Sosial- og helsedepartementet sendte 18. januar 2001
ut til høring Regjeringens forslag om statlig overtakelse
av spesialisthelsetjenesten.
Den foreslåtte reformen har ikke som
utgangspunkt kritikk av dagens eiere - fylkeskommunene. Forslaget er
først og fremst basert på en systemvurdering.
Ved å gjøre ansvarsforholdene klarere og enklere
vil det bli enklere å gjøre noe med svakhetene
i helsevesenet. Vurderingen er at dette best lar seg gjøre
ved å samle eieransvaret, både formelt og reelt.
Dette totalansvaret må kombineres med en utstrakt bruk
av delegeringsteknikker, og da først og fremst ved at virksomhetene organiseres
som foretak.
Forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten
dreier seg både om ansvaret for å produsere helsetjenester
og ansvaret for å sørge for at innbyggerne får
de tjenester de har krav på. Reformen vil derfor på ulike
måter berøre både offentlig og privat
tjenesteproduksjon.
De offentlig finansierte tjenestene innen spesialisthelsetjenesten
er i sin helhet omfattet av forslaget om statlig overtakelse. Staten
vil derfor også overta de etablerte driftsavtalene med
private sykehus, og etablere driftsavtaler med institusjoner som
har vært innlemmet i de fylkeskommunale planene uten at
avtaleforholdet nødvendigvis er blitt formalisert. Det
legges opp til at ansvaret for følgende tjenester overtas
av staten fra 1. januar 2002:
– somatiske
spesialisthelsetjenester,
– psykisk helsevern,
– rehabilitering og habilitering,
– laboratorie- og radiologiske
tjenester,
– private spesialister med driftsavtaler,
– ambulansetjenesten og
– sykehusapotekene.
Forslaget om statlig eierskap baserer seg på opprettelse
av et begrenset antall regionale helseforetak. I vurderingen av
antallet vil det bli tatt hensyn til at de regionale helseforetakene
skal være store nok til å kunne utøve
en strategisk styring på tvers av dagens fylkeskommuner.
En fordeling av funksjoner og oppgaver mellom sykehusene er nødvendig
for å utnytte muligheten for å effektivisere og
bedre kvaliteten i helsetjenesten.
Den politiske styringen av spesialisthelsetjenesten vil
ved statlig eierskap bli utøvd gjennom overordnede prioriteringer
i form av stortingsvedtak for budsjettperioden. Det skal ikke være
en politisk styring av selve utførerfunksjonen.
Hvert av de regionale helseforetakene skal ha
et styre oppnevnt av eier. Styret skal ha en lokal/regional
kompetanse og tilknytning.
Det regionale helseforetaket skal ha en todelt
rolle. Det skal sørge for best mulig drift av egne virksomheter,
men samtidig ha ansvaret for å kjøpe nødvendige tjenester
av andre tjenesteytere, f.eks. andre offentlige helseinstitusjoner,
private spesialister, laboratorier eller andre. Dette skal gjøres
slik at fordelingspolitikkens mål, slik det er nedfelt
gjennom lovgivning og andre politiske vedtak, blir realisert. Det
regionale helseforetakets overordnede målsetting blir å fremskaffe best
mulige helsetjenester for de tildelte ressurser basert på behovet
i regionen.
Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Helseforetaksloven, vedrørende
statlig overtakelse av spesialisthelsetjenestene, som behandles
i Stortinget parallelt med denne meldingen. Temaet vil således ikke
bli behandlet i detalj i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at det foreslåtte opplegget vedrørende driften
er i samsvar med prinsippet om at fylkeskommunene skal kunne løse
de gjenværende oppgaver på en tilfredsstillende
måte. Driftsbalansen i fylkeskommunene er samlet anslått
til om lag 1,3 mrd. kroner. Følgende elementer viser at
opplegget behandler denne ubalansen i samsvar med prinsippet nevnt
over:
– En driftsbalanse
må dekkes inn over flere år.
