1. Samandrag

Det blir i proposisjonen fremja forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygda og om auka løyvingar på statsbudsjettet for 2001 som følgje av dette.

Det blir gjort greie for drøftingane mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Noreg. Drøftingsmøta om regulering av grunnbeløpet blei haldne 3. og 4. mai 2001.

Under drøftingane la organisasjonane fram eit felles krav om justering av grunnbeløpet på i alt 5,35 pst. frå 1. mai 2001. Organisasjonane kravde òg at partane skulle bli samde om ein opptrappingsplan for grunnbeløpet for å kompensere for tidlegare underregulering. For å nå målet om 2/3 pensjon i 2007 kravde organisasjonane at grunnbeløpet blir auka med 2,5 pst. på pensjonsprosenten pr. år i tillegg til den årlege reguleringa.

Gjennom drøftingane vart staten og organisasjonane samde om at grunnbeløpet blir auka med kr 2 270 med verking frå 1. mai 2001. Som en følgje av dette forslaget vil pensjonen for dei einslege minstepensjonistane auke med kr 4 068 i året. For eit minstepensjonistektepar blir auken i pensjonen kr 7 008 pr. år. Meirutgiftene for 2001 av auken i grunnbeløpet blir om lag 3 868 mill. kroner, inkludert reguleringa av statspensjonane pr. 1. mai 2001.

Tabellen nedanfor viser utviklinga i minstepensjonane og pensjonane for unge uføre frå 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre i perioden 1. januar 1990-30. april 2002. Kroner.

1Frå 1. januar 1991.

2Frå 1 januar 1992.

3Frå 1. januar 1993 (Pga. hevinga av aldersgrensa).

4Fødde før 1943 (1. januar 1926-31. desember 1942).

5Heving av sats for særtillegget for ektepar frå 1. januar 1994. Ny sats 2x60,5 pst. av grunnbeløpet, dvs. dobbelt av ordinær sats og ny minstesats.

6Heving av særtilleggssatsen frå 1. januar 1995. Ordinær sats utgjorde 61,55 pst. av grunnbeløpet.

7Heving av særtilleggssatsen frå 1. mai 1997. Ordinær sats utgjer 63,2 pst. av grunnbeløpet (minstesats 57,5 pst.).

8Auking av garantert poengtall frå 3 til 3,3.

9Heving av særtilleggssatsen frå 1. mai 1998. Ordinær sats utgjer 79,33 pst. av grunnbeløpet, medan minstesats utgjer 74 pst. av grunnbeløpet.

10Med atterhald om vedtak i Stortinget.

Kjelde: Rikstrygdeverket

Frå 1999 til 2000 auka grunnbeløpet og tilleggspensjonane og minstepensjonen for einslege og for ektepar med 4,2 pst. Ifølgje Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera var lønsveksten frå 1999 til 2000 på om lag 4,5 pst. for alle grupper under eitt.

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 er det lagt til grunn ein gjennomsnittleg vekst i løningane frå 2000 til 2001 på om lag 4,5pst. for alle grupper under eitt og ein prisvekst på om lag 3 pst.

Årsgjennomsnittet for grunnbeløpet og tilleggspensjonane i folketrygda vil som følgje av reguleringane i fjor og i år auke med 4,6 pst. frå 2000 til 2001. Minstepensjonen vil auke med kr 4 068 til kr 92 100 for einslege og med kr 7 008 til kr 158 520 for ektepar pr. 1. mai 2001.

Det blir i proposisjonen gjort greie for dei særlege skattereglane for pensjonistar som i 2001 i hovudsak er ei vidareføring av skattereglane frå 1992.

Reguleringa har òg konsekvensar for krigspensjoneringa, og for 2001 blir det rekna med meirutgifter på 9 mill. kroner for krigspensjoneringa for militær­per-so­nar og på 22 mill. kroner for krigspensjoneringa for heimestyrkepersonell og sivilpersonar. Krigspensjon blir samordna med pensjonar frå folketrygda. Det blir gjort framlegg om at løyvinga under kap. 660 Krigspensjonering aukar med 31 mill. kroner.

På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygda for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane frå folketrygda, blir det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon (kap. 666) aukar med 15 mill. kroner, og at løyvinga til pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664) aukar med 6 mill. kroner.

Det blir rekna med at det er eit meirbehov under attføringspengar på 147 mill. kroner grunna auken i grunnbeløpet. Det blir derfor foreslått at løyvinga for 2001 under kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring post 70 Attføringspengar aukar med 147 mill. kroner.

