Dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjør
det mulig å kombinere målsettingene ved å etablere
ett sett av styrker til bruk i utlandet som også inngår
som et sentralt element i det nasjonale forsvar. På denne
måten forsterkes begge hovedpilarer i Forsvarets virksomhet,
og også det bidrag som forventes av oss av våre
NATO-allierte. På denne bakgrunnen anbefaler Regjeringen
i meldingen opprettelsen av "Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale
operasjoner" (for styrkens sammensetning). Denne skal inngå som
en integrert del av det nasjonalt balanserte forsvar, basert blant
annet på allmenn verneplikt og mobilisering, og samtidig
gjøre Forsvaret i stand til å reagere raskere,
mer fleksibelt og med økt utholdenhet når internasjonale
kriser oppstår.
Den tilnærmingen til oppgaven internasjonale
militære operasjoner som meldingen er et uttrykk for, har sitt
opphav i to grunnleggende erkjennelser: For det første
at deltakelse i internasjonale militære operasjoner er
et av de mest effektive utenriks- og sikkerhetspolitiske virkemidler
Norge rår over og derfor bør prioriteres; for
det andre at en slik satsning bare kan gjennomføres integrert
i og med basis i et robust nasjonalt forsvar.
Fokus for meldingen har ligget på den
struktur vi tar sikte på å opprette på beredskapssiden,
hvilket noe forenklet vil si de styrker vi kan reagere med på mindre enn
90 dager. De forbedringene det tas sikte på å oppnå i
denne sammenheng, er av både kvantitativ og kvalitativ
art. Regjeringen anbefaler en kvantitativ økning i størrelsen
på den styrken vi ønsker å ha på beredskap, hvilket
også vil innebære en økning i det vi
kan melde inn til internasjonale styrkeregistre, da spesielt NATOs reaksjonsstyrker.
I tillegg skisseres tiltak som vil føre til en kvalitativ
forbedring av vår beredskap. Dette innebærer at
de styrker som inngår i vår beredskapsstruktur,
faktisk er fullt operative og kan settes inn i alle typer operasjoner
i løpet av de nærmere angitte tidsrammer, hvilket
bare i noen grad er tilfellet i dag.
Regjeringen anbefaler at Forsvarets innsatsstyrke
for internasjonale operasjoner baseres på enheter som settes
opp i "hjemmestrukturen". Sammensetningen av innsatsstyrken er foretatt
ut fra en helhetsvurdering av de ulike internasjonale organisasjonenes
behov, herunder kjente mangler i de ulike styrkeregistre, sammenholdt
med de muligheter Norge har for å sette opp denne type
styrker innenfor realistiske økonomiske rammer.
Med hensyn til Luftforsvaret og Sjøforsvaret
legges det i noen grad opp til en økning i størrelsen
på de av våre styrker som også har eller
vil få internasjonale oppgaver. Forandringene her vil imidlertid
først og fremst ligge på det kvalitative plan,
hvilket vil si at den reelle beredskapen vil forbedres betydelig.
De største forandringene som anbefales,
omhandler således hærstyrker som også har
eller vil få internasjonale oppgaver. Dagens hæravdeling
for internasjonal innsats, Telemark bataljon, er av høy
kvalitet innenfor sine rammer, men lider av flere strukturelle svakheter og
er heller ikke robust nok til eller av et omfang som gjør
at den kan brukes i alle typer operasjoner, hvilket er Regjeringens
målsetting.
Regjeringen anbefaler derfor at det opprettes
en todelt innsatsstyrke for Hærens vedkommende, bestående
av en reaksjonsstyrke - som skal være klar til utsending
innen maksimalt 30 dager fra politisk beslutning - og en forsterkningsstyrke
som skal være klar innen 90 dager. Reaksjonsstyrken vil
være pansret for å kunne mestre de fleste situasjoner,
både innenfor og utenfor NATOs hovedansvarsområde.
Forsterkningsstyrken vil inneholde mer robuste elementer som blant annet
stridsvogns- og artilleriavdelingen og vil kunne brukes i tunge
fredsopprettende operasjoner, både alene og sammen med
reaksjonsstyrken. Reaksjonsstyrken vil kunne være operativ
fra sommeren 2001, eventuelt noe senere. Den komplette "Forsvarets
innsatsstyrke for internasjonale operasjoner" vil være
operativ senest innen sommeren 2005.
Det er Regjeringens syn at Norge, i tillegg
til ovennevnte beredskap, også bør være
i stand til å opprettholde et relativt høyt løpende
uteengasjement. For å mestre denne kombinasjonen anbefales
det at det innføres et regime der personell tegner kontrakt
som både omfatter hjemmebasert beredskap og uteengasjement. Dermed
sikres både "flerbruk" av personellet og forutsigbarhet
for Forsvarets planlegging.
De anbefalte tiltak vil ha ressursmessige konsekvenser,
da spesielt med hensyn til å ha personell på beredskapskontrakt,
samt kostnader knyttet til nyinvesteringer i materiell. Det er imidlertid
Regjeringens overbevisning at den skisserte satsning utgjør
en hensiktsmessig bruk av ressurser. Den anbefalte innsatsstyrken
består av kapasiteter vi må ha som en følge både
av våre allianseforpliktelser og av mer allmenne sikkerhets-
og utenrikspolitiske hensyn. De ovenstående anbefalinger
muliggjør etableringen av disse kapabilitetene uten i uakseptabel
grad å binde opp forsvarsstrukturen for øvrig,
hvilket er viktig i og med de tilpasningsprosesser Forsvaret vil
stå overfor i årene fremover. Samtidig vil den
anbefalte Forsvarets innsatsstyrke bestå av avdelinger
av høy kvalitet som også vil inngå som
svært sentrale elementer i det nasjonale forsvar - synergieffekten
vil dermed bli betydelig.
Komiteen viser til sine merknader
under de enkelte kapitler. Komiteen er enig i at
det opprettes en Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale militære operasjoner.
Den etablerte FN-styrken avvikles og det opereres heretter med bare én
styrke. Departementet bes vurdere en beordringsordning for befal
basert på erfaringene med den danske modellen, og legge
saken fram for Stortinget som egen sak så snart som mulig. Deltakelse
i internasjonale operasjoner vil kreve ekstra utstyr som i all hovedsak
vil ha anvendelse i de enkelte operasjoner. En må derfor
vurdere nærmere om dette helt eller delvis bør
finansieres utenom forsvarsrammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er
enig i at meldingens forslag til rekrutteringsmodell og incentiver
legges til grunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker nødvendigheten av at
Norge snarest setter seg i stand til å oppfylle allerede inngåtte
forpliktelser overfor NATO og VEU og at innsatsstyrken deretter
bygges ut gradvis utifra behov, økonomi og resultatet av
behandlingen av kommende langtidsmelding.
Disse medlemmer vil videre understreke
at kostnadene ved opprettelse og drift av styrken finansieres ved
en økning av rammen eller ved utfasing av andre oppgaver
for ikke å forverre ubalansen i Forsvarets økonomi. Disse
medlemmer har for øvrig merket seg at det i departementets
svar til komiteen fortsatt ligger økonomiske usikkerheter.