Regjeringen legger fram en stortingsproposisjon
om det økonomiske grunnlaget for driften av sykehusene for
2000 som er en oppfølging av Stortingets behandling av
St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Det vises til at det i vedtatt statsbudsjett
for 2000 er lagt opp til 2 pst. vekst i pasientbehandlingen fra
1999 til 2000, men at det under Stortingets behandling ble reist
tvil om det økonomiske grunnlaget for dette målet.
Foreløpige tall tyder på at
aktivitetsveksten for 1999 er blitt høyere enn det som
ble varslet i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Proposisjonen inneholder
forslag til tilleggsbevilgninger for sluttoppgjør for 1999
for innsatsstyrt finansiering og konsekvenser for utbetalingene
i 2000. Gjennomgang av den økonomiske utviklingen i fylkeskommunene
er et sentralt element i proposisjonen.
Det framholdes at grunnlaget for deler av stortingsproposisjonen
er lagt gjennom et samarbeid med ei referansegruppe med deltakelse
av representanter fra Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene
sentralt, sykehusadministrasjonene, Kommunal- og regionaldepartementet
og Finansdepartementet, og at kontakt med de sykehusfaglige forskningsmiljøene
har vært et sentralt element i samarbeidet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian,
Nils A. Røhne og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser innledningsvis til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000) hvor komiteen bl.a. uttalte
følgende i forbindelse med fremtidig finansiering av de
offentlige sykehus:
«Komiteen mener at den store forskjellen det er i sykehuseiernes
og statens oppfatning av det økonomiske grunnlaget for
driften av sykehusene i år 2000, tilsier at Regjeringen
raskt må komme tilbake til Stortinget med en vurdering
av situasjonen og forslag til tiltak for å styrke driften.»
Videre uttalte komiteen:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som gjør statens
refusjoner i forbindelse med innsatsbasert finansiering av sykehusene
mer forutsigbare for sykehusene."
Og endelig uttalte komiteen følgende:
«Siden ISF-finansieringen er et partnerskap mellom staten
og fylkeskommunene mener komiteen at
det er nødvendig med en nærkontakt med partene,
KS og staten før Regjeringen fremmer forslag om enhetsprisen
og andre faktoren knyttet til ISF-ordningen."
Komiteen sier seg
tilfreds med at daværende regjering Bondevik fulgte opp
sosialkomiteens merknader og nedsatte et bredt sammensatt utredningsutvalg
som fikk som oppgave å bidra til å legge et grunnlag
for utarbeidelse av en egen stortingsproposisjon omkring sykehusøkonomien
generelt. Komiteen har merket seg at utvalgets oppgave
var å analysere og beskrive den reelle nåsituasjonen
for sykehusenes økonomiske betingelser, samt å beregne
og komme med forslag til budsjettmessige tiltak som satte sykehusene i
stand til å levere den tjenesteproduksjon Stortinget har
forutsatt.
Komiteen har merket seg at utvalget
fikk en bred sammensetning med representanter fra Sosial- og helsedepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Kommunenes
Sentralforbund, utvalgte fylkeskommuneners sentraladministra-sjoner,
utvalgte sykehus samt forskere fra Norges Handelshøyskole,
Universitetet i Oslo og SINTEF-NIS.
Komiteen finner det betryggende
at sentrale sykehusfaglige forskningsmiljøer har vært
et sentralt element i det utredningsarbeidet som foreligger fra
referansegruppen. Komiteen mener også at
disse faglige forskningsmiljøene bør ha en sentral
rolle i den fremtidige oppfølgingen og forbedringen av
regelverket for innsatsstyrt finansiering (ISF).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
peker på at fremleggelsen av statsbudsjettet for 2000 hvor
ISF-prisen i virkeligheten ble redusert med 7,5 pst., skapte en
tillitskrise mellom fylkeskommunene og staten. Det er etter flertallets mening særdeles
viktig å gjenopprette tilliten til ISF-ordningen som et
godt incentiv for økt pasientbehandling. Flertallet mener
det er viktig at det tillitsforholdet som er skapt mellom partene
i referansegruppen, opprettholdes, og at det etableres et organ
for kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av ISF-ordningen.
Komiteen viser til
den store forskjellen i sykehuseiernes og statens oppfatning av
det økonomiske grunnlaget for sykehusdriften som var grunnlaget
for at regjeringen nedsatte referansegruppen. Komiteen mener
det er av vesentlig betydning at det nå er skapt en enighet
om situasjonsbeskrivelsen, og mener det er viktig at dette arbeidet
følges opp kontinuerlig og med fokus på alle sider
ved sykehusøkonomien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil påpeke at det er all grunn til å følge
oppmerksomt med på utviklingen av kostnadene til drift
av sykehus, og eventuelle merkostnader betinget av så vel den
innsatsstyrte finansieringen som det frie sykehusvalget. Uavhengig
av dette må sykehusenes drift kunne basere seg på forutsigbarhet,
og der de økonomiske rammene for driften er sikret slik
at de enkelte syke-husenheter ikke tvinges til drastiske tiltak
i budsjettåret som i sin tur rammer pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyremener det er
behov for en bred evaluering av selve ISF-ordningen. Disse
medlemmer mener den foreliggende proposisjonen fra Regjeringen
i liten grad ivaretar dette. Utgangspunktet må være å gjøre
denne mer forutsigbar og egnet som en drivkraft for økt
pasientbehandling ved sykehusene. Disse medlemmer mener
de forslagene som en forskergruppe gir i rapporten "En bred kartlegging
av sykehusenes økonomi" (Helseøkonomisk forskningsprogram,
UiO, skriftserie 2000:2), bør gis en nærmere vurdering
av departementet og legges frem for Stortinget i forbindelse med
budsjettet for 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartinoterer seg at det fra sykehusenes side
er beregnet et behov på 2,1 mrd. kroner for å kunne
levere forutsatt tjenesteproduksjon ved fylkessykehusene og regionsykehusene,
mens tilleggsbevilgningen som foreslås av Regjeringen er
vesentlig lavere enn dette. Dette medlem noterer
seg at Regjeringen i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett
fremmer forslag om kutt på 540 mill. kroner til utstyrsanskaffelser
til sykehus, samt forslag til kutt på en rekke andre enkeltposter
til helsevesenet. Disse kuttene vil etter dette medlems syn
bidra til å forverre situasjonen ved sykehusene ytterligere,
og undergraver i vesentlig grad virkningene av forslaget til merbevilgninger
i foreliggende tilleggsproposisjon.
Dette medlem viser til sine merknader
om utstyrsbevilgningen under kap. 5.2.
Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til helse
var i 1999 40,6 mrd. kroner, noe som utgjør ca. 60 pst.
av deres totale brutto driftsutgifter. Fylkeskommunenes utgiftsandel
til helseformål har økt med 2,7 prosentpoeng fra
1995 til 1999.
Det vises til at fylkeskommunenes netto driftsresultat
er redusert fra 3,1 pst. i 1995 til -0,7 pst. i 1999. 10 av de 18
fylkeskommunene har negative netto driftsresultat i 1999.
Det påpekes at det i budsjettforslagene
for 1999 fra Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
ble lagt til grunn at kommunesektoren gjennom omprioriteringer og
effektivisering skulle frigjøre ressurser til ny aktivitet
knyttet til handlingsplanene i helse- og omsorgssektoren, men at
regnskapstallene indikerer at en slik omstilling i liten grad har
funnet sted. I tillegg preges den økonomiske situasjonen
av at den faktiske utgiftsveksten i sykehusenes drift vesentlig
overstiger den planlagte.
I oppsummeringen av utviklingstrekkene i fylkeskommunens økonomi
1997-2000 vises det bl.a. til at fylkeskommunenes frie inntekter
kan anslås til å være ca. 600 mill. kroner
lavere i 2000 enn i 1997. Det ble i St.prp. nr. 1 (1999-2000) forutsatt
at fylkeskommunene hadde hatt økonomisk evne til å finansiere
meraktiviteten i sykehusene i 1999 på 2,25 pst. I ettertid
har det vist seg at flere fylkeskommuner avla regnskap med negativt
driftsresultat.
Det påpekes at det er flere forhold
som bidrar til kostnadsvekst i sykehussektoren, bl.a. økende
pris på viktige innsatsfaktorer, bruk av ny teknologi,
flere og sykere pasienter, forhold ved ledelse og organisering, samt
nye ressurskrevende oppgaver i tillegg til pasientbehandling.
Lønnsutgiftene dominerer utgiftssiden
på sykehusene. I 1998 gikk 71,9 pst. av de totale brutto
driftsutgiftene til å dekke lønnskostnader i sykehussektoren. Lønnsandelen
har økt med 2 pst. siden 1995. Det framholdes at konkurranse
om nøkkelpersonell er en underliggende drivkraft for lønnsveksten,
og at vaktordninger og arbeidstidsmodeller også påvirker
utviklingen i lønnsutgiftene.
Det har det vært en økning
av antall opphold i somatiske sykehus de siste årene fra
674 893 i 1995 til 854 740 i 1999, mens antallet polikliniske konsultasjoner
i somatiske sykehus har økt fra 3 033 866 i 1995 til 3 330
528 i 1998. I perioden 1994-1998 økte antall innleggelser
som øyeblikkelig hjelp med 20 pst., mens det var liten
endring i den samlede planlagte virksomheten ved sengeavdelingene
i samme periode.
Det har skjedd en betydelig økning
i sentral- og regionsykehusenes undervisningsbelastning de seinere år. Bl.a.
har antallet legestudenter økt med 46 pst. siden 1990.
Antallet sykepleiestudenter har økt med 50 pst. siden 1990.
En gruppering av sykehusene etter type viser
til dels store forskjeller i kostnader, og det framholdes at dette er
en indikasjon på at forskjeller i måter å organisere arbeidet
på. Måter å utnytte sengekapasiteten
på, forskjeller i arbeidsproduktivitet osv. kan gi grunnlag
for besparelser.
Det påpekes at kraftig økning
i kostnadsnivået fra 1995 til 1997 som primært
er knyttet til lønnsveksten, bidrar til negativ utvikling
i kostnadseffektivitet. Som et kostnadsdrivende element framholdes
det at legenes vaktordninger ved sykehus ikke bare utformes ut fra beredskapsbehov,
men at det også tas hensyn til personlige behov hos legene
og særskilte behov hos sykehusledelsen.
Det framholdes at innføring av aktivitetsbaserte
kontrakter i 1998 har hatt en positiv virkning på effektivitetsmålene,
med unntak for legeproduktivitet.
I departementets totalvurdering av den økonomiske situasjonen
framholdes det bl.a. at fylkeskommunenes økonomiske problemer
har sammenheng med en fortsatt høy aktivitetsvekst i sykehusene
uten tilsvarende finansielt grunnlag for veksten, og at problemene
i første rekke skyldes at fylkeskommunene må skaffe
basisfinansiering for veksten.
Komiteen har merket
seg at referansegruppen dokumenterer at fylkeskommunenes utgiftsandel
til helseformål har økt med 2,7 pst. fra 1995
til 1999 samtidig med at fylkeskommunenes frie inntekter stadig
er blitt redusert frem til 2000. Komiteen viser til
at til tross for denne negative utviklingen i fylkeskommunenes frie
inntekter har tjenesteproduksjonen ved de offentlige sykehus vært
opprettholdt og økende, og at svært mange fylkeskommuner
kan vise til et driftsresultat og en produksjonsøkning
som ligger over den antatte økning på 2 pst. allerede
i 1999 i forhold til målsettingen i år 2000. Komiteen vil
bemerke at selv om det er ønskelig at tjenesteproduksjonen øker,
finner komiteen det betenkelig at økonomistyringen
i fylkene i henhold til rapporten synes å være
mindre tilfredsstillende med store variasjoner.
Komiteen peker i denne forbindelse
på uttalelsene fra forskningsmiljøene hvor det
bl.a. anføres:
«Den faktiske veksten i behandlingsaktivitet for
98 og 99 ser ut til å ha vært større
enn den veksten som har vært planlagt av staten og fylkeskommunene."
Og videre anføres det:
«Fylkeskommunenes budsjetter og avtaler med sykehusene
ser med andre ord i liten grad ut til å være styrende
for sykehusenes ressursbruk og aktivitetsnivå."
Komiteen mener ut ifra disse
uttalelsene fra forsk-ningsmiljøene at fylkeskommunene
har et alvorlig styringsproblem i forhold til sykehusøkonomien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette er et problem som delvis kan skyldes at innbetalingen av den
innsatsbaserte finansieringen går til fylkeskommunene og
ikke til sykehusene. Dette forhold mener disse medlemmer peker
i retning av at en for fremtiden bør kanalisere den innsatsbaserte
finansieringen direkte til sykehusene og ikke til fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det enkelte sykehus i større
grad vil kunne gjennomføre en bedre budsjettstyring enn
det som synes å være tilfelle i fylkeskommunene. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på viktigheten
av å få skilt ut sykehus-økonomien fra
de fylkeskommunale budsjetter. Disse medlemmer vil
bemerke at en finner det naturlig at fylkeskommunene med sin negative økonomiske utvikling
ikke har vært i stand til å skaffe til veie den basisfinansiering
på 50 pst. av kostnadene som er pålagt fylkeskommunene
i forhold til produksjonsveksten. Mer betenkelig finner disse
medlemmer utredningens konklusjon om at staten heller ikke
fullt ut har dekket sine utgifter i henhold til ISF-ordningen. Det
synes for disse medlemmer som om staten ikke fullt
ut har akseptert konsekvensene av kostnadsdelingen i ISF-ordningen,
og at midlertidige tiltak for å rette på dette
har bidratt til å gjøre fylkeskommunenes og sykehusenes
inntekter fra staten mindre forutsigbare. Dette mener disse
medlemmer har vanskeliggjort sykehusenes planleggingsarbeid
i flere år.
Komiteen viser til
at den gjennomgang som nå er foretatt av sykehusenes økonomi,
viser at de økonomiske rammer for sykehusenes drift i forhold
til pasientbehandling er meget knappe, og at et hovedproblem i denne
sammenheng er fylkeskommunenes egen trange økonomi og en
dårlig utvikling i frie midler.
Dette krever i seg selv en meget stram styring
av driften ved sykehusene, samtidig som det fra statens side må til
forbedringer av ISF-systemet slik at staten kan bidra til en mer
sikker og forutsigbar økonomi for sykehusene og sykehuseierne.
Komiteen vil i denne sammenheng
peke på behovet for en styrking av de frie inntektene for
fylkeskommunene slik at de lettere kan makte sin andel av utgiftene
til pasientbehandling.
Komiteen vil og understreke behovet
for at det enkelte sykehus får større ansvar for
sin drift, noe som bl.a. kan oppnås ved å ta i
bruk ny lov om fylkeskommunale sykehusselskaper, som blir vedtatt
i Odelstinget våren 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at ISF-ordningen skal evalueres,
og til komiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000)
som er nevnt innledningsvis under kap. 1.2. Ut fra dette mener flertallet at
den innsatsstyrte finansiering fortsatt bør inngå til
fylkeskommunene som sykehuseiere. Flertallet viser
i denne sammenheng også til Innst. O. nr. 88 (1999-2000)
til Ot.prp. nr. 25 (1999-2000) om lov om fylkeskommunale sykehusselskaper
m.m.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener ISF-refusjonene bør gå direkte
til de enkelte sykehusene. Dette vil styrke incentivene i ordningen
gjennom å tydeliggjøre koblingen mellom innsats
og økte inntekter for sykehusene. Disse medlemmer viser
til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av
budsjettet for 2000 om å øke stykkprisandelen
i ISF-systemet til 60 pst. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet
for 2001 fremme forslag om å øke stykkprisandelen
i den innsatsstyrte finansieringen til minst 60 pst., samt at denne skal
gå direkte til sykehusene."
Det redegjøres for henholdsvis statens
og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver når det gjelder
syke-husene. Videre gis det en oversikt over de ulike finansieringskildene
for somatiske sykehus der rammetil-skuddet gjennom inntektssystemet
og innsatsstyrt finansiering (ISF) utgjør de viktigste.
For regionsykehusene utgjør også regionsykehustilskuddet
en viktig finansieringskilde. I tillegg til de statlige tilskuddsordningene
er inntekter for gjestepasienter fra andre fylkeskommuner viktig
for de fylkeskommuner som driver regionsykehus. Slike oppgjør
er basert på kurdøgnsatser fastsatt av staten,
eller avtaler mellom de enkelte fylkeskommunene.
Finansieringsordningene fra staten er i all
hovedsak rettet inn mot fylkeskommunen som eier av sykehusene. Et
viktig unntak er de polikliniske refusjonene, og refusjoner for
røntgen og laboratorietjenester, som utbetales direkte
fra Rikstrygdeverket til behandlende sykehus.
De øremerkede bevilgninger utgjør
en økende andel av de totale brutto driftsutgiftene til
somatiske helsetjenester, og fra 1992 til 1996 økte andelen
fra 11 pst. til 17,4 pst. I 1997 opprettes ISF, og samtidig skjer
det en opptrapping av poliklinikktakstene. I 1999 utgjør
ISF, poliklinikktilskudd og regionsykehustilskudd til sammen 42,6
pst. av brutto driftsutgifter til somatiske helsetjenester (eksklusiv
Oslo).
Det redegjøres for prinsippene for
innsatsstyrt finansiering.
Om ressursutviklingen i ISF uttales bl.a. at
det for 1999 pr. 2. tertial er en prognose for utbetalinger på ca. 10,5
mrd. kroner i ISF-refusjoner til fylkeskommunene og statssykehusene,
mens det er bevilget ca. 11,0 mrd. kroner for 2000. Dette inkluderer
en aktivitetsvekst på 2 pst. fra 1999, samt innarbeidet
prisjustering på 1,4 pst. Det opplyses at differansen mellom
1,4 pst. og 2,8 pst. som ligger til grunn for prisjustering i kommune-økonomien,
utgjør hoveddelen av effektiviseringskravet til sykehussektoren
i budsjettet for 2000. Reduksjon i enhetspris og kostnadsvekter
er forutsatt budsjettnøytralt for fylkeskommunen samlet.
Samlede ISF-refusjoner og reduksjon i fylkeskommunenes rammetilskudd
har endret seg i takt med at refusjonsandelen har økt i
perioden siden 1997 fra 30 pst. til 50 pst.
Det framholdes at under forutsetning av 2 pst.
vekst i aktiviteten i 2000 og samme utvikling i DRG-indeks som forutsatt
i budsjettet, vil fylkeskommunene få utbetalt 2,9 mrd.
kroner mer enn det de selv har finansiert gjennom redusert rammetilskudd
og omdisponerte øremerkede midler.
De såkalte krypreglene fastsetter et
tak på de økonomiske uttellinger som skal gis
for økning i DRG-indeksen fra ett år til et annet.
Når fylkeskommunene når kryptaket, gis det ikke
lenger ytterligere uttelling for økning i pasienttyngden.
Det uttales at endring av krypreglene i vedtatt budsjett 2000 isolert
betyr at fylkeskommunen får større utbetalinger
enn i 1999 (gitt samme aktivitet), men at dette er motsvart gjennom reduksjon
av enhetspris og kostnadsvekter, slik at omleggingen av krypreglene
er budsjettnøytralt i vedtatt budsjett.
Det redegjøres kort for evaluering
av mulige vridningseffekter i pasientbehandlingen, og framholdes bl.a.
at analysene viser markerte endringer i diagnosesetting fra 1996
til 1998, noe som resulterte i en økning i DRG-indeksen.
Det opplyses ellers at evalueringen ikke tilsier at det har skjedd
vesentlige negative vridningseffekter i løpet av den første
perioden med ISF.
Det framholdes at det de siste årene
har vært en betydelig økning i de statlige utbetalingene
til poliklinisk behandling både på grunn av en
betydelig aktivitetsvekst, men også gjennom takstøkninger
i perioden.
Fra 1996 fram til 2000 har regionsykehustilskuddet økt
med 30 pst. Hovedsakelig er ordningen i regionsykehustilskuddet
i denne perioden spesifikt knyttet til oppstarten av nye tiltak,
for eksempel landsfunksjoner eller økt antall medisinerstudenter.
Det framholdes at tilskuddet har vært unntatt alminnelig
prisjustering siden 1995, men det har vært påplusset
særskilte beløp, f.eks. 100 mill. kroner i 1997
begrunnet med den særskilte økonomiske belastning
som lønnsoppgjøret i 1996 var for regionsykehusene,
og 97 mill. kroner i 1999 for å kompensere for manglende
prisjustering i 1998 og 1999. For 2000 er det lagt inn 35 mill.
kroner som prisjustering av tilskuddet.
Ca. 100 000 pasienter inngår i gjestepasientoppgjøret.
Fylkenes samlede stipulerte utgifter til gjestepasienter er om lag
1,9 mrd. kroner. Det uttales at innføring av fritt sykehusvalg
aktualiserer en omlegging av gjestepasientoppgjøret.
Sosial- og helsedepartementet mener at mindre
justeringer av DRG-systemet og poliklinikksystemet bør kunne
foretas som en del av de årlige budsjettframlegg, men at
større endringer må søkes planlagt gjennomført med
flere års mellomrom for å få best mulig
forutsigbarhet i finansieringssystemet.
Det redegjøres for forhold ved ISF-systemet
som har redusert forutsigbarheten for sykehusene, og det uttales
at Sosial- og helsedepartementet mener at de påpekte problemene
med forutsigbarheten i stor grad kan knyttes til innkjøringsproblemer
med en refusjonsordning som er relativt komplisert. Det vises til
utvidet rapportering med prognoser for utbetalinger, og det understrekes
at fylkeskommunene og sykehusene nå har opparbeidet en
betydelig kompetanse når det gjelder innhold og virkemåte
til ISF, noe som også vil redusere usikkerheten.
Når det gjelder behov for kontroll
og overvåking, uttales det bl.a. at det er grunn til å tro
at retningslinjer for registrering av pasienter, og medfølgende
diagnoser, blir lojalt fulgt opp av sykehusene. Sosial- og helsedepartementet
vil foreslå at det opprettes en uavhengig instans som kan
gi råd til departementet når det foreligger tvil
om utbetalingsgrunnlaget, og at departementet om nødvendig
på denne bakgrunn skal kunne foreta justeringer i utbetalingene
til den enkelte fylkeskommune.
Sosial- og helsedepartementet mener at endringer
i finansieringssystemet som hovedprinsipp bør varsles på forhånd,
og at endringer som har større konsekvenser, skal forelegges
Stortinget som en del av budsjettbehandlingen. Departementet ønsker
så langt som mulig å ta endringer opp i drøftinger
med KS og representanter for sektoren før iverksetting.
Det framholdes at endringene i krypreglene for
budsjett 2000 er innrettet slik at merutgiftene ved omleggingen
dekkes inn gjennom reduksjon av enhetsprisen og kostnadsvektene,
og at forutsetningen for at dette skal virke budsjettnøytralt,
er at økningen i DRG-indeksen blir 3 pst. fra 1. tertial
1999 og ut år 2000. Foreløpige tall for 1999 tyder
på at veksten i DRG-indeksen blir høyere enn forutsatt,
noe som innebærer større utbetalinger enn det
som er holdt tilbake gjennom vedtatt reduksjon i enhetspris og kostnadsvekter med
sikte på budsjettnøytral omlegging.
Sosial- og helsedepartementet legger vekt på at
det fremdeles er usikkerhet knyttet til framtidig utvikling i DRG-indeksen,
og det framholdes at det er store forskjeller på DRG-indeksen
mellom fylkeskommunene som bare kan forklares ved at registreringspraksis
er forskjellig fra sykehus til sykehus. Sosial- og helsedepartementets
vurdering er derfor at kryptaket inntil videre må beholdes.
Det uttales at med tanke på de fordelene en fjerning av
kryptaket har, vil departementet fortløpende vurdere muligheten
for dette, og komme tilbake til Stortinget med forslag på et
seinere tidspunkt.
Foreløpige tall for 1999 viser at de
fleste fylkeskommunene vil nå det nye kryptaket i 2000.
Sosial- og helsedepartementet vil derfor legge opp til at kryptaket heves
med ytterligere en prosent fra vedtatt budsjett for 2000. Heving
av kryptaket med 1 pst. vil føre til at om lag halvparten
av fylkeskommunene ikke vil rammes av kryptaket i 2000. Dette vil
gi et økt utgiftsbehov på 100 mill. kroner.
Enhetsprisen gir grunnlaget for fastsettelsen
av de statlige refusjoner til fylkeskommunene i ISF-ordningen. Når
det gjelder utviklingen i forholdet mellom enhetspris og enhetskostnad
over tid, vises det bl.a. til at undersøkelser ikke gir
grunnlag for å hevde at enhetsprisen generelt avviker fra
enhetskostnaden i perioden 1995-98, men enhetskostnaden øker
mer for regionsykehus enn for andre. Enhetsprisen for 2000 er nedjustert
med 1,4 pst. fra 1999 ut fra et effektiviseringskrav på 180
mill. kroner i ISF-ordningen for 2000, derav 150 mill. kroner i
enhetsprisen.
Sosial- og helsedepartementet vurderer det slik
at det kan være forhold i finansieringsordningen som systematisk
gjør at regionsykehus kommer dårligere ut. Det framholdes
bl.a. at store sykehus med høy DRG-indeks gjennomgående
har høyere kostnadsnivå enn DRG-indeksen skulle
tilsi, noe som kan tyde på at sykehusene som har høyest
DRG-indeks, også gjennomgående har de tyngste
pasientene innen hver DRG.
Sosial- og helsedepartemenet legger til grunn
at de påpekte forskjellene i kostnadsnivå først
og fremst oppstår som en følge av funksjonsfordeling,
spesialisering og dimensjonering av sykehus. Regionsykehustilskuddet
har ikke blitt justert for de volumendringer som finner sted i pasientbehandlingen.
Sosial- og helsedepartementet vil derfor foreslå at dette
tilskuddet systematisk justeres med basis i planlagt aktivitetsøkning
i statsbudsjettet.
Det uttales at regionsykehusenes vanskelige
situasjon med en kostnadsøkning som finansieringssystemet
ikke har tatt høyde for, også deles av Rikshospitalet
og Radiumhospitalet.
Når det gjelder kreftbehandling, framholdes
det at DRG-systemet ikke fanger opp de store utgiftsvariasjonene
som er i moderne kjemoterapibehandling, og at det nå er
utviklet en løsning i DRG-systemet som vil gi mer differensiert
refusjon avhengig av hvilket behandlingsregime som gis. Løsningen
vil innebære at sykehus med dyr kjemoterapi vil få høyere
refusjon. Sosial- og helsedepartementet mener at det haster å få på plass
en slik løsning, og foreslår å iverksette
dette for 2000.
Drøftingen av finansieringssystemet
konkluderes med at det foreliggende materialet tyder på at
hovedproblemet er manglende "basisfinansiering" av veksten i pasientbehandlingen
idet fylkeskommunenes frie inntekter har gått ned etter
1997, mens det samtidig har vært et mål å øke
aktiviteten i sykehusene. Det uttales at nivået på ISF-refusjonene
i hovedsak synes å være riktige, men at det for
enkelte sykehus med mange ressurskrevende pasienter kan være
et problem at refusjonene er basert på gjennomsnittspriser.
Det kan også være et problem at den teknologiske
utviklingen kan ligge foran nivået på DRG-indeksen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre
og Senterpartiet, har merket seg at departementet i proposisjonen
anfører at den foreløpige evaluering av ISF-ordningen
som departementet har foretatt, ikke viser vesentlige negative vridningseffekter
bort fra tunge pasienter til lette pasienter i løpet av
den første perioden med ISF. Flertallet finner
dette betryggende.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti finner
all grunn til å tro at ISF-ordningen vil føre
til vridningseffekter, noe som jo også er en av intensjonene
med ordningen. Økt produksjon gir økte inntekter,
forutsatt at produksjonsendringen skjer overfor inntektsgivende
diagnosegrupper. Endret produksjon endrer dermed også
inntektene. Ethvert sykehus vil skjele til dette, og dersom de ikke
gjorde dette, kan man spørre seg hvordan det flertall som ønsket
innføring av ISF, tenkte seg at denne ordningen skulle
føre til noen form for produksjonsendring. Dette
medlem mener at den effekt som ønskes oppnådd
ved at deler av sykehusenes driftstilskudd finansieres ved en ISF-ordning,
vil kunne oppnås også når dette tilskuddet
utgjør vesentlig mindre enn 50 pst. av driftskostnadene,
mens en så høy andel vil bidra til å skape
vridningseffekter som er uheldige, og som vil kunne medføre
at pasientgrupper som ikke gir sykehusene økte inntekter
gjennom ordningen, blir nedprioritert.
Komiteen har med interesse
merket seg at både referansegruppen og departementet i
proposisjonen har drøftet forholdet til kryptaket og gjestepasientbetalingen.
Departementet har imidlertid ikke foreslått kryptaket fjernet
i den foreliggende proposisjonen. I den fremlagte kommuneøkonomiproposisjonen
(St.prp. nr. 62 (1999-2000)) har komiteen merket
seg at det legges opp til en DRG-basert gjestepasientbetalingsordning
fra 1. januar 2001.
Komiteen viser til at det i rapporten
fra referansegruppen "en gjennomgang av sykehusenes økonomi", bl.a.
sies på side 43-44:
«I gjennomgangen er det forsøkt belyst hvor
stor økning det har vært i faktisk pasienttyngde,
og hvor mye av økningen i DRG-indeksen som skyldes rene registreringsmessige
forhold. Undersøkelser fra forsk-ningsmiljøene
gir ikke grunnlag for å svare eksakt på dette
spørsmålet, men de indikerer at økningen
i pasienttyngden er noe større enn det som krypreglene
frem til 1999 har gitt uttelling for. Videre analyser er nødvendige
for å vurdere dette forholdet.
Det er fremdeles
store variasjoner mellom fylkeskommunene på DRG-indeksen,
noe som ikke kan forklares alene gjennom forskjeller i sykelighet
eller organisering av tilbudet. Fordi det fremdeles er regi-streringsmessige
forskjeller mellom sykehusene som påvirker målt
pasienttyngde, må vi også forvente endringer i
dette grunnlaget i tiden fremover. Krypreglene fungerer som et tak
på de økonomiske uttellinger som skal gis for økning
i DRG-indeksen. Uten et slikt tak vil det være forskjellig
hva de ulike fylkeskommunene kan ta ut av en registreringsmessig
gevinst i tiden som kommer, avhengig av hvor god registreringen
er i dag.
----
Endringene i krypreglene
for 2000 har imidlertid gjort at få fylkeskommuner nå vil
rammes av taket for DRG-indeksen. Å fjerne krypreglene
fra dette utgangspunkt vil slik sett gi mer begrensede fordelingsvirkninger
mellom fylkeskommunene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil bl.a. på denne bakgrunn ikke
foreslå å av-vikle ordningen med kryptak nå,
men vise til at dette kan være aktuelt noe senere.
Flertallet viser til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ut fra et ønske om at staten
gjennom ISF-ordningen skal finansiere reell aktivitetsvekst og med et
fortsatt potensial for registreringsforbedringer, ikke anser det
tilrådelig å fjerne taket helt på det
nåværende tidspunkt, og støtter dette.
Flertallet mener at departementet
fortsatt nøye må følge utviklingen av
DRG-indeksene og reglene for DRG-kryp, der et siktemål
kan være å fjerne kryptaket når en har
oppnådd nødvendig kvalitet på registreringsmessige
forhold knyttet til DRG-kodingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at departementet foreslår
en heving av kryptaket og finner det positivt, men disse
medlemmer er likevel av den formening at vi nå etter
hvert har fått så god kodekvalitet i våre
sykehus at ordningen med kryptak bør avvikles. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til uttalelsene fra forskningsinstitusjonene
hvor det bl.a. anføres om kryptak:
«Kryptaket bidrar i dag til å skape betydelig
uforutsigbarhet både for sykehus og fylkeskommuner om hvilke
inntekter ISF-refusjonene faktisk vil medføre. På sikt
vil vi vente at en mer komplett koding av dia-gnose reduserer problemene
med en eventuelt ikke-reell økning i DRG-indeksen. Frem
til dette nivå nåes kan kryp-problematikken eventuelt
håndteres gjennom en justering av enhetsprisen.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fra 1.
januar 2001 av-vikle ordningen med kryptak i forbindelse med den innsatsbaserte
finansieringen av sykehus.»
Komiteen har merket
seg at både referansegruppen og departementet i proposisjonen
har omtalt en eventuell omlegging av gjestepasientoppgjøret,
og at dette bør være aktuelt fra det tidspunkt
fritt sykehusvalg i Norge gjennomføres. Komiteen viser
i denne sammenheng til at finansiering av gjestepasienter etter en
kurpengesats i mange tilfelle innebærer at selgerfylkene
taper på å behandle gjestepasienter, mens det motsatte
kan være tilfelle for kjøperfylkene.
Komiteen viser til at Regjeringen
i kommuneøkonomiproposisjonen varsler omlegging av gjestepasientoppgjøret,
og det sies der:
«En omlegging av dagens gjestepasientoppgjør
ble varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000. Arbeidet
med dette har imidlertid blitt forsinket, og Sosial- og helsedepartementet
tar nå sikte på å gjennomføre
en omlegging av gjestepasientoppgjøret fra dagens kurdøgnpriser
til DRG-baserte oppgjør fra 1.1. 2001.
Den
største fordelen ved å tilpasse gjestepasientprisene
til DRG-kostnader, er at alle stykkprisutbetalinger for sykehusopphold
baseres på samme prinsipp: betaling per pasient korrigert
for pasienttyngde. Videre er DRG-systemet mer differensiert enn
dagens gjestepasientsatser, og gjenspeiler i større grad
de faktiske behandlingsutgiftene. Ved at man går bort fra
kurdøgnpriser basert på liggetid, motiverer man
også i større grad til kostnadseffektivitet i
pasientbehandlingen.
Det tas sikte på at
fylkeskommunene, som i dag, kan inngå egne avtaler om kjøp
av lokal- og sentralsykehusfunksjoner. Sosial- og helsedepartementet
har en dialog med Kommunenes sentralforbund i forbindelse med forslag
til omlegging.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
har med interesse merket seg at forskningsmiljøene har
påpekt at gjestepasientoppgjøret er kostbart å administrere. Dette
flertallet mener at gjestepasientoppgjøret i nåværende
form bør avvikles, og at betaling for behandling i annet
fylke bør knyttes opp til ISF-ordningen. Dette flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen endre
den nåværende ordning med betaling for behandling
av gjestepasienter slik at betalingen knyttes opp til DRG-ordningen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at gjestepasientoppgjøret slik
det i dag fungerer, bør avvikles og knyttes opp mot en
maksimalpris som igjen er basert på en gjennomsnittlig
DRG-pris. En slik ordning vil også kunne utnytte muligheten
i "spot-markedet" hvor fylkene kan kjøpe tjenester i andre
offentlige sykehus eller i privatklinikker hvor ledig kapasitet
måtte foreligge, og disse medlemmer ser
ikke bort fra at konkurransemomentet i dette kan gjøre
kostnadene lavere ved anbudskjøp av sykehustjenester.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
sentrumsregjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) varslet at den ville
komme tilbake med sikte på å igangsette en omlegging
av dagens oppgjørsordning for gjestepasienter i løpet
av 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg ikke avvisende til at en omlegging av gjestepasientordningen
slik at denne knyttes til DRG-ordningen, kan være hensiktsmessig siden
denne ordningen vil gjelde for øvrige pasienter som behandles
ved det samme sykehuset. Dette medlem er imidlertid
usikker på hvilke økonomiske konsekvenser dette
vil ha for pasientens hjemfylke, og dermed for det økonomiske
grunnlaget for videre drift av sykehus i hjemfylket. Dette
medlem vil dermed be om en vurdering fra Regjeringen av
konsekvensene av en omlegging, og at Regjeringen på egnet
måte så forelegger saken for Stortinget.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen se på en
omlegging av gjestepasientordningen inkludert at denne knyttes opp til
DRG-ordningen, og på egnet måte forelegge saken for
Stortinget.»
Komiteen har merket
seg at forskningsmiljøene i sin rapport sier at administrasjonen
av det nåværende ISF-opplegget er tidkrevende
og meget kostbart både for fylkeskommunene og ved sykehusene. Komiteen har
også merket seg at forskningsmiljøet i den sammenheng
stiller spørsmålstegn ved om en i fremtiden bør
opprettholde såpass mange diagnosekodenummer, og at man
kanskje med fordel kunne redusere antallet betydelig. Komiteen tar
ikke standpunkt til dette nå, men vil henstille til departementet
i fremtiden å arbeide med dette spørsmålet
for å gjøre ISF enklere å administrere
uten at en reduserer forutsigbarheten i ordningen.
Komiteen ser det som særlig
viktig i tiden fremover å bringe mest mulig forutsigbarhet
inn i finansieringsordningen for sykehusproduksjonen. Dette kan etter komiteens mening
best gjøres ved at man viderefører den referansegruppen
som har lagt grunnlaget for St.prp. nr. 47 (1999-2000), slik at
en løpende har felles informasjon om utviklingen innen
DRG-problematikken spesielt og sykehusøkonomien generelt. Etter komiteens mening
bør staten og Stortinget årlig i statsbudsjettet
annonsere hvilken produksjonsøkning staten vil være
med på å delfinansiere. Dette vil da bli retningsgivende
både for statens direkteutgifter til ISF og få konsekvenser
for rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen etablere
et kontaktorgan for løpende oppfølging av sykehusøkonomien.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig for et slikt kontaktorgan at det finnes et faglig kompetansemiljø som
på fritt grunnlag kan komme med synspunkter og forslag
når det gjelder praktisering og forbedring av ordningen
med innsatsstyrt finansiering, og at disse gjøres offentlig
tilgjengelige.
Sosial- og helsedepartementet mener at det bør erkjennes
at man i dag ikke har den mest effektive styringsform og det beste
styringssystemet for sykehusene. I lys av seinere års erfaringer,
herunder vurdering av de forhold som ligger bak forslagene som fremmes i
proposisjonen, vil departementet komme tilbake til Stortinget med
forslag om tiltak som kan forbedre dagens styringsform og styringssystemer.
Departementet legger til grunn at offentlig
eide sykehus også framover skal være de dominerende
tjenesteyterne i sykehussektoren, men at det innenfor offentlig fastsatte
mål og rammeverk kan, slik tilfellet også er i dag,
gjøres bruk av private tjenesteytere. Departementet mener
det kontinuerlig bør vurderes om andre sykehus enn fylkeskommunenes
egne kan levere tjenestene bedre og billigere, og at fylkeskommunene
også bør vurdere å kjøpe helsetjenester
i utlandet når disse er bedre og billigere der.
Slik komiteen ser
det, har utredningen fra referansegruppen avdekket to klare utviklingstrekk
i forhold til den totale sykehusøkonomien. Fylkeskommunenes økonomiske
fundament, primært de frie inntektene, viser en klart negativ
utvikling fra 1997. Dette har skjedd samtidig som det har vært
en betydelig økning i tjenesteproduksjonen ved sykehusene;
en ønsket utvikling sett fra komiteens side.
Det andre utvik-lingstrekk som utredningen etter komiteens mening
har avdekket, er at den negative utviklingen i særlig grad har
slått ut med en tiltagende underfinansiering av våre regionsykehus. Komiteen finner
ikke dette særlig bemerkelsesverdig idet regionsykehusene
vanligvis har de tyngste og mest ressurskrevende pasienter innenfor
hver DRG-gruppe til behandling. Når regionsykehustilskuddene
tidvis ikke har vært justert i henhold til prisstigning
og produksjonsøkningen, har det gitt som resultat at regionsykehusene
i øyeblikket har en særdeles vanskelig økonomisk
driftssituasjon. Komiteen viser her til utvalgets
konklusjon om at regionsykehusene burde få justert opp
det spesifikke regiontilskuddet med 250 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at referansegruppen
har konkludert med at fylkeskommunenes ukompenserte kostnader for
tjenesteproduksjonen på 1999-nivået er beregnet
til 1 430 mill. kroner. Det pekes videre på at for å kunne øke
tjenesteproduksjonen med 2 pst. slik Stortinget har ønsket,
vil det være behov for ytterligere 694 mill. kroner. Til
sammen utgjør dette 2,1 mrd. kroner til fylkeskommunen
for å opprettholde produksjonen innlagt en produksjonsøkning
på 2 pst. i forhold til 1999 i år 2000. I dette
beløpet ligger også regionsykehustilskuddene.
Flertallet legger spesiell vekt
på at det totale underdekningsbeløpet er fremkommet
av analyser og utredninger hvor alle parter inklusive Sosial- og
helsedepartementet i store trekk har vært enige om.
Komiteen viser til
at referansegruppens rapport på side 25 sier:
«Fylkeskommunens situasjon har forverret seg betydelig
i perioden 1997-1999. Det har sammenheng med en fortsatt høy
aktivitetsvekst i sykehusene uten tilsvarende finansielt grunnlag
for denne veksten. Problemene skyldes i første rekke at
fylkeskommunene må skaffe "basis" finansiering for denne
veksten.»
I rapporten side 57-58 sies det:
«Beregningene ovenfor kan antyde et samlet gap mellom
frie inntekter og aktivitetsvekst på i alt 2 124 mill.
kroner fra 1997 inn i budsjett 2000.
Forutsetningene
for denne beregningen kan diskuteres på enkelte punkt:– Det er usikkert
hva marginalkostnaden ved å øke behandling er.
– Hva er minimums nivå på fylkeskommunenes driftsresultat
som bør ligge til grunn over noe tid.
– Hvilke generelle krav til effektivisering
og omstilling skal stilles til fylkeskommunal sektor.
– Valg av referanseår
vil påvirke beregningen.»
Referansegruppen har ikke tatt stilling til
disse forutsetningene for dimensjonering av bevilgningen.
Komiteen viser til denne regnemodellen
og mener at dette er en av flere viktige forutsetninger som må legges
til grunn for en samlet vurdering av styrket ressursoverføring
til sykehusene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til referansegruppens rapport,
side 53:
«I gjennomgangen er det pekt på behov
for systemmessige justeringer. Referansegruppen vil her peke på noen
viktige forhold som bør søkes ivaretatt gjennom regjeringens
fremlegg til Stortinget.
– Behovet
for å prisjustere tilskudd fra staten for å unngå at
realverdien blir mindre. Dette gjelder alle tilskudd. Spesielt vil
en peke på manglende prisjustering av regionsykehustilskudd
og poliklinikktakster.
– Behovet for å heve
nivået på regionsykehustilskuddet, samt å foreta
volumjustering på fremtidige bevilgninger.
– Behovet for å forenkle
ISF-ordningen gjennom å fjerne krypreglene og justere tilbake
kostnadsvektene til samme nivå som i 1999.
– Effektivitetskrav som er innrettet
mot sykehusene gjennom ISF-ordningen bør i stedet gjøres
til generelle krav til effektivitet i fylkeskommunenes rammetilskudd.»
Disse medlemmer slutter seg til
disse målsettingene.
Det understrekes at det over tid har utviklet
seg et gap mellom sykehusenes kostnader ved økt pasientbehandling
og fylkeskommunenes inntektsgrunnlag for å finansiere disse.
Regjeringens forslag til tiltak tar utgangspunkt i at fylkeskommunenes
egenfinansiering av planlagt aktivitetsvekst for år 2000
beløper seg til ca. 700 mill. kroner. Det framholdes også at
aktivitetstallene for 1999 er blitt høyere enn hva som
ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1999-2000), med tilhørende
konsekvenser for statsbudsjettet for år 2000. Av disse grunner
foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning til sykehussektoren
nå.
En oppstilling på grunnlag av referansegruppas arbeid
viser en avstand mellom kostnadene ved økt pasientbehandling
og fylkeskommunenes økonomiske grunnlag til å finansiere
disse på om lag 1,4 mrd. kroner. Dette forklares dels med
at fylkeskommunene må egenfinansiere aktivitetsvekst i
sykehusene utover det som dekkes opp gjennom ISF-ordningen, poliklinikkrefusjoner,
egenandeler og regionsykehustilskudd, og dels med nedgangen i fylkeskommunenes
frie inntekter. Det uttales videre at den planlagte aktivitetsveksten i år
2000 i tillegg vil kunne fordre ca. 700 mill. kroner i fylkeskommunal
egenfinansiering. Det vises til at referansegruppa ut fra dette
under visse forutsetninger konkluderer med en avstand mellom kostnadene
ved økt pasientbehandling fra 1997 til 2000 og fylkeskommunenes økonomiske
inntektsgrunnlag til å dekke disse kostnadene på om
lag 2,1 mrd. kroner. Det framholdes at fylkeskommunene ikke har
maktet å omstille og effektivisere nok til å unngå at
dette har medført en finansiell ubalanse.
Det påpekes at det aktivitetsnivået
som var planlagt i budsjettet for 2000, ble nådd allerede
i 1999. Regjeringen vil holde fast på målet om
to prosent aktivitetsvekst for 2000, målt ut fra det nye,
høyere nivået. Det uttales at en fullfinansiering
av aktivitetsveksten i 2000 vil fordre en tilleggsbevilgning på ca.
700 mill. kroner ifølge referansegruppas oppstillinger.
Regjeringen legger til grunn at sektoren selv
må ta et delansvar for den vanskelige økonomiske
situasjonen som er oppstått, og uttaler at en statlig inndekning
av det påviste gapet vil kunne undergrave de ansvars- og styringsprinsipp
som er gjort gjeldende for helsesektoren. Regjeringen peker på at
det er fylkeskommunenes ansvar å tilpasse driften til de
inntektsrammer som følger av de årlige statsbudsjett.
Det fremmes i proposisjonen forslag om tilleggsbevilgning
på i alt 1 250 mill. kroner. 510 mill. kroner av bevilgningen
gjelder tilleggsbevilgning for å dekke opp for høyere
aktivitet i 1999 enn tidligere forutsatt. 230 mill. kroner av dette
beløpet gjelder endelig avregning for aktivitetsåret
1999, og vil komme til utbetaling i mai. Det høyere aktivitetsnivået
i 1999 er forutsatt videreført og økt i 2000.
Bevilgningen for innsatsstyrt finansiering foreslås derfor
i tillegg økt med 280 mill. kroner som følge av
dette.
740 mill. kroner av bevilgningen foreslås
rettet inn mot å bedre sykehusenes økonomiske
situasjon i inneværende år slik at den forutsatte
veksten i pasientbehandlingen på 2 pst. kan nås.
Av dette foreslås 240 mill. kroner bevilget som en styrking
av de frie inntektene, og 500 mill. kroner til styrking av de øremerkede tilskudd
mot sykehusene.
Det uttales at den foreslåtte bevilgningen
ikke er tilstrekkelig til å rette opp den vanskelige økonomiske situasjonen
som er oppstått i mange fylkeskommuner, og at om en skal
unngå tiltakende finansiell ubalanse i fylkeskommunene,
krever det både omstilling og effektivisering samt styring
av aktivitetsutviklingen i sykehusene.
Sosial- og helsedepartementet foreslår
følgende innretning på de 740 mill. kroner som
skal styrke sykehusenes økonomi:
1. De frie inntektene
til fylkeskommunene foreslås styrket med i alt 240 mill.
kroner fordelt ved inntektssystemets kriterier.
2. Kryptaket foreslås hevet med
ytterligere en prosent gjeldende fra 1. januar 2000. For dette formålet
foreslås 100 mill. kroner som tilleggsbevilgning hvorav
98 mill. kroner over kap. 730 post 60 for å dekke økte
ISF-utbetalinger og 2 mill. kroner over kap. 739 post 21 for å finansiere
driften av et forsterket kontrollapparat.
3. For å sette i verk endringer
i innsatsstyrt finansiering av kreftbehandling foreslås
det å øke bevilgningen til dette formål
med 30 mill. kroner under kap. 730 post 60.
4. Poliklinikktakstene foeslås
oppjustert med 2,8 pst. Det foreslås en tilleggsbevilgning
på 80 mill. kroner på kap. 730 post 61 til dette.
5. Regionsykehustilskuddet, kap. 730 post
62, foreslås tilleggsbevilget med i alt 250 mill. kroner, derav
97 mill. kroner for å videreføre 1999 bevilgningen
og 153 mill. kroner for å avhjelpe regionsykehusenes økonomiske
situasjon.
6. Rikshospitalets statstilskudd, kap.
731 post 50, foreslås økt med 40 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet legger til grunn
at sykehusenes økonomiske situasjon gjennom denne tilleggsbevilgningen
blir vesentlig forbedret og at det er lagt grunnlag for en samlet
vekst i år 2000 på 2 pst. i sykehusenes behandlingsaktivitet.
Forslaget om å tilleggsbevilge 510
mill. kroner over kap. 730 post 60 som følge av høyere
aktivitet i 1999 baserer seg på at Sosial- og helsedepartementet
på grunnlag av de innrapporterte aktivitetstallene fra sykehusene
nå anslår at utbetalingene til innsatsstyrt finansiering
for 1999 blir 230 mill. kroner høyere enn anslaget i St.prp.
nr. 1 (1999-2000). En høyere aktivitet i 1999 fører
videre til at nivået på utbetalingene i innsatsstyrt
finansiering for aktiviteten i år 2000 foreslås økt
med 230 mill. kroner. I tillegg uttales det at det er behov på 50
mill. kroner som følge av en økning i DRG-indeksen
utover prognosen som lå til grunn i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti, legger til grunn at den økonomiske
situasjonen i sykehusene er alvorlig, bl.a. på grunn av
at aktivitetsveksten i 1999 var langt større enn det som
var lagt til grunn i budsjettet. Den aktivitetsveksten som var planlagt
for år 2000, dvs. 2 pst. vekst, ble nådd allerede
i 1999.
Dette gjør at de økonomiske
rammer som ble lagt til grunn for 2000-budsjettet og vedtatt, vil
kreve budsjettmessige tilpasninger for ikke å ramme pasientene.
Flertallet viser til at det i
St.prp. nr. 47 (1999-2000) om sykehusøkonomi og budsjett
2000, ble foreslått bevilget utover vedtatt budsjett 2000
1 250 mill. kroner, hvor 740 mill. kroner ble foreslått
for å finansiere sykehusenes aktivitetsvekst på 2
pst. for år 2000 og 510 mill. kroner som følge
av høyere aktivitet i 1999 og med videreføring
av denne i år 2000.
Flertallet viser til at dette
ikke alene løser de behov fylkeskommunene har for å finansiere
pasientbehandlingen på dagens nivå.
Flertallet mener det er nødvendig å tilføre
fylkeskommunene økte midler til pasientbehandling, også utover
det som allerede er foreslått i St.prp.nr. 47 (1999-2000),
med 520 mill. kroner, som i sin helhet skal disponeres til pasientbehandling.
Beløpet deles opp med 300 mill. kroner til styrking av
kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Dette skal
gi grunnlag for nødvendig justering av regelverket bl.a.
til økning av enhetsprisen. 220 mill. kroner går
til styrking av fylkeskommunenes rammer.
Med dette blir forslag til endringer i statsbudsjettet for
2000 slik at kap. 730, post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus,
overslagsbevilgning, økes med 938 mill. kroner (638 mill.
kroner foreslått i St.prp. nr. 47 (1999-2000) pluss 300
mill. kroner), mens kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene,
post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med 460 mill. kroner (240 mill. kroner foreslått i St.prp.
nr. 47 (1999-2000) pluss 220 mill. kroner).
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2000 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes med
fra kr 15 168 643 000 til kr 15 628 643
000» | 460 000 000 |
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2000 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste | |
| 60 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning, økes med
fra kr 10 995 000 0000 til kr 11 933 000
000» | 938 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i
St.prp. nr. 47 (1999-2000) gir sin tilslutning til referansegruppens
analyser og konklusjoner, og slik disse medlemmer ser
det, har departementet akseptert beregningen av et behov på 2,1
mrd. kroner for å kunne levere den forutsatte tjenesteproduksjonen
ved fylkessykehusene og regionsykehusene i 2000. Selv om disse
medlemmer finner det også riktig å legge
inn en effektiviserings-gevinst for inneværende år
på en del av underdekningsbeløpet, finner disse
medlemmer det uforståelig at proposisjonen kun
inneholder en tilleggsbevilgning på 1,2 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at 510 mill. kroner av dette beløpet
er statens betaling for ISF-andelen for merproduksjonen i 1999 samt
videreføring av aktiviteten i år 2000 og et øremerket
tilskudd til Rikshospitalet på 40 mill. kroner. Disse
medlemmer vil bemerke at det da kun er 700 mill. kroner
igjen av bevilgningsbeløpet som går til sykehusene,
altså kun⅓av det behovet som utredningsutvalget beregnet,
og som staten sa seg enig i.
Slik disse medlemmer ser det,
er forslaget om tilleggsbevilgninger på 1,2 mrd. kroner åpenbart
utilstrekkelig, og disse medlemmer mener at et vedtak
i tråd med innstillingen vil gi alvorlige konsekvenser
for tjenesteproduksjonen ved sykehusene i inne-værende år.
Selv om disse medlemmer mener at det må legges
inn en betydelig effektiviseringsgevinst, og at gapet av den grunn
ikke kan dekkes fullt ut, mener disse medlemmer det
er helt urealistisk å forvente at det finnes effektiviseringspotensial
i sykehusene tilsvarende 1,4 mrd. kroner for annet halvår
i år 2000 slik St.prp. nr. 47 (1999-2000) legger opp til. Disse
medlemmer mener at utredningsutvalgets konklusjoner må tillegges
betydelig vekt, og disse medlemmer mener videre at
om tjenesteproduksjonen for år 2000 skal opprettholdes
med en økning på 2 pst. i forhold til 1999, betinger
det en betydelig tilleggsbevilgning utover Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 47 (1999-2000). Disse medlemmer viser
også til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har
foreslått å redusere bevilgningen til medisinsk-teknisk utstyr
med hele 540 mill. kroner, og trekker man dette kuttet til fylkeskommunene
fra de 700 mill. kroner som ligger i bevilgningsforslaget i proposisjonen,
blir sykehusene egentlig tilført 160 mill. kroner av et
behov på hele 2,1 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at Stortinget
i tillegg til den bevilgningen som er foreslått i St.prp.
nr. 47 (1999-2000), må tilleggsbevilge et større
beløp for å opprettholde den av Regjeringen og
Stortinget ønskede tjenesteproduksjon med ca. 2 pst. økning
i forhold til resultatet i 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som særdeles viktig at tilleggsbevilgningen gjøres
fordelingsnøytral, og den beste måten etter disse
medlemmers mening å gjøre dette på og
som samtidig vil styrke legitimiteten til ISF-ordningen, er å gjenopprette
utgangspunktet for kostnadsvektene og enhetsprisene fra 1999 og
legge inn en prisjustering for år 2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at i statsbudsjettet for 2000
blir det reelt sett foretatt kutt i ISF-prisene på hele 7,5
pst. Dette skjedde ved at enhetsprisene ble satt med 3,1 pst. og
kostnadsvektene med 3 pst., og at prisjusteringen ble på bare
1,4 pst. istedenfor 2,8 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i tillegg til bevilgningsforslagene i proposisjonen at ISF-prisene
reguleres tilbake til nivået i 1999 - noe som vil kreve
en tilleggsbevilgning utover proposisjonens bevilgning på 520
mill. kroner. Kryptaket oppheves. Dette vil betinge en tilleggsbevilgning
på 70 mill. kroner, og endelig mener disse medlemmer at
regionsykehustilskuddene ved de fire regionsykehusene tilleggsbevilges
med 25 mill. kroner til hver. Dette gir en samlet tilleggsbevilgning
i forhold til proposisjonen på 690 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2000 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
730 | | Fylkeskommunenes helsetjeneste | |
| 60 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning, økes med | 1 228 000 000 |
| | fra kr 10 995 000 000 til
kr 12 223 000 000 | |
| 62 | Tilskudd til regionsykehusene, økes med
| 350 000 000 |
| | fra kr 1 531 900 000 til
kr 1 881 900 000» | |
Utover den foreslåtte bevilgningsøkning
forutsetter disse medlemmer en effektivitetsøkning
i sykehusene tilsvarende ca. 200-400 mill. kroner. Med disse forslag
mener disse medlemmer at sykehusene/fylkeskommunenes
behov for tilleggsressurser for å opprettholde produksjonen
på 1999-nivå, og en økning på 2
pst. i 2000 skulle være tilfredsstillende dekket. Disse
medlemmer er enig med departementet i at sykehussektoren
selv må ta et delansvar for den vanskelige økonomiske
situasjonen som er oppstått. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Inst. O. nr. 88 (1999-2000) til Ot.prp. nr.
25 (1999-2000) om fristilling og tilknytningsform for offentlige sykehus. Disse
medlemmer vil i den sammenheng bemerke at det er viktig
for økonomistyringen at sykehusbudsjettene i størst
mulig grad adskilles fra de fylkeskommunale budsjetter. Dette for å gi
bedre styringsmulighet av budsjettene for det enkelte sykehus, og
pålegge sykehusene større selvstendig økonomiansvar.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen i St.prp. nr.
1 (1999-2000) hevet DRG krypgrensen med 2 pst. og endret basisåret
til 1998, noe som økte utbetalingene til ISF-finansieringen
med 370 mill. kroner. For å sikre budsjettnøytralitet
ble enhetsprisen nedjustert med 3,1 pst. og kostnadsvektene med
3 pst. Disse medlemmer mener at bl.a. en oppjustering av
ISF-prisene vil være et godt utgangspunkt for bedring av
sykehusøkonomien, som ikke vil gi noen omfordelingseffekter
mellom fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at planen for investering i sykehusutstyr med ca. 2,9 mrd. kroner
fordelt over 5 år ligger fast. Ut fra opplysninger fra
departementet er det nå avsatt et disponibelt beløp
som langt overstiger de aktuelle utbetalinger. Utbetalinger til
fylkeskommunene for år 2000 er foretatt med et beløp
på ca. 380 mill. kroner, som er statens andel på 60
pst. for innkjøpt sykehusutstyr.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2000 hadde Regjeringen
foreslått å overføre 540 mill. kroner
til andre formål. Etter finanskomiteens behandling er dette
beløpet høynet til 760 mill. kroner, og fortsatt
er statens forpliktelser i forhold til utstyrsplanen ivaretatt fullt
ut.
