Kulturdepartementet legg med dette fram den årlege stortingsmeldinga
om verksemda på medieområdet i 1997. Grunnlaget
for meldinga er i hovudsak årsmeldingane frå allmennkringkastarane,
Statens medieforvaltning og Allmennkringkastingsrådet.
I tillegg til årsmeldinga, har NRK utarbeidd ein eigen
allmennkring-kastingsrekneskap. Desse dokumenta følgjer meldinga
som uprenta vedlegg.
Med å syna til handsaminga i Stortinget
av St.meld. nr. 62 (1997-98) legg departementet til grunn at kulturministeren
i staden for dei årlege meldingane munnleg bør
gjere greie for aktuelle mediepolitiske spørsmål
for Stortinget. Dette bør skje i vårsesjonen dersom
det er praktisk mogleg.
Departementet opplyser at det kjem attende til
fleire spørsmål i eigne saker. Dette gjeld m.a.
– Spørsmålet
om forbod mot reklame for politiske parti og livssyn.
– Endringar i kringkastingslova
som følgje av endringar i EØS-avtalens fjernsynsdirektiv.
– Endringar i regelverket om sponsing
av kringkastingsprogram.
– Spørsmålet
om kva for rammer som skal gjelde for Norsk rikskringkastings kommersielle
verksemd.
– Digital fjernsyn.
Departementet meiner ein for radiotilbodet frå NRK må leggje
programinnhaldet i alle kanalane samla til grunn for å vurdere
om tilbodet følgjer prinsippa for allmennkringkasting.
Ut frå vurderingane til Allmennkringkastingsrådet
for 1997 kan ein slå fast at radiotilbodet til NRK samla
sett følgjer prinsippa for allmennkringkasting.
Departementet skal likevel trekkje fram eit
par av dei kritiske merknadene frå Allmennkringkastingsrådet. Rådet
peikar m.a. på at flyttinga av radiosendingane på innvandrarspråk
frå radioen til fjernsynet no inneber at det i det heile
ikkje er sendingar på innvandrarspråk i NRKs radiosendingar.
Rådet peikar òg på at det knapt er sendingar
på samisk i landsdekkjande sendingar i dei tre kanalane.
Vidare peikar rådet på at nynorskprosenten i radiosendingane
er for låg.
Departementet er samd med rådet i deira
påpeikingar, og har teke dette opp med NRK.
På grunnlag av rapporten for 1997 frå Allmennkringkastingsrådet
kan departementet slå fast at NRK1 i det store og heile
følgjer prinsippa for allmennkringkasting.
Departementet er samd med Allmennkringkastingsrådet
i at nynorskprosenten er for låg og at bruken av sjølvstendige
norske produksjonsselskap bør utvidast. Departementet har
teke det opp med NRK.
I høve til NRKTO seier Allmennkringkastingsrådet m.a.
følgjande:
– "Programkategorien
"skole, universitet, utdanning" bør ikke forbli tom i en
kanal vendt mot ungdom.
– Kategoriene "natur og vitenskap"
og "religion og livsfilosofi" bør utvides.
– Kanalen har rikelig med ungdomsprogram,
men mangler barneprogram.
– Kanalen har sendinger på innvandrerspråk,
men mangler sendinger på samisk.
– Programlegningen bør
inkludere flere sendinger som reflekterer hovedstrømninger
i unge menneskers populærkultur, inkludert pop- og rockemusikk.
– Nynorskprosenten er altfor lav
(11,1 prosent).
– Bruken av uavhengige norske
produsenter bør utvides, jf. ovenfor om NRK1."
Også på desse punkta er departementet
samd med Allmennkringkastingsrådet. Saka er teke opp med NRK.
Allmennkringskastingsrådets rapport
for 1997 inneheld fleire kritiske synspunkt på programprofilen
i TV2. Rådet uttaler m.a. følgjande:
"Det er ikke godt nok samsvar mellom det totale programtilbudet
og TV 2s løfte om å "... legge vekt på å markere
at vi er noe annet og mer enn en satellitt- og kabelkanal for utenlandsk
masseprodusert underholdning". Over halvparten av sendingene består
av drama, praktisk talt alt innenfor den lettere genre.
