Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Elsa Skarbøvik og Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, og fra Venstre, Harald Hove, er enig med Regjeringen i at det interne samarbeidet i Norden alltid vil være den grunnleggende og viktigste delen av det nordiske samarbeidet. Likhetstrekk i demokratisk oppbygde samfunnsmodeller, sammenfallende vurderinger av verdier og normer og en kulturell fellesarv, har etablerert sterke bånd som binder folk og nasjoner sammen. Det nye som har vokst fram i det nordiske samarbeidet de senere år bærer imidlertid preg av det man gjerne kaller nærområdedimensjonen og europa-dimensjonen. Dette er etter komiteens mening en naturlig utvikling sett på bakgrunn av de endringer som har skjedd i Europa på 90-tallet.
Komiteenhar notert seg at ministerrådets arbeid med europaspørsmål i det store og hele har karakter av samråd og informasjonsutveksling og således avviker vesentlig fra ministerrådets arbeid i nærområdene, hvor man har egne programmer og budsjetter knyttet til konkrete prosjekter. Komiteenviser til at innsatsen mot nærområdene er trappet opp slik at den nå utgjør nærmere 20 pst. av Ministerrådets totalbudsjett, og at dette har vært i samsvar med Nordisk Råds ønsker. Komiteen er enig med Regjeringen i at man nå har nådd et tak for satsingen på nærområdene, med mindre den totale budsjettrammen for ministerrådet øker.
Komiteenhar notert seg at de endrede rammebetingelsene har ført til en internasjonalisering av det nordiske samarbeidet med både utenriks-, sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske spørsmål på Nordisk Råds dagsorden. Til tross for denne økte internasjonaliseringen og ulike vegvalg når det gjelder NATO og EU, synes det å være stor vilje til å opprettholde det nordiske samarbeidet og søke støtte for nordiske verdier og holdninger på en bredere internasjonal arena.
Samarbeidet med Nordens nærområder i Baltikum og Russland og vektlegging av de sikkerhetspolitiske spørsmål har preget samarbeidet det siste året. Komiteen vil peke på at de nordiske land har et felles ansvar for å bidra til stabilitet og bærekraftig utvikling i Nordens nærområder. Dette kan gjøres gjennom bilateralt samarbeid, men også gjennom regionale organisasjoner som Østersjørådet, Barentsrådet, Arktisk Råd og gjennom de frivillige organisasjonene. Dette samarbeidet har også en viktig sikkerhetspolitisk dimensjon.
Komiteen har merket seg at man fra norsk side mener å ha stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål. Komiteennoterer med interesse at Regjeringen mener det nordiske samrådet har ført til at felles nordiske holdninger og vurderinger har hatt innflytelse på EUs lovgivningsarbeid, bl.a. på områder som miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern, matvaresikkerhet og likestilling. På det utenrikspolitiske området har komiteen videre merket seg at det nordiske samarbeidet har gitt Norge verdifull støtte under formannskapsperioden i OSSE i 1999.
Komiteen er enig i at tiltak rettet mot barn og ungdom er en viktig del av det nordiske samarbeidet, både internordisk og i samarbeidet med nærområdene. Det er positivt at demokratiutvikling og reell medbestemmelse for barn og ungdom er satt på dagsorden det siste året og at dette er ett av innsatsområdene i tiden framover. Komiteenvil også vise til den store konferansen BARNforum i desember 1998 som satte søkelys på situasjonen for barn og unge i nærområdene. Dette har ført til økt interesse og utløst økte bevilgninger fra Ministerrådets side. Komiteen noterer med interesse at den første Barents parlamentarikerkonferanse som ble arrangert i Alta i april 1999 - i et samarbeid mellom Nordisk Råd og Stortinget - bidro til nyttige innspill til Ministerrådets arbeid. Ett av hovedtemaene på konferansen var helse og velferdsspørsmål. På bakgrunn av at den sosiale og helsemessige situasjon er sterkt forringet og utpeker seg som en særlig stor utfordring, må det etter komiteens mening være en viktig målsetting for barentssamarbeidet å redusere de store levekårsforskjellene mellom Russland og Finland/Norge.
De siste par årene har Nordisk Råd satt søkelyset på den frivillige sektors betydning for det nordiske samarbeidet og ikke minst på den ressurs som denne sektor representerer bl.a. for demokratiutvikling i nærområdene. Komiteen noterer med interesse at Nordisk ministerråd har utarbeidet en strategi for samarbeidet, og at det hvert år skal gis en redegjørelse til Nordisk Råd om utviklingen i dette samarbeidet. Etter komiteens mening er dette en positiv utvikling som vil bidra til å styrke forholdet mellom den frivillige sektor og det offisielle nordiske samarbeidet.
Komiteenmener det er positivt at ministerrådet har tatt nye initiativ i arbeidet med å redusere eller fjerne ulike typer av barrierer som hindrer handel og bevegelighet i Norden. Komiteenhar merket seg at en del av problemene som enkeltpersoner og bedrifter møter skyldes manglende kunnskaper og informasjon hos den lokale forvaltning og forutsetter at man ved økt informasjon til de ulike forvaltningsnivåer om de nordiske avtaler og overenskomster som regulerer grensetrafikken rydder slike problemer av vegen. På utenrikshandelsområdet har komiteen merket seg at det har foregått drøftelser om å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land.
