Borris øvingsfelt i Danmark er på 47
kvadratkm. Feltet ble anlagt i 1903 etter anbefaling fra Universitetets Botaniske
Hage i København som anså feltet som enestående
kulturlandskap. Botanisk hage i København anbefalte at
landskapets naturverdier skulle bevares for ettertiden ved å bli
stillet til hærens disposisjon som treningsfelt. Feltet
har i dag et rikholdig inventar av sjeldne planter. Siden 1953 har
bestanden av rådyr øket
fra omtrent 20 til 700-900 individer og utgjør et tydelig
innslag i småviltjakt som hvert år blir arrangert av
den lokale jegerforening. Området er i dag det største
område i Danmark der røsslyng
kulturlandskap er bevart fra gammel tid i samsvar med intensjonene
fra århundreskiftet.
Otterburn øvingsfelt i England er på 229
kvadratkm. Feltet inneholder en av Englands sjeldneste hei-sommerfuglearter som her kan observeres
når den svever lavt over terrenget med sine hoppende vingeslag.
Det er sørgelig at denne og mange andre arter nå har
forsvunnet i landskapet utenfor øvingsfeltet på grunn
av aktiviteten til moderne skog- og jordbruk.
Salisbury øvingsfelt i England er på 108
kvadratkm. Feltet er velkjent for sitt innhold av kulturminner og sitt
rike fugleliv som omfatter blant andre hønse-hauk og
dvergfalk samt storspove. Det er
også et stort utvalg av sommerfulger på grassflatene
i feltet. I de senere årene har det innvandret en bestand
av hjort i dette øvingsfeltet.
Hjortedyrene har tilpasset seg den moderne militære virksomhet.
Bestanden er i framgang og fyller nå ut sin egen nisje
i øvingsfeltet.
Otmoor er et mindre skytefelt der en finner
en av Englands sjeldneste planter nemlig den lille myr-fiol som
ellers har forsvunnet andre steder på grunn av drenering
i skog- og jordbruk.
Ca. 540 km2. 10-15 bjørner lever og
overvintrer innenfor feltgrensene. Bjørnestammen innenfor
feltet er stadig økende. Dyrelivet innenfor feltet er generelt like
rikt innenfor som utenfor feltgrensene.
Ca. 100 km2. Feltet nyttes intensivt. En elgstamme på 50-60
dyr i 1970 er i 1998 økt til 110-120 dyr. Feltet inneholder
mange sjeldne fuglearter. Dyrelivet er generelt rikt og rikere innenfor
feltet enn utenfor. Gjennom 55 års militær bruk
av feltet er det aldri påvist dyreskader.
Vi har i ettertid også mottatt informasjon
om at Statens Naturvårdsverk i Sverige i 1989 foranlediget
en undersøkelse av samtlige militære skyte- og øvingsfelt i
Sverige, der det blant annet konkluderes: Skjutfälten ger
självklart genom sin fördeling över hela
riket en bild av tilståndet i stort i naturen. Generellt
gäller att de är rikare i fauna och flora än
omgivande marker. Genom hänsynen till hovudanvändingen
- att vara en (övings)plats för militär
verksomhet - blir det angeläget att båda bevara
(hålla öppet) gammelt kulturlandskap och att bedriva
skogsbruket småskaligt med hänsynstagande till
utbildingens behov. Skador genom granater, sprängning och
markskador bidrar till at små våtmarker, skadade
träd etc tillkommer, som oftest gynnar det vilda.» Med
andre ord, naturtilstanden i de svenske militære feltene
er bra ifølge rapporten til naturvernmyndighetene.