Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen
når det gjelder formålet med bevilgningen. Flertallet legger
særlig vekt på situasjonen i Nordvest-Russland. Flertallet mener
at samarbeidet med Russland er av den aller største betydning
for Norge. På denne bakgrunn vil flertallet støtte
forslaget fra Regjeringen og vil på samme måte
som Regjeringen komme tilbake til inndekning i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett. Flertallet viser for øvrig
til de vedlagte svar fra utenriksministeren på spørsmål
fra komiteen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknader fra Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 14 (1998-99)
der disse medlemmer foreslo å øke bevilgningen
til Russland og Øst- og Sentral-Europa med 32 mill. kroner.
Dette beløpet skulle særlig rettes inn mot den
humanitære situasjonen i Nordvest-Russland med stor vekt
på situasjonen i f.eks. helsesektoren. Dette beløpet
skulle komme i tillegg til forslaget fra Regjeringen om å bevilge
95 mill. kroner og til-sagnsfullmakten på 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at flertallet i
Stortinget, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, vedtok å redusere
bevilgningen til 55 mill. kroner. Dette er betydelig lavere enn
noe år tidligere.
Disse medlemmer viser til budsjettinnstillingen der
Utenriksdepartementet slo fast at en slik bevilgning for 1999 ville
føre til et redusert prosjektsamarbeid for 1999. Ettersom
bevilgningen for 1998 var betydelig mindre enn for 1997 var det
også overveiende sannsynlig at det ville bli mindre å overføre
av ubrukte midler fra 1998 til 1999 enn det var fra 1997 til 1998.
(For 1998 ble det bevilget 271 mill. kroner, i 1997 ble det brukt
428 176 000 kroner til samme formål.)
Disse medlemmer viser til brev
vedlagt denne innstillingen der utenriksministeren viser til at
en i november ikke hadde full oversikt over forbruket for 1998. Disse
medlemmer mener likevel at det var åpenbart at
bevilgningen etter flertallets forslag for 1999 ville bli for liten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og til
utenriksministerens svarbrev til komiteen, datert 8. mars 1999,
der det fremgår at beløpet på 100 mill.
kroner vil bli brukt til miljøtiltak, atomsikring, ulike
prosjekter i Barentsregionen og humanitær bistand til Russland
foruten ulike infrastruktur- og næringstiltak i Russland
og Baltikum. Disse medlemmer støtter Regjeringens
forslag og viser for øvrig til at dersom den humanitære
situasjonen i Nordvest-Russland skulle bli ekstraordinært
vanskelig, vil Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om
ytterligere bevilgninger på grunnlag av en eventuell fornyet
offisiell anmodning fra russisk side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at sikkerheten ved de russiske atominstallasjonene er et russisk
ansvar, og at en kontinuerlig økonomisk assistanse, bl.a.
fra Norge, vil bidra til å svekke russernes egen ansvarsfølelse,
slik at det oppstår ansvarspulverisering.
Disse medlemmer viser til at
Russland i de senere år har mottatt hundrevis av milliarder
dollar i økonomisk hjelp uten synbar positiv virkning.
Tvert imot finnes det mange bevis på at pengene er kommet på avveie.
Disse medlemmer finner det uklokt å påta
seg matvareforsyninger i fredstid til kanskje verdens beste jordbruksland.
Disse medlemmer vil for øvrig
påpeke at de russiske myndigheter, og særlig den
kommunistisk pregede Duma, fører en stadig mer antivestlig
politikk, og støtter serberne som fører krig mot
sivilbefolkningen i det tidligere Jugoslavia.
Disse medlemmer går
derfor imot bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener den
humanitære innsatsen i Nordvest-Russland må styrkes
betydelig. Bakgrunnen er det økende antallet russere i
Murmansk-området og på Kola som lever under fattigdomsgrensen. Disse
medlemmer mener Norge som naboland har et spesielt ansvar
når vi ser at de aller svakeste gruppene i det russiske
samfunnet rammes av at den økonomiske fremgangen uteblir.
Stor sosial nød kan i dette området også representere
en sikkerhetsrisiko, blant annet pga. den omfattende militære
virksomheten på Kola. Russland mangler egne sivile organisasjoner
som kan yte bistand til de svakest stilte i det russiske samfunnet. Disse medlemmer mener
Norge har et ansvar for å bidra til oppbygging av frivillige
organisasjoner og det sivile samfunn i våre nærområder.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Regjeringen bes i forbindelse
med revidert budsjett om å øke bevilgningene til
humanitær hjelp til Nordvest-Russland med 50 mill. kroner.
Bevilgningen skal komme i tillegg til de 100 mill. kroner Regjeringen allerede
har foreslått til nærområdene.»
Disse medlemmer mener den sosiale
nøden i deler av Russland ikke står noe tilbake
for den nøden vi ser i andre verdensdeler og vil understreke
at økte bevilgninger til humanitær hjelp til nærområdene
må finne sin inndekning fra Utenriksbudsjettets 03-område,
eventuelt over kapitlene 150, 154 og 161.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti ved en rekke anledninger har tatt
til orde før økt økonomisk og humanitær
bistand til Russland og Øst-Europa. Sosialistisk Venstreparti
vil mot denne bakgrunn støtte Høyres forslag til økt
bevilgning til humanitær hjelp til Nordvest-Russland.