8.1 Sammendrag

Regional statsforvaltning er sentral i gjennomføringen av nasjonal politikk, og er et virkemiddel i statens styring av kommunesektoren. Også i omfang er regional stat en betydelig del av offentlig forvaltning. Fornyelse av regional statsforvaltning er av den grunn en sentral del av Regjeringens reform av ansvars- og oppgavefordelingen.

Regjeringen ønsker en regional statsforvaltning som er samordnet, effektiv og tydelig. Regional stat må organiseres slik at statens så vel som innbyggernes, næringslivets og kommunesektorens behov imøtekommes. Organiseringen av regional statsforvaltning må legge til rette for en effektiv bruk av ressurser på alle tre forvaltningsnivå.

Regjeringen ønsker å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren, og gi fylkeskommunene økt ansvar for samfunnsutviklingen i regionen. Det betyr at det også må gjøres endringer i regional statsforvaltnings organisering, oppgaver og virkemåte. Det understrekes at det samtidig må tas hensyn til verdiene knyttet til rettssikkerhet og et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Regjeringen vil foreta en gjennomgang av regional statsforvaltning innenfor rammen av det løpende arbeidet med fornyelse av offentlig sektor. Hensikten med gjennomgangen er å fastsette prinsipper og gjennomføre tiltak som kan bedre kostnads- og formålseffektiviteten i regional statsforvaltning.

Kommunesektoren har i mange sammenhenger hevdet at staten på regionalt nivå er sektorisert, utydelig og i mange tilfeller gir motstridende styringssignaler. Regjeringen ønsker å samordne statens styring av kommunesektoren bedre, og foreslår av den grunn å integrere fylkeslegen og statens utdanningskontor i fylkesmannsembetet.

De foreslåtte endringene i oppgavefordelingen og organiseringen på regionalt nivå, vil styrke og samtidig legge til rette for å videreutvikle fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans. Fylkesmannen vil på regionalt nivå være en garantist for at innbyggerne mottar de tjenester og behandles på den måten som de etter loven har krav på, og at kommuner og fylkeskommuner overholder lover og regelverk.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til beskrivelsen av den regionale statsforvaltnings organisering, oppgaver og virkemåter framover. Komiteen slutter seg til målet om en samordnet, effektiv og tydelig regional statsforvaltning og er således enig i at gjennomgangen av forvaltningen rettes inn mot de fire målene Regjeringen har skissert og redegjort for; nemlig bedre organisering av regional statsforvaltning, styrket samordning, videreutvikling av fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans og økt effektivisering av virksomhetene.

Komiteen peker på at Oppgavefordelingsutvalget tilrådde å integrere fylkeslegen og statens utdanningskontor i fylkesmannsembetet av hensyn til brukervennlighet, rettssikkerhet, effektivitet og en samordnet og enhetlig behandling av kommunesektoren. Komiteen har merket seg at kommunene og fylkeskommunene i høringsrunden har sagt seg enige. Komiteen støtter således Regjeringens tilråding om en slik integrering. Komiteen legger vekt på at slik integrering vil effektivisere organiseringen av regional statsforvaltning og ikke minst være forenklende for brukerne av offentlige tjenester.

Komiteen mener videreutviklingen av fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans er viktig og riktig. Det er svært viktig at det finnes en garantist for at innbyggerne mottar de tjenester og behandles på den måten som de etter loven har krav på, og at kommuner og fylkeskommuner overholder lover og regelverk. Komiteen vil peke på at når ansvaret for klagebehandlingen samles hos fylkesmannen vil det bli enklere for innbyggerne å orientere seg i forvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i Regjeringens vurdering av at forslaget vil videreutvikle fylkesmannen som samordningsinstans overfor kommunesektoren.

Flertallet viser til Regjeringens forbehold om at den før gjennomgangen er foretatt, vil være tilbakeholden med å etablere nye selvstendige enheter på regionalt nivå, dette slutter flertallet seg til.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener fylkesmannsembetet kan reduseres i forhold til i dag. Ikke bare gjennom å flytte oppgaver til andre forvaltningsnivå, men først og fremst gjennom å forenkle lover og regelverk slik at behovet for veiledning og hjelpearbeidet overfor kommunene blir mindre. Disse medlemmer vil understreke at fylkesmannen som klageinstans skal utøve legalitetskontroll, ikke skjønnsutøvelse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at den regio­nale statsforvaltningens oppgaver bør være tilsyns- og kontrolloppgaver, samt veiledning i forhold til lover og regelverk. Disse medlemmer mener at utøvende oppgaver må overføres til regionnivået.

Disse medlemmer mener den regionale statsforvaltningen må samles under ledelse av statens øv­erste embetsmann i regionen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er fylkeskommunene som folkevalgt organ som skal ha samordningsrollen på regionalt nivå. Fylkesmannen skal innenfor dette samarbeidet koordinere og samordne statens innspill og agering. Dette medlem vil vise til at uten å sette fylkeskommunen i førersetet på så vesentlige punkter, vil ikke den foreslåtte reformen kunne bidra med noe nytt og vesentlig.