11.1 Kap. 400 Justisdepartementet

Sammendrag

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2000 ble bevilgningen under kap. 430 post 1 underkompensert. Som følge av dette foreslås en reduksjon i bevilgningen under kap. 400 post 1 med 1,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 430 post 1, jf. omtale under dette kapitlet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 400 post 1 med 1,7 mill. kroner.

11.2 Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 1 Rettsgebyr

Sammendrag

I Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) foreslås det å endre panteloven, slik at pant i driftstilbehør kan få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret. Dette kan medføre mindre behov for pant i fast eiendom. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3410 post 1 med 3,93 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.3 Kap. 430 Kriminalomsorg

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kriminalomsorgen har gjennom flere år rettet mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Sentrale virkemidler har vært streng utgiftskontroll, midlertidig stengning av avdelinger i perioder med lite tilgang av nye dommere, fleksibel bruk av tjenestemenn og streng vurdering av hvilke fravær som skal dekkes opp med vikarbruk. Dette ble det senest redegjort for i St.prp. nr. 1 (2000- 2001). I den senere tid har presset på kriminalomsorgen økt. Straffevolumet og bruk av varetekt har økt, og sammen med midlertidig stengninger av Oslo fengsel og Stavanger fengsel har dette ført til soningskø.

Justisdepartementet er opptatt av at hele straffesakskjeden skal fungere optimalt. For å redusere soningskøen er det nødvendig å utnytte all tilgjengelig fengselskapasitet effektivt, og å unngå midlertidige stengninger slik man hittil har lagt til grunn i budsjettet. I lys av utviklingen innenfor kriminalomsorgen foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 20 mill. kroner.

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2000 ble bevilgningen under kap. 430 post 1 ved en inkurie underkompensert. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 1,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 400 Justisdepartementet post 1, jf. også omtale under kap. 400 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 21,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 11.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til det store behovet for økte midler til kriminalomsorgen og vil bevilge 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen ser med bekymring på soningskøene ved norske fengsler, og viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Norsk fengsels- og friomsorgsforbund av 29. mai 2001.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at ingen fengselsavdelinger stenges i denne situasjonen, og at nødvendige midler bevilges for å utnytte soningskapasiteten fullt ut.

Disse medlemmer viser til at justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) understreket at dublering på celler kan brukes i en situasjon med kapasitetsproblemer. I tillegg er det nødvendig at ubesatte stillinger besettes, at samtlige avdelinger holdes åpne og utnyttes fullt ut, og at kommunikasjonen mellom politiet og de regionale fengselsmyndigheter bedres slik at plasser til soning fremskaffes raskere. Disse medlemmer mener at disse mulighetene må utnyttes fremfor å løslate kriminelle med rettskraftig dom.

Disse medlemmer understreker justisministerens klare ansvar for å etterse at en slik politikk følges opp i alle regioner.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå 30 mill. kroner ekstra for å sikre at kapasiteten i kriminalomsorgen utnyttes fullt ut.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser for øvrig til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at nærmere 200 stillinger i sikkerhetstjenesten i fengselsvesenet står ubesatt. Innenfor eksisterende budsjettramme er det ikke mulig verken å dekke opp for alminnelig fravær eller å besette ledige stillinger.

Komiteens medlem Steinar Bastesen viser til Kystpartiet program som påpeker statens ansvar for sikring og behandling av kriminelle med psykiske lidelser. Dette medlem viser til at fengselet skal være en institusjon for straff og forvaring av mentalt friske mennesker både med og uten et antatt forbedringspotensiale, og ikke en oppbevaringsplass for syke mennesker med behandlingsbehov eller med lidelser som gjør dem antatt farlige i fremtiden. Dette medlem viser til at psykisk syke fanger innebærer en mental og tidsmessig merbelastning på et personale som i utgangspunktet er underbemannet i forhold til normale fengselsoppgaver. Dette medlem viser også til at mangelen på egnede institusjoner i mange tilfeller medfører at kommunene får ansvaret for sikring og bosetting av kriminelle med psykiske problemer, noe som kan påføre hver enkelt kommune millionkostnader i sikringsutgifter. Dette medlem mener det er behov for egne institusjoner med utdannet fagpersonell til sikring av psykisk syke kriminelle med påviselig fare for gjentakelse av kriminelle handlinger.