Komiteenvil peke på at mobilitetsprogrammene innen utdanning og forskning er viktige virkemidler for å realisere et velfungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden. Komiteenser derfor positivt på at det er igangsatt et pilotprosjekt med sikte på etablering av en ny utvekslingsordning for grunnskoleelever. Komiteen noterer seg at overenskomsten om adgang til høyere utdanning i Norden, som formelt løper ut ved utgangen av 1999, er blitt evaluert med sikte på en mulig forlengelse for to nye år.
Innenfor næringssamarbeidet har komiteen merket seg at Nordisk Industrifond i sin framtidige virksomhet i større grad vil vektlegge tiltak som kan forbedre innovasjonssamarbeidet og innovasjonssystemene i Norden.
Likestilling er et område der internasjonal utveksling av erfaringer og kompetanse spiller en helt sentral rolle i arbeidet for en demokratisk utvikling av samfunnet. Etter komiteens mening bør likestillingsarbeidet i enda større grad vie sin oppmerksomhet mot situasjonen i nærområdene, bl.a. gjennom informasjon og nettverksarbeid.
På justisområdet har komiteen med positiv interesse merket seg et intensivert og vellykket nordisk samarbeid mellom politi, tollvesen og grensekontrollmyndigheter i de nordiske landene og landene rundt Østersjøen for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet i regionen.
Komiteen har merket seg at det er opprettet et eget ministerråd for IT-spørsmål.
Komiteen ser positivt på at det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet er blitt betraktelig styrket de siste ti årene og mener den nordiske dialogen på dette området bør utdypes ytterligere. Komiteen ser med tilfredshet på det meget vellykkede nordiske samarbeidet om fredsbevarende operasjoner og opprettelsen av et eget nordisk styrkeregister som skal bedre de nordiske lands kapasitet til å delta i fredsbevarende operasjoner.
Komiteen har merket seg at både det uformelle og det formelle samarbeidet mellom de nordiske land i de multilaterale bistandsorganer ser ut til å fungere godt.
Vedrørende samiske spørsmål viser komiteen til beslutningen om å opprette et fast, uformelt samarbeid mellom de ansvarlige ministre for samiske spørsmål i Norge, Sverige og Finland og de tre sametingene.
Komiteen viser til at Nordisk Råd har gjennomgått en omfattende reformprosess på 1990-tallet. Rådet har fått en ny struktur og de tidligere fag- og sektorutvalgene er erstattet med tre hovedutvalg (de tre søyler): Nordenutvalget, Nærområdeutvalget og Europautvalget. De nordiske lands tilknytning til EU gjennom medlemskap (Danmark, Sverige og Finland) og EØS-avtalen (Island og Norge) har også endret Nordisk Råds arbeidsområder og -former.
Komiteen mener tiden er inne til å drøfte nærmere erfaringene med den reformprosess og den omstrukturering Nordisk Råd har gjennomgått på 1990-tallet i forhold til de målsettinger som ble trukket opp i forbindelse med Rådets behandling av utredningen "Nordisk samarbeid i en ny tid". Komiteen ber derfor om at Regjeringen i meldingen for år 2000 gir en vurdering av reformene og den nye organisasjonsstrukturen som Nordisk Råd vedtok i 1995 som grunnlag for en behandling i Stortinget. Komiteen ønsker i den forbindelse at delegasjonen til Nordisk Råd utarbeider en rapport om erfaringene med den nye strukturen og den utvidelse av parlamentarikernes arbeidsområde som har skjedd som en konsekvens av reformprosessen i Nordisk Råd og integrasjonsprosessene i Europa.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at de nordiske kulturministrene har foretatt en gjennomgang av det nordiske kultursamarbeidet og at det i første omgang har resultert i framleggelsen av en strategisk redegjørelse "Nordisk kultursamarbeid ved tusenårsskiftet". Flertalletviser i den forbindelse til at det ved Rådets sesjon i 1998 ble vedtatt en rekommandasjon til ministerrådet som legger vekt på at det blir ført en kulturpolitisk dialog mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om nordisk kulturpolitikk med sikte på å gi et politisk innhold til Ministerrådets strategiplan.
Flertalletgir sin tilslutning til at de nåværende hovedprioriteringer i kultursamarbeidet - barn og unge, kunstnerisk virksomhet, den nordiske kulturarven, det folkelige engasjement, mediesamarbeid og det flerkulturelle samfunn - skal videreføres. Etter flertallets mening bør dialogen mellom de nordiske land vedrørende strategier og politikk i forhold til den digitale utviklingen fortsette og videreutvikles.
Når det gjelder utviklingen av det flerkulturelle samfunn, mener flertallet at kulturen kan og bør spille en viktig rolle når det gjelder å bekjempe og forebygge fremmedfrykt og rasediskriminering i Norden. Kunst og kultur kan være viktige redskaper når det gjelder å øke minoriteters deltakelse og innflytelse i samfunnet og fremme gjensidig respekt og toleranse. Flertallet vil også vektlegge Nordisk Kulturfonds betydning for å sikre bredde, fornyelse, det folkelige engasjement og utkantregionenes deltakelse i kulturlivet og vil i denne sammenheng reise spørsmålet om ikke en større andel av fondets midler bør gå til frivillige organisasjoners kultursatsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Nordisk Råd i sin nåværende form bør legges ned eller omorganiseres.
Disse medlemmer ønsker ikke å legge ned nordisk samarbeid, men ser på - og tror på - det nordiske samarbeidet, helt uavhengig av Nordisk Råds funksjon og eksistens.
Disse medlemmer mener at Nordisk Råd er et parlamentarisk forum, men det har av ulike årsaker ikke alltid vært like godt egnet til samarbeid, bl.a. fordi tre av de nordiske stater er medlemmer av EU.