TV
2 lever ikke opp til sine løfter i konsesjonsøknaden
om egne program om kunst og kultur, også for smalere grupper
av seere. Dekningen utenom nyhetssendinger og aktualitetsprogram
bør også styrkes/utdypes på følgende
områder:– vitenskap/forskning
– internasjonale forhold utenom
typiske nyhetssaker
– området religion og
livsfilosofi, særlig utenom kristen religion/forkynnelse."
Rådet seier vidare:
"Rådet finner for øvrig grunn til å gjenta
sin etterlysning av programmer som de følgende:
Program
for den samiske befolkningen. TV 2 er juridisk forpliktet av konsesjonsvilkårene
til å levere sendinger spesielt for den samiske befolkningen,
men har heller ikke i 1997 overholdt dette. TV 2 anfører
i sin årsmelding at en i stedet har valgt å sende
et av Arne Hjeltnes "Gutta på tur"-program fra de samiske områdene
i Finnmark.
TV 2 drev heller ikke i 1997 med teksting
for hørselssvekkede, og har heller ingen spesielle tilbud
for denne ganske store publikumsgruppen.
Rådet
mener det er særlig beklagelig at tilbudet om barneprogram
er begrenset til helgene. Det burde for lengst vært utvidet
til hverdagene.
Det mangler regelmessige ungdomsprogram
av andre slag enn popvideopresentasjon og lett drama."
Departementet har i brev dagsett 15. juli 1998
teke m.a. desse fråsegnene frå Allmennkringstingsrådet opp
med TV2. I brevet har departementet vidare peika på at
så vel departementet som Stortinget fleire gonger har
føresett at kanalen må leggje vinn på å følgje
dei prinsippa som gjeld for allmennkringkasting. I denne samanhengen
er det synt til St.meld. nr. 12 (1996-97) Kringkasting og dagspresse
1995 m.v., Innst. S. nr. 138 (1996-97), St.meld. nr. 62 (1996-97)
Kringkasting og dagspresse 1996 m.v. og Innst. S. nr. 103 (1996-97).
TV2 har svara departementet i brev dagsett 19. august
1998. Brevet følgjer meldinga som uprenta vedlegg. Departementet
gjev att nokre avsnitt frå brevet til TV2 på s.
4-5 i meldinga.
Kulturdepartementet følgjer no som
konsesjonsgjevande organ opp saka andsynes TV2. Departementet syner
såleis her berre stutt til nokre prinsipp som departementet
legg til grunn i den vidare oppfølginga.
Departementet meiner det klårt må leggjast
til grunn at når konsesjonsvilkåra slår
fast at "Allmennkringkastingsprogrammene skal bidra til å styrke
norsk språk, identitet og kultur", inneber dette at det
må sendast eigne program innanfor desse kategoriane. Det
er ikkje tilfredsstillande i høve til konsesjonsvilkåra
berre å sende stutte kulturinnslag i andre program.
Når det gjeld program for smale grupper
og minoritetar, heiter det følgjande i punkt 6 nr. 3 i
konsesjonsvilkåra:
"Sendingene skal over tid inneholde en variert programmeny
med program for så vel brede som smale seergrupper, herunder
den samiske befolkningsgruppe og minoriteter."
Det er ikkje mogleg å lese dette på anna
vis enn at det skal sendast eigne program både for den
samiske befolkninga og minoritetar. Det følgjer også av
dette punktet i konsesjonsvilkåra at det skal sendast program både
for breie og smale sjåargrupper. Anten ein reknar born
som ei brei eller smal sjåargruppe, er det klårt
at vilkåra fastset at det skal sendast program for born.
Reint allment legg departementet til grunn at
korkje av økonomiske eller andre årsaker finst
det grunnlag for at selskapet ikkje betre skal oppfylle konsesjonsvilkåra
når det gjeld program for born.
Departementet ser det ikkje som aktuelt å gjere
framlegg om endringar i reglane om reklame eller sponsing av program
for born, jf. kommentaren frå TV2. Som departementet fleire
gonger har peika på i ulike samanhengar, er det dei samla
inntektene til allmennkringkastarane som må finansiere
dei programtypane som skal sendast. Dette gjeld uavhengig av om
det er høve til å sende reklame eller sponsing
i tilknyting til visse programtypar eller ikkje.
Årsrapporten frå Allmennkringkastingsrådet
for 1997 inneheld fleire kritiske merknader til programprofilen
i P4. Rådet uttaler m.a. følgjande:
– "Bruken
av reportasje og andre mer ressurskrevende radiogenre enn studioinnslag,
telefonintervjuer og platespilling bør utvides.
– Dekningen av kunst og kultur
bør klart styrkes.
– Kategorien "religion og livsfilosofi"
bør utvides til å omfatte annet enn kristne andakter.
– Forekomsten av analytiske, kritiske
og fordypende perspektiv er for liten utenom de utvidede nyhetssendingene.
– P4 anses ikke å leve
opp til sitt klare løfte i konsesjonssøknaden
om "å satse på såkalte nisjeprogrammer
for spesielt interesserte minoritetsgrupper".
– P4 lever heller ikke opp til
sine løfter i konsesjonssøknaden om å reflektere
det språklige mangfoldet i landet. Det mangler sendinger
på nynorsk, samisk og innvandrerspråk.
– Den internasjonale dekningen
utover de typiske nyhetssakene bør styrkes.
– P4 kan ikke sies å ha
en musikkprofil som innfrir løftet fra konsesjonssøknaden:
"Stikkord for musikkprofilen må være mangfold,
med røtter i vårt levende norske musikkmiljø".
– P4 lever ikke opp til løftene
i konsesjonssøknaden om kulturdekning: "RHN (P4 Radio Hele
Norge) vil satse på kultur ved å "ta pulsen" på hele
Norges yrende kulturliv i vid forstand. RHN ser muligheter til å sende
lokalproduserte kulturprogrammer i samarbeid med nærradiostasjoner".
– Tilbudet av barneprogram bør
utvides til å gjelde flere dager i uka."
Kulturdepartementet har i brev dagsett 3. august 1998
til selskapet m.a. synt til desse utsegnene , og har bede P4 om
kommentarar.
P4 har svara departementet i brev dagsett 18.
september 1998. Brevet følgjer meldinga som uprenta vedlegg.
Departementet gir att nokre avsnitt frå brevet på s.
6-7 i meldinga.
Kulturdepartementet følgjer som konsesjonsgjevande
organ saka opp andsynes P4. Konsesjonsvilkåra inneheld
eit klårt krav om at det skal sendast program for den samiske
befolkningsgruppa og for minoritetar. Til no har P4 ikkje følgt
dette opp. Rapporten frå Allmennkringkastingsrådet
syner òg at det er eit stykkje att før P4 fullt
ut kan seiast å fylle alle prinsippa som gjeld for allmennkringkasting.
Reint allment legg departementet til grunn at
korkje av økonomiske eller andre årsaker finst
det grunnlag for at selskapet ikkje skal følgje konsesjonsvilkåra
på alle punkt.
Det er Statens medieforvaltning (SMF) som har
ansvaret for å gje konsesjonar til å drive lokal
kringkasting. SMF har òg ansvaret for å følgje
opp konsesjonærane i høve til reglane m.a. om
reklame. Årsmeldinga for 1997 frå Statens medieforvaltning
gir eit godt oversyn over stoda og utviklinga for lokalkringkastinga
i Noreg. Departementet syner til denne når det gjeld detaljar.
Tildelinga av konsesjonar til lokalradio vart
avslutta i 1997, og ved utgangen av 1997 var det 312 lokalradiokonsesjonærar.
Dette er fire fleire enn året før. Auken har samanheng
med at nokre søkjarar som opphavleg fekk avslag på søknadene
sine, fekk konsesjon etter klagehandsaminga i departementet. Etter
tildelinga av konsesjonar fekk Statens medieforvaltning til saman 46
klager. Av desse vart 31 sende til Kulturdepartementet, som gav
Statens medieforvaltning medhald i 27 av sakene, medan fire av vedtaka
til Statens medieforvaltning vart omgjorde.
Også tildelinga av konsesjonar til
lokalfjernsyn vart avslutta i 1997. Ved utgangen av 1997 var det
til saman 35 konsesjonar til å drive lokalfjernsyn i Noreg.
30 av desse konsesjonane gjeld allment lokalfjernsyn sendt frå bakkesendarar,
ein konsesjon gjeld kabelsend kommunal informasjon, medan fire gjeld
lokalt undervisningsfjernsyn sendt frå bakkesendarar. I
tillegg til desse konsesjonane kjem dei særskilte konsesjonane
som er gjevne til livssynsorganisasjonar til å sende over bakkesendarane
til NRKTO. Til saman er det gitt 18 slike konsesjonar.
Statens medieforvaltning har gjort ei undersøking kring økonomien
i lokalkringkastinga i Noreg. Undersøkinga syner at bransjen
går med underskott. Den samla omsetninga i lokalfjernsyn
var om lag 152 mill. kroner, medan utgiftene var om lag 197 mill.
kroner. Berre fire selskap hadde positivt driftsresultat i 1997. I
lokalradio var omsetninga om lag 202 mill. kroner, medan utgiftene
låg på 225 mill. kroner. Undersøkinga
syner at 140 av dei konsesjonærane som tok del i undersøkinga
hadde positivt driftsresultat, medan 123 selskap gjekk med underskott.
Departementet legg til grunn at det ikkje er
aktuelt å opprette eigne særskilte støtteordningar
for drift av lokal kringkasting i Noreg ut over den støtta
som blir gjeve frå Audiovisuelt produksjonsfond. Departementet
syner her til at det lenge har vore brei semje om at denne bransjen
må basere verksemda på marknaden.
Gjennom ymse tilskottsordningar på statsbudsjettet blir
det gitt støtte til produksjon av dagsaviser. Tilskottet
i 1997 var på om lag 203 mill. kroner, og vart fordelt
på 131 aviser, sju fleire enn i 1996. Det blir òg gitt
særskilte tilskott til samiske avsier, til ymse publikasjonar
og til medieforsking og etterutdanning. Tilskottsordninga for pressekontora
til dei politiske partia som er representerte på Stortinget
er lagd ned frå og med 1998, jf. Stortingets handsaming
av St.prp. nr. 1 (1997-98). Tilskottsordninga til ymse publikasjonar femner òg
om publikasjonane til dei politiske partia som er representerte
på Stortinget. I samsvar med Stortingets syn har departementet
lagt fram forslag til endringar for denne delen av tilskottsordninga,
jf. St.prp. nr. 1 (1998-99).
Departementet syner elles til årsmeldinga
frå Statens medieforvaltning når det gjeld detaljar
kring fordelinga av tilskott m.m.
Komiteen viser til tidligere behandlinger av de årlige stortingsmeldingene om kringkasting og dagspresse. På grunn av disses karakter har de vært et lite egnet verktøy for å behandle løpende mediepolitiske saker. Derfor har det vært et ønske fra et samlet flertall å få en mere hensiktsmessig struktur på behandlingen av større mediepolitiske spørsmål og problemstillinger. Komiteen er derfor fornøyd med at departementet nå varsler at større mediepolitiske saker vil bli behandlet som egne saker i fremtiden. Det må likevel understrekes behovet for en jevnlig rapportering til Stortinget om allmennkringkasternes utvikling og Allmenn-kringkastingsrådets rapport. Komiteen ser at en egen mediepolitisk redegjørelse i 2. kvartal kan være en like effektiv måte å behandle disse spørsmålene på, og støtter derfor en prøveordning der de årlige meldingene erstattes av en årlig redegjørelse.
Komiteen vil slå fast at politiske myndigheter ikke skal gripe inn i redaktørinstituttet, og er tilfreds med den utvikling som har skjedd på dette området de siste årene. Når det gis konsesjoner og særfordeler til enkelte selskaper er det viktig at de vilkår som settes blir kontrollert og etterprøvd. For å ivareta begge disse hensyn er det tillagt Allmennkringkastingsrådet å kontrollere de konsesjoner som er gitt, og komiteen legger dette til grunn i den øvrige behandling av mediepolitiske spørsmål. Det innebærer at Allmennkring-kastingsrådets vurderinger av den enkelte kanals ivaretakelse av allmennkringkastingsforpliktelsene, vil være rådgivende for det videre arbeidet som gjøres.
Komiteen vil understreke behovet for å avklare hvordan en styrking av døve og hørselshemmedes tilbud kan skje. Komiteen vil be departementet vurdere om det er aktuelt å lovfeste teksting av direkte sendte program dersom det ikke er mulig å komme til bedre løsninger i samarbeid med de aktuelle selskaper.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg i hovedsak til departementets vurdering om allmennkringkasting, men vil understreke at NRK2 ble etablert som en avlastnings/tilleggskanal med andre krav enn det som settes til allmennkringkasterne. Dette skjedde nettopp fordi konkurransen mellom de øvrige kanaler førte til begrensninger av mangfoldet i genre og tema. Flertallet har merket seg Allmennkringkastingsrådets rapport som peker på "en tendens til at konkurranse og kommersielle hensyn fører til mindre plass til sammenhengsskapende og fordypende elementer".
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er opptatt av at også allmennkringkasterne har et betydelig ansvar innen utviklingen av informasjonssamfunnet, og vil peke på at kunnskap i fremtiden også vil ha betydning for fordelingspolitikken. I så måte er det bekymringsfullt når Allmennkringskastingsrådet slår fast at konkurransen tenderer til å øke informasjonskløfter i befolkningen på grunn av den målgruppeorientering som skjer. Dette flertallet vil understreke at det er et viktig ansvar for allmennkringkasterne å bidra til å motvirke dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre deler ikke Allmennkringkastingsrådets oppfatning av at konkurransen tenderer til å øke informasjonskløftene i samfunnet. Disse medlemmer mener at konkurranse også i etermediene bidrar til et mangfold som gir alle større tilgang på informasjon. Målgruppeorientering har lenge vært et faktum i trykte medier, og disse medlemmer finner det helt naturlig at allmennkringkasterne også retter sine programmer mot ulike målgrupper.
Disse medlemmer ser på Allmennkringkastingsrådet som et rådgivende organ, men ønsker ikke at rådet skal oppfattes som en "domsinstans", kanalenes redaksjonelle frihet må ligge fast. Disse medlemmer vil vurdere Allmennkringkastingsrådets anbefalinger som råd, ikke pålegg overfor allmennkringkasterne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til de vurderinger som er gjort av Allmennkringkastingsrådet
og departementet, og tar dette til orientering. Det forventes at
de særskilte påpekninger som er kommet frem blir
fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Flertallet viser
til vedlagte brev fra departementet der det går fram at kunngjøring,
søknad og konsesjonsvilkår vil inngå i det
samlede grunnlag konsesjonshaveren må forholde seg til,
og må legges til grunn ved vurdering av om et selskaps
virksomhet foregår i overensstemmelse med de forutsetninger
som lå til grunn ved tildeling av konsesjon. Flertallet vil
for øvrig slutte seg til de tolkninger og synspunkter som
departementet uttrykker i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre tar departementets vurdering av Allmennkringkastingsrådets
anbefalinger til orientering.
Disse medlemmer mener at konsesjonen
skal legges til grunn ved vurdering av TV2 og P4. Disse medlemmer støtter
ikke synet på at også konsesjonssøknaden
skal legges til grunn ved vurdering av TV2 og P4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Allmennkringkastingsrådet påpeker at det ikke
er nok radiosendinger på innvandrerspråk, samisk
og at det er en for lav nynorskprosent. Disse medlemmer ser
ikke dette som et stort problem da dette ivaretas både
av bl.a. distriktsprogram, lokalradioer og TV.
Disse medlemmer registrerer at
også her mener Allmennkringkastingsrådet at nynorskprosenten
er for lav. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette er noe som markedet får bestemme iht. ønsket
fra seerne, og ikke en fast prosentsats.
Disse medlemmer er ikke i helhet
enige i kritikken fra Allmennkringkastingsrådet om programvirksomheten
i TV2. TV2 har etter hvert blitt en betydningsfull og viktig aktør
i det norske medielandskapet. TV2 har lykkes godt i å tilby
et kvalitetsmessig godt fjernsynstilbud til det brede lag av det
norske folk og har blitt en reell konkurrent til NRK. Det var og
er en forutsetning at kanalen skulle finansiere seg selv. Dette
i motsetning til NRK som er lisensfinansiert. Dette vil si at TV2
må drives bedriftsøkonomisk forsvarlig og innrette
seg etter dette.
