12.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Det er et merbehov på til sammen 4,4 mill. kroner som bl.a. skyldes merarbeid i forbindelse med innføring av kontantstøtte (1 mill. kroner), utgifter til drift av utvalg (Barnefordelingsprosessutvalget og Samboerutvalget - 1,1 mill. kroner) og utlån av tjenestemenn til europeiske organisasjoner (2,3 mill. kroner). Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 800 Barne- og familiedepartementet post 01 Driftsutgifter økes med 4,4 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under følgende kapitler og poster:

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 12.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       De aktuelle beløpene under kap. 856 post 70 og kap. 857 post 79 er i proposisjonen foreslått overfør til kap. 800.1.

Kap. 800 post 01

01.1 Kontantstøtte

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke post 01 med 1  mill. kroner i samband med kontantstøtte.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra flertallet under post 01.1.

01.2 Barnefordelingsutvalget og Samboerutvalget

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under post 01 med 1,1  mill. kroner i samband med Barnefordelingsutvalet og Sambuarutvalet.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil stemme imot løyving under post 01.2.

       Desse medlemene viser til generell merknad under avsnitt 1.2.

01.3 Utlån av tjenestemenn til europeiske organisasjoner

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under post 01 med 2,3  mill. kroner i samband med utlån av tenestemenn til europeiske organisasjonar.

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot forslaget til bevilgning under post 01.3.

       Disse medlemmer viser til sine respektive merknader runder avsnitt 1.2.

Samla framlegg kap. 800 post 01

       Komiteen viser til at komiteens tilrådning under avsnitt 27 etter dette blir:

Kap. 856 post 70

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjon under kap. 856 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget i proposisjonen om å redusere bevilgningen under post 70 med 900.000 kroner. Disse medlemmer mener at i en tid med stor førskolelærermangel er det spesielt viktig å satse på ulike personaltiltak og kompetanseutvikling i barnehagene.

       Disse medlemmer ser det som viktig å få videreføre etterarbeidet med både informasjons- og erfaringsspredning fra det treårige utviklingsprogrammet for barnehagesektoren, og tiltak som medvirker til å beholde førskolelærerne i barnehagen.

       Disse medlemmer vil peke på at lokalt utviklingsarbeid og etterutdanning i pedagogisk veiledning er en svært viktig faktor for at kvaliteten i barnehagene skal opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn av reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

Kap. 857 post 79

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen under kap. 857 post 79.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen ønsker å kutte 1,4 mill. kroner på kap. 857 post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid. Disse medlemmer går imot dette kuttet. Disse medlemmer synes det er uheldig at Regjeringen ikke ser viktigheten av internasjonalt ungdomsarbeid. Det internasjonale arbeidet som ungdomsorganisasjonene står for er med på skape forståelse for andre kulturer og levesett, og fører til at det knyttes personlige bånd som er viktig med tanke på å knytte mennesker og kulturer tetter sammen. Disse medlemmer mener at ungdomsorganisasjonene skal berømmes for det internasjonale arbeidet de gjør, og at de er med på å forme en bedre verden å leve i.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til omtale under innstillingens avsnitt 24.2.31.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og ikke medfører behov for å bevilge midlene på nytt ved senere års budsjettbehandlinger.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.

12.2 Kap. 840 Tilskot til krisetiltak

Post 60 Tilskot til kommunar til krisetiltak

Samandrag

       Statstilskuddet er et øremerket tilskudd til krisetiltak (krisesentre, incestsentre m.v). I samsvar med Stortingets vedtak skal staten yte 50 % av samlede budsjetterte utgifter til driften, såfremt budsjettet til krisetiltaket er i balanse og er godkjent av vertskommunen (den kommunen der krisetiltaket ligger). Kommunen(e) evt sammen med andre bidragsytere, dekker de resterende 50 %. Tilsvarende gjelder for etablering av nye krisetiltak.

       Statstilskuddet utgjør halvparten av inntektene til krisetiltakene, og størrelsen på statstilskuddet følger således direkte av størrelsen på tilskuddene fra kommunen(e) og andre bidragsytere (fylkeskommune, private gaver o.l.). I dette ligger at dersom kommunalt bidrag til driften øker, øker det statlige tilskuddet tilsvarende. I snitt utgjør kommunalt driftstilskudd om lag 45 % av samlet budsjett for krisetiltakene, mens tilskudd fra andre utgjør ca 5 %.

       Generelt har følgende faktorer mye å si for den samlede økningen i statstilskuddet:

       Disse kommunale prioriteringene kan tyde på at krisetiltakene de senere årene har fått et bedre økonomisk fundament, og tilskuddsordningens innretning oppmuntrer til en videre utbygging av tilbudet, både for eksisterende tilbud og til etablering av nye.