Det blir i proposisjonen gjort greie for endringar i den sjablongutrekna levekostnadsfaktoren som blir nytta ved utrekning av attføringsstønad. Endra grunnbeløp og justering av levekostnadsfaktoren reknar ein med isolert sett vil medføre eit meirbehov på om lag 11 mill. kroner under løyvinga for attføringsstønad i 2001. På bakgrunn av dette blir løyvinga for 2001 under kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring post 71 Attføringsstønad foreslått auka med 11 mill. kroner.

2. Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, har merket seg at det også i år er oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lands­orga-­nisasjonen i Norge (LO) og Regjeringen i drøftingene om årets trygdeoppgjør. Avtalen innebærer en økning av grunnbeløpet med kr 2 270 til kr 51 360 fra 1. mai 2001. Flertallet har merket seg at merutgiftene i folketrygden for 2001 blir ca. 3 868 mill. kroner, inkludert regulering av statspensjonene pr. 1. mai 2001. Helårsvirkningen anslås å bli 5 802 mill. kroner.

Flertallet viser til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 29. mai 2001 hvor beregningene av Fremskrittspartiets forslag anslås å gi en merutgift i 2001 på 3 600 mill. kroner utover det beløp partene ble enige om. Dette innebærer en merutgift på 5 395 mill. kroner på årsbasis.

Flertallet viser også til lønnsoppgjøret for 2000 hvor det ble avtalt å utvide ferien med fire dager, to i 2001 og to i 2002. Opptjening av ekstra feriedager fører ikke til økt årslønn for den enkelte, men lønnskostnadene pr. time vil øke med om lag 0,8 prosentpoeng hvert av årene på grunn av arbeidsgivers avsetning til feriepenger. Flertallet vil understreke at pensjonen skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt, og ikke tap av ferie.

Flertallet viser til at minstepensjonen for enslige vil øke med 4 068 kroner til 92 100 kroner og med 7 008 kroner til 158 520 kroner for ektepar. For de som ikke har opparbeidet seg egne tilleggspoeng ved yrkesdeltakelse, er særtillegget 79,33 pst. av grunnbeløpet ved høy sats og 74 pst. med lav sats.

Drøftelsene mellom partene førte til enighet. Partene la til grunn Stortingets forutsetninger i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999–2000) om å ta hensyn til både den forventede og historiske lønnsutvikling i forbindelse med fastsetting av grunnbeløpet. Flertallet er enig i at grunnbeløpet økes med 4,6 pst. Flertallet ser det som viktig at det ved denne veksten i grunnbeløpet og dermed også veksten i pensjonen med tilleggspensjon oppnås en inntektsutvikling for pensjonistene om lag på linje med yrkesaktive.

Flertallet vil understreke at det i forbindelse med tidligere reguleringer av grunnbeløpet, etter organisasjonenes ønske, også har vært lagt inn andre elementer enn bare økning av grunnbeløpet, og at utviklingen i minstepensjonen både for enslige og ektepar gjennomsnittlig har økt mer enn lønnsveksten i perioden 1967-2000.

Flertallet har merket seg at de særskilte skatte­reglene for pensjonister i hovedsak er en videreføring av skattereglene fra 1992. I 2001 utgjør fullt særfradrag i inntekt for hele året 17 640 kroner. Også den særskilte skatteavgrensningsregelen og satsen for trygdeavgift for pensjonsinntekt m.v. på 3 pst. må tas med ved sammenligning med yrkesaktive.

Flertallet ser fram til en avklaring av hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem i forbindelse med arbeidet i den nyoppnevnte pensjonskommisjon.

Flertallet støtter Regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for en trygghetsreform av folketrygden, hvor fondering av tilleggspensjonene vil være et sentralt virkemiddel. Disse medlemmer viser til at det tidlig i denne perioden ble avgitt to omfattende offentlige utredninger om pensjonsspørsmål, Moland-utvalget om fondering og Olsen-utvalget om fleksibel pensjonsalder. Disse medlemmer mener disse utredningene utgjør et godt grunnlag for å fatte beslutninger om endringer i pensjonssystemene og er skuffet over at Regjeringen ikke vil følge opp disse utredningene med forslag for Stortinget, og i stedet utsetter et nødvendig politisk veivalg i påvente av enda en utredning, nå fra den såkalte pensjonskommisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, viser til at drøftingene mellom staten og organisasjonene - NPF, LO og FFO - er avsluttet med enighet om den beløpsmessige økningen av grunnbeløpet for 2001. Disse medlemmer har imidlertid også merket seg at organisasjonene krevde en økning av grunnbeløpet (G) på 5,35 pst. fra 1. mai 2001, mens den foreslåtte økningen ifølge St.prp. nr. 89 (2000-2001) representerer 4,6 pst. Organisasjonene krevde også under forhandlingene en opptrappingsplan for grunnbeløpet for å kompensere for underregulering gjennom mange år. Organisasjonene krever at grunnbeløpet økes med 2,5 pst. pr. år for å nå målsettingen om 2/3 pensjon i 2007, slik disse medlemmer vil vise til at målsettingen har vært siden systemet med grunnbeløp ble utformet og vedtatt i 1967.

