Vi viser til brev av 23. februar 1999 fra familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen, og kan opplyse følgende
til komiteens spørsmål:
I Allmennkringskastingsrådets
rapport er det foreslått å etablere en uavhengig
instans for bedre å følge opp lover, forskrifter
og konsesjoner innenfor medieområdet. Hvordan vil departementet
følge dette opp, vurderes det for eksempel å opprette
en uavhengig instans?
Kulturdepartementet ser det ikke som aktuelt å opprette
en ny, uavhengig instans for oppfølging av lover, forskrifter
og konsesjoner. Etter nåværende ordning er Statens
medieforvaltning som hovedregel konsesjonsmyndighet for kringkasting.
Statens medieforvaltning har det generelle ansvaret for oppfølging av
regelverk på kringkastingsområdet. Kulturdepartementet
er klageinstans for vedtak truffet av Statens medieforvaltning.
Etter departementets vurdering fungerer denne ordningen godt, og
sikrer at de vedtak som treffes er i samsvar med den overordnede
mediepolitikk som vedtas av Stortinget og regjeringen. Dette ville
man ikke ha noen garanti for dersom ansvaret skulle tilligge en
instans uavhengig av de politiske myndigheter.
Allmennkringkastingsrådet er et rådgivende
organ for departementet i spørsmål som gjelder
om allmennkringkasterne følger prinsippene for allmennkringkasting.
Vi ser det som hensiktsmessig at rådets rent rådgivende
funksjon videreføres.
Komiteen stiller videre følgende spørsmål:
Mener departementet at
det er riktig å legge både konsesjon og konsesjonssøknad
til grunn ved vurderingen av det enkelte selskap?
og
Dersom departementet mener
at konsesjonssøknaden skal legges til grunn, hvilke juridiske
forpliktelser medfører dette i forhold til konsesjonshaverne?
Departementet legger til grunn at konsesjonssøknaden
generelt må tas i betraktning ved vurderingen av om et
selskap har oppfylt de programplaner selskapet selv har gitt uttrykk
for vil bli lagt til grunn. Primært vil det være
konsesjonsvilkårene som vil være juridisk forpliktende
for selskap som har konsesjon etter kringkastingsloven, men både
kunngjøring, søknad og konsesjonsvilkår
(konsesjonsdokumentet) vil inngå i det samlede grunnlag
konsesjonshaveren må forholde seg til, og må legges
til grunn ved vurderingen av om et selskaps virksomhet foregår
i overensstemmelse med de forutsetninger som lå til grunn
ved tildeling av konsesjon. De nærmere konsekvenser av
manglende oppfyllelse av konsesjonsvilkårene og deres forutsetninger,
vil kunne være ulike, uavhengig av tidspunkt og i hvilken
sammenheng vurderingen foretas i.