekka ved dei kollegiale organa i 1997. Meldinga gjer greie for Regjeringa si politikk på området og inneheld ei fullstendig oversikt over dei einskilde organa og medlemmene i dei.

1.1 Omfanget av utvalssystemet - endringar sidan 1996

       537 styre, råd og utval var i verksemd ved utløpet av 1997. Dette er 26 færre enn ved utgangen av 1996. Ved siste årsskifte var det 495 faste og 42 mellombels statlege styre, råd og utval.

       Delen kvinner er om lag den same som i 1996, og er framleis på om lag 40 %.

       Den geografiske fordelinga mellom dei ulike landsdelane har også halde seg noko nær uendra.

1.2 Samansetting av styre, råd og utval i 1997

       Ved årsskiftet var det i alt 6.095 verv fordelte på i alt 5670 personar og dei aller fleste, 4.969, er berre med i eitt styre, råd eller utval.

       Sjølv om kvinnedelen er stabil på om lag 40 % både i 1996 og 1997, er det likevel verd å merke seg at skilnaden enno er stor mellom dei ulike departementa.

       Ein finn ein klår skilnad mellom menn og kvinner når ein ser på kva for verv dei har i styre, råd og utval. Det er til dømes berre ein femtedel av dei som vart leia av kvinner.

       Dei eldste og dei yngste årsklassane er framleis sterkt underrepresenterte i statlege styre, råd og utval.

       Det er enno store skilnader mellom landsdelane når det gjeld deltaking i styre, råd og utval. Framleis er dei sentrale områda på Austlandet godt overrepresenterte, særleg gjeld dette Oslo, medan Sør- og Vestlandet har lågare deltaking enn kva som høver for folkemengda.

       Dei fleste statlege styre, råd og utval opererer på nasjonalt nivå. Regionale organ opererer minst innafor eitt fylke og omfattar difor det meste skular.

       Sosial- og helsedepartementet skil seg framleis klart ut som det departementet med dei fleste slike organ knytt til seg.

1.3 Representativitet

       I den neste fireårsperioden ynskjer Regjeringa å arbeide for å styrke representativiteten i dei kollegiale organa.

       Styre, råd og utval er meint å sikre innsyn, deltaking og medverknad og skal tene som eit viktig og nyttig supplement og korrektiv til den faglege kompetansen i forvaltninga. Ein måte å sikre dette på, er å gjere dei kollegiale organa mest mogleg breitt samansette. Det er viktig å freiste å få med folk med varierande bakgrunn og med annan kompetanse enn i embetsverket. Dette kan føre nye idear og synspunkt inn i forvaltinga.

       Berre 20 % av dei kollegiale organa er leia av kvinner, det er difor ynskjeleg å styrke kvinnedelen i leiarposisjonar i løpet av den neste fireårsperioden.

       For å sikre den demokratiske dimensjonen i styre, råd og utval ynskjer Regjeringa å styrke dei yngre og eldre sin plass i dei kollegiale organa. Ein treng alternativ kunne i dei kollegiale organa og i den samanheng er posisjonen deira som ein representativ kanal særs viktig. Det er og mogeleg å gje utvala ei samansetting som betre svarar til befolkninga.

       I tillegg vil Regjeringa ha med fleire personar med innvandrarbakgrunn i styre, råd og utval, fordi dette er ei gruppe som i for liten grad deltek i dei kollegiale organa. Deira kompetanse er også viktig for å sikre alternativ kunne og bakgrunn. Også i eit demokratisk perspektiv er det viktig å få desse med.

       Regjeringa vil prioritere fylgjande problemstillingar i tida som kjem:

1.4 Opplæring

       Det vert i dag ikkje gjeve nokon sentral opplæring i kva for plikter og rettar ein har når ein er medlem av ei slikt organ. Kriteria for å delta i kollegiale organ varierer, og er ofte tufta på spesifikk fagleg kompetanse. Ein er ikkje kjend med at det finst direkte regelfesting av krav til særleg kompetanse for styremedlemmer.

       Regjeringa vil difor ta eit initiativ til opplæring av medlemmer i kollegiale organ. Opplæringa bør konsentrere seg om kjennskap til lovverk, særleg til forvaltningslov og offentlighetslov. Det er viktig å sikre seg at alle, og kanskje særleg styremedlemmer, har god nok kjennskap til kva for eit ansvar dei tek på seg før dei går inn i rolla som deltakar i eit kollegialt organ.

