Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, vil vise til at forslag om etablering av regionale skyte- og øvingsfelt er en følge av vedtakene om ny forsvarsstruktur slik Stortinget har slått fast gjennom Innst. S. nr. 150 (1992-93), jf. St.meld. nr. 16 (1992-93).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre viser til at meldingen inneholder en sammenhengende argumentasjon for nødvendigheten av opprettelse av et Regionfelt Østlandet for å ivareta Forsvarets behov både med basis i landforsvarets oppbygging i Sør-Norge og behovet for å kunne delta med egnede styrker i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer finner det derfor oppsiktsvekkende og kritikkverdig at Regjeringen uten forbehold i sin oppsummering kort avviser forslagene om et slikt felt samtidig som det foreslås utredning av et utvidet 0-alternativ. Dette alternativ er klart avvist av Forsvaret, slik det også fremgår av meldingen. Særlig kritikkverdig mener disse medlemmer det er at det foreslås å utrede utvidelse av Hjerkinn skytefelt. Dette vil skape forlenget usikkerhet om ivaretakelsen av grunnleggende naturverninteresser i Dovrefjell og tilgrensende områder og sette den nye landsplan for nasjonalparker i fare, jf. St.meld. nr. 62 (1991-92). Det utvidede 0-alternativ vil dessuten gi økt støybelastning ved eksisterende skytefelt, særlig ved Terningmoen i Elverum.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at meldingen vurderer hvordan Forsvarets behov for skyte- og øvingsfelt kan ivaretas samtidig som det blir lagt vekt på andre hensyn som miljø og samfunn. Ifølge rapportene fra konsekvensutredningen, og i de omfattende høringsuttalelsene, er det påvist at etableringen av et regionfelt vil ha store negative konsekvenser. Regjeringen har kommet til den konklusjon at et slikt skyte- og øvingsfelt vil medføre så store permanente negative konsekvenser for natur, miljø og samfunn at Forsvaret må henvises til andre løsninger. På bakgrunn av dette støtter disse medlemmer Regjeringens konklusjon om en nærmere vurdering av et utvidet 0-alternativ.

Totalbelastningen på andre interesser vil bli mindre, men fordelingen i Sør-Norge vil bli noe annerledes fordelt enn ved den utredede modell.

Regjeringens modell berører i all hovedsak områder som har vært brukt til slik aktivitet i lang tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at behovet for et regionfelt blitt stadfestet og utdypet gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98). Flertallet viser i denne sammenheng til at en samlet komité i Innst. S. nr. 150 (1992-93) slo fast "betydningen av at hver militære avdeling skal ha tilgang til et fast skyte- og øvingsfelt, knyttet til de faste etablissementer for stående styrker og skoleavdelinger og repetisjonssentre for mobiliseringsavdelinger". Flertallet viser til at endret hærstruktur, militærfaglig utvikling, endret våpenteknologi samt nye utfordringer knyttet til internasjonale operasjoner, stiller større krav til samtrening av militære avdelinger.

Flertallet peker videre på at de operative konsepter er endret som en følge av denne utviklingen, noe som betyr en overgang fra statiske stridsformer til mer mobile konsepter der manøver og strid sees i sammenheng. Dette innebærer at forsvarsstriden må føres mer offensivt samtidig som mobilitet og utnyttelse av terrenget er en betingelse. Evne til raske forflytninger og samvirkende bruk av moderne våpensystemer og utnyttelse av terrenget er en nødvendighet også for å beskytte egne styrker.

Det er avgjørende å kunne benytte stridsmidlene på en måte som gir avdelingene så langt som mulig realistiske øvinger både i angrep og forsvarsstrid. Dette er i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

Flertallet viser også til at den vedtatte omstilling til en mindre men bedre Hær har som forutsetning at de gjenværende avdelingers stridsevne styrkes. Det må også sørges for samsvar mellom de store investeringer som gjøres i våpensystemer og materiell på den ene side, og opplæringen i bruk og utnyttelse av disse systemene på den annen side.

Flertallet slår som departementet, fast at arealstatus tilgjengelig for Hærens øvelser på Østlandet i dag er slik at behovene ikke kan møtes på en tilfredsstillende måte. Den alvorlige følgen av dette er at avdelingene ikke makter å føre sitt personell opp til det økte kompetanse- og effektivitetsnivå som materiellet gir muligheter til, og som er nødvendig for å løse pålagte oppgaver i krise- og krigssituasjoner.