Disse medlemmer kan heller ikke se at kompensasjon for to nye feriedager i 2001 på noen måte er lagt inn i trygdeoppgjøret for 2001. Disse medlemmer ser det som viktig at pensjonistenes lønnsvekt følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet for øvrig, slik intensjonen var ved innføringen av folketrygden, og slik målsettingen for utviklingen frem til 2007 har vært, da trygden etter planen skal være fullt utbygget.

Det er etter disse medlemmers mening uheldig dersom pensjonister, særlig alders- og uførepensjonister, som ofte er avhengig av helsetjenester, sakker akterut i sin inntektsutvikling samtidig som egenandelene i helsevesenet øker jevnt.

Ifølge St.prp. nr. 89 (2000-2001) har økningen av grunnbeløpet vært noe svakere enn lønnsveksten for yrkesaktive fra 1995 til 2000. Disse medlemmer vil imidlertid vise til Norsk Pensjonistforbunds utredning om folketrygden som pensjonssystem som ble utgitt i oktober 2000. I utredningen påvises den underregulering grunnbeløpet har vært gjenstand for siden 1967 da folketrygden ble innført, og det sies følgende.:

"Taperne er de yrkesaktive som har tjent opp tilleggspensjon i Folketrygden fra 1967. For en vanlig gjennomsnittsinntekt beløper dette tapet seg til mellom 30.000 og 40.000 kroner pr. år som pensjonist."

Disse medlemmer anser det som uverdig og lite ønskelig at pensjonistene ikke følger med den vanlige inntektsutviklingen i samfunnet, og at utviklingen avviker fra det som ble vedtatt ved folketrygdens innføring. Disse medlemmer mener de årlige trygdeoppgjør bør være en del av en mer langsiktig prosess som tar sikte på å nå det mål som opprinnelig ble lagt for full utbygging av folketrygdens system i 2007. Den generelle oppbygging av systemet som ble vedtatt i 1967 og lagt til grunn for utviklingen frem mot full utbygging, står etter disse medlemmers mening fast og er ikke endret gjennom vedtak i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor hevde at den langsiktige utviklingen må vektlegges i større grad enn det som har vært vanlig ved de årlige trygdeoppgjør. Skal man nå den fastsatte målsetting i 2007 om full opptjening på bakgrunn av 40 års yrkesaktiv innsats med kompensasjon på 2/3 av lønnsinntekt, anser disse medlemmer det nødvendig å heve verdien av grunnbeløpet til 1990-nivå ved dette oppgjøret. Disse medlemmer mener at dette vil danne et godt grunnlag for et fullt utviklet system i 2007 i tråd med vedtaket fra folketrygdens innføring i 1967.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 53 470 pr. 1. mai 2001."

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, vil påpeke at det er oppnådd enighet mellom partene i trygdeoppgjøret for 2001. Selv om dette medlemmener at trygdeoppgjøret skal følge den generelle lønnsutviklingen, finner dette medlem ikke å kunne gå mot et oppgjør som partene er enige om.

Dette medlem vil understreke behovet for en oppjustering av grunnbeløpet i årene fram til 2007, slik at fullt opptjent pensjon i folketrygden innebærer 2/3 av lønnsinntekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ved de fremtidige trygdeoppgjør legge til grunn at full opptjening i folketrygden når trygden er fullt utbygget i 2007, skal utgjøre 2/3 av lønnsinntekten i tråd med forutsetningene ved folketrygdens innføring i 1967."

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk ­Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen ved de fremtidige trygdeoppgjør legge til grunn at full opptjening i folketrygden når trygden er fullt utbygget i 2007, skal utgjøre 2/3 av lønnsinntekten i tråd med forutsetningene ved folketrygdens innføring i 1967.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 53 470 pr. 1. mai 2001.

Forslag 3

I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

4. tilråding frå komiteen

Komiteen viser til merknadene og proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

I

Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 51 360 med verknad frå 1. mai 2001.

II

I statsbudsjettet for 2001 blir det gjort følgjande endringar: