I forbindelse med lønnsoppgjøret
i 2000 ble bevilgningen under kap. 430 post 1 underkompensert. Som følge
av dette foreslås en reduksjon i bevilgningen under kap.
400 post 1 med 1,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning
i bevilgningen under kap. 430 post 1, jf. omtale under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 400 post 1
med 1,7 mill. kroner.
I Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) foreslås
det å endre panteloven, slik at pant i driftstilbehør
kan få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret.
Dette kan medføre mindre behov for pant i fast eiendom.
Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap.
3410 post 1 med 3,93 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kriminalomsorgen har gjennom flere år
rettet mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser.
Sentrale virkemidler har vært streng utgiftskontroll, midlertidig
stengning av avdelinger i perioder med lite tilgang av nye dommere,
fleksibel bruk av tjenestemenn og streng vurdering av hvilke fravær
som skal dekkes opp med vikarbruk. Dette ble det senest redegjort
for i St.prp. nr. 1 (2000- 2001). I den senere tid har presset på kriminalomsorgen økt.
Straffevolumet og bruk av varetekt har økt, og sammen med
midlertidig stengninger av Oslo fengsel og Stavanger fengsel har
dette ført til soningskø.
Justisdepartementet er opptatt av at hele straffesakskjeden
skal fungere optimalt. For å redusere soningskøen
er det nødvendig å utnytte all tilgjengelig fengselskapasitet
effektivt, og å unngå midlertidige stengninger
slik man hittil har lagt til grunn i budsjettet. I lys av utviklingen
innenfor kriminalomsorgen foreslås det derfor å øke
bevilgningen under kap. 430 post 1 med 20 mill. kroner.
I forbindelse med lønnsoppgjøret
i 2000 ble bevilgningen under kap. 430 post 1 ved en inkurie underkompensert.
Som følge av dette foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 430 post 1 med 1,7 mill. kroner, mot en
tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 400 Justisdepartementet post
1, jf. også omtale under kap. 400 post 1.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 430 post 1 med 21,7 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
11.3
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
Sp, V | H | FrP | SV | Representanten Bastesen |
430 | | Kriminalomsorg | | | | | | | |
| 1 | Redusert soningskø | +20,0 | +20,0 | +20,0 | +20,0 | +20,0 | +20,0 | +20,0 |
| 2 | Lønnsoppgjør | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 | +1,7 |
| 3 | Ekstra bevilgning | 0,0 | +5,0 | +5,0 | +30,0 | +30,0 | +5,0 | +30,0 |
| | Sum | +21,7 | +26,7 | +26,7 | +51,7 | +51,7 | +26,7 | +51,7 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,
viser til det store behovet for økte midler til kriminalomsorgen
og vil bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorg (jf. kap.
3430): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 26 700 000 |
| | fra kr 1 369 492 000 til
kr 1 396 192 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen ser med bekymring på soningskøene
ved norske fengsler, og viser i den forbindelse til høringsinnspill
fra Norsk fengsels- og friomsorgsforbund av 29. mai 2001.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at ingen fengselsavdelinger stenges i denne
situasjonen, og at nødvendige midler bevilges for å utnytte
soningskapasiteten fullt ut.
Disse medlemmer viser til at
justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) understreket
at dublering på celler kan brukes i en situasjon med kapasitetsproblemer.
I tillegg er det nødvendig at ubesatte stillinger besettes,
at samtlige avdelinger holdes åpne og utnyttes fullt ut,
og at kommunikasjonen mellom politiet og de regionale fengselsmyndigheter
bedres slik at plasser til soning fremskaffes raskere. Disse medlemmer mener
at disse mulighetene må utnyttes fremfor å løslate
kriminelle med rettskraftig dom.
Disse medlemmer understreker
justisministerens klare ansvar for å etterse at en slik
politikk følges opp i alle regioner.
Disse medlemmer vil i tillegg
foreslå 30 mill. kroner ekstra for å sikre at
kapasiteten i kriminalomsorgen utnyttes fullt ut.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorg (jf. kap.