Flertallet er kjent med at det sentrale behov gjelder øvelser med flere bataljoner i samvirke mellom ulike våpenarter, infanteri, kavaleri, artilleri og med koordinert våpenvirkning i form av skarpskyting mot et felles mål. I meldingen understrekes det at Hærens øvelser med dette tilføres en ny dimensjon, som ikke kan øves på tilfredsstillende måte innenfor de eksisterende skyte- og øvingsfelt i Sør-Norge.

Flertallet viser til at en overføring av den planlagte aktiviteten ved Regionfelt Østlandet til Nord-Norge vil medføre betydelige økninger i transportutgifter og tap av øvingstid, samt at skyte- og øvingsfelt er dimensjonert for landsdelens egne avdelinger slik at avdelinger fra andre landsdeler ikke vil få tildelt nødvendig øvingstid. Det vises for øvrig til vedlegg 1.

Flertallet viser til at departementet i meldingen slår fast at det er en overordnet forpliktelse å sikre Forsvarets avdelinger muligheter til å nå de mål som pålegges dem.

Flertallet viser videre til at det i meldingen heter at det i opplæringen må legges stor vekt på realistiske øvelser under feltmessige forhold i egnet terreng. Flertallet er enig i at nøkkelen til dette er adgang til egnede øvingsområder med særlig bruksrett for Forsvaret.

Flertallet har merket seg de hovedaktiviteter som Regionfelt Østlandet skal gi rom for, og har samtidig merket seg at regionfeltet ikke skal brukes som skarpt skyte- og bombefelt for jagerfly.

Flertallet har merket seg den virksomhetsplan som er presentert i meldingen.

Flertallet har videre merket seg at regionfeltet forutsettes å være tilgjengelig for Forsvaret gjennom hele året, men at det ikke vil foregå øvingsvirksomhet i de store høytidene eller i fellesferien, enn videre at det antas å ville bli liten eller ingen virksomhet tidlig på høsten og under elgjakten.

Flertallet har merket seg at det i helgene normalt ikke vil være øvingsvirksomhet. Videre har flertallet merket seg at hovedtyngden av virksomheter med skarpskyting vil foregå på vanlige virkedager på dagtid, at det kan bli noe virksomhet på kveldstid, men sjelden på nattetid.

Flertallet vil også peke på at det i spesielle situasjoner, særlig i forbindelse med brigadeøvinger som foregår sjelden, kan bli behov for å gjennomføre øvelser på rekvirert grunn på vanlig måte med hjemmel i lov om militære rekvisisjoner.

Flertallet har merket seg den soneinndeling som legges til grunn for virksomheten innen feltet og har merket seg at: Rød sone vil være risikoområde og målområde for all ammunisjon som kan gi blindgjengere, og at det innenfor denne sone vil bli avgrenset et mindre område, såkalt "konsentrert målområde" hvor alle mål for skarpskyting normalt skal være plassert og hvor skarpe granater skal lande. Av dette følger at Rød sone vil bli sterkest belastet og at det derfor anbefales at hele eller store deler av grunnarealet innenfor denne sonen bør innløses av staten.

Gul sone vil være målområde og risikoområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere og at sonen vil bli nyttet til gruppering, manøvrering og standplasser for skyting. Gul sone vil bli betydelig mindre belastet enn rød og det anbefales at bare mindre deler av sonen bør erverves, samt at det erverves bruksrett for resten av gul sone.

Grønn sone skal nyttes til gruppering og manøvrering, samt at skyting med skarp ammunisjon ikke vil finne sted i denne sonen, noe som medfører at det her i all hovedsak vil være tilstrekkelig med erverv av bruksrett.

Flertallet har merket seg at skader på skog og mark først og fremst vil være en problemstilling innenfor konsentrert målområde, som vil utgjøre anslagsvis 20-30 km2, i de sentrale deler av rød sone, og at 70pst. av arealet i denne sonen utenfor konsentrert målområde antas å forbli urørt. Flertallet har videre merket seg at permanente inngrep i gul sone vil være vesentlig mindre omfattende og i hovedsak vil bestå av veger, enkelte bygninger og noe avskogning for skuddsektorer og liknende, samt at det i grønn sone vil være behov for anlegg av nye veier og kjøreløyper.

Flertallet har videre merket seg de ferdselsreguleringer innenfor de respektive soner som meldingen beskriver.

Flertallet vil peke på at de områder som tas i bruk av Forsvaret der det ikke kan videreføres normalt drift må erstattes enten gjennom direkte økonomisk oppgjør eller gjennom makeskifte. Flertallet forutsetter at statlig eiet skog inngår i gjennomføring av eventuelle makeskifter der dette er nødvendig for at berørte grunneiere ikke påføres uakseptable tap, samt at vanlige regler for offentlig ervervelse av grunn og bruksrettigheter blir gjort gjeldende.

Flertallet viser til virksomhetsplanen for feltet og beskrivelsene av øvingsaktivitetene. For å minske ulempene ytterligere går flertallet inn for at det innføres virksomhetsfri periode på til sammen tre måneder innenfor tidsrommet fra St. Hans til 1. november, slik at sommermånedene og høsten skjermes i større grad enn det er lagt opp til i meldingen. Flertallet viser videre til at de største øvelsene (med inntil 4 bataljoner) vil gi de største samlede belastningene. Disse bør derfor begrenses mest mulig og normalt finne sted én gang i året og vanligvis med mindre enn én ukes varighet. Flertallet viser også til at det er forutsatt at det ikke skal drives øvelsesskyting eller øvelsesbombing fra fly. Bruk av fly bør begrenses til et minimum, i det flertallet viser til at fly brukes 8-12 timer i året ved Hjerkinn. Dette bør legge en mal for flybruk i Regionfeltet.

Flertallet viser til at støyproblematikk har stått sentralt i tiltakshavers utredning og i de høringsuttalelser som er avgitt i prosessen. Flertallet har merket seg at alle de tre alternativene medfører støybelastning for en del av befolkningen som blir berørt, noe høringsuttalelsene også har pekt på. Samtidig har flertallet merket seg at utredningene knyttet til støy har basert seg på meget konservative grunnlagsberegninger og spesielle værforhold. Flertallet legger også vekt på at et valg mellom de tre alternativene samlet sett reduserer støybelastningen for et stort antall mennesker ved at støybelastningen for den sentraliserte bebyggelsen i Elverum blir vesentlig redusert.

Flertallet viser til tidligere merknader knyttet til konsekvenser for vegetasjon innenfor de respektive soner. Etablering av et regionfelt vil nødvendigvis medføre et press på vegetasjon og dyreliv i det berørte område, og det synes klarlagt at det er et mål å redusere inngrepene til et nødvendig minimum. Flertallet har merket seg at tiltakshaver i sin oppsummering konkluderer med at Gråfjellet har størst konsekvenser for natur og miljø. Flertallet vil allikevel peke på at uansett valg vil forskjellen i konsekvenser mellom de forskjellige alternativ på dette området ikke være betydelige. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging der det framgår at Gråfjellet har mye verdifull skog og det høyeste konfliktpotensiale, selv om det er relativt liten forskjell mellom de tre ulike alternativ.

Når det gjelder dyrelivet er flertallet kjent med at elg, særlig i vinterbeiteområdene i sør og lavereliggende deler av Gråfjellet, vil kunne utsettes for press som en følge av Forsvarets virksomhet. Videre er flertallet kjent med at det i Gråfjellet er viktige hiområder for bjørn. Flertallet har også merket seg at alle alternativene ligger innenfor kjerneområdet for bjørn.

Flertallet er kjent med at erfaringene fra skyte- og øvingsfelt andre steder i landet og i utlandet viser at dyrelivet synes å tilpasse seg Forsvarets aktivitet også på en slik måte at områder med restriksjoner kan virke som et fristed for vilt og fugl, og således kunne gi større bestandstetthet. Flertallet er kjent med at det finnes en bjørnestamme innenfor Älvdalen skytefelt i Sverige.

Flertallet viser til at flora og fauna innen eksisterende skyte- og øvingsfelt i utlandet synes å utvikle seg positivt parallelt med militær aktivitet. Således synes øvingsfelter å gi beskyttelse for flere arter. Det vises i denne sammenheng til at et 100 km2 øvingsfelt i Sverige, Villingsberg, beskrives slik: "Feltet inneholder mange sjeldne fuglearter. Dyrelivet er generelt rikt og rikere innenfor feltet enn utenfor.»