       Bevilgningen for 1997 ble av ovenstående årsaker økt med 4,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 19 (1997-1998). Denne økningen er ikke videreført i bevilgningen for 1998. Søknader om tilskudd for 1998 viser et merbehov også i 1998. På denne bakgrunn gjøres det fremlegg om å øke bevilgningen under kap. 840 post 60 med 4 mill. kroner.

       Statskonsult har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet evaluert tilskuddsordningen. Evalueringsrapporten har vært på en bred høring, og departementet vil arbeide videre med å utrede den fremtidige organisering og finansiering av krisetiltakene, med det formål å finne en finansieringsmodell som innebærer en reell mulighet til å styre utgiftene, samtidig som man tar hensyn til at incestsentrene fortsatt er i etableringsfasen. En eventuell omlegging vil måtte ta noe tid, og kommuner og andre bidragsytere må også gis tid til å innrette seg på en endret finansieringsordning.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 840 post 60 med 4 mill. kroner.

12.3 Kap. 841 Familievern og konfliktløysing ved samlivsbrudd

Post 60 Tilskot til familievernkontorer

Samandrag

       I forbindelse med lovfesting av familievernet (1. januar 1998) ble forvaltningsansvaret overført til fylkeskommunene. Fylkeskommunen skal ifølge loven sørge for at familieverntjenesten finnes i fylket og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten. Forholdet mellom fylkeskommunene og de kirkelige kontorene reguleres gjennom driftsavtaler.

       Driften av familievernkontorene finansieres i hovedsak ved statlige og fylkeskommunale midler, og fylkeskommunene dekker en forholdsvis stor, men varierende andel. Det øremerkede statstilskuddet fordeles til hver enkelt fylkeskommune. Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene på fordelingen av statstilskuddet i 1998 viser at den samlede finansieringen av familievernkontorene er for knapp til å sikre driften av kontorene. Størstedelen av kontorenes budsjett er lønnsutgifter til ulike grupper fagpersonell (psykologer, leger, sosionomer m.v.).

       På denne bakgrunn foreslås det at kap. 841 post 60 økes med 2 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 856 post 64.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 841 post 60 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot den foreslåtte forhøyelsen av bevilgningene under kap. 841 post 60.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.

12.4 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Post 50 Basisbevilging

Samandrag

       Som følge av at Kompetansesenter for likestilling ble opprettet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og dermed får nettobevilgning, vil senteret ikke lenger falle inn under den sentrale avregningen av innskudd til Statens pensjonskasse. Fra 1. januar 1998 må etaten selv betale innskudd direkte til pensjonskassen.

       Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på statsbudsjettet for 1998, kap. 847 Kompetansesenter for likestilling post 50 Basisbevilgning med 140.000 kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 847 post 50 med 140.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 847 post 50.

12.5 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 01 Driftsutgifter, fylkesnemndene for sosiale saker

Samandrag

       Fylkesnemndene for sosiale saker ble opprettet 1. januar 1993. Fylkesnemndene har som oppgave å fatte vedtak om at barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn og avgjøre en rekke andre spørsmål etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Fylkesnemnda skal også fatte vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v, samt for Oslo og Akershus sitt vedkommende, tvangsvedtak etter lov av 5. august 1994 nr. 55 om smittevern.

       Etter at bevilgningen til fylkesnemndene for sosiale saker over kap. 854 post 01 er fordelt viser det seg at inneværende års bevilgning er for liten. Budsjettene bygger bl.a. på anslag over saksinngangen i løpet av året. Saksmengden varierer fra år til år og er den viktigste kostnadsfaktoren i fylkesnemndene. Det er ikke mulig å la økonomien begrense antall saker som behandles.

       En annen viktig årsak til merbehovet er de planlagte IT-tiltakene i fylkesnemndene. Disse tiltakene anses som nødvendige. Fylkesnemndene har svært gammelt utstyr. Operativsystemet som benyttes på fylkesnemndenes fellesmaskiner i dag er for gammelt i henhold til service og vedlikeholdsavtalen.

       Videre vil det påløpe utgifter i forbindelse med innføring av økonomireglementet og statens konsernkontoordning.

       Med bakgrunn i ovennevte foreslås det derfor at kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 01 Driftsutgifter, fylkesnemndene for sosiale saker, økes med 1,4  mill. kroner mot tilsvarende innsparing på kap. 856 post 64.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 854 post 01 med 1,4  mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under innstillingens kap. 24 om kontantstøtte, og foreslår å øke post 01 med ytterligere 20 mill. kroner, dvs. med i alt 21,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser når det gjeld kap. 856 post 64 til merknader under avsnitt 12.6.

12.6 Kap. 856 Barnehager

Post 60 Driftstilskot til barnehagar, overslagsløyving

Samandrag

       I henhold til Stortingets budsjettvedtak er Barne- og familiedepartementet pliktig til å gi statlig driftstilskudd til alle godkjente barnehager som er i drift. Følgende forhold avviker fra forutsetningene som er lagt til grunn for 1998-budsjettet:

       Samlet er det dermed behov for en tilleggsbevilgning til driftstilskudd til barnehager på 33 mill. kroner. Det foreslås derfor at kap. 856 post 60 økes med dette beløpet.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemet frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 856 post 60 med 33 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under 24.2.30 om kontantstøtte, og foreslår å øke driftstilskuddet under post 60 med ytterligere 140 mill. kroner for redusert foreldrebetaling i barnehagene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Ny Post 63 Omstillingstilskot, overslagsløyving

Samandrag

       I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen ble det i 1997 innført en ettårig ordning med omstillingstilskudd. Etter reglene for omstillingstilskudd, gitt i rundskriv Q-3/97, ble tilskuddet gitt til alle ordinære barnehager som tok inn barn under tre år på frigitte barnehageplasser etter seksåringene. Også helt nye barnehager eller barnehager som utvidet kapasiteten for barn i den aktuelle aldersgruppen, var berettiget til omstillingstilskudd. Barnehagenes frist for å søke tilskuddet var satt til en måned etter oppstart av de nye plassene. Barnehagene kunne dermed søke om omstillingstilskudd til og med januar 1998.

       I løpet av høsten 1997 kom det inn langt flere søknader om omstillingstilskudd enn lagt til grunn i budsjettet. Bevilgningen ble derfor økt med 15 mill. kroner høsten 1997, jf. St.prp. nr. 19 (1997-1998). Den gang hadde imidlertid departementet ikke grunnlag for å anslå det eksakte omfanget av søknader om omstillingstilskudd. Årsaken til dette er at søknadsfristen først gikk ut i januar 1998.

       Etter at søknadsfristen for omstillingstilskudd gikk ut, viste det seg at det totalt var søkt om omstillingstilskudd for 56,5 mill. kroner. Dette tilsvarer i underkant av 6.000 nye barnehageplasser til barn under 3 år. Av dette beløpet ble 36,5 mill. kroner utbetalt i 1997. For 1998 er det ikke budsjettert med midler til omstillingstilskudd. Det er dermed behov for en tilleggsbevilgning til omstillingstilskuddet på 20 mill. kroner for etterbetaling til tilskuddsberettigede barnehager. Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 20 mill. kroner på kap. 856 post 63.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 20  mill. kroner under kap. 856 ny post 63.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Samandrag

       I henhold til beregnet helårskostnad ved prøveprosjektet med gratis korttidstilbud i barnehage for alle femåringer i en bydel i Oslo indre øst, er det bevilget 10 mill. kroner over årets budsjett. Våren 1998 er brukt til forberedende arbeid, mens de første barnehagetilbudene vil starte opp i august 1998. Kostnaden i 1998 vil dermed bli lavere enn de påfølgende årene når barnehagetilbudene drives hele året. Forsøksordningen er forutsatt å være treårig. Det er derfor naturlig at forsøksperioden varer ut barnehageåret 2000-2001. Barne- og familiedepartementet vil komme tilbake til behovet for midler i år 2001.

       For 1998 er kostnadene for prøveprosjektet med gratis korttidstilbud for alle femåringer i en bydel i Oslo indre øst, beregnet til 4,5 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av ovenstående at bevilgningen på kap. 856 post 64 reduseres med 5,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 856 post 64 med 5,5 mill. kroner, jf. avsnitta 12.1, 12.3 og 12.5.

12.7 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Post 50 Basisbevilging

Samandrag

       Som følge av at Statens institutt for forbruksforskning er omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og dermed får en nettobevilgning, vil instituttet ikke lenger falle innenfor den sentrale avregningen av innskudd til Statens pensjonskasse. Fra 1. januar 1998 må derfor instituttet selv betale innskudd direkte til Statens Pensjonskasse.

       Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 866 post 50 med 1,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 866 post 50 med 1,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at en eventuell bevilgning enten må finnes ved omprioriteringer innenfor posten eller utstå til den ordinære budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil stemme imot den foreslåtte forhøyelse av bevilgningen under kap. 866 post 50.

12.8 Kap. 3860 Forbrukarrådet

Post 01 Forbrukerrapporten og post 02 Salg av opplysningsmateriell

Samandrag

       Det anslås at inntektene under post 01 vil bli om lag 1 mill. kroner mindre enn budsjettert. På den annen side anslås det at post 02 (Salg av opplysningsmateriell) vil få inntekter som vil være ca 1 mill. kroner høyere enn budsjettet. Det fremmes derfor forslag om at post 01 reduseres med 1 mill. kroner og at post 02 økes med tilsvarende beløp.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 3860 post 01 med 1 mill. kroner og at post 02 vert auka med same beløp.