– Om lag 60 pst. av ubalansen,
dvs. om lag 800 mill. kroner, er overført til helseforetakene.
Dette tilsvarer spesialisthelsetjenestens andel av utgiftene.
– Det legges opp til en økning
i fylkeskommunenes frie inntekter på 3-400 mill. kroner
i 2002. Ingen større utgiftskrevende reformer er foreslått
for fylkeskommunene til neste år, slik at økte
frie inntekter i hovedsak kan gå til finansiell styrking.
– Den delen av ubalansen som ikke
er knyttet til spesialisthelsetjenesten (det er vanskelig å dele
ubalansen mellom sektorer), er det rimelig at fylkeskommunene bidrar
til å dekke inn gjennom omprioriteringer og effektivisering.
– Det slettes gjeld for alle fylkeskommuner
opp til minimum et nivå tilsvarende gjennomsnittlig sykehusgjeld
pr. innbygger. Dette betyr gjeldsslette på 2,3 mrd. kroner
utover sykehusgjelden. Deler av gjeldssaneringen kan benyttes til å styrke
arbeidskapitalen.
– Det bevilges 2,3 mrd. kroner
til dekning av feriepengeavsetninger.
– Ulikheter mellom fylkeskommunene
fanges opp ved at både driftsuttrekk og gjeldsoppgjør
er basert på faktiske tall for den enkelte fylkeskommune.
Når det gjelder oppgjøret
for eiendomsmassen, er dette spørsmålet behandlet
i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Lov om helseforetak m.m. Her legges
det opp til at en uavhengig nemnd skal fatte endelige avgjørelser
dersom det ikke oppnås enighet mellom staten og den enkelte
fylkeskommune om eiendomsoverdragelsen. I Innst. O. nr. 118 (2000-2001)
har flertallet sluttet seg til dette opplegget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
at disse partier er imot statlig overtakelse av sykehusene og vil
vise til merknader i Innst. O. nr. 118 (2000-2001). Disse
medlemmer vil allikevel her påpeke behovet for
et raust og ryddig oppgjør når staten overtar
sykehusenes drift og eiendommer knyttet til driften, dersom en mener
at fylkeskommunen skal leve videre. I proposisjonen om reformen
står det at det overordnede prinsippet er at fylkeskommunene
etter oppgjøret har tilstrekkelig evne til å løse
de øvrige oppgaver de er pålagt. Disse medlemmer vil
påpeke at det foreslåtte oppgjøret ikke
er i tråd med en slik målsetting. Underfinansieringen
og merforbruket på sykehusene blir i liten grad kompensert,
i tillegg er det stor uenighet om oppgjør for eiendomsmassen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at det er store ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke lar seg fange
opp av det foreslåtte oppgjøret som er presentert i
Kommuneproposisjonen. Det må være et krav at fylkeskommunene
er i økonomisk balanse etter at sykehusene er overført
til staten. Disse medlemmer konkluderer med de nevnte
forhold og at også andre forhold som det ikke er mulig å ha
oversikt over nå, medfører at oppgjøret
både for eiendomsmassen og driften må fastsettes
etter reelle forhandlinger mellom staten og den enkelte fylkeskommune
og det må etableres en voldgiftsordning i det tilfelle
en ikke kommer til enighet. Disse medlemmer viser
til at føringene for slike forhandlinger vil bli trukket
opp ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2002, hvor disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger med hver
enkelt fylkeskommune om oppgjøret både for eiendomsmasse
i tråd med føringer i Innst. om kommuneproposisjonen
2002.
Det opprettes en voldgiftsordning for endelig
fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås enighet
i forhandlingene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til egne forslag og merknader ved behandlingen av St.prp. nr. 82
jf. Innst. S. nr. 326 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 66 (2000-2001),
jf. Innst. O. nr. 118 (2000-2001).