6.1 Sammendrag

       Etter Fornebus nedleggelse i oktober i år frigjøres arealer og bygninger som representerer en betydelig regional ressurs. Hovedformålene i den fremtidige arealbruken skal være rekreasjon, bolig og næring.

       IT Fornebu AS har fremmet forslag om å etablere et internasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Ideen er at virksomheter og utdannings- og forskningsaktiviteter på området kan initiere de prosesser som skal til for å gjøre Fornebu til et nyskapende, mangfoldig og internasjonalt attraktivt senter. Videre at den nære tilknytningen til godt utbygd infrastruktur og boligbebyggelse vil gjøre området spesielt attraktivt.

       Regjeringen er positiv til at det etableres næringsvirksomhet på Fornebu og at det utvikles et internasjonalt konkurransedyktig IT-senter på området. Regjeringen legger avgjørende vekt på at et slikt senter samarbeider og vekselvirker likeverdig med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. Tomtene på Fornebu bør bys ut på det åpne markedet uten særskilte føringer. Blant annet av hensyn til utviklingen av andre regionale IT-miljøer og av samferdselsmessige hensyn bør 20.000 arbeidsplasser være et maksimalt nivå.

       Regjeringen ser positivt på at deler av en framtidig vekst i utdanningskapasiteten og forskning innen IT bør kunne lokaliseres i tilknytning til et eventuelt IT-rettet næringsliv på Fornebu. Regjeringen ser det ikke som aktuelt å bygge opp en ny selvstendig utdannings- og/eller forskningsinstitusjon på Fornebu. Det mest aktuelle er at etablerte utdanningsinstitusjoner inngår samarbeid med relevante IT-virksomheter for gjennomføring av den avsluttende delen av høyere grads IT-utdanning og forskningssamarbeid.

       Regjeringen er positiv til at det etableres et inkubatormiljø på Fornebu. Myndighetene kan bidra til dette gjennom allerede etablerte virkemidler.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.2 (1997-1998). Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens flertall (alle unntatt Sosialistisk Venstreparti) støttet i merknader planene om opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu, og uttalte at:

       Et annet flertall (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) la til grunn at:

       Dette flertallet så det også som ønskelig at:

       og mente at det

       Videre viser komiteen til Stortingets behandling av Innst.S.nr.193 (1997-1998) I:

       Komiteen forutsetter at Regjeringen raskt følger opp dette. Komiteen viser til St.meld. nr. 38 (1997-1998) kap. 4.4.4, der det heter:

       Komiteen støtter at det etableres kunnskapsintensiv næringsvirksomhet på Fornebu og at det utvikles konkurransedyktig IT-senter på området.

       Komiteen støtter videre at deler av framtidig vekst i utdanningskapasiteten og forskning innen IT bør kunne lokaliseres til Fornebu for å integreres i og tilknyttes relevant næringsvirksomhet. Dette må skje etter avtale med de etablerte utdannings- og forskningsinstitusjonene på en slik måte at disse institusjonene styrkes.

       Komiteen vil peke på at et slikt samarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv kan bidra med å løse disse institusjonenes behov med at bl.a.:

       Komiteen vil samtidig understreke at et slikt samarbeid vil styrke bedriftenes kompetanse og utviklingsmuligheter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at det må skapes en formell ramme for utdanningsvirksomheten og den næringsutviklingen som etableres i terminalbygningen, slik at partene får et forum for samarbeid og felles avgjørelser.

       Komiteen understreker at et IT-senter på Fornebu skal samarbeide og vekselvirke med tilsvarende miljøer i andre deler av landet.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen mener 20.000 arbeidsplasser bør være et maksimalt nivå.

       Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 38 (1997-1998) at tomtene bør bys ut på det åpne markedet uten særskilte føringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at dette ikke gir noen sikkerhet for å få noe kunnskapssenter på Fornebu. Det må i tråd med tidligere Stortingsvedtak legges forutsetninger om utdanning, nettbasert etter- og videreutdanning, distribuert utdanning til regionale høyskoler, samspill med regionale sentra og inkubatorvirksomhet. Skal dette gjennomføres i praksis, må aktuelle kjøpere eller leietagere legge fram en plan for hvordan de har tenkt å gjennomføre de krav som staten stiller til et IT- og kunnskapssenter.

       Flertallet viser til behandlingen av Innst.S.nr.2 (1997-1998). Her mente flertallet at gjennom en kombinasjon av salg, formålsbestemte festeforhold og selskapsdannelser i fellesskap med private aktører, vil det kunne ligge til rette for medvirkning og påvirkning i forhold til utvikling av et allsidig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Det må også stilles til rådighet et landområde som er stort nok til å dekke behovet for et kompetansesenter.

       Flertallet vil peke på at en overdragelse bare vil være mulig etter at eierforholdene mellom staten og Oslo kommune er avklart. Flertallet vil peke på at statens langsiktige interesser med Fornebu-området og planene om et kunnskapssenter må ivaretas enten løsningene som velges blir salg av statens eiendom, felles eierskap med private interesser eller statlige eierskap til deler av eiendommene. I et eventuelt eierselskap kan Oslo og Bærum kommuner inviteres til å delta. Flertallet vil understreke behovet for å komme raskt i gang med en virksomhet som kan skape en kobling mellom utdanning og utvikling så raskt som mulig. Terminalbygningen peker seg ut som egnet til dette etter noe ombygning. Det bør vurderes om det kan opprettes en leieavtale mellom bruker og staten inntil videre.

       Flertallet vil be om at staten tar et initiativ for å få realisert et slikt senter. Det må skje i samarbeid med de interesserte utdannings- og forskningsinstitusjonene og interessert næringsvirksomhet. Det må legges til grunn at utdanningsvirksomheten bygger på de eksisterende utdannings- og forskningsinstitusjonenes behov. Leieinntekter fra Terminalbygget bør gå inn på et fond til styrking av utdanningsvirksomheten på Fornebu og til distribuert undervisning og bedring av utdanningskompetansen ellers i landet.

       Staten må sikres styringsmulighet med virksomheten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å få til en snarlig realisering av et internasjonalt konkurransedyktig IT-senter på Fornebu. Disse medlemmer anser at Norge har behov for et kraftfullt senter innen utdanning i og praktisk anvendelse av IT. Disse medlemmer vil bemerke at IT Fornebu AS er alene om å ha lagt frem en plan for hvordan et IT- og kunnskapssenter kan utvikles. Fremskrittspartiet mener at IT-Fornebu er egnet til å ha en « lokomotivfunksjon » i dette arbeidet.

       Disse medlemmer vil hevde at det haster med å treffe de nødvendige beslutninger for disponering av eiendommene, slik at en rask fremdrift i prosjektet sikres.

       Disse medlemmer mener Regjeringen må legge til rette for kunnskapssenter på følgende måte:

       Komiteens medlemmer fra Høyre er positiv til etableringen av et internasjonalt konkurransedyktig IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Disse medlemmer peker på at Fornebu ligger midt i landets største pressområde. De aktuelle tomtene er blant de mest attraktive næringseiendommene i landet. Overdragelse av eiendommene på Fornebu under markedspris vil innebære en unødvendig og uheldig subsidiering av enkeltbedrifter og en bestemt type næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 38 (1997-1998) at tomtene bys ut på det åpne markedet uten særskilte føringer. Dette standpunktet slutter disse medlemmer opp om. Disse medlemmer peker på at historiske erfaringer tilsier at subsidier og selektive næringstiltak sjelden er et godt bidrag til vekst og næringsutvikling. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens syn om at for å sikre levedyktige og konkurransedyktige miljøer bør bedriftsetableringer skje ut fra bedriftenes egne forretningsmessige vurderinger. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at tomtene på Fornebu bør selges til markedspris, etter at arealbruken er avklart gjennom reguleringsarbeidet. Disse medlemmer mener at det på dette tidspunkt ikke er riktig å legge føringer for et bestemt antall arbeidsplasser på Fornebu.

       Disse medlemmer mener at et tett samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringslivet, lokalisert til Fornebu, kan skape store synergieffekter og ringvirkninger for opplæring, forskning og verdiskaping over hele landet. Disse medlemmer viser til at NTNU og UIO ser med interesse på muligheten for å utplassere studenter i siste del av cand.scient/siv.ing-studiet hos IT- og kunnskapsbedrifter som etablerer seg på Fornebu. Forutsetningen for at studentene skal ha tilstrekkelig utbytte av en slik ordning er at utplasseringen skjer i takt med etableringen av interessante bedrifter. Disse medlemmer legger vekt på at utdanningskapasiteten innen IKT kan utvides raskest, billigst og med høyest faglig kvalitet ved de etablerte universitetene og høyskolene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer motsette seg at det bygges opp helt nye offentlige utdanningsinstitusjoner på Fornebu. Disse medlemmer understreker at etableringen av eventuelle private utdannings- og forskningsinstitusjoner på Fornebu kan være et viktig bidrag til utviklingen av et dynamisk og konkurransedyktig IT- og kunnskapssenter. Disse medlemmer viser til at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet på Fornebu vil være i stadig utvikling og forandring. Det er gjennom utveksling av ideer og erfaringer, og i krysningen mellom anvendt forskning og kommersiell tenkning at et innovativt miljø kan etableres og utvikles. Disse medlemmer peker på at kompetansebaserte, kreative miljøer trives best innenfor fleksible organisatoriske rammer. Erfaringene tilsier at forandringsorienterte, interaktive miljøer lett blir hemmet av rigide, myndighetsbestemte organisasjonsstrukturer. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at rammene for et IT- og kompetansesenter på Fornebu utformes best i samarbeid mellom næringslivet og det akademiske miljøet. Disse medlemmer mener derfor det ikke er myndighetenes oppgave å diktere en detaljert organisasjonsmodell.