Regjeringen legger fram en stortingsproposisjon
om det økonomiske grunnlaget for driften av sykehusene for
2000 som er en oppfølging av Stortingets behandling av
St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Det vises til at det i vedtatt statsbudsjett
for 2000 er lagt opp til 2 pst. vekst i pasientbehandlingen fra
1999 til 2000, men at det under Stortingets behandling ble reist
tvil om det økonomiske grunnlaget for dette målet.
Foreløpige tall tyder på at
aktivitetsveksten for 1999 er blitt høyere enn det som
ble varslet i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Proposisjonen inneholder
forslag til tilleggsbevilgninger for sluttoppgjør for 1999
for innsatsstyrt finansiering og konsekvenser for utbetalingene
i 2000. Gjennomgang av den økonomiske utviklingen i fylkeskommunene
er et sentralt element i proposisjonen.
Det framholdes at grunnlaget for deler av stortingsproposisjonen
er lagt gjennom et samarbeid med ei referansegruppe med deltakelse
av representanter fra Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene
sentralt, sykehusadministrasjonene, Kommunal- og regionaldepartementet
og Finansdepartementet, og at kontakt med de sykehusfaglige forskningsmiljøene
har vært et sentralt element i samarbeidet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian,
Nils A. Røhne og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser innledningsvis til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) hvor komiteen bl.a. uttalte
følgende i forbindelse med fremtidig finansiering av de
offentlige sykehus:
«Komiteen mener at den store forskjellen det er i sykehuseiernes
og statens oppfatning av det økonomiske grunnlaget for
driften av sykehusene i år 2000, tilsier at Regjeringen
raskt må komme tilbake til Stortinget med en vurdering
av situasjonen og forslag til tiltak for å styrke driften.»
Videre uttalte komiteen:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som gjør statens
refusjoner i forbindelse med innsatsbasert finansiering av sykehusene
mer forutsigbare for sykehusene."
Og endelig uttalte komiteen følgende:
«Siden ISF-finansieringen er et partnerskap mellom staten
og fylkeskommunene mener komiteen at
det er nødvendig med en nærkontakt med partene,
KS og staten før Regjeringen fremmer forslag om enhetsprisen
og andre faktoren knyttet til ISF-ordningen."
Komiteen sier seg
tilfreds med at daværende regjering Bondevik fulgte opp
sosialkomiteens merknader og nedsatte et bredt sammensatt utredningsutvalg
som fikk som oppgave å bidra til å legge et grunnlag
for utarbeidelse av en egen stortingsproposisjon omkring sykehusøkonomien
generelt. Komiteen har merket seg at utvalgets oppgave
var å analysere og beskrive den reelle nåsituasjonen
for sykehusenes økonomiske betingelser, samt å beregne
og komme med forslag til budsjettmessige tiltak som satte sykehusene i
stand til å levere den tjenesteproduksjon Stortinget har
forutsatt.
Komiteen har merket seg at utvalget
fikk en bred sammensetning med representanter fra Sosial- og helsedepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Kommunenes
Sentralforbund, utvalgte fylkeskommuneners sentraladministra-sjoner,
utvalgte sykehus samt forskere fra Norges Handelshøyskole,
Universitetet i Oslo og SINTEF-NIS.
Komiteen finner det betryggende
at sentrale sykehusfaglige forskningsmiljøer har vært
et sentralt element i det utredningsarbeidet som foreligger fra
referansegruppen. Komiteen mener også at
disse faglige forskningsmiljøene bør ha en sentral
rolle i den fremtidige oppfølgingen og forbedringen av
regelverket for innsatsstyrt finansiering (ISF).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
peker på at fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000 hvor
ISF-prisen i virkeligheten ble redusert med 7,5 pst., skapte en
tillitskrise mellom fylkeskommunene og staten. Det er etter flertallets mening særdeles
viktig å gjenopprette tilliten til ISF-ordningen som et
godt incentiv for økt pasientbehandling. Flertallet mener
det er viktig at det tillitsforholdet som er skapt mellom partene
i referansegruppen, opprettholdes, og at det etableres et organ
for kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av ISF-ordningen.
Komiteen viser til
den store forskjellen i sykehuseiernes og statens oppfatning av
det økonomiske grunnlaget for sykehusdriften som var grunnlaget
for at regjeringen nedsatte referansegruppen. Komiteen mener
det er av vesentlig betydning at det nå er skapt en enighet
om situasjonsbeskrivelsen, og mener det er viktig at dette arbeidet
følges opp kontinuerlig og med fokus på alle sider
ved sykehusøkonomien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil påpeke at det er all grunn til å følge
oppmerksomt med på utviklingen av kostnadene til drift
av sykehus, og eventuelle merkostnader betinget av så vel den
innsatsstyrte finansieringen som det frie sykehusvalget. Uavhengig
av dette må sykehusenes drift kunne basere seg på forutsigbarhet,
og der de økonomiske rammene for driften er sikret slik
at de enkelte syke-husenheter ikke tvinges til drastiske tiltak
i budsjettåret som i sin tur rammer pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyremener det er
behov for en bred evaluering av selve ISF-ordningen. Disse
medlemmer mener den foreliggende proposisjonen fra Regjeringen
i liten grad ivaretar dette. Utgangspunktet må være å gjøre
denne mer forutsigbar og egnet som en drivkraft for økt
pasientbehandling ved sykehusene. Disse medlemmer mener
de forslagene som en forskergruppe gir i rapporten "En bred kartlegging
av sykehusenes økonomi" (Helseøkonomisk forskningsprogram,
UiO, skriftserie 2000:2), bør gis en nærmere vurdering
av departementet og legges frem for Stortinget i forbindelse med
budsjettet for 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartinoterer seg at det fra sykehusenes side
er beregnet et behov på 2,1 mrd. kroner for å kunne
levere forutsatt tjenesteproduksjon ved fylkessykehusene og regionsykehusene,
mens tilleggsbevilgningen som foreslås av Regjeringen er
vesentlig lavere enn dette. Dette medlem noterer
seg at Regjeringen i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett
fremmer forslag om kutt på 540 mill. kroner til utstyrsanskaffelser
til sykehus, samt forslag til kutt på en rekke andre enkeltposter
til helsevesenet. Disse kuttene vil etter dette medlems syn
bidra til å forverre situasjonen ved sykehusene ytterligere,
og undergraver i vesentlig grad virkningene av forslaget til merbevilgninger
i foreliggende tilleggsproposisjon.
Dette medlem viser til sine merknader
om utstyrsbevilgningen under kap. 5.2.