Disse medlemmer legger til grunn
at det på budsjettet for 2001 blir bevilget det beløp
som er statens andel av fylkeskommunenes innkjøp av utstyr
i samsvar med vedtatt investeringsplan for sykehusutstyr.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at utstyrsmangel ved mange sykehus er en flaskehals i forhold
til pasientbehandlingen. Investeringer i nytt utstyr kan gi flere
pasienter bedre og raskere behandling.
Disse medlemmer frykter at en
utsettelse av utstyrsplanen slik Regjeringen legger opp til i Revidert nasjonalbudsjett
for 2000, vil få negative konsekvenser for gjennomføringen
av kreftplanen.
Disse medlemmer viser til svar
fra Finansdepartementet datert 26. mai 2000 på spørsmål
fra Høyres stortingsgruppe datert 16. mai 2000:
«Ordinær utskifting av strålemaskiner
er i kreftplanen sidestilt med utskifting av annet nødvendig
utstyr i tråd med utstyrsplanen. Kreftplanen kan derfor
komme til å berøres av reduksjon i bevilgningen
til utstyrsplanen ved at det tar lengre tid å skifte ut
gamle strålemaskiner, noe som kan føre til redusert
kapasitet i forbindelse med strålebehandling.»
Departementet viser til at investeringer i nytt
utstyr er finansiert gjennom kreftplanen og i liten grad berøres
av det foreslåtte kuttet, men at dette vil ramme tilleggsutstyr
som CT-maskiner og telemedisinsk utstyr som er forutsatt dekket
over utstyrsplanen.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for
2000 foreslår å øke bevilgningene til
investeringer i sykehusutstyr med 320 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
notert seg at Finansministeren i brev til finanskomiteen datert
6. juni 2000 angir at det kan foretas en betydelig reduksjon i utstyrposten
til sykehus (kap. 572 post 60) fordi det innmeldte behov fra fylkeskommunene
basert på fylkesvise rammer for utstyrsplanen i 1999 for år
2000 er på 380 mill. kroner, og der 374 mill. kroner allerede
er overført fra 1999. På denne bakgrunn foreslår
finanskomiteens flertall i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 en
reduksjon av bevilgningen til sykehusutstyr med 760 mill. kroner, med
begrunnelse om at dette vil ikke vil gå ut over statens
forpliktelser overfor fylkeskommunene når det gjelder utstyrsinnkjøp
for år 2000.
Når det gjelder ovenstående
resonnement, vil dette medlem replisere at når
fylkeskommunene mangler frie midler til egenfinansiering av sykehusutstyr,
blir den naturlige konsekvensen at de av økonomiske grunner
heller ikke søker om restfinansiering fra departementet,
og midlene på utstyrsposten blir dermed stående
ubrukt, selv om sykehusene er i behov av nytt utstyr.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis merknader og forslag til Revidert nasjonalbudsjett for
2000, der det foreslås en styrking av innbyggertilskuddet
til fylkeskommunene med 410 mill. kroner utover Regjeringens forslag
i Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil videre
vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag til styrking av utstyrsposten
til sykehus med 180 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk
Venstrepartis prinsipielle standpunkt til innsatsstyrt finansiering, der
partiet har gått mot de utvidelser av ordninger som har
funnet sted, fordi det mener at ordningen har en rekke uheldige
vridningseffekter, og at den også virker kostnadsdrivende
for sykehusenes budsjetter. Dette medlem vil hevde
at den kostnadsveksten man har sett ved sykehusene etter innføring
av ordningen, synliggjør denne effekten. Dette medlem vil
likevel støtte en økning av rammen for ISF i Revidert
nasjonalbudsjett med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag,
betinget av at må ryddes opp i den situasjonen sykehusene
har havnet i, for å sikre en videre forsvarlig drift.
Dette medlem vil påpeke
at Sosialistsisk Venstreparti gjennom nevnte forslag til Revidert
nasjonalbudsjett har styrket fylkeskommunenes økonomi med til
sammen 890 mill. kroner utover Regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett
(summen av Innbyggertilskuddet til fylkeskommunene, kap. 572, post
60, Utstyr til sykehus, kap. 730, post 64 og midler til innsatsstyrt
finansiering, kap. 730 post 60).
Dette medlem viser til sitt forslag
sammen med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre
og Senterpartiet til økning av kap. 730 post 60 med 938
mill. kroner og fremmer i tillegg følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2000 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes med
fra kr 15 168 643 000 til kr 15 818 643
000» | 650 000 000 |
Komiteen har merket
seg at det foreslås å øke bevilgningen
til kreftmedisiner med 30 mill. kroner ved å gjøre
nødvendige endringer i innsatsstyrt finansiering. Bakgrunnen
er at utgiftene til de nye, dyre cellegiftpreparatene ikke dekkes
gjennom dagens DRG-system, fordi det ikke fanger opp de store utgiftsvariasjonene
som er i moderne kjemoterapibehandling.
Komiteen minner om at Stortinget
har vært bekymret for underdekningen av kreftmedisinene
i mange år. I brev av 22. mai 2000 fra helseministeren
til Høyres stortingsgruppe begrunnes forslaget i proposisjonen
om å bevilge ytterligere 30 mill. kroner slik:
«I dag finansieres cellegiftbehandling delvis gjennom
fylkeskommunenes rammetilskudd og delvis gjennom DRG-refusjon i
innsatsstyrt finansiering. DRG- refusjonen gis imidlertid med samme
sats uansett hvilket medikament som anvendes. Fagmiljøet
har derfor kommet med en oppfordring til å gi ulik refusjon
avhengig av det medikamentet som brukes. Omleggingen er tenkt innrettet
slik at grunnlaget for utbetalingene i ISF, DRG-systemet, utvides
med ytterligere to DRGer hvor DRG-vekten og dermed refusjonen blir
bestemt av hvilken prisklasse medikamentbehandlingen havner i.»
Komiteen vil understreke at når
det er enighet om kriteriene for når nye medikamenter skal
tas i bruk, må det skje en fortløpende tilpasning
slik at refusjonstaksten dekker kostnadene ved kreftbehandlingen.
Dette er en forutsetning for at også norske kreftpasienter raskt
kan få tilgang på nye kreftmedisiner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2001 fremme forslag om å øke stykkprisandelen i den innsatsstyrte finansieringen til minst 60 pst., samt at denne skal gå direkte til sykehusene.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fra 1. januar 2001 avvikle ordningen med kryptak i forbindelse med den innsatsbaserte finansieringen av sykehus.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
730 |
|
Fylkeskommunenes helsetjeneste |
|
|
60 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, økes med |
1 228 000 000 |
|
|
fra kr 10 995 000 000 til kr 12 223 000 000 |
|
|
62 |
Tilskudd til regionsykehusene, økes med |
350 000 000 |
|
|
fra kr 1 531 900 000 til kr 1 881 900 000 |
|
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
|
|
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes med
fra kr 15 168 643 000 til kr 15 818 643 000 |
650 000 000 |
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen se på en omlegging av gjestepasientordningen inkludert at denne knyttes opp til DRG-ordningen, og på egnet måte forelegge saken for Stortinget.
Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endringer:
Kap. |
Post |
Formål |
Kroner |
|
|
Utgifter: |
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
|
|
60 |
Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes med |
460 000 000 |
|
|
fra kr 15 168 643 000 til kr 15 628 643 000 |
|
730 |
|
Fylkeskommunenes helsetjeneste |
|
|
60 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, økes med |
938 000 000 |
|
|
fra kr 10 995 000 000 til kr 11 933 000 000 |
|
|
61 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus, m.v., økes med |
80 000 000 |
|
|
fra kr 2 945 500 000 til kr 3 025 500 000 |
|
|
62 |
Tilskudd til regionsykehus, økes med |
250 000 000 |
|
|
fra kr 1 531 900 000 til kr 1 781 900 000 |
|
731 |
|
Rikshospitalet |
|
|
50 |
Statstilskudd, økes med |
40 000 000 |
|
|
fra kr 1 122 400 000 til kr 1 162 400 000 |
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, økes med |
2 000 000 |
|
|
fra kr 68 500 000 til kr 70 500 000 |
|
II
Stortinget ber Regjeringen endre den nåværende ordning med betaling for behandling av gjestepasienter slik at betalingen knyttes opp til DRG-ordningen.
III
Stortinget ber Regjeringen etablere et kontaktorgan for løpende oppfølging av sykehusøkonomien.
Oslo, i sosialkomiteen, den 8, juni 2000
John I. Alvheim
leder og ordfører |
Are Næss
sekretær |