I kap. 3 i meldingen gis det en oversikt over
endringer i organisasjons- og styringsmodell, endringer i nettstrukturen,
service- og prisutvikling, bemanningsutvikling og økonomiske
nøkkeltall.
Fra å være en integrert del
av staten, direkte knyttet til det årlige statsbudsjettet,
ble postverket 1. desember 1996 omdannet til et selvstendig selskap,
Posten Norge BA, der styret har det fulle økonomiske ansvaret
for driften.
Postverket utøvde tidligere statens
eierrolle i Postbanken. I forbindelse med omdanningen av Postverket til
særlovsselskap, ble det fastsatt at Samferdselsdepartementet
skulle overta utøvelsen av statens eierrolle i Postbanken.
Styret for Posten har, i tråd med de
intensjoner som ble lagt til grunn for selskapsetableringen, lagt
vesentlig vekt på å utvikle en organisasjons-
og styringsmodell som forbedrer mulighetene for styring og oppfølging
av virksomheten. Det ble derfor fra 1. januar 1998 etablert en ny
organisasjons- og styringsmodell basert på inndeling av
virksomheten i forretningsområder med gjennomgående
resultatansvar.
Posten har for tiden datterselskapene, Posten
SDS AS (forretningsområde organisert som eget rettssubjekt),
Forbruker-Kontakt AS og Billettservice AS.
Perioden 1996 til 1998 har vært preget
av omfattende endringer i ekspedisjonsnettet. Gjennomføring
av styrets vedtak fra 1996 om omstrukturering av ekspedisjonsnettet
vil være fullført i løpet av første
halvår 1999. Antall egendrevne postkontor vil da være
redusert fra 2 228 pr. 1. januar 1996 til ca. 900, hvorav noen postkontor
vil være oppgradert til postsentre med utvidet tjenestespekter.
Samtidig vil antall postfilialer i perioden ha økt fra
128 til ca. 450 og antall landpostruter ha økt fra 2 350
til ca. 2 400.
Endringene i nettstrukturen preges av omlegging
fra stasjonære ekspedisjonssteder til økt grad
av oppsøkende ekspedisjonstjeneste, særlig overfor
bedriftskunder og overfor kunder i distriktene, overgang fra postkontordrift
i egen regi til filialdrift og annet samarbeid med samarbeidspartnere
samt økt bruk av og satsing på tjenester i det
elektroniske nettet. I byer og tettsteder tilbys det i stadig økende
grad dør-til-dør-service til bedriftskundene.
Basert på erfaringene i forbindelse
med omorganiseringen av ekspedisjonsnettet og andre omorganiseringer
den senere tid, gjennomgår nå Posten, bl.a. i
samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, retnings-linjene for samarbeidet
med kommunene i planleggingsprosesser som berører postkontornettet.
Samferdselsdepartementet ser dette som viktig for å sikre
et grunnleggende tilbud av posttjenester av høy kvalitet
i alle deler av landet.
Posten er nå midt inne i en prosess
om effektivisering av postomdelingen, som bl.a. innebærer
at postkasser i en del områder bes flyttet/samlet
på samlestativer. Posten har fastsatt særskilte
retningslinjer for saksbehandlingen ved avgjørelser om
postkasseplassering. Samferdselsdepartementet er ikke klageorgan
i denne type saker av forretningsmessig karakter.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
den pågående effektivisering og omstilling i Posten
skal komme kundene til gode i form av et bedre og billigere tilbud
enn det som ellers ville vært mulig.
Ifølge Posten er servicenivået
i distriktene, bl.a. på grunn av økt bruk av landposttjeneste
og postfilialer, blitt forbedret de siste årene. Ca. 500
000 husholdninger blir pr. i dag betjent av landpostruter som tilbyr omtrent
de samme tjenestene som et postkontor.
I byer og tettsteder har en del kunder fått
noe lengre vei til postkontoret når antall postkontor er
blitt redusert. Det er imidlertid i disse områdene et godt
alternativt tilbud gjennom et stort antall minibanker og betalingsterminaler
samt spesialtilbud til bedriftskunder.
Til tross for omfattende tiltak for å forbedre
leveringspåliteligheten har Posten fortsatt utfordringer mht. å forbedre
kvaliteten, særlig mht. framsendingstider.
Kvaliteten på levering av brevpost
er ikke god nok i forhold til de servicemål som er satt
for tjenesten.
Prisen for Postens tjenester er sammen med kvaliteten
på tjenestene en viktig konkurransefaktor. Som følge
av økt konkurranse har Posten gått over til økt bruk
av markedsorienterte priser for sine tjenester. På områder
med sterk konkurranse, f.eks. innenfor lettgodsmarkedet, reguleres
prisnivået i dag i stor grad av tilbud og etterspørsel
i markedet.
For tjenester som faller inn under eneretten
er det fastsatt at det skal være geografisk enhetsporto,
dvs. at prisen på en og samme tjeneste skal være
den samme i hele landet. Dette innebærer at prissettingen
for enerettstjenestene er basert på et system med geografisk kryssubsidiering
innen de ulike produktgruppene.
Posten, som en av Norges største arbeidsgivere
og med aktiviteter over hele landet, har naturlig nok en sentral
rolle når det gjelder sysselsettingen i distriktene.
Pr. 31. desember 1997 var det 30 910 tilsatte
i konsernet. Antall årsverk utgjorde samtidig 27 050. Det har
vært en forskyvning av antall tilsatte fra ekspedisjonsnettet
til logistikknettet, dvs. en overføring til transport-
og sorteringsoppgaver.
