13.1 Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Inngangen av søknader om patent- og varemerkebeskyttelse til Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) har økt de siste årene og økte med henholdsvis om lag 9 og 29 % i 1997 i forhold til 1996. Dette var en mye sterkere økning enn forutsatt i budsjettet. Det er nødvendig å foreta investeringer i nye IT-løsninger i Patentstyret de nærmeste årene for å effektivisere saksbehandlingen og holde restansene (ikke ferdigbehandlede søknader) på et håndterbart nivå. Investeringene vil dessuten bidra til å øke kundetilgjengeligheten og bedre Patentstyrets samarbeid med andre myndigheter og internasjonale organisasjoner. Både interne saksbehandlingsrutiner og datakommunikasjon internt og eksternt må forbedres. Patentstyret har foretatt en grundig vurdering av behovene og utarbeidet en konkret plan med tilhørende investeringsprogram. Programmet har en ramme på til sammen om lag 40 mill. kroner. P.g.a av den store søknadsinngangen fikk Patentstyret merinntekter på om lag 15 mill. kroner i 1997, og utviklingen hittil i år tyder på at det vil bli betydelige merinntekter også i 1998. Bevilgningen under kap. 901 post 01 foreslås økt med 7 mill. kroner, fra 112,1 til 119,1 mill. kroner, til oppstart av investeringsprogrammet. Utgiftsøkningen dekkes ved en tilsvarende økning av inntektene under kap. 3901 postene 01 og 02. Som følge av nye anslag for søknadsinngangen i 1998, kan inntektsanslaget oppjusteres uten å endre avgiftsnivået i Patentstyret.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 901 post 01 med 7 mill. kroner. Komiteen viser når det gjeld kap. 3901 til merknader under avsnitt 13.8.
13.2 Kap. 920 Norges forskningsråd
Post 50 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Det foreslås at bevilgningen til Norges forskningsråd reduseres med 50 mill. kroner, fra 818 til 768 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjoner eller utsettelser av enkelte programmer og prosjekter.
Merknader frå komiteen
Komiteen går mot framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 920 post 50 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den foreslåtte reduksjonen innenfor forskningsområdet er i strid med alle politiske signaler. Gjennomføringen av kravene vil føre til at Forskningsrådet må bryte inngåtte kontrakter. Istedenfor kutt vil disse medlemmer videreføre inneværende års budsjetter til næringsrettet forskning. Disse medlemmer legger særlig vekt på at vi skal opprettholde satsingen på forskning som utnytter våre naturgitte muligheter. De siste statistikker tyder på at norsk FOU-innsats målt i forhold til BNP har sunket enda lavere under OECD-gjennomsnittet. Her viser disse medlemmer til sine respektive bevilgningsforslag i budsjettet, som flertallet reduserte.
Disse medlemmer viser dessuten til at Regjeringen i Voksenåsenerklæringen sa at den hadde som mål å bringe forskningsbevilgningene opp til OECD-gjennomsnittet som ligger langt over dagens norske nivå. Ferske tall viser at Norge målt i prosent av BNP ligger på ca 1,6, mens gjennomsnittet i OECD er 2,3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at den foreslåtte reduksjonen vil ramme inngåtte forskningskontrakter mellom Norges forskningsråd og norske bedrifter. Hensynet til forutsigbarhet for forskning og næringsliv tilsier at det ikke foretas endringer midt i budsjettåret som innebærer at inngåtte kontrakter må brytes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at den foreslåtte reduksjonen gjelder midler som brukes til å utløse og forsterke næringslivets egen forskningsinnsats. Den foreslåtte reduksjonen vil derfor ha store negative ringvirkninger innen næringsrettet forskning. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998), foreslo en reduksjon på 22 mill. kroner på dette området. Den samlede reduksjonen i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998) blir dermed 72 mill. kroner. Disse medlemmer stiller seg undrende og avvisende til at den næringsrettede forskningsinnsatsen nå synes å være næringsdepartementets fremste konjunkturpolitiske virkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil etter samråd med Regjeringen gå imot forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte vil peke på at i forbindelse med større og større bruk av « føre var prinsippet » i fiskeriforvaltningen, noe som resulterer i at man må kunne dokumentere at fiskebestandene er fiskbare før de utnyttes, står vi overfor et formidabelt problem fordi vi kun har kunnskap om et begrenset antall av de totale bestander og de arter vi høster av. Vi vil derfor i forbindelse med spørsmålet om miljømerking stå overfor at enkelte fiskerier blir forbudt fordi vi ikke har god nok dokumentasjon. Derfor må forskningsinvesteringene økes betraktelig.
13.3 Kap. 922 Norsk Romsenter
Post 70 Tilskot, kan overførast
Samandrag
Norsk Romsenter er en privat stiftelse som mottar statlige tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Norsk Romsenter eier 100 % av aksjene i Andøya Rakettskytefelt som ble omdannet til et aksjeselskap i 1997. Regjeringen foreslår at Norsk Romsenter gis anledning til å selge 10 % av aksjene i Andøya Rakettskytefelt A/S til en verdi av 2,5 mill. kroner, og at salgsinntekten benyttes til å styrke egenkapitalen til Norsk Romsenter, jf. forslag til romertallsvedtak. Egenkapitalen har blitt svekket de siste årene, bl.a. på grunn av etablering av infrastruktur på Svalbard (medfinansiering av Svalbard satellittstasjon).
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegg IX.
13.4 Kap. 926 (nytt) Spesielle IT-tiltak
Post 70 År 2000-problematikken, kan overførast
Samandrag
År 2000-problematikken har sitt utgangspunkt i at mange dataprogrammer opererer med to sifre for årstall i stedet for fire. Konsekvensen er at mange datasystemer ikke vil fungere tilfredsstillende ved overgangen fra 1999 til 2000. År 2000-problematikken har potensielle skadevirkninger for næringsliv og offentlig sektor som kan gi økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser innenfor de fleste områder. Omfanget og hvilke funksjonsforstyrrelser tusenårsskiftet vil medføre er usikkert, men det kan oppstå meget omfattende og alvorlige problemer. I forbindelse med interpellasjonsdebatten 21. april 1998 om år 2000-problematikken vedtok Stortinget enstemmig følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1998 legge frem forslag til organisering av innsatsen overfor offentlige og privat aktører om år 2000-problemet innen informasjonsteknologi, og forslag om disponering av nødvendige ressurser til formålet. Det forutsettes at staten foruten ansvaret for forberedelse av statens egne virksomheter, også aktivt skal bidra til nødvendige forberedelse i privat sektor og kommunesektoren. Det skal gjennomføres en nasjonal kampanje for å forberede blant annet små og mellomstore bedrifter på utfordringen. Arbeidet forutsettes koordinert gjennom et organ forankret i staten, kommunesektoren, næringslivet og andre tunge brukermiljø. » |
Den 21. april 1998 ble Regjeringens oppfølgingsplan for håndtering av år 2000-problemet fremlagt. Planen inneholder 12 tiltak hvor ansvaret hovedsakelig er forankret i departementene. Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt oppfølging av planen og bedt de øvrige departementene følge opp tiltak i planen hvor de har ansvar. Tiltak i oppfølgingsplanen, som er rettet mot statsforvaltningen og kommunal sektor, er pålegg om statusanalyse, fremdriftsplan og beredskapsplan i statlig og kommunal sektor, oppnevning av år 2000-kontaktpersoner i statsforvaltningen, krav om år 2000-garanti ved offentlige innkjøp, vurdering av konsekvenser for år 2000-problemet ved lov- og regelendringer og at det skal gis jevnlig informasjon til Stortinget.
Planen inneholder informasjonsrettede tiltak som går ut på etablering av en Aksjon2000-enhet, informasjons- og kompetansehevingstiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter, etablering av en år 2000-telefon, og kortsiktige ekstraordinære opplæringstiltak. Videre foreslås det tiltak rettet mot de mest sårbare samfunnsområder slik at det forhindres at kritiske funksjoner rammes. For disse områdene skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser, utarbeiding av kriseplaner og om nødvendig gjennomføre beredskapsøvelser på aktuelle områder.
Aksjon2000-enheten vil ha en sentral rolle i Regjeringens arbeid for håndtering av år 2000-problematikken. Enheten skal være en pådriver og samordne år 2000-arbeidet overfor privat og offentlig sektor og skal koordinere og iverksette informasjons-, veilednings- og kompetanseutviklingstiltak i samarbeid med representanter fra næringslivet, kommunesektoren og statsforvaltningen. Det foreslås at enheten blir administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet og skal bestå av et sekretariat bemannet med 4-5 personer på heltid og i tillegg en rådgivende ressursgruppe bestående av 10-15 personer fra privat sektor, kommunal forvaltning og statsforvaltningen. Enheten skal ikke overta ansvar og myndighet som tilligger fagdepartementene og virksomhetene i offentlig eller privat sektor.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på 20 mill. kroner under nytt kap. 926 post 70 År 2000-problematikken, til Aksjon2000-enheten i statsbudsjettet for 1998. Bevilgningen gjøres overførbar.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 20 mill. kroner under nytt kap. 926 post 70 År 2000-problematikken.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på de mulige konsekvensene overgangen til år 2000 vil kunne ha for funksjonen til datasystemer. År 2000-problematikken har potensielle skadevirkninger for næringsliv og offentlig sektor som kan gi økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser innenfor de fleste områder. I dag kan det ikke med sikkerhet slås fast hvilke konsekvenser overgangen til det neste årtusen vil ha og hvilke driftsforstyrrelser som vil kunne oppstå. Konsekvensene kan imidlertid bli betydelige for samfunnslivet.
Flertallet legger til grunn at Regjeringen har ansvaret for Statens egen år 2000-beredskap. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen avklarer om Statens egen virksomhet har tilstrekkelig ressurser slik at egen virksomhet står best mulig rustet til å klare overgangen uten konsekvenser for samfunnslivet.
Flertallet viser til interpellasjonsdebatten 21. april 1998 om år 2000-problemet der Stortinget blant annet vedtok at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett skulle legge fram forslag til organisering av innsatsen overfor offentlige og private aktører om år 2000-problemet. I Stortingets vedtak heter det også at staten - i tillegg til ansvaret for egen virksomhet - aktivt skal bidra til nødvendig forberedelse i privat sektor og kommunesektoren og at det skal gjennomføres en nasjonal kampanje for å forberede små og mellomstore bedrifter på utfordringen. Det forutsettes videre at arbeidet koordinert gjennom et organ forankret i staten, kommunesektoren, næringslivet og andre tunge brukermiljø.
Flertallet kan ikke se at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett i tilstrekkelig grad har fulgt opp Stortingets vedtak fra 21. april 1998. Flertallet kan ikke se at det er lagt fram et klart forslag til organisering av innsatsen, en vurdering av om statens budsjettrammer er tilstrekkelig, om hvor innsatsen i forhold til privat sektor og kommunesektoren skal settes inn, om hvordan en nasjonal kampanje skal gjennomføres og hvordan koordineringen skal skje. Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til disse spørsmålene i statsbudsjettet for 1999.
13.5 Kap. 950 Sydvaranger ASA
Post 70 Tilskot
13.5.1 Førtidspensjonering
Som følge av nedtrappingen og avviklingen av jernmalmvirksomheten ved Sydvaranger ASA er selskapets bemanning blitt redusert med mer enn 600 personer de siste 5 årene. Som sikkerhetsnett for de eldste grupper av arbeidstakere som har mistet arbeidet, er det ved statlige tilskuddsbevilgninger blitt etablert to frivillige førtidspensjonsordninger ved bedriften. Den første ordningen ble etablert sommeren 1994 og omfatter om lag 60 personer i alderen 60-67 år, jf. St.prp. nr. 41 og Innst.S.nr.175 (1993-1994). Den andre ordningen ble etablert sommeren 1997 og omfatter om lag 50 personer som fyller 60 år i perioden 1. januar 1997 - 31. desember 2001, jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S.nr.295 (1996-1997). Begge ordningene blir administrert av Storebrand Livsforsikring AS.
Vilkårene i førtidspensjonsordningen fra 1997 vil med virkning fra 1. juli 1998 bli endret slik at førtidspensjonistene kan ha arbeidsinntekter på inntil 1 G pr. år uten at pensjonsutbetalingene reduseres. Det er imidlertid en forutsetning at samlet pensjon og arbeidsinntekt ikke må overskride 95 % av pensjonsgrunnlaget.
Bevilging til pensjonsfond for 1997-ordninga
Nødvendige midler til finansiering av førtidspensjonsordningen forutsettes skaffet til veie ved bevilgninger over statsbudsjettet. Det er imidlertid en forutsetning at bevilgningene til ordningen (fondet) dekkes fullt ut av inntekter staten mottar som aksjonær i Sydvaranger ASA.
Ved etablering av ordningen oppfylte i alt 55 personer vilkårene for å få tilbud om førtidspensjonering. Storebrand Livsforsikring AS beregnet på dette grunnlag den samlede pensjonsforpliktelsen til om lag 63 mill. kroner. De faktiske kostnadene for ordningen blir redusert dersom noen av de pensjonsberettigede kommer over i annet lønnet arbeid, blir uføretrygdet eller faller fra før fylte 67 år.
Det ble i 1997 bevilget 3 mill. kroner til å etablere ordningen og dekke løpende pensjonsforpliktelser fram til 30. juni 1998, jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S.nr.295 (1996-1997). Departementet skulle dessuten komme tilbake med forslag om ytterligere bevilgning til førtidspensjonsordningen på et senere tidspunkt.
Høsten 1997 informerte Storebrand Livsforsikring AS departementet om at noen av de personene som var aktuelle for førtidspensjonering, i stedet er blitt uførepensjonerte. Forsikringsselskapet legger nå til grunn at førtidspensjonsordningen vil omfatte i alt 49 personer. De samlede kostnadene som gjenstår under ordningen, er etter dette beregnet til om lag 53 mill. kroner dersom midlene blir utbetalt som en engangsbetaling pr. 1. juli 1998.
I St.prp. nr. 12 (1997-1998) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1997 under Nærings- og handelsdepartementet, ble det foreslått et ekstraordinært utbytte på 41,4 mill. kroner fra Sydvaranger ASA, hvorav 36 mill. kroner tilfalt staten. Departementet la til grunn at 26 mill. kroner av statens utbytte skulle dekke en tilsvarende bevilgning til å videreføre omstillingsarbeidet i Sør-Varanger over kap. 962 post 71, og resterende 10 mill. kroner skulle gå til dekning av bevilgninger til førtidspensjonering. Av førtidspensjonsandelen gikk 3 mill. kroner til å dekke tidligere bevilgning i 1997, mens resterende 7 mill. kroner av utbyttet ble forutsatt brukt som inndekning av framtidige bevilgninger til førtidspensjonsordningen, jf. Innst.S.nr.37 (1997-1998).
Styret i Sydvaranger ASA har foreslått et utbytte for regnskapsåret 1997 på kr 25 pr. aksje. Statens del av utbyttet utgjør 46,4 mill. kroner. Forslaget til utbytte vil sammen med tidligere inndekning på 7 mill. kroner gi full inndekning for anslåtte gjenværende kostnader på om lag 53 mill. kroner til førtidspensjonsordningen ved Sydvaranger ASA. Etter dette vil det være bevilget 56 mill. kroner til ordningen med inndekning i utbytte fra selskapet.
På dette grunnlag foreslås det bevilget 53 mill. kroner under kap. 950 Sydvaranger ASA post 70 Tilskudd på statsbudsjettet for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 53 mill. kroner under kap. 950 ny post 70 for 1998.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 62 (1995-1996) hvor det blant annet heter:
|
« Departementet tar sikte på å legge til rette for at A/S Sydvarangers anlegg kan utnyttes til ny næringsvirksomhet. Hovedformålet er at fristilte kaier, industriområder og bedriftsbygninger brukes aktivt i arbeidet med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet i Sør-Varanger. Også videreføring av virksomhet knyttet til dagens produksjon og virksomhet bør vurderes. Departementet mener at det er viktig at arbeidet med å få etablert ny aktivitet kommer i gang snarest. Det vil ikke være aktuelt å overdra anlegget til interessenter som mangler en offensiv tilnærming til å utnytte det til utvikling av ny næringsvirksomhet. |
|
A/S Sydvaranger eier og disponerer også store arealer i Kirkenes sentrum. Det vil etter departementets vurdering ikke være naturlig at selskapet etter en nedleggelse av den malmbaserte virksomheten skulle fortsette som den største eiendomsbesitter i Kirkenes sentrum. Departementet går derfor inn for at det snarest mulig startes opp et arbeid med sikte på at A/S Sydvaranger avhender sine eiendommer i Kirkenes sentrum og at arbeidet skjer i samråd med Sør-Varanger kommune. |
|
Nærings- og energidepartementet ber Stortinget om fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i A/S Sydvaranger ut fra disse formålene. Det er viktig at dette arbeidet skjer så raskt og effektivt som mulig. Departementets mål er at statens engasjement i A/S Sydvaranger opphører innen utgangen av 1998 uten ytterligere statlige bevilgninger. Ut fra denne forutsetning anser Nærings- og energidepartementet seg å ha fullmakt til mot slutten av perioden, å stemme for en oppløsning av A/S Sydvaranger, eventuelt å avhende statens aksjer i selskapet på de vilkår som anses hensiktsmessige. » |
Stortinget sluttet seg til dette.
Disse medlemmer viser til departementets gjennomgang i proposisjonen. Disse medlemmer har merket seg at styret i Sydvaranger ASA har vedtatt at selskapet fortsetter inntil videre på ren forretningsmessig basis med Pasvik Kraft og nødvendig næringsvirksomhet med målsetting å gi en optimal avkastning/løsning for aksjonærene. Disse medlemmer har videre merket seg at selskapet blir sittende som eier i Pasvik Kraft DA, at en fusjon med et egnet industriselskap etter styrets syn vil kunne være en god løsning for selskapet, og at styret legger til grunn at selskapet skal beholde viktige eiendommer blant annet kaianlegg.
Disse medlemmer vil peke på at dette er i strid med de forutsetninger som ble lagt i St.prp. nr. 62 (1995-1996) og Stortingets behandling av denne. Disse medlemmer ber departementet se til at forutsetningene i proposisjonen legges til grunn for det videre arbeidet, og at statens eierinteresser i selskapet forvaltes i tråd med forutsetningene i proposisjonen som ble gitt tilslutning i Stortinget.
Disse medlemmer ser det alvorlig at omstillingsarbeidet i Sør-Varanger trekker ut i tid og svekkes i intensitet på grunn av at en ikke har fulgt opp forutsetningene om at selskapets tidligere eiendommer og anlegg skulle brukes aktivt i omstillingsarbeidet. På samme måte som det i proposisjonen ble sett uaktuelt å overdra anlegget til interessenter som mangler en offensiv tilnærming til å utnytte det til utvikling av ny næringsvirksomhet, ser disse medlemmer det uaktuelt at det videreføres eierskap som mangler en slik offensiv tilnærming.
Disse medlemmer vil peke på at selskapet over tid er tilført store statlige overføringer for å kunne foretar nødvendige investeringer og videreføre sin drift. Disse medlemmer finner det i en slik situasjon vanskelig å forsvare at tilrettelegging for ny virksomhet og nye arbeidsplasser hindres blant annet som følge av at selskapet vurderer maksimal utnyttelse av mulige skatteordninger m.v.
13.5.2 Avvikling av Sydvaranger ASA og omstillingen i Sør-Varanger
13.5.2.1 Samandrag
Bakgrunn
Stortinget gav 20. juni 1996 sin tilslutning til Regjeringens forslag om avvikling av jernmalmvirksomheten ved Sydvaranger ASA i løpet av 1996, jf. St.prp. nr. 62 og Innst.S.nr.289 (1995-1996). Det ble forutsatt at selskapet selv skal ha ansvaret for gjennomføringen av avviklingen, inkludert sikring av anlegg, realisering av aktiva og dekning av utestående forpliktelser. Videre ble det lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger ASA skulle opphøre innen utgangen av 1998.
I proposisjonen ble det også sagt at departementet tar sikte på å legge til rette for at anleggene til Sydvaranger kan utnyttes til ny virksomhet. Målet var at fristilte kaier, industriområder og bedriftsbygninger skal brukes aktivt i arbeidet med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet i Sør-Varanger.
I senere framlegg for Stortinget er det forutsatt at en vesentlig del av de midler som vil tilfalle staten som eier i forbindelse med avviklingen av Sydvaranger ASA bør benyttes til videreutvikling av Sør-Varanger samfunnet og satsingen mot Nord-Vest Russland. Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at denne forutsetningen fortsatt skal være retningsgivende for det videre arbeid.
Australian Bulk Minerals Ltd.
Det australske selskapet Australian Bulk Minerals Ltd. (ABM) meldte høsten 1997 sin interesse for å vurdere nærmere en videreføring av jernmalmvirksomheten i Kirkenes-området. I november 1997 inngikk selskapet en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling AS som gav ABM rett til å gjennomføre undersøkelser med sikte på å avklare om det kan være grunnlag for å starte ny malmutvinning i den nedlagte gruven. Det australske selskapet sikret seg også en opsjon som blant annet omfatter overtakelse av Sydvarangers produksjonsanlegg og jernbane, samt leie av gruverettigheter, arealer og bygningsfasiliteter dersom ABM etter undersøkelsene kom fram til at ny gruvedrift blir økonomisk interessant. Opsjonsavtalen har en ramme på om lag 90 mill. kroner.
I slutten av april 1998 kunngjorde ABM at selskapet har besluttet å utøve opsjonen. Selskapet arbeider nå med en ny gruvedriftsplan samt søknader om bergverkskonsesjon og andre nødvendige tillatelser samt finansiering. ABMs forpliktelser under opsjonsavtalen forutsetter at samtlige tillatelser er avgjort innen utgangen av 1998.
Nærings- og handelsdepartementet avventer en konsesjonssøknad. En avklaring om prosjektet lar seg realisere ventes først å foreligge mot slutten av 1998.
Status i avviklingsarbeidet
Det er i proposisjonen redegjort for status i avviklingsarbeidet, spørsmål om avhending av tomteareal til kommunen og samarbeidet med Kirkenes Utvikling AS.
Regjeringen vil høsten 1998 legge fram en nærmere redegjørelse for Sydvaranger ASA, når blant annet forholdene knyttet til eventuell videreføring av jernmalmvirksomheten i regi av ABM er nærmere avklart.
13.5.2.2 Merknader frå komiteen
Komiteen tek det som står i proposisjonen om avvikling av Sydvaranger ASA og omstillinga i Sør-Varanger til orientering.
13.6 Kap. 966 Stønad til skipsbygging
Post 50 Overføring til fond for stønad ved skipskontrakter
Samandrag
Stortingets vedtak om å redusere støttesatsene for skipskontrakter fra 1998 førte til en kraftig økning i ordreinngangen høsten 1997. Foreløpig er ikke alle søknader om støtte for kontrakter som er inngått i 1997 behandlet, men Nærings- og handelsdepartementet anslår at det kan bli nødvendig å tilføre 1997-fondet et betydelig tilleggsbeløp i størrelsesorden inntil 1 mrd. kroner som kommer i tillegg til 800 mill. kroner som ble bevilget i 1997. Det er i liten grad tilgjengelig midler fra tidligere fondsårganger, men det kan bli aktuelt å overføre midler fra fondet for 1998. På grunn av den store ordreinngangen i 1997 er det inngått få kontrakter hittil i 1998. Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake med forslag om nødvendig tilleggsbevilgning i departementets omdisponeringsproposisjon til høsten.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Regjeringa reknar med at 1997-fondet for støtte til skipsbygging må tilførast inntil 1 mrd. kroner og peikar på at det kan verta aktuelt å overføra midlar frå 1998-fondet. Så langt er det inngått få kontraktar i 1998.
Disse medlemmer vil minna om at løyvingane på 1998-fondet er på 515 mill. kroner. Dette kan bare dekka delar av overbruket i 1997 sjølv om det ikkje vert inngått nokon kontraktar i 1998. Disse medlemmer stiller seg undrande til at Regjeringa skyv så store kjente utgifter det ikkje er dekking for framføre seg. Sers underleg vert dette når ein i det same budsjettet for Næringsdepartementet reduserer utgifter/tilbakefører ubrukte midlar og aukar inntekter på andre postar med vel 340 mill. kroner.
13.7 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 50 Utviklingstilskot, fond
Samandrag
Det foreslås at bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd reduseres med 30 mill. kroner, fra 251,1 til 221,1 mill. kroner. Dette vil medføre reduksjoner eller utsettelser av enkelte programmer og prosjekter.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
jf. kap. 5320 og 5620) |
| |
50 |
Utviklingstilskudd, fond, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
75.000.000 |
| |
|
fra kr 251.100.000 til kr 176.100.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til behovet for ytterlegare innstrammingar og vil i forståing med Regjeringa støtte framlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til merknad under avsnitt 1.2.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser til behovet for ytterlegare innstrammingar og foreslår ein reduksjon på til saman 60 mill. kroner på dette området, dvs. 30 mill. kroner meir enn Regjeringa foreslår.
Desse medlemene fremmar følgjande forslag:
| Kap. 2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond |
| |
|
(jf. kap. 5320 og 5620) |
| |
50 |
Utviklingstilskudd, fond, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
60.000.000 |
| |
|
fra kr 251.100.000 til kr 191.100.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte kan ikke se at forslaget om å redusere utviklingstilskuddet i SND har noen annen begrunnelse enn å spare penger. Disse medlemmer finner dette forslaget underlig, særlig tatt i betraktning målsettingen om en distriktspolitisk satsing som Regjeringen selv argumenterer for. Disse medlemmer vil følgelig gå mot forslaget til reduksjon på kap. 2420 post 50.
13.8 Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern
Post 01 Patentavgifter Post 02 Varemerkeavgifter
Samandrag
Som det framgår av omtale under kap. 901, foreslås det å øke Patentstyrets driftsbudsjett med 7 mill. kroner til investeringer i nye IT-løsninger. Økningen forutsettes inndekket ved tilsvarende økte inntekter under kap. 3901. Antall innkomne patent- og varemerkesøknader økte langt mer i 1997 enn det som var forventet og budsjettert, og på bakgrunn av søknadsinngangen hittil i 1998 anslår Patentstyret at antall søknader vil bli om lag tilsvarende høyt i inneværende år. Inntektsanslagene for patent- og varemerkeavgifter kan dermed oppjusteres som følge av forventet volumøkning.
På denne bakgrunn foreslås inntektene fra patentavgifter økt med 5 mill. kroner, fra 72 til 77 mill. kroner på post 01, mens inntektene fra varemerkeavgifter foreslås økt med 2 mill. kroner, fra 29 til 31 mill. kroner på post 02 for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3901 post 01 med 5 mill. kroner og å auke løyvinga under post 02 med 2 mill. kroner.
13.9 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Post 80 Gevinst ved sal av aksjar i Norsk Vekst ASA
Samandrag
I det vedtatte statsbudsjettet for 1998 er det forutsatt at statens resterende aksjer i Norsk Vekst ASA skal selges i løpet av året. Under kap. 5309 post 90 er det budsjettert med en salgsinntekt på 1,6 mill. kroner som utgjør differansen mellom det staten opprinnelig betalte for aksjene i selskapet og salgsinntekt for den del av statens aksjer i selskapet som allerede er avhendet. I tillegg er det budsjettert med en gevinst ved salg av statens resterende aksjer i Norsk Vekst i 1998 på 248,4 mill. kroner under kap. 5309 post 80. Etter en ny gjennomgang av aksjekursen og kursutviklingen er Regjeringen kommet til at posten kan økes med 70 mill. kroner, fra 248,4 til 318,4 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5309 post 80 med 70 mill. kroner.
13.10 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskot
Samandrag
Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 50 i statsregnskapet. Ubenyttet del av bevilgning for ett år skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende året når årsregnskapet foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa. Tilsagn fra 1994 på til sammen 57,86 mill. kroner ble annullert. SND hadde ekstraordinær stor ramme for utviklingstilskudd i 1994. Rammen var på 828,6 mill. kroner og SND hadde i tillegg en tilsagnsfullmakt på 300 mill. kroner. Av tilsagnsrammen på til sammen 1.128,6 mill. kroner var 875 mill. kroner øremerket til omstillingstiltak i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Den betydelige tilbakeføringen fra 1994-fondet skyldes den store rammen og kan tilbakeføres til prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn for tilsagnene.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1998. Den faktiske tilbakeføringen blir kr 57.908.634, dvs. kr 52.908.634 høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås økt med kr 52.908.000 til kr 57.908.000.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5320 post 50 med kr 52.908.000.
Post 51 Tilbakeføring frå tapsfond
Samandrag
Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåne- og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 51 og 52 i statsregnskapet. Tapsfondsmidler som refererer seg til ubenyttet del av låne- og garantirammen, skal tilbakeføres til statskassa hvert påfølgende år etter at årsregnskapet foreligger. Endelig oppgjør på tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn gitt fire år tidligere, tilbakeføres til statskassa. Dette innebærer at den del av tapsfondene for 1994 som gjelder låne- og garantitilsagn som ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av 1997, skal tilbakeføres i 1998.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1998. Den faktiske tilbakeføringen blir kr 49.268.891, dvs. kr 44.268.891 høyere enn budsjettert. Den betydelige tilbakeføringen refererer seg til låne- og garantitilsagn som ble annullert fordi bedriftene fant alternativ og billigere finansiering eller bedriftene ble nedlagt eller var gått konkurs før tilsagn ble realisert. Bevilgningen foreslås økt med kr 44.268.000 til kr 49.268.000.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5320 post 51 med 44.268.000 kroner.
Post 75 (ny) Tilbakeføring av valutalån
Samandrag
SND administrerer gjenstående lån under den særskilte valutalånsordningen som ble gitt av Industrifondet i perioden 1985-88. Det ble besluttet å forenkle administrasjonen av ordningen fra og med 1997 ved at SND innfridde det som var utestående i statskassa under ordningen, og overtok forvaltningen av resterende utlån. Det vises til omtale under kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer post 96 Avdrag på Industrifondets valutalån, i salderingsproposisjonen for 1997 ( St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997)). Det ble tidligere gitt bevilgning til å dekke realiserte tap knyttet til ordningen over kap. 2420 SND post 72 Tilskudd til dekning av tap på Industrifondets valutalånsordning. I ettertid er det innbetalt avdrag på kr 6.077.488 på et lån som tidligere er avskrevet og dekket av tapsbevilgningen. SND har overført avdraget til statskassa i 1998, og det foreslås gitt en egen inntektsbevilgning på kr 6.077.000 for innbetalingen på ny post under SNDs inntektskapittel 5320.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve kr 6.077.000 under kap. 5320 ny post 75.
13.11 Kap. 5460 (nytt) Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
Post 70 Tilbakeføring frå risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordninga
Samandrag
I 1995 ble det bevilget 50 mill. kroner i risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, og i perioden 1996-98 er det hvert år bevilget 100 mill. kroner til samme formål under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 70 Risikoavsetningsfond, SUS/Baltikum-ordningen. Midlene skal bidra til å stimulere til eksport til landene innenfor det tidligere Sovjetunionen. Den politiske risikoen i området oppfattes fortsatt som høy, og midlene skal benyttes til å redusere premiene på garantipoliser slik at eksportørene får et tilfredsstillende tilbud. Det har imidlertid vist seg svært vanskelig for eksportørene å oppfylle krav til motgaranti/sikkerheter som er gitt i gjeldende garantivedtak, og ordningen har derfor hittil bare i meget beskjeden grad blitt benyttet. Som følge av annullerte garantitilsagn og ikke fullt utnyttede rammer, forventes det et mindreforbruk på om lag 100 mill. kroner for perioden 1995-97.
Det foreslås på denne bakgrunn å tilbakeføre 100 mill. kroner av ubenyttede bevilgninger fra tidligere år og inntektsføre beløpet under nytt inntektskapittel 5460 i budsjettet for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å løyve 100 mill. kroner under kap. 5460 post 70.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, tar Regjeringens forslag om tilbakeføring av 100 mill. kroner til etterretning. Flertallet viser til risikoavsetningsfondet er opprettet for å stimulere til eksport til landene innenfor det tidligere Sovjetunionen. Ordningen har imidlertid blitt dårlig utnyttet fordi eksportørene i liten grad har vært i stand til å oppfylle de krav til motgaranti/sikkerheter som ordningen krever. Flertallet ønsker på denne bakgrunn at Regjeringen vurderer opprettelsen av mer fleksible ordninger som kombinerer behovet for sikkerhet/motgarantier med eksportørenes situasjon bedre enn i dag.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre, 13.5.5 siste avsnitt side 152 og vil i den forbindelse vise til at en reduksjon av denne posten vil være lite formålstjenlig da utnyttelsesgraden uten tvil vil øke betraktelig hvis forslaget i meldingen blir vedtatt. Dette medlem vil gå inn for at en revidering av ordningen skjer snarest mulig.
13.12 Kap. 5620 Renter og utbytte frå Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 80 Renter, grunnfinansieringsordninga
Samandrag
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapir med tilsvarende løpetid. For 1998 foreslås det at budsjetterte renteinntektene på innlån til grunnfinansieringsordningen reduseres med 40 mill. kroner fra 370 til 330 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endret sammensetning av SNDs innlånsportefølje og nye renteforutsetninger.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 5620 post 80 med 40 mill. kroner.
Post 81 Renter, risikolåneordninga
Samandrag
Det ble etablert et nytt innlånssystem for SND fra og med 1994, jf. omtale i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1994. Som følge av omleggingen og redusert utlånsvolum i SND oppsto det en overskuddslikviditet på i overkant av 1 mrd. kroner. I stedet for å benytte denne likviditeten til å redusere SNDs innlånsbehov under nytt innlånssystem, ble det bestemt at midlene skulle plasseres i statskassa som lån fra SND til statskassa og forrentes med 9,4 % fram til 1. januar 1999, som en siste og « negativ innlånsårgang » etter gammelt innlånssystem. Som følge av større ordinære innlånsårganger med enda høyere rentesats har SND fram til og med 1997 betalt netto renter til staten under det gamle innlånssystemet. I 1998 gjenstår imidlertid kun den negative årgangen, og staten skal derfor betale renter til SND på denne innlånsårgangen. Renteutgiften for staten utgjør om lag 97 mill. kroner for 1998. Det er tatt hensyn til dette i det vedtatte budsjettet for 1998 under kap. 5620 post 81, men det framgikk ikke av Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 1998 at bevilgningsforslaget var et nettoanslag. Renteinnbetalinger fra SND til staten under nytt innlånssystem utgjør om lag 147 mill. kroner, og i den vedtatte bevilgningen på 50 mill. kroner er renteutgiften for staten på om lag 97 mill. kroner trukket fra.
Renteanslaget under nytt innlånssystem er usikkert, men det tas ikke sikte på å endre det i denne omgang. På bakgrunn av ovenstående gjøres det imidlertid oppmerksom på at premissene for bevilgningen for 1998 er annerledes enn det som framgår av teksten under kap. 5620 post 81 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Nærings- og handelsdepartementet.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Post 83 Utbytte, grunnfinansieringsordninga
Samandrag
Det er forutsatt at utbytte for grunnfinansieringsordningen for perioden 1995-98 skal utgjøre til 75 % av årsresultatet. Utbyttet er imidlertid begrenset oppad til statens innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen. Ut fra dette er utbyttet for 1997 med utbetaling i 1998 beregnet til 32,3 mill. kroner, dvs. en økning på 2,3 mill. kroner i forhold til bevilget beløp. Bevilgningen foreslås på dette grunnlag økt fra 30 til 32,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5620 post 83 med 2,3 mill. kroner.
13.13 Kap. 5656 Aksjar i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvalting
Post 80 Utbytte
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det ført opp 880 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 1997, med utbetaling i 1998, økes til 1.008 mill. kroner.
Endringene skyldes i hovedsak høyere utbytte fra Norsk Hydro ASA og Norsk Vekst A/S enn tidligere antatt, og ekstraordinært utbytte fra Sydvaranger ASA til dekning av førtidspensjonsfond under kap. 950 Sydvaranger ASA, post 70 Tilskudd.
På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, post 80 Utbytte, økt med 128 mill. kroner, fra 880 til 1.008 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5656 post 80 med 128 mill. kroner.