Dette medlem ber derfor Regjeringen legge frem bevilgningsforslag til bygging av slike institusjoner i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

11.4 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,588 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 11.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for å øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten med 17, 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at flere nyutdannede politistudenter i 2001 kan sikres stillinger i politi- og lensmannsetaten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at det fremdeles er mange lensmannskontor i distriktene som har problem med å besette ledige stillinger med kvalifisert personell. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen konstaterer at

"erfaringene med stipendordningen er at den har medvirket til å sikre søkere til ledige stillinger i aktuelle politidistrikter."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag om å avvikle ordningen og går inn for å bevilge 2,5 mill. kroner.

Komiteen foreslår å opprette et langvarig prosjekt underlagt Rådet for organisert kriminalitet (ROK) for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkokriminalitet, smugling og tilhørende hvitvasking av penger. Enheten skal bestå av ca. 30 medarbeidere rekruttert fra Økokrim, Kripos og Oslo Politidistrikt, og opprettes fra 1. oktober 2001. Komiteen forutsetter at helårsvirkningen av dette, 40-50 mill. kroner, legges inn i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sjokkert over at Regjeringen ikke nevner politiets alvorlige ressurssituasjon. 160 politistillinger står ledige av budsjettmessige grunner, og mange politioppgaver står udekket.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i realiteten har oversett Stortingets forutsetning om at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en oppdatert vurdering av jobbmulighetene for det siste årskullet fra Politihøyskolen. Ifølge tall fra Politiets Fellesforbund vil 333 av de nyutdannede fra politihøyskolen i høst møte arbeidsledighet, til tross for at uløste politioppgaver står i kø.

Disse medlemmer vil holde fast ved at nyutdannede politifolk skal ut i samfunnsgagnlig politiarbeid etter endt utdanning og vil derfor tilføre politibudsjettet 120,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent med at flere politidistrikt, blant annet Troms, sliter med for lave driftsbudsjetter. I tillegg er det viktig at politistudentene sikres jobb på slutten av skoleåret. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå å øke kap. 440 post 1 med 30 mill. kroner. Til sammen vil dette medlem øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 42,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem viser for øvrig til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker politiets sideutgifter i forbindelse med etatens asyl- og utlendingsforvaltning, dvs. i hovedsak utgifter til tolk, legetjenester, og til uttransporteringskostnader i asylsaker og andre utlendingssaker.

Fra 1. januar 2001 har Oslo politidistrikt fått formelt ansvar for koordinering av hele politi- og lensmannsetatens arbeid med asyl- og utlendingssaker. Det er derfor verken nødvendig eller ønskelig å opprettholde egen post 21 for Oslo, da Oslo håndterer dette området på vegne av alle politidistriktene. Kap. 440 post 21 økes derfor med 16,606 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 441 post 21. Totalrammen på området blir ikke endret.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,718 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 17,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med i alt 17,324 mill. kroner og redusere kap. 441 post 21 med 16,606 mill. kroner.

11.5 Kap. 441 Oslo politidistrikt

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,412 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten avvikles, og bevilgningen på 16,606 mill. kroner overføres til kap. 440 post 21. Det vises til omtalen under kap. 440 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.4.

11.6 Kap. 451/3451 Sivilt beredskap

Post 1 Driftsutgifter og 3 Diverse inntekter

Sammendrag

Sivilforsvaret har kurs og utleievirksomhet i sine skoler og leirer. Nivået på denne inntektsbringende virksomheten så langt i 2001, er høyere enn ventet. Ut fra regnskapstall og estimat for aktivitetene resten av året vil det bli en merinntekt under kap. 3451 og en tilsvarende merutgift under kap. 451. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under både