Konsernet hadde i første halvår
1998 en omsetning på 5 990 mill. kroner, som er en økning
fra tilsvarende periode i 1997 på rundt 9 pst. Omsetningsøkningen
har funnet sted både for portoinntekter og statlig betaling for
ulønnsomt nett. Overskuddet før skatt første
halvår 1998 var på 223 mill. kroner, mot 152 mill.
kroner i tilsvarende periode i 1997, dvs. en økning på om
lag 47 pst. Egenkapitalandelen utgjorde 26,8 pst., tilsvarende 29,9
pst. når kassehold for Postbanken fratrekkes totalkapitalen.
Komiteen er kjent
med at styret i Posten, i tråd med de intensjoner som ble
lagt til grunn for selskapsetableringen, har lagt stor vekt på å utvikle
en organisasjons- og styringsmodell som forbedrer muligheten for
styring og oppfølging av virksomhetene.
Komiteen har videre registrert
at det fra 1. januar 1998 ble etablert en ny organisasjons- og styringsmodell
basert på inndeling av virksomheten i forretningsområder
med gjennomgående resultatansvar.
Komiteen er også kjent
med at perioden 1996 til 1998 har vært preget av store
endringer i ekspedisjonsnettet, og at dette arbeidet fortsetter
i 1999. Komiteen er kjent med at det i løpet
av 1999 vil være ca. 900 egendrevne postkontor igjen, og
at dette antallet er redusert fra 2 228.
Komiteen er kjent med at noen
av de egne drevne postkontorene vil være oppgradert til
postsentre med utvidet tjenestetilbud.
Komiteen har også merket
seg at det samtidig er en økning i antall postfilialer
fra 128 til 450 og at antall landpostruter har økt.
Komiteen har merket seg at omstruktureringen
av ekspedisjonsnettet innebærer en reduksjon i antall tilsatte
på ca. 2 900 årsverk i denne del av nettet.
Komiteen har registrert at Posten
nå i økende grad satser på samarbeid
med butikkjeder, bensinstasjoner m.m. for å få utført
postens tjenester.
Komiteen har merket seg at Posten
ut fra erfaringer med omorganisering av ekspedisjonsnettet og andre
omorganiseringer skal foreta en gjennomgang bl.a. med Kommunenes
Sentralforbund. Dette for å se på retningslinjene
for samarbeid med kommunene i planleggingsprosesser som berører
postkontornettet.
Komiteen er enig med Samferdselsdepartementet i
at dette er viktig for å sikre grunnleggende tilbud av posttjenester
over hele landet.
Komiteen har merket seg at Posten
nå er inne i en prosess om effektivisering av postomdelingen,
og at det er fastsatt særskilte retningslinjer for saksbehandlingen
ved avgjørelse om postkasseplasseringer.
Komiteen har videre merket seg
at den vedtatte omlegging av postomdelingstjenesten som går
fram mot år 2003, vil berøre arbeidssituasjonen
til over 5 000 ansatte.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at de ansatte og deres organisasjoner trekkes inn i omorganiseringsprosesser
som berører deres arbeidssituasjon.
Komiteen er kjent med at prisene
på Postens produkter fastsettes av Postens styre, men at
takstene for A-post innenlands skal godkjennes av Samferdselsdepartementet.
Komiteen er enig i at dette må ses
i sammenheng med Postens enerett og de overordna politiske mål
som er knyttet til eneretten.
Komiteen er enig i at hovedoppgaven
for staten er å sikre husstander og bedrifter over hele
landet grunnleggende posttjenester av god kvalitet og til rimelige priser.
Komiteen er derfor enig med departementet
i at den pågående effektivisering og omstilling
i Posten skal komme kundene til gode i form av bedre og billigere
tilbud.
Komiteen er også av
den oppfatning at god kvalitet er helt avgjørende for Postens
muligheter til å møte den økte konkurransen
og de stadig skjerpede kundekrava.
Komiteen har registrert at kunder
i noen byer og tettsteder har fått lenger veg til sitt
postkontor fordi antall postkontor er redusert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil bemerke at det i byer og tettsteder
er gode alternative tilbud i form av minibanker, betalingsterminaler
osv.
Flertallet har registrert at
til tross for omfattende tiltak for å forbedre kvaliteten
på leveringspåliteligheten, står Posten
fortsatt overfor store utfordringer.
Flertallet har registrert at
dette særlig gjelder på framsendingstider og at
kvaliteten på levering av brevpost ikke er god nok i forhold
til de servicemål som er satt for tjenesten.
Flertallet vil be om at departementet
foretar en gjennomgåelse av framsendingsmålet
for A-post.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at underkant av 80 pst.
av A-posten kommer fram til mottaker til avtalt tid. Dette er langt
under målet på 93 pst. som Stortinget har fastsatt,
og disse medlemmer er misfornøyde med Postens
oppnåelse av servicemålene. Posten mottar i 1999
580 mill. kroner fra staten for å oppfylle disse målene.
Disse medlemmer mener at det
er galt at Posten skal motta godtgjørelse som avtalt når
Posten ikke leverer de tjenester de er pålagt. Dette gir
gale incitamenter til Posten og gir feilaktige signaler til statens øvrige
avtalepartnere.
Disse medlemmer vil vise til
Sverige som benytter det samme mål på kvalitet
på framføring av A-post som Norge, i 1998 hadde
en framføringsgrad på 96 pst. Selv om det er forskjell
på topografi og folketall, viser resultatene at målene
som Stortinget har satt for Posten Norge BA er mulig å oppnå.
Det krever at Posten må bedre ressursutnyttelsen for å innfri
målene om service og kvalitet som kunder og eiere forventer.