1.5 Merknad frå Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

       I samband med handsaminga av meldinga bad komiteen Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i brev av 15. mai 1998 opplyse om behovet for dei organ som er med i vedlegget til meldinga, er undersøkt. Komiteen bad òg departementet gjere greie for kva slags rutiner, evt. retningsliner som ligg føre for innrapportering og kvalitetssikring av innsendt materiale. AAD skriv i sitt svar 25. mai 1998 at talet på organ er kraftig redusert, frå 737 i 1990 til 537 i 1997. Dei har på denne bakgrunn ikkje teke initiativ til å gjennomføre ei samla vurdering av behovet for det einskilde organ i meldinga. AAD skriv vidare at Planleggings- og samordningsdepartementet i brev av 2. juli 1997 bad alle departementa sjå til at utgiftene vart betre dokumentert, men at det kan vera naudsynt for AAD å følgje opp det innsendte materiale betre. Breva følgjer som vedlegg til innstillinga.

2. Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, frå Framstegspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, frå Høgre, Svein Ludvigsen og frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til St.meld. nr. 7 om statlege utval, styre og råd som vert fremja kvart fjerde år.

       Komiteen har merka seg at 537 styre, råd og utval var i verksemd ved utløpet av 1997. Dette er 26 færre enn ved utgangen av 1996 og 105 færre enn ved utgangen av 1993. (Jf Innst.S.nr.164 (1993-1994).) Komiteen har registrert at kvinnedelen har auka med 1 % i løpet av fireårsperioden. Totalt sett er den 40 % for 1997. Dette er i tråd med krava i likestillingslova. Komiteen vil likevel påpeike at skilnaden enno er stor mellom dei ulike departementa og at berre 20 % av dei kollegiale organa vert leia av kvinner. Komiteen vil streke under at det er viktig å ha god representasjon av kvinner i organa, ikkje berre for å oppnå riktig prosentdel, men fordi kvinner kan ha andre erfaringar og prioriteringar enn menn. Komiteen har vidare merka seg at det enno er store skilnader mellom landsdelane når det gjeld deltaking i styre, råd og utval. Framleis er dei sentrale områda på Austlandet godt overrepresenterte, medan Sør- og Vestlandet har lågare deltaking enn kva som høver for folkemengda. Komiteen har og merka seg at det er skeiv aldersmessig fordeling på deltakarane. Komiteen meiner det er svært viktig at medlemmene av statlege utval, styre og råd speglar av mangfaldet i samfunnet vårt både når det gjeld distrikt, alder, kjønn og etnisk eller kulturell bakgrunn. Komiteen er derfor nøgd med at Regjeringa i den neste fireårsperioden vil styrke representativiteten i dei kollegiale organa ved å arbeide for å sikre den geografiske spreiinga mellom medlemmene og ved å arbeide for å auke delen kvinner i leiarposisjonar, delen av yngre og eldre i kollegiale organ samt delen av personar med innvandrarbakgrunn. Komiteen er òg einig i at Regjeringen tar initiativ til opplæring av medlemmene i kollegiale organ.

       Komiteen har i si handsaming av saka sendt brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) for å få opplyst om behovet for dei organ som er med i vedlegget til meldinga, er undersøkt. Med bakgrunn i at det for ein del av utvala m.v. ikkje er nemnt tal på møte eller utgifter for 1997, bad komiteen departementet òg gjere greie for kva slags rutiner, evt. retningsliner som ligg føre for innrapportering og kvalitetssikring av innsendt materiale. AAD skriv i sitt svar at talet på organ er kraftig redusert, frå 737 i 1990 til 537 i 1997. Dei har på denne bakgrunn ikkje teke initiativ til å gjennomføre ei samla vurdering av behovet for det einskilde organ i meldinga. AAD skriv vidare at Planleggings- og samordningsdepartementet i brev av 2. juli 1997 bad alle departementa sjå til at utgiftene vart betre dokumentert, men at det kan vera naudsynt for AAD å følgje opp det innsendte materiale betre. Komiteen slutter seg til departementet si vurdering.

3. Tilråding frå komiteen

       Komiteen har elles ingen merknader og rår Stortinget til å gjere følgjande

       St.meld. nr. 7 (1997-1998) om statlege utval, styre og råd m.v. vert å leggje ved protokollen.

Vedlegg 1. Brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 15. mai 1998.

       I forbindelse med Kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid med St.meld. nr. 7 ber vi om ytterligere opplysninger fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

       Vi ber opplyst om departementet i forbindelse med meldingen har foretatt en samlet gjennomgang av behovet for de 537 styrer, utvalg og råd som er beskrevet i vedlegg til meldingen, eventuelt om en slik gjennomgang er foretatt av hvert enkelt departement?

       For enkelte utvalg m.v. er det ikke oppgitt antall møter eller utgifter for 1997, særlig gjelder dette Sosial- og helsedepartementet og Utenriksdepartementet. Hvilke rutiner, eventuelt retningslinjer foreligger for innrapportering og kvalitetssikring av opplysningene?

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal avgi innstilling om St.meld. nr. 7 torsdag 4. juni og ber derfor om snarlig tilbakemelding.

Vedlegg 2. Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden, til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 25. mai 1998.

       Vi viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens henvendelse vedrørende ovennevnte.

       Tidlig på 1990-tallet ble det rettet et kritisk søkelys på omfanget av det statlige utvalgssystemet, og man la særlig vekt på en mer konsistent styrebruk. Ved forrige Stortingsbehandling i 1994 ytret ikke Stortinget noe ønske om ytterligere reduksjon i utvalg, styre og råd. I løpet av 1990-tallet er antallet kraftig redusert fra 737 til 537 i 1997.

       Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har på bakgrunn av det reduserte antallet organer ikke tatt noe særskilt initiativ for å få foretatt en samlet vurdering av behovet for det enkelte utvalg, styre og råd i meldingen for 1997. Så vidt AAD kjenner til har heller ikke noen av enkeltdepartementene foretatt noen slik særskilt vurdering for deres respektive utvalg, styrer og råd, utover deres løpende ansvar for å vurdere behovet og hensiktsmessigheten av de organene de har ansvaret for.

       AAD har tidligere merket seg at en del av organene i St.meld. nr. 7 ikke oppgir utgifter og antall møter. Riksrevisjonen har også i brev til tidligere Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) etterlyst en bedre dokumentasjon av utgiftene til styrer, råd og utvalg. For å rette på dette sendte PSD brev til alle departementer 2. juli 1997 og ba dem se til at utgiftene ble bedre dokumentert (se vedlegg).

       Statens forvaltningstjeneste (Ft) står for datainnsamlingen til vedlegget i St.meld. nr. 7. Det er de enkelte departementene som selv er ansvarlige for at de styrer, råd og utvalg som er underlagt deres departement rapporterer inn aktivitet og utgifter, og at disse opplysningene er riktige og fyllestgjørende.

       Det kan se ut til at det ved neste anledning kan være nødvendig for AAD å følge opp det innsendte materialet på en bedre måte, siden kvaliteten åpenbart varierer fra departement til departement.

Vedlegg 3. Brev fra Planleggings- og samordningsdepartementet til departementene og Statsministerens kontor datert 2. juli 1997.

       I 1998 kommer oversikten over statlige styrer, råd og utvalg som St.meld. nr. 7.

Vedr. skjema for utfylling

       Statens forvaltningstjeneste (Ft) sender i disse dager ut skjema A og B for registrering av styrer, råd og utvalg, og medlemmene som deltar i disse. Vi gjør oppmerksom på at det er foretatt noen mindre endringer på utvalgsskjemaet A. Det er satt inn en ny rubikk under hovedfunksjon kalt « prosjektstyring ». I tillegg er det gjort en tilføyelse under punktet « geografisk virkemåte », hvor EU/EØS utvalg har fått en egen rubrikk. Til slutt er det tatt inn et eget punkt om deltakelse for å få fram hvorvidt det er ekstern deltakelse i utvalgene, og bredden i deltakelsen.

Vedr. registrering av kostnader

       Riksrevisjonen har i brev til PSD påpekt at utgiftene til styrer, råd og utvalg m.m. ikke er godt nok dokumentert. På slutten av året sender Statens forvaltningstjeneste som vanlig ut et eget skjema for registrering av antall møter og utgifter i året som har gått. Det sendes ut et skjema for hver enhet. Vi ber adressatene om å påse at skjema for utgifter fylles ut nøyaktig ved årsskiftet, selv om det ikke er påløpt utgifter.

       Eventuelle spørsmål i denne saken kan rettes til:

       Rådgiver Tom Arne Nygaard, tlf 22 24 49 71 eller f.kons Knut Ove Nordås, tlf 22 24 49 52.