Flertallet viser i denne sammenheng til svar fra departementet se vedlegg 2 i innstillingen.

Flertallet viser til at tiltakshaver i informasjonsskriv av oktober 1996 sier at i forhold til nasjonale interesser ansees ingen av de berørte verdiene å være vesentlig truet av tiltaket.

Flertallet viser til pkt. 7.5 (side 35) i meldingen som redegjør for arbeidet med ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, jf. St.meld. nr. 62 (1991-92), og til den framdriftsplan for avvikling av Hjerkinn skytefelt som er beskrevet i samme punkt. Flertallet viser til at etablering av Regionfelt Østlandet vil kunne gi en betydelig økt naturverngevinst og helt nye perspektiver for vern og helhetlig forvaltning av Dovrefjell og tilstøtende områder gjennom Sunndalsfjella nasjonalpark, som forlengelse av Dovrefjell nasjonalpark og landskapsverneområder vestover fra Rondane nasjonalpark. Flertallet viser for øvrig til forslag til vedtak II.

Flertallet peker på at det fra flere av høringsinstansene, herunder også statlige myndighetssektorer og myndigheter med samordnende ansvar, understrekes forutsetningene om iverksetting av avbøtende tiltak ved etablering av skytefeltet. De avbøtende tiltak vil kunne være både fysiske tiltak i forbindelse med utbyggingen av feltet og administrative tiltak knyttet til driften. Flertallet forutsetter at slike tiltak gjennomføres så vidt mulig gjennom iverksetting av tiltaket og gjennom planleggingen av de administrative rutiner for feltets drift. Flertallet viser i denne sammenheng til meldingens undervedlegg 1.

Flertallet viser til at Regjeringens ramme for oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak er satt til 200 mill. kroner. Disse tiltakene er av avgjørende betydning for å redusere ulempene ved regionfeltet, slik som støy, naturinngrep, vern av flora og fauna, fare for avrenning m.v. Rammen bør økes for derved bedre å kunne ivareta nødvendig avbøtende tiltak. Det er viktig at Fylkesmannens miljøvernavdeling, Hedmark fylkeskommune og berørte kommuner er i stand til å yte best mulig bistand i arbeidet med å begrense ulempene, samt å utarbeide flerbruksplaner med etterprøvingsprogram bygd på miljøvernfaglig og landbruksfaglig kompetanse. Forsvaret må derfor være forberedt på å styrke kapasiteten i de sivile forvaltningsorganer som har særlige oppgaver i forbindelse med regionfeltet for den tid planleggingen pågår. Rammen bør disponeres i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Åmot kommune og andre direkte berørte kommuner.

Flertallet viser til at det er knyttet vesentlige økonomiske spørsmål til en etablering av et regionfelt på Østlandet. Flertallet har merket seg at kostnadsforskjellene mellom de tre alternativene er begrenset og at disse ikke er avgjørende for prioriteringen mellom alternativene.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i meldingen legger vekt på at alle grunneiere som berøres skal få sine tap dekket, og støtter Regjeringen i dette spørsmålet. Flertallet har også merket seg at Forsvaret ikke vil erverve større deler av feltet enn det som er nødvendig for å sikre forsvarlig gjennomføring av øvelser med skarp ammunisjon for inntil fire bataljoner, og at der det vil være tilstrekkelig å erverve rettigheter vil dette bli foretrukket. Flertallet deler et slikt syn.

Flertallet viser til tiltakshavers uttalte ønske om at makeskifte benyttes som et klart konfliktdempende tiltak med avbøtende effekt, og forutsetter at departementet i sitt videre arbeid legger dette til grunn for det videre arbeid med saken.

Flertallet legger også til grunn at grunneiere vil få dekket nødvendig bistand til juridisk hjelp i henhold til gjeldende bestemmelse.

Flertallet har merket seg at departementet på det nåværende tidspunkt ikke kan foreta en klar tallfesting av erstatninger til grunneiere og rettighetshavere, flertallet har forståelse for dette.

Flertallet har også merket seg at de fremlagte kostnadsoverslag er basert på foreløpige beregninger, og at det vil bli iverksatt et forprosjekt som vil danne grunnlag for de totale kostnader, og at dette vil bli forelagt Stortinget.

Flertallet viser til at utbyggingen av Regionfelt Østlandet er et stort og økonomisk krevende prosjekt. Det er derfor viktig at erfaringer og ressurser fra vellykkede prosjekter som gjennomføringen av Forsvarets relokalisering Gardermoen trekkes på og legges til grunn for utbyggingen av regionfeltet.

Flertallet har merket seg at alternativ Gravberget vil kunne være egnet som regionfelt, men at gjennomgangen av konsekvensprofilen viser at kulturminner og kulturmiljø er vurdert til å gi større konsekvenser for dette alternativ enn for Holmsjøen og Gråfjellet. Flertallet vil i denne sammenheng peke på at det også gjennom Forsvarets utredninger er gjort funn som knytter området kulturhistorisk til finnekulturen innenfor området. Flertallet vil imidlertid peke på at alternativ Gravberget bare er en del av det betydelige området som kan sies å inneholde minner om finnekulturen og således vanskelig kan sies å være unikt i en slik sammenheng.

Flertallet viser imidlertid til at høyt prioriterte kulturminner som ønskes bevart på stedet kan skjermes i detaljplanleggingen ved at faste anlegg trekkes unna og ved at bevegelige øvelser styres utenom.

Flertallet har videre merket seg at dette alternativet bedømmes som det minst gunstige når det gjelder utslipp til vann og grunn.

Flertallet viser i denne sammenheng til de konsekvenser for vassdrag og fisk som er beskrevet i meldingen og som har fremkommet under høringene.

Flertallet har registrert at innen saksområdet natur og miljø synes Gravberget å fremstå som det gunstigste, samtidig viser flertallet til at Gravberget gjennom utbygging av feltet vil få de høyeste kostnadene, mens Gråfjellet vil bli rimeligere.

Flertallet viser til at av de tre alternativer som er utredet fremstår Gråfjellet som det alternativ der konflikter med sivil luftfart synes størst. Flertallet viser videre til at det ikke dreier seg om et konfliktpotensiale der ett valg utelukker annen virksomhet. Flertallet peker i denne sammenheng til Forsvarsdepartementets brev med referat fra møte mellom Luftfartsverket og Forsvarets bygningstjeneste 8.januar 1999, der det skisseres to alternative løsninger til sambruk av luftrom. Flertallet viser til at det konkluderes med at dersom Gråfjellet blir valgt, vil det arbeides for ordninger som reduserer skadevirkningene for sivil luftfart mest mulig. Videre fremgår det at ingen av de beskrevne alternativer innebærer noe kompromiss som går utover sikkerhet generelt og flysikkerhet spesielt.

For øvrig viser flertallet til vedlegg 3 til innstillingen.

Flertallet legger til grunn at berørte grunneiere får oppgjør i henhold til Grunnlovens §105.

Flertallet mener at et makeskifte er den erstatningsform som er mest tjenlig når offentlige inngrep finner sted. Dette vil i særlig grad gjelde de som må avstå eiendom og som fortsatt ønsker å drive næring på samme grunnlag som før et offentlig inngrep.

Flertallet vil peke på at et makeskifte knyttet til etablering av regionfelt på Gråfjellet må være hovedfremgangsmåten i erstatninger. Da dette dreier seg om makeskifte av et betydelig omfang og dels innenfor et område der makeskifte tidligere ved etablering av Rena Leir har redusert fleksibiliteten innenfor private eiendommer, vil flertallet understreke at det er nødvendig at Statskog og Opplysningsvesenets Fond-skog medvirker til makeskifte.

Flertallet legger til grunn at det stilles midler til rådighet for å gjennomføre jordskifte i den regionen som blir belastet og på denne måten styrke eksisterende eiendomsstruktur. Flertallet ber videre om at det vurderes muligheter for trekantbytter der grunneiere bosatt i andre kommuner gis mulighet for å få tilført arealer i sin hjemkommune for derved å frigjøre makeskiftearealer.

Flertallet legger videre til grunn for slikt makeskifte at det ikke oppstår problemer i forhold til bestemmelser i landbrukslovgivningen f.eks. når det gjelder bo- og driveplikt.

Flertallet vil peke på at ny eiendom i størst mulig grad må gi tilsvarende handlefrihet etter overtakelse som eier hadde på den opprinnelige eiendom.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 11 (1998-99) Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet - ikke anbefaler etablering av et slikt felt. Regjeringen begrunner dette med at et slikt regionfelt vil medføre til dels meget store negative konsekvenser. Regjeringen viser videre til at Forsvaret vil være i stand til å ivareta Norges sikkerhet uten å etablere et slikt felt. Disse medlemmer stiller seg bak disse vurderingene, og vil gå mot etablering av et regionfelt på Østlandet.

