2.1 Samandrag

Til grunn for meldinga ligg ei forståing av funksjonshemming som eit mishøve mellom individet sine føresetnader og krav frå miljøet og samfunnet si side til funksjon på område som er vesentlege for å etablere og halde ved lag eit sjølvstendig og sosialt tilvere. Ei medviten forståing av omgrepet funksjonshemming er viktig fordi det påverkar haldningar, språkbruk og kva for tiltak og løysingar ein vel.

Meldinga tek utgangspunkt i at:

• – menneske med funksjonshemming har same grunnleggjande behov som andre menneske. Det er ikkje behova, men løysingane som er annleis

• – for å møte behova til funksjonshemma trengst det ofte kompensatoriske løysingar

• – eit samfunn som er godt tilrettelagt for alle, vil redusere behovet for individuelle løysingar.

Målet er full deltaking og likestilling for funksjonshemma. Dette er i samsvar med mottoet for FN sitt internasjonale år for funksjonshemma og FN sine standardreglar for like vilkår for menneske med funksjonshemming.

I planperioden 1998-2001 vil ein arbeide for at:

• – Samfunnet må utformast slik at det likestiller alle innbyggjarar og gir alle same høve til å opparbeide og oppretthalde eit sjølvstendig og sosialt tilvere.

• – Politikken for funksjonshemma må føre til at offentleg og privat verksemd ikkje er funksjonshemmande. Tiltak må utformast slik at dei medverkar til samordning og heilskap, og byggjer på ein planmessig bruk av verkemiddel.

Det blir i meldinga gjort greie for ulike livssituasjonar knytte til funksjonshemming som det å få eit funksjonshemma barn, å vekse opp med funksjonshemming, å vere foreldre som er funksjonshemma, å vere funksjonshemma i yrkesaktiv alder, å eldast med funksjonshemming og å leve med løynde funksjonshemmingar. Situasjonen til innvandrarar med funksjonshemming blir drøfta særskild.

I ei oppsummering av nokre viktige utfordringar blir det lagt vekt på behov for betre fysisk tilrettelegging av samfunnet, å gjere tilrettelegging for funksjonshemma til ein naturleg del av samfunnsplanlegginga, behov for betre samordning av offentlege tenester og behov for betre tilrettelagt arbeidsliv.

2.2 Komiteen sine merknader

Komiteen ser det som positivt at handlingsplanen for funksjonshemmede nå legges fram som stortingsmelding.

Komiteen viser til de to tidligere perioder med handlingsplaner for funksjonshemmede og til den store betydning dette har hatt for å synliggjøre funksjonshemmedes levekår.

Komiteen viser også til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre, hvor betydningen av å utvikle godt tilrettelagte ordninger i samfunnet for alle og slik at det blir minst mulig behov for tilrettelegging for den enkelte, ble understreket. Komiteen legger fortsatt denne holdningen til grunn, og mener at i de tilfeller det er nødvendig med spesialordninger, må dette etableres i nært samarbeid med den enkelte funksjonshemmede selv og på en måte som gir størst mulig grad av selvstendighet og som medvirker til bedre livskvalitet.

Komiteen vil understreke betydningen av det aktive engasjement som legges for dagen av funksjonshemmedes organisasjoner for å belyse de funksjonshemmedes muligheter og utfordringer og for å bedre livssituasjonen for disse. Komiteen ser på samarbeidet mellom organisasjonene og offentlige myndigheter som meget viktig i det videre arbeid for å bedre funksjonshemmedes levekår.

Komiteen har merket seg at meldingen inneholder flere nye og viktige tiltak, men at den også betegner en del ordinær virksomhet som handlingsplantiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har også merket seg at planen i noen grad mangler tidsplan for gjennomføringen, og at det ikke foreligger en oversikt over hvordan den samlede bevilgning skal fordeles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er glad for at meldingen inneholder flere nye og viktige tiltak, og at den samtidig informerer om tiltak som er igangsatt, og som videreføres i denne handlingsplanperioden. Det gir muligheter for en større og bedre oversikt over tiltakene.

Disse medlemmermerker seg at det ikke foreligger noen oversikt over kostnader vedrørende de enkelte tiltakene i planen. En stor del av plantiltakene er finansiert gjennom den ordinære virksomheten i departementene. I tillegg har Regjeringen gjennom budsjettet varslet at det bevilges 113,7 mill. kroner til spesielle tiltak i handlingsplanene for 1999.

Komiteen mener at det gjenstår store utfordringer for å nå målet om full tilgjengelighet, deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har varslet at den årlig vil rapportere til Stortinget om oppfølging av handlingsplanen.

Komiteen mener at det ville være en fordel dersom det kunne framgå hvilke departementer som medvirker i gjennomføringen av planen, og hva det enkelte departement har som ansvarsområde og skal bidra med. Komiteen ser dette som viktig også for at organisasjonene skal kunne ta del i oppfølgingen av planen på en aktiv måte.

Komiteen ser positivt på at planen legger vekt på tverrfaglighet, brukermedvirkning, rehabilitering og yrkesaktivitet for funksjonshemmede.

Komiteen ser det som viktig at funksjonshemmedes levekår får bred plass ved behandling av stortingsmeldingen om utjamning av levekår.

Komiteen vil understreke den faglige og politiske utfordringen som ligger i det å skape en samordnet, forpliktende og helhetlig utvikling av tjenestetilbudet og tilrettelegging av samfunnet på tvers av etatsgrenser.

Komiteen legger særlig vekt på betydningen av brukermedvirkning i arbeidet for funksjonshemmede. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i arbeidet med St.meld. nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 har nedfelt brukermedvirkning som et grunnleggende prinsipp. Det er et selvsagt mål at funksjonshemmede skal delta i utformingen av samfunnet.

Komiteen legger vekt på at et samfunn som er tilrettelagt for funksjonshemmede, både i fysisk utforming og i måten det møter innbyggerne på, vil være et godt samfunn for alle innbyggere. Det langsiktige målet er å gi funksjonshemmede full likestilling og muligheter til deltakelse i samfunnet. Det krever for­uten tiltak i forhold til det fysiske miljøet, økt innsats innenfor offentlig informasjon, oppvekstvilkår, utdanning, arbeidsmarked, forskning, produktutvikling og ny teknologi, trygde-, helse- og sosialtjenester og samferdsel.

Komiteen viser til målsettingen for planperioden 1998-2001, som er:

• – Å utforme samfunnet slik at det likestiller alle innbyggere og gir alle samme mulighet til å opparbeide og opprettholde et selvstendig og sosial tilværelse.

• – En politikk for funksjonshemmede som må føre til at offentlig og privat virksomhet ikke er funksjonshemmende.

• – Tiltak må utformes slik at de medvirker til samordning og helhet, og bygger på en planmessig bruk av virkemidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget har til behandling et forslag (Dokument nr. 8:4 (1998-99)) om å sørge for at legemidlet Aricept og tilsvarende legemidler mot Alzheimers sykdom kommer inn under ordningen med blå resept.

Flertallet viser til at Aricept er til vurdering i Statens legemiddelkontroll, som er den vanlige godkjenningsprosedyren for legemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine uttalelser i Innst. S. nr. 114 (1997-98) når det gjelder eldre funksjonshemmede som har en spesiell livssituasjon, og som bør vises større oppmerksomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til eldre med diagnosen Alzheimers sykdom, en sykdom som kan oppstå allerede i 50-års alderen, men hvor de fleste tilfellene fremtrer mellom 60 og 80 år. Disse medlemmer viser til at 70 pst. av eldre i offentlige pleieinstitusjoner er senil demente og således sterkt psykisk funksjonshemmet. Disse medlemmer viser til at det nå er kommet på markedet et medikament som har vist god, men dessverre kortvarig effekt for Alzheimer i tidlig fase av utviklingen. Disse medlemmer mener like fullt at medikamentet Arisept bør tillates kjøpt på blå resept, idet dette medikamentet i en tidlig fase av Alzheimer sykdom gir god effekt når det gjelder å bedre de kognitive funksjoner og dermed også livskvaliteten både for den enkelte og familien for et tidsrom varierende fra ett til to år. For de pasienter som får effekt av medikamentet Arisept, vil innleggelse i offentlig institusjon utsettes betydelig i tid, noe som igjen gir betydelige samfunnsmessige innsparinger i pleiesektoren. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til Fremskrittspartiets Dokument 8-forslag om å tillate Arisept på blå resept, som ligger til behandling i sosialkomiteen.