3430): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 51 700 000 |
| | fra kr 1 369 492 000 til
kr 1 421 192 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser for øvrig
til sine respektive merknader nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til at nærmere 200 stillinger i sikkerhetstjenesten
i fengselsvesenet står ubesatt. Innenfor eksisterende budsjettramme
er det ikke mulig verken å dekke opp for alminnelig fravær
eller å besette ledige stillinger.
Komiteens medlem Steinar Bastesen viser
til Kystpartiet program som påpeker statens ansvar for
sikring og behandling av kriminelle med psykiske lidelser. Dette
medlem viser til at fengselet skal være en institusjon
for straff og forvaring av mentalt friske mennesker både
med og uten et antatt forbedringspotensiale, og ikke en oppbevaringsplass for
syke mennesker med behandlingsbehov eller med lidelser som gjør
dem antatt farlige i fremtiden. Dette medlem viser
til at psykisk syke fanger innebærer en mental og tidsmessig
merbelastning på et personale som i utgangspunktet er underbemannet
i forhold til normale fengselsoppgaver. Dette medlem viser også til
at mangelen på egnede institusjoner i mange tilfeller medfører
at kommunene får ansvaret for sikring og bosetting av kriminelle
med psykiske problemer, noe som kan påføre hver
enkelt kommune millionkostnader i sikringsutgifter. Dette
medlem mener det er behov for egne institusjoner med utdannet fagpersonell
til sikring av psykisk syke kriminelle med påviselig fare
for gjentakelse av kriminelle handlinger.
Dette medlem ber derfor Regjeringen
legge frem bevilgningsforslag til bygging av slike institusjoner
i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 0,588 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 466 post 1.
Standpunkttabell, avsnitt
11.4
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner | AP | KrF,
V | H | FrP | Sp | SV | Representanten Bastesen |
440 | | Politi- og lensmannsetaten | | | | | | | | |
| 1 | Advokatsalærsatsøkning | 0,588 | 0,588 | 0,588 | 0,588 | 0,588 | 0,588 | 0,588 | 0,588 |
| 2 | Stillinger til nyutdannede | | 17,500 | 17,500 | 17,500 | 120,500 | 30,000 | 0,000 | 17,500 |
| 3 | Opprettholde stipendordning | | 0,000 | 2,500 | 0,000 | 2,500 | 2,500 | 0,000 | 2,500 |
| 4 | ROK | | 10,000 | 10,000 | 10,000 | 10,000 | 10,000 | 10,000 | 10,000 |
| | Sum | 0,588 | 28,088 | 30,588 | 28,088 | 133,588 | 43,088 | 10,588 | 30,588 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
går inn for å øke bevilgningene til politi-
og lensmannsetaten med 17, 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik
at flere nyutdannede politistudenter i 2001 kan sikres stillinger
i politi- og lensmannsetaten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar
Bastesen viser til at det fremdeles er mange lensmannskontor
i distriktene som har problem med å besette ledige stillinger
med kvalifisert personell. Disse medlemmer vil peke
på at Regjeringen konstaterer at
"erfaringene med stipendordningen er at den har medvirket
til å sikre søkere til ledige stillinger i aktuelle
politidistrikter."
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag om å avvikle
ordningen og går inn for å bevilge 2,5 mill. kroner.
Komiteen foreslår å opprette
et langvarig prosjekt underlagt Rådet for organisert kriminalitet
(ROK) for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkokriminalitet, smugling
og tilhørende hvitvasking av penger. Enheten skal bestå av
ca. 30 medarbeidere rekruttert fra Økokrim, Kripos og Oslo
Politidistrikt, og opprettes fra 1. oktober 2001. Komiteen forutsetter
at helårsvirkningen av dette, 40-50 mill. kroner, legges
inn i statsbudsjettet for 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440): | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 28 088 000 |
| | fra kr 4 803 911 000 til
kr 4 831 999 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440): | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes
med | 30 588 000 |
| | fra kr 4 803 911 000 til
kr 4 834 499 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sjokkert over at Regjeringen ikke nevner politiets alvorlige ressurssituasjon.
160 politistillinger står ledige av budsjettmessige grunner,
og mange politioppgaver står udekket.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i realiteten har oversett Stortingets forutsetning om
at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en oppdatert
vurdering av jobbmulighetene for det siste årskullet fra
Politihøyskolen. Ifølge tall fra Politiets Fellesforbund
vil 333 av de nyutdannede fra politihøyskolen i høst
møte arbeidsledighet, til tross for at uløste
politioppgaver står i kø.
Disse medlemmer vil holde fast
ved at nyutdannede politifolk skal ut i samfunnsgagnlig politiarbeid etter
endt utdanning og vil derfor tilføre politibudsjettet 120,5
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440): | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 133 588 000 |
| | fra kr 4 803 911 000 til
kr 4 937 499 000" | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
kjent med at flere politidistrikt, blant annet Troms, sliter med for
lave driftsbudsjetter. I tillegg er det viktig at politistudentene
sikres jobb på slutten av skoleåret. På denne
bakgrunn vil dette medlem foreslå å øke
kap. 440 post 1 med 30 mill. kroner. Til sammen vil dette
medlem øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med
42,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Dette medlem viser for øvrig
til merknader foran og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440): | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med | 43 088 000 |
| | fra kr 4 803 911 000 til
kr 4 846 999 000" | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440): | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes
med | 10 588 000 |
| | fra kr 4 803 911 000 til
kr 4 814 499 000" | |
Posten dekker politiets sideutgifter i forbindelse
med etatens asyl- og utlendingsforvaltning, dvs. i hovedsak utgifter
til tolk, legetjenester, og til uttransporteringskostnader i asylsaker
og andre utlendingssaker.
Fra 1. januar 2001 har Oslo politidistrikt fått
formelt ansvar for koordinering av hele politi- og lensmannsetatens
arbeid med asyl- og utlendingssaker. Det er derfor verken nødvendig
eller ønskelig å opprettholde egen post 21 for
Oslo, da Oslo håndterer dette området på vegne
av alle politidistriktene. Kap. 440 post 21 økes derfor
med 16,606 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 441 post
21. Totalrammen på området blir ikke endret.
Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 0,718 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 466 post 1.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 440 post 21 med 17,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 440 post 21 med i alt 17,324 mill. kroner og redusere
kap. 441 post 21 med 16,606 mill. kroner.
Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 0,412 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 466 post 1.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 11.8.
Posten avvikles, og bevilgningen på 16,606
mill. kroner overføres til kap. 440 post 21. Det vises
til omtalen under kap. 440 post 21.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 11.4.
Sivilforsvaret har kurs og utleievirksomhet
i sine skoler og leirer. Nivået på denne inntektsbringende virksomheten
så langt i 2001, er høyere enn ventet. Ut fra
regnskapstall og estimat for aktivitetene resten av året
vil det bli en merinntekt under kap. 3451 og en tilsvarende merutgift
under kap. 451. På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen under både kap.
451 post 1 og kap. 3451 post 3 med 6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er samlet bevilget 30 mill. kroner under
posten, derav 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens
utgifter etter MS Sleipners forlis, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000),
og 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens utgifter
etter togulykkene på Rørosbanen (Åsta)
og Lillestrøm stasjon, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000).
Bevilgningen dekker godtgjørelser til medlemmene i de to
ulykkeskommisjonene, driftsutgifter og utgifter knyttet til kommisjonenes
undersøkelser, herunder hevingen av MS Sleipner, arbeid
med tekniske undersøkelser, innhenting av sakkyndige uttalelser,
vitneavhør, reiseutgifter, m.v. Behovet for midler varierer
fra ulykke til ulykke, og det har derfor vært usikkerhet
knyttet til kostnadsanslagene, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000) og
St.prp. nr. 61 (1999-2000).
Granskningskommisjonenes arbeid er nå avsluttet. Det
viser seg at utgiftene forbundet med arbeidet har blitt høyere
enn tidligere anslått. Dette skyldes bl.a. merutgifter
i forbindelse med heving og oppbevaring av vraket av MS Sleipner,
og oppdrag SINTEF har utført for Åsta/Lillestrøm-kommisjonen.
Justisdepartementet fremmet derfor kgl.res av 26. februar 2001 om
fullmakt til å overskride bevilgningen på kap.
461 Særskilte ulykkeskommisjoner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 461 post 1 med
7,5 mill. kroner. Det er usikkert om det vil være behov
for hele tilleggsbevilgningen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
11.8
Som en del av budsjettforliket for 2001 mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene ble det vedtatt å øke bevilgningen
under kap. 466 post 1 med 31 mill. kroner til dekning av merutgiftene
ved å heve advokatsalærsatsen i henhold til tidligere
fastsatt opptrappingsplan, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000- 2001). Samtidig
ble det vedtatt at Justisdepartementet i samråd med Kommunal-
og regionaldepartementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2001 skulle komme tilbake med en fordeling av de 31 mill. kroner
på berørte kapitler og poster.
På denne bakgrunn foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 466 post 1 med 16,802
mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 med
0,588 mill. kroner og post 21 med 0,718 mill. kroner, kap. 441 Oslo
politidistrikt post 1 med 0,412 mill. kroner, kap. 470 Fri rettshjelp post
1 med 0,177 mill. kroner post 70 med 8,184 mill. kroner og post
71 med 5,279 mill. kroner, og Kommunal- og regionaldepartementets
kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 1 med 1,203 mill. kroner og
kap. 524 Utlendingsnemnd post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,241
mill. kroner, jf. omtale under de nevnte kapitler og poster.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 466 post 1, kap. 441 post 1,
og kap. 470 post 1, 70 og post 71.
Komiteen viser når det
gjelder kap. 440 post 1 og kap. 440 post 21 til merknader under
avsnitt 11.4, når det gjelder kap. 520 post 1 til avsnitt
12.5, og når det gjelder kap. 524 post 21 til merknader
under avsnitt 12.8.
Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 0,177 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 466 post 1.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 11.8.
Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 8,184 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 466 post 1.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 11.8.
Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 5,279 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 466 post 1.
Komiteen viser til
merknader under avsnitt 11.8.
Statsbygg forvalter de statlige bygningene
i Longyearbyen. Bevilgningen under kap. 20 post 1 skal dekke utgifter
til vedlikehold og drift av bygningsmassen. Fra 2001 ble alle boligene
på Svalbard lagt inn under svalbardbudsjettet, mens de
tidligere var splittet på ulike budsjetter. Dette har medført
at utgiftene på kap. 20 post 1, Driftsutgifter har økt
relativt mye. Det var ikke tatt tilstrekkelig høyde for
de økte driftsutgiftene i vedtatt budsjett for 2001. Det
foreslås derfor å øke bevilgningen under
kap. 20 post 1 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
under kap. 20 post 45.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag X under kap. 25 Komiteens
tilråding.
Høsten 1998 ble det tatt opp 432 studenter
ved Politihøgskolen. Av disse er det et frafall på 7,
slik at 425 forventes uteksaminert våren 2001. Dette er
det siste store kullet som uteksamineres fra Politihøgskolen.
I 2002 vil avgangskullet utgjøre om lag 248 studenter.
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) har justiskomiteen
bedt om en tilbakemelding om rekrutteringssituasjonen i politidistriktene.
En undersøkelse som nylig er gjennomført av Politidirektoratet
viser at det pr. 1. mars 2001 var ca.200 politistillinger som kan
regnes som reellt ledige. Av disse var 42 stillinger ledige pga. mangel
på kvalifiserte søkere. Den ordinære
avgangen pga. oppnådd pensjonsalder forventes å bli
på ca. 50 i perioden fra 1. mars til 1. september. Med
utgangspunkt i at 425 studenter uteksamineres våren 2001,
vil ca. 250 av disse kunne gå inn i stillinger som er ledige i
etaten.
Prøveordning med stipend til politihøgskolestudenter
ble iverksatt i 1998 for å bedre tilgangen på kvalifiserte
søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen.
Erfaringene med stipendordningen er at den har medvirket til å sikre
søkere til ledige stillinger i aktuelle politidistrikter.
Ordningen har imidlertid vært forholdsvis tungvint å administrere,
og det har i den senere tid vært flere eksempler på at
tilsatte har "betalt" seg ut av ordningen før utløpet
av bindingstiden, samt at mange forlater tjenestestedet etter utløpet av
bindingstiden. I slike tilfeller har ikke stipendordningen fullt
ut hatt ønsket effekt når det gjelder de langsiktige
virkninger.
Regjeringen legger til grunn at stipendordningen
kan avvikles bl.a. fordi det store kullet som uteksamineres fra
Politihøgskolen tilsier at man får en viss overdekning
av personell fra og med høsten 2001. En slik overdekning
forventes å bidra til at det blir lettere å rekruttere
personell i ledige stillinger i distrikter som har hatt vansker
med rekrutteringen, fordi det blir en viss konkurranse om de ledige
stillingene i etaten. Regjeringen anser at slik konkurranse er positiv,
og at det er naturlig så vel for politiutdannede som for
andre yrkeskategorier med høgskole- eller universitetsutdanning å konkurrere
om stillinger. Rekrutteringsproblemene anses også å bli
avhjulpet av at man høsten 2001 får uteksaminert
det andre kullet fra Politihøgskolens avdeling i Bodø.
Undersøkelser fra det første kullet som ble uteksaminert
høsten 2000 viser at ca. 69 pst. av kandidatene fikk jobb
i Nord-Norge. Eventuelle rekrutteringsproblemer som oppstår
på tross av disse virkemidlene må ses i en større
sammenheng som en del av en personalpolitisk handlingsplan. Det
vises også til St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform
2000, hvor det legges til grunn sammenslåing av politidistrikter,
noe som blant annet vil føre til frigjøring av
stillinger. I ekstraordinære tilfeller vil det også i
fremtiden være aktuelt å benytte beordring for å sikre
tilfredsstillende bemanning.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser dessuten til merknad under
avsnitt 11.4.
Det har i de senere år vært
en hovedutfordring for politi- og påtalemyndigheten å effektivisere
straffesaksbehandlingen for å oppnå en raskere
saksbehandling. For at politiets straffesaksbehandling skal ha den nødvendige
og ønskede kriminalreduserende effekt er det en forutsetning
at begåtte lovbrudd avdekkes, etterforskes og irettføres
på en effektiv og hensiktsmessig måte. Straffens
preventive effekt forutsetter adekvate straffereaksjoner og at soning
påbegynnes umiddelbart etter domfellelse.
I dag har ikke politidistriktene IT-systemer
som direkte angir tidsbruken fra en dom er avsagt og frem til soning
er iverksatt. IT-systemene i straffesakskjeden er imidlertid under
utvikling for nettopp i bedre grad å kunne gi konkret informasjon
om tidsbruken ved de ulike ledd av straffesakskjeden. Justisdepartement
har i tildelingsbrevet til politidistriktene for 2001 bedt om rapportering
på hvor lang tidsbruken er fra rettskraftig dom til domfelte
innkalles til soning (jf. også Budsjett-innst. S. nr. 4
(2000-2001), side 10). Politidirektoratets gjennomgang av dette
materialet viser at tidsbruken i stor grad varierer mellom de ulike politidistriktene.
Enkelte politidistrikter har en saksbehandlingstid på noen
få dager, mens det ved andre politidistrikter oppgis en
gjennomsnittlig saksbehandlingstid på over tre måneder.
En stor del av politidistriktene synes å ha en gjennomsnittlig
saksbehandlingstid på 30 dager. En så lang saksbehandlingstid
er uakseptabel, og Politidirektoratet er bedt om å følge
opp de politidistriktene som har lengst saksbehandlingstid på dette området.
Gjennom rutineforbedringer er det mulig å redusere den
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden betydelig, noe bl.a. de store
variasjonene mellom politidistriktene skulle tilsi.
Politidirektoratet vil gjennom sin etatsledelse
av politidistriktene sørge for at det enkelte politidistrikt utvikler
og implementerer gode saksbehandlingsrutiner, samt påse
at organiseringen og ressursfordelingen i det enkelte distrikt tilgodeser
en effektiv domsadministrasjon. Det vil særlig være
viktig å utvikle rutiner som forhindrer at sakene blir
liggende unødvendig lenge hos enkelte saksbehandlere eller
ved enkelte kontor. Politidistriktenes rutiner vil bli evaluert
fortløpende, og det vil bli iverksatt hyppige kontroller
for å sikre at arbeidet i praksis følges opp og
målene om en raskere saksbehandling nås.
Tidspunktet fra rettskraftig dom til oversendelse
av saken til Kriminalomsorgen eller fengselet for fullbyrdelse vil
imidlertid kun utgjøre "en etappe" av sakens behandling
fra domsavsigelse og frem til fullbyrdelse av idømt straff.
Det samlede tidsforbruket fra domsavsigelse og frem til fullbyrdelse
av straff, avhenger i stor grad av saksbehandlingstiden fra domsavsigelse
til forkynnelse og fra forkynnelse til rettskraft. Likeledes vil tidspunktet
for når eventuell soning kan påbegynnes være
avgjørende.
Når det gjelder tidsbruken fra domsavsigelse
og frem til forkynnelse, vil denne også avhenge av om domstolen
selv forkynner dommen for domfelte eller ikke. Når dette
ikke gjøres, må dommen i ettertid forkynnes av
politiet noe som erfaringsmessig ofte tar tid, for eksempel fordi
det er vanskelig å få tak i domfelte på grunn
av fravær i forbindelse med arbeid, reiser eller at domfelte
på grunn av andre grunner er vanskelig å komme
i kontakt med. Kriminelle gjengangerne forsøker ofte å unndra
seg forkynnelse for at det skal gå lengre tid før
de må sone.
Nye regler for forkynnelse av dommer i straffesaker er
vedtatt ved lov av 4. mai 2001, og trer i kraft 1. juli 2001. Disse
endringene vil få en ressurs- og tidsbesparende virkning.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Den 11. mars 1998 ble lensmann Sigurd Wang
og lensmannsførstebetjent Trond Kristian Kirkeby brutalt drept
i forbindelse med en politiaksjon i Austbø i Nordland.
De etterlatte etter tjenestemennene har i forbindelse med
straffesaken mot gjerningsmannen fremmet krav om erstatning for
det økonomiske tapet de har og vil få som følge
av tap av forsørger. Alstahaug herredsrett tilkjente samboeren
til Trond Kristian Kirkeby en tilleggserstatning på kr
784 690 etter at allerede utbetalt erstatning fra Statens Pensjonskasse var
trukket fra. Enken etter Sigurd Wang påanket herredsrettens
erstatningsutmåling, og partene ble i rettsforlik enige
om en tilleggserstatning på kr 590 000. Dette innebærer
at det gjennom den rettslige behandling er dokumentert og fastslått
at de to enkenes faktiske økonomiske tap langt overskrider
det som staten har utbetalt. Domfelte har i overskuelig fremtid
ingen økonomisk evne til å dekke disse kravene,
bl.a. fordi han er dømt til lovens strengeste straff for
drapene.
Det er alminnelig godtatt at politiet løper
en viss risiko i utøvelsen av sin tjeneste. Men når
polititjenestemenn blir beordret til å avvæpne
eller uskadeliggjøre farlige bevæpnede personer,
oppstår en særskilt risiko som kan sies å skille
seg fra risikoen knyttet til alminnelig politiarbeid. I nærværende
sak ble polititjenestemennene drept i forbindelse med at gjerningsmannen tilkalte
politiet i den hensikt å ta livet av dem. Dette var mulig
nettopp fordi det er politiets pliktmessige oppgave å rykke
ut i slike tilfeller, for derved å beskytte øvrige
personer.
Gjeldende erstatningsutbetalinger for polititjenestemenn
er lik den som gjelder for øvrige statsansatte og uavhengig
av den risiko de kan bli utsatt for under utøvelsen av
tjenesten. Norsk personell i FN- eller NATO-tjeneste som er utplassert
i risikosoner har gjennom særskilte forsikringer krav på høyere
utbetalinger ved yrkesskader pga. den særskilte risiko
de utsettes for. Det er Regjeringens syn at situasjonen i Austbø er
fullt ut sammenlignbar med det som begrunner høyere erstatningsutbetalinger
for FN-tjenestemenn. Så lenge man ikke har tilsvarende
forsikringsordninger innenlands, anser Regjeringen det ikke er urimelig å betrakte staten
som selvassurandør i et slikt tilfelle.
De etterlatte har fra fylkesmannen så langt
fått dekket sitt krav om oppreisning gjennom voldsoffererstatningsordningen.
Denne ordningen ga på det tidspunktet skaden skjedde ikke
mulighet for å dekke de etterlattes øvrige erstatningskrav
mot skadevolderen. Etter en nylig endring i voldsoffererstatningsloven
vil skadelidte i fremtiden kunne få utbetalt opp til kr
1 000 000 pr. skadetilfelle, noe som ville dekket tapene i Austbø-saken.
Regjeringen ser dette som et ytterligere argument for at de etterlatte
ikke skal lide økonomisk som følge av denne overlagte
drapshandlingen. Gitt de spesielle omstendighetene, anser Regjeringen
farene for presedensvirkninger som svært små,
i og med at nye regler etter skadetidspunktet ville gitt de to enkene full
dekning for økonomisk tap.
Til dekning av de tap de etterlatte er påført
som følge av drapene og at gjerningsmannen ikke vil kunne
gjøre opp for seg, vil Regjeringen utbetale en tilleggskompensasjon
på til sammen kr 1 330 000, med hhv. kr 760 000 til enken
etter lensmannsførstebetjent Kirkeby og kr 570 000 til
enken etter lensmann Wang. Utgiften dekkes innen gitt budsjettramme,
over statsbudsjettets kapittel 0471 Statens erstatningsansvar post
71 Erstatningsansvar m.m.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Justisdepartementet har i 2001 fullmakt til å gi
nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for 6,1
mill. kroner under ordningen med utgifter til bobehandling, men
slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
25 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).
Nye beregninger tilsier at fullmakten på 6,1
mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig i 2001. Det foreslås derfor å utvide
tilsagnsfullmakten fra 6,1 mill. kroner til 7 mill. kroner. Dette
vil ikke påvirke bevilgningsbehovet under kap. 475 post
21, eller totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar på 25
mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det at Justisdepartementet i 2001 kan gi nye betingede tilsagn om
tilskudd for videre bobehandling for 7 mill. kroner under ordningen
med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner, jf. forslag til
vedtak IX.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kap.
25 Komiteens tilråding.
Prosjekteringen av nytt fengsel i Østfold pågår
og er i henhold til framdriftsplanen. Justisdepartementet vil stille
midler til disposisjon for Statsbygg slik at de planlagte aktivitetene
knyttet til konsekvensutredningen og prosjektkonkurransen kan starte.
Justisdepartementet vil komme tilbake til prosjektet i St.prp. nr.
1 (2001-2002).
Komiteen tar dette
til orientering.