Når det gjelder manglende programmer
for såkalte minoritetsgrupper som for eksempel samer så må det påpekes
at også minoritetsgruppene ser på de "vanlige" programmene.
Det skal ikke være noe krav til allmennkringskasterne at
de sender programmer som kun henvender seg til meget smale grupper.
Dersom man skulle kreve det, ville de store allmennkringkasterne miste
store deler av sitt publikum. Målet må være
at flest mulig av kringkasterne fenger et bredest mulig publikum.
Til dette kan det tilføyes at vi i
et internasjonalt perspektiv får flere og flere TV- og
radiokanaler som er spesialisert innenfor en spesiell genre. Dette
bidrar til at spesielt interesserte får sine behov bedre
dekket. Svært mange nordmenn får i dag inn disse
kanalene fordi de er tilknyttet enten et kabelnett eller et parabol- anlegg.
Flere slike kanaler vil komme i fremtiden, og vil også være
med på å berike det norske TV og radio- publikummet.
Dette bidrar til at vi her i landet får tilgang til langt
flere kvalitetsprogrammer på spesialiserte områder
enn det våre egne kringkastere er i stand til å sende
og lage.
Når det gjelder mangel på oppfyllelse
av å ha en bred språklig og kulturell profil,
registrerer disse medlemmer at de fleste allmennkringkasterne
har et stort utvalg av medarbeidere som bruker et varierende utvalg
av norske dialekter, som ofte har sterke innslag av nynorsk. Det
er derfor feil at man kun regner med standard nynorsk. Det bør
dessuten tilføyes at nynorsk også som standard
språk nå opptrer i flere varianter, noe som dels
skyldes vidtgående valgfrihet, dels alminnelig språkforvirring.
Norge er et land med særdeles mange forskjellige dialekter.
Hva som er god kultur er et uklart spørsmål, og
vil være et begrep som er i stadig endring, og det kan
synes merkelig at Allmennkringkastingsrådet er de som tolker
dette begrepet. Etter Fremskrittspartiets mening, må det være
folket som bestemmer dette. Disse medlemmer er enig
i at arbeidet med teksting for hørselshemmede må job-bes
videre med for også å ivareta denne gruppen.
Disse medlemmer registrerer at
TV2 har satt sine barne-TV-program til lørdag og søndag
morgen (fra 08.00 til 10.00) da det ikke var noe tilbud fra NRK på disse
tidspunktene. Det må også tas i betraktning de familievennlige
program som tilbys.
Disse medlemmer forstår
også at det å lage program spesielt rettet mot
ungdom som en gruppe, kan være vanskelig, da ungdommen
i dag er en svært forskjellig sammensatt gruppe.
Når det gjelder forslag om endring
i reglene om reklame eller sponsing av program til barn, ser ikke
departementet det aktuelt å fremme disse. Disse
medlemmer ser derimot for seg en oppmyking av disse reglene.
Disse medlemmer vil påpeke
at P4 er henvist til å skaffe seg inntekter fra reklamemarkedet
og dermed avhengig av et stort lyttertall. Mange av anmerkningene
fra Allmennkringkastingsrådet til kanalen, ville hvis de
ble etterfulgt, antagelig føre til en lavere lytteroppslutning
og dermed et redusert inntektsgrunnlag.
Det påpekes fra Allmennkringkastingsrådet
et generelt inntrykk av en for høy bokmålsandel,
noe som P4 tilbakeviser. Det sammen gjelder samiske sendinger. Når
det gjelder barneprogram, ønsker disse medlemmer at
dette feltet blir ivaretatt og hvis mulig noe øket.
Når det gjelder andel norsk musikk
og smale programmer, registrerer disse medlemmer hva
P4 sier i sitt svarbrev til departementet, og er enige i disse.
Komiteen vil vise
til en omfattende behandling av lokalkringkasting de senere årene,
og registrerer med tilfredshet at både lokalradioer og
ikke minst lokalfjernsyn viser en positiv utvikling i antall konsesjonærer. Komiteen støtter
departementets konklusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
har merket seg den innstramningen som er gjort i forhold til lokalradioers
mulighet for å drive bingo som inntektskilde. Flertallet støtter
ikke disse innstramningene. Flertallet ber om at
lotteriloven praktiseres slik at lokalradioer som har et ideelt og
samfunnsnyttig formål, og som ikke betaler utbytte til
eierne, får adgang til å drive bingo som inntektskilde inntil
ny lotterilov er trådt i kraft. Flertallet viser
til at Norsk Lokalradioforbund har anbefalt sine medlemmer å utforme
vedtektene i henhold til de krav som må oppfylles etter
lotteriloven.
Komiteen vil vise
til de to siste budsjettbehandlingene der produksjonsstøtten
til aviser er redusert med 70 mill. kroner. Det vises videre til
at det i liten grad har blitt fulgt opp tidligere årsmeldingers
påpekninger av behovet for å styrke det etiske
arbeidet i pressen, etterutdanning og medieforskning. Komiteen forutsetter
at departementet tar initiativ på dette området slik
at intensjonene i tidligere årsmeldinger og stortingsmeldinger
blir fulgt opp.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 12 (1998-99) - Kringkasting og dagspresse 1997 - vedlegges protokollen.
Vi viser til brev av 23. februar 1999 fra familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen, og kan opplyse følgende
til komiteens spørsmål:
I Allmennkringskastingsrådets
rapport er det foreslått å etablere en uavhengig
instans for bedre å følge opp lover, forskrifter
og konsesjoner innenfor medieområdet. Hvordan vil departementet
følge dette opp, vurderes det for eksempel å opprette
en uavhengig instans?
Kulturdepartementet ser det ikke som aktuelt å opprette
en ny, uavhengig instans for oppfølging av lover, forskrifter
og konsesjoner. Etter nåværende ordning er Statens
medieforvaltning som hovedregel konsesjonsmyndighet for kringkasting.
Statens medieforvaltning har det generelle ansvaret for oppfølging av
regelverk på kringkastingsområdet. Kulturdepartementet
er klageinstans for vedtak truffet av Statens medieforvaltning.
Etter departementets vurdering fungerer denne ordningen godt, og
sikrer at de vedtak som treffes er i samsvar med den overordnede
mediepolitikk som vedtas av Stortinget og regjeringen. Dette ville
man ikke ha noen garanti for dersom ansvaret skulle tilligge en
instans uavhengig av de politiske myndigheter.
Allmennkringkastingsrådet er et rådgivende
organ for departementet i spørsmål som gjelder
om allmennkringkasterne følger prinsippene for allmennkringkasting.
Vi ser det som hensiktsmessig at rådets rent rådgivende
funksjon videreføres.
Komiteen stiller videre følgende spørsmål:
Mener departementet at
det er riktig å legge både konsesjon og konsesjonssøknad
til grunn ved vurderingen av det enkelte selskap?
og
Dersom departementet mener
at konsesjonssøknaden skal legges til grunn, hvilke juridiske
forpliktelser medfører dette i forhold til konsesjonshaverne?
Departementet legger til grunn at konsesjonssøknaden
generelt må tas i betraktning ved vurderingen av om et
selskap har oppfylt de programplaner selskapet selv har gitt uttrykk
for vil bli lagt til grunn. Primært vil det være
konsesjonsvilkårene som vil være juridisk forpliktende
for selskap som har konsesjon etter kringkastingsloven, men både
kunngjøring, søknad og konsesjonsvilkår
(konsesjonsdokumentet) vil inngå i det samlede grunnlag
konsesjonshaveren må forholde seg til, og må legges
til grunn ved vurderingen av om et selskaps virksomhet foregår
i overensstemmelse med de forutsetninger som lå til grunn
ved tildeling av konsesjon. De nærmere konsekvenser av
manglende oppfyllelse av konsesjonsvilkårene og deres forutsetninger,
vil kunne være ulike, uavhengig av tidspunkt og i hvilken
sammenheng vurderingen foretas i.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 2. mars 1999.
May-Helen Molvær Grimstad, |
Jon Olav Alstad, |
Grethe G. Fossum, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |