Regjeringen har som strategisk mål for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for opplevelser for dagens og framtidens mennesker.
Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer:
-
– Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 pst. årlig.
-
– Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010.
-
– Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå.
Komiteen ser positivt på at
det vurderes å legge et større ansvar for kulturminner
over fra sentralt og regionalt nivå til kommunene. Komiteen er
imidlertid opptatt av at dette ikke må føre til
et svekket vern av kulturminner, men at et lokalt ansvar i større
grad vil bidra til et bedre samarbeid mellom private og offentlige
interesser.
Komiteen mener at skatte- og
avgiftssystemet må stimulere til privat verneinnsats for å sikre
bredden og mangfoldet i bygningsarven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg svaret
fra miljøvernministeren, datert 25. april 2001, angående
nominasjon til UNESCOs verdensarvliste. Flertallet mener
svaret bærer bud om store muligheter for at nordnorsk skjærgård,
som omfatter deler av Vega kommune, er aktuell som nominasjonsområde
til UNESCOs verdensarvliste, og ber Miljøverndepartementet arbeide
aktivt for at dette skal bli en realitet.
Flertallet viser til at man i
Innst. S. nr. 256 (1999-2000) ba om at Regjeringen i løpet
av 2000 skulle legge fram et forslag til et kulturminnefond. Flertallet mener
fortsatt at dette er en viktig sak for å kunne ha økonomiske
muligheter, spesielt for private interessenter, til å ta
vare på våre kulturminner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at et bredt flertall på Stortinget i Innst. S. nr.
256 (1999-2000) ba Regjeringen i løpet av 2000 å legge
frem forslag til et kulturminnefond. Disse medlemmer reagerer
på Regjeringens manglende vilje til å følge opp
Stortingets vedtak.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å følge
opp Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) om å etablere
et kulturminnefond i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."
Komiteen viser til
at det gjøres en særlig innsats for å bevare
de mobile og flytende kulturminner gjennom frivillig dugnadsarbeid
i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte
dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor
betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg
av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder
og med ulike bruksfunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kulturarven representerer store verdier og er med på å gi
nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse.
Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private
eiere. Deres positive innsats er av største betydning for
fremtidig vern. Når staten freder privat eiendom gjennom
lov om kulturminner, skal staten bære de merkostnader fredningen innebærer,
enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning
til eier. Utgifter til granskning av automatisk fredete kulturminner
skal bæres av staten.
Eier skal ikke betale skatter og avgifter for
restaurering og vedlikehold av fredete og verneverdige objekter.