Regjeringen har som strategisk mål for friluftslivsarbeidet at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.
Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for friluftslivsarbeidet:
-
– Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.
-
– Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv.
-
– Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.
-
– Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.
Komiteen viser til
den framlagte St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg
til høgare livskvalitet.
Komiteen viser til at Regjeringen
i St.meld. nr. 24 (2000-2001) har trukket opp noen mål
og virkemidler for friluftslivspolitikken i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener disse målene og
virkemidlene danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med å legge
til rette for at alle skal ha muligheten til å nyttiggjøre
seg ulike former for friluftsliv. Den utgjør også et godt
grunnlag for det videre arbeidet med St.meld. nr. 39 (2000-2001)
om friluftsliv.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener naturopplevelser
må være tilgjengelige for allmennheten. Derfor
er det viktig at det settes av mer ressurser slik at friluftsarealer
kan sikres for allmennheten. Dette flertallet mener
at arealer som blir frigjort på grunn av omleggingen av det
norske forsvaret bør legges ut til friområder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, er bekymret for utviklingen i strandsonen,
der en ser en omfattende bruk av dispensasjoner og begrensning av
allmennhetens adgang til områder i strandsonen. Denne utviklingen
må kartlegges. Den krever innstramninger, og nye virkemidler
for å bøte på situasjonen må vurderes.
Det vises for øvrig til fremtidig behandling av St.meld.
nr. 39 (2000-2001) om friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at mulighet for naturopplevelser
er viktig for folks naturforståelse og miljøengasjement. Disse
medlemmer mener at den private eiendomsrett er den som best
sikrer en forsvarlig forvaltning av naturområder. Private
grunneiere har personlig interesse av å forvalte sin eiendom
i et langsiktig perspektiv slik at verdiene holdes i hevd gjennom
hele livsløpet og kan overlates til neste generasjon i
minst like god stand som i dag. Disse medlemmer er
samtidig opptatt av å bevare allemannretten til fri ferdsel
i utmark og sikre adgangen til naturområdene.
Disse medlemmer vil vise til
at en rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger for å sikre
allemannsretten. Derfor er det etter disse medlemmers syn
viktig å sikre at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig
for allmennheten uten at den private eiendomsrett svekkes.
Disse medlemmer vil komme tilbake
til enkelthetene i den fremlagte meldingen når den skal
behandles i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til at staten har sikret store områder langs kysten og
langs vassdrag til friluftsformål, blant annet gjennom
byggeforbudet i strandsonen. For å øke tilgangen på friluftsområder
må staten både kjøpe eiendommer og legge
ut egnede statseide områder til friluftsformål. Kystområder
som tidligere var disponert til forsvarsformål er spesielt
aktuelle. Høyre ønsker ikke ytterligere innstramning
i kommunenes muligheter til å gi dispensasjon fra byggeforbudet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at fritidsfiske
er en positiv fritidssyssel, og da er det etter flertallets syn
feil av staten å avgiftsbelegge innlandsfiske, noe som
både er hemmende på friluftsaktivitetene og oppfattes
byråkratisk. I tillegg til en statlig avgift kommer det
ofte en ekstra avgift for å fiske i spesielle ferskvann,
enten disse eies av staten eller av private. Flertallet viser til
at barn under 16 år slipper å betale avgift.
Flertallet er svært
positive til de signalene som Direktoratet for naturforvaltning
kom med om å fjerne fiskeravgiften.
Komiteen er kjent
med at Regjeringen i St.meld. nr. 39 (2000-2001) foreslår å fjerne
fiskeravgiften for innlandsfiske.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
den statlige fiskeravgiften for innlandsfiske."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
kjent med at konsekvenser ved bortfall av fiskeravgift til staten
er på om lag 11 mill. kroner og ber Regjeringen ta hensyn
til dette under den ordinære budsjettbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er oppmerksom
på at dette betyr et inntektstap på om lag 11
mill. kroner for staten, og at dette er penger som stort sett blir
brukt til å kultivere fiskevann og fremme forskning på ferskvannsfiske.
Dette må dekkes opp uten at inndekningen skal gå ut
over brukergrupper og/eller frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at dette må dekkes
opp ved omprioriteringer innenfor departementets budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter
for øvrig strategisk mål og nasjonalt resultatmål
når det gjelder friluftslivet, og peker på betydningen
av å ha sterke organisasjoner som kan informere om og motivere
til kunnskap om og forståelse for naturen. Disse
medlemmer ønsker at friluftsorganisasjoner får
bedrede økonomiske rammer som gjør dem i stand
til å gjøre denne viktige jobben, og ønsker
at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med budsjettet
for 2002.