Disse medlemmer viser videre til at denne saken behandles nå fordi forsvarskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, i en fellesmerknad ved behandling av Langtidsmelding for Forsvaret 1999-2002 viste til meldingens formuleringer om etableringen av et nytt skyte- og øvingsfelt og "forutsetter at dette forelegges Stortinget som egen sak så tidlig at det er mulig å behandle den i høstsesjonen inneværende år". Disse medlemmer finner grunn til å beklage at flertallet på denne måten fremskynder en sak som burde ha blitt underlagt ytterligere utredninger av alternativer som ville bety mindre negative konsekvenser for miljø og samfunn. Disse medlemmer registrerer imidlertid at komiteens flertall ikke synes å legge stor nok vekt på de meget negative miljøkonsekvensene som etter alt å dømme vil oppstå som en følge av at en nå etablerer et slikt skytefelt.

Disse medlemmer registrerer at de endringer som har vært gjort i Forsvaret de senere år, med vekt på mer mobilitet og nye våpensystemer, er grunnlag for de utredninger om etablering av nytt regionfelt som er gjennomført av Forsvarets bygningstjeneste.

Disse medlemmer registrerer at et regionfelt på ca. 250000 dekar er sett på som optimalt, og ligger til grunn for utredningen. Det er utredet tre ulike alternativer øst i Hedmark fylke med dette som grunnlag. I tillegg til selve feltet, er det også behov for 3-4 standplasser for langdistanseskyting utenfor feltet. Disse standplassene er skissert med en størrelse, inklusiv sikkerhetssoner, på 600 ganger 600 m, eller 360 dekar pr. plass. Alle tre alternativer er utredet ut fra den optimale prinsippmodell Forsvaret har lagt til grunn. Utredning av en alternativ modell, basert på en mer optimal bruk av eksisterende skytefelt, noe som ikke er helt optimalt for Forsvaret, men som i mye større grad tar hensyn til de mange negative konsekvenser som dokumenteres gjennom konsekvensutredningen, har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre innenfor de stramme tidsrammer flertallet i forsvarskomiteen satte for fremleggelse av denne sak. Disse medlemmer mener saken må sendes tilbake til Regjeringen for utredning av et slikt alternativ, og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer registrerer at det er antatt at brigadene i Sør-Norge vil øve hvert fjerde år, og da på rekvirert grunn i innsettingsområdene, jf. lov om militære rekvisisjoner av 29.juni 1951 nr. 19. Dagens situasjon tilsier ikke at disse øvelsene skal skje i eller i tilknytning til et eventuelt nytt regionfelt.

Disse medlemmer registrerer at øvelser med 4 bataljoner (inntil 4000 soldater) er den dimensjonerende enhet for etablering av et regionfelt. Slike øvelser gjennomføres normalt inntil én gang pr. år, med mindre enn én ukes varighet. Under slike øvelser vil regionfeltets kapasitet bli tilnærmet fullt utnyttet. I de resterende deler av året vil det være mindre øvelser og deler av feltets kapasitet ligge unyttet.

Disse medlemmer viser til at de fremlagte konsekvensutredninger konkluderer med at etablering av et regionfelt vil medføre til dels meget store negative konsekvenser på miljø og samfunn, uansett hvilket alternativ som skulle bli valgt. I de omfattende høringsuttalelsene som er avgitt til konsekvensutredningene, er de utredede konsekvenser gjennomgående negativt forsterket. Dette er sammenfallende med det inntrykk komiteen har fått gjennom befaringer og omfattende høringer med en rekke instanser.

Disse medlemmer viser videre til at et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil anbefale at regionfeltet blir etablert i Gråfjell. Disse medlemmer går imot etableringen av et regionfelt etter alle de utredede alternativer. Når det gjelder alternativ Gråfjell som flertallet innstiller på, vil disse medlemmer påpeke at dette alternativet gir store negative konsekvenser på miljøet, natur og samfunn. Når det gjelder forhold knyttet til hovedflyplassen på Gardermoen ved etablering på Gråfjell, vises til brev til komiteen fra forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll, vedlegg 3 til denne innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet beklager at bruk av Älvdalen skytefelt i Dalarne Län i Sverige ikke ble vurdert som et aktuelt alternativ tidlig i prosessen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet konstaterer at et flertall i komiteen ønsker etablering av regionfelt etter alternativ 1 som beskrevet i stortingsmeldingen. For at de negative konsekvenser av en slik etablering, som er dokumentert gjennom konsekvensutredningene og gjennom forsvarskomiteens høringer, skal minimaliseres, er det viktig at alle avbøtende tiltak som er beskrevet i meldingen og underliggende dokumenter, gjennomføres.

Disse medlemmer legger videre vekt på at tiltaket ikke utvides arealmessig i forhold til denne melding, verken i gjennomføringsfasen eller senere. Konsekvensutredningene peker blant annet på faren for vannforurensing fra feltet som et problem. Disse medlemmer ser dette som et stort problem, og konkluderer med at nødvendige tiltak må gjennomføres slik at vannforurensing ikke oppstår.

Regionfeltet skal etableres i et område som er preget av veldig få eksisterende støykilder. Etablering av regionfeltet innebærer en drastisk økning av støybelastningen i området. Disse medlemmer forutsetter derfor at det etableres rutiner som reduserer støyen, og at støyisolering av eksisterende boliger og fritidsboliger gjennomføres slik at innendørs støy ikke overstiger krav stilt av Miljøverndepartementet.

Etablering av regionfeltet medfører erverv av en rekke private arealer i rød og gul sone. Disse medlemmer ser det som meget viktig at de grunneiere som berøres får fullt oppgjør i henhold til Grunnlovens §105, og at alle som ønsker det får oppgjør i form av makeskiftearealer. For å få til dette må skog i området eiet av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond stilles til rådighet for et slikt makeskifteoppgjør/jordskifte.

For store deler av gul og det aller meste av grønn sone skal Forsvaret kun erverve bruksrett. Disse medlemmer legger vekt på at disse bruksrettsavtaler etableres etter direkte avtale med den enkelte grunneier, og at Forsvaret gir grunneier og eventuelle andre rettighetshavere full kompensasjon for de ulemper de påføres. Ved etablering av anlegg på disse eiendommene, f.eks. veier eller kjøreløyper, må disse anlegges i samarbeid med den aktuelle grunneier, slik at de er til minst mulig ulempe for videre drift av eiendommen i forhold til f.eks. skogbruk og utmarksnæring. Videre må den enkelte grunneier få innvirkning på hvor grensen mellom erverv av full eiendomsrett og bruksrett vil bli etablert.

I tillegg til de direkte jord- og skogbruksinteresser på de berørte eiendommer, vil det være interesser fra både grunneiere og allmennhet knyttet til rekreasjon, jakt/fiske, beiting, utmarksturisme m.m. Disse rettigheter må også kompenseres gjennom avbøtende tiltak eller økonomisk kompensasjon.

Disse medlemmer konstaterer at flertallet ønsker å legge ned Hærens bruk av Hjerkinn skytefelt. Disse medlemmer mener at denne del av tiltaket må fremmes som egen sak for Stortinget. En slik sak må inneholde nedleggelse også av Luftforsvarets bruk av Hjerkinn, samt program for rehabilitering av skader på vegetasjon og terreng, slik at det som nå blir anvendt til skytefelt blir hundre prosent rehabilitert. Disse medlemmer er kjent med at det har vært drevet øvelsesskyting på Hjerkinn gjennom nesten 80 år, slik at det vil være svært arbeidskrevende å sette området tilbake i opprinnelig stand. De ulike områder har gjennom tidene hatt ulik belastning, slik at deler av arealet kan tilbakeføres raskere enn den skisserte 30-års periode. Disse medlemmer legger vekt på at de ulike deler av feltet frigis etter at de er ryddet for installasjoner og blindgjengere, og at hele feltet er ryddet i løpet av 30 år.

Disse medlemmer finner dessuten grunn til å understreke at Hjerkinn ligger i et næringssvakt område, og at enkelte kommuner gjennom store deler av dette århundre har bygget sin utvikling på basis av den aktivitet Forsvaret har hatt, blant annet i Hjerkinn skytefelt. I tråd med tilsvarende saker i andre næringssvake områder, bør også en slik sak inneholde forslag til kompensasjon til berørte kommuner for tap av aktivitet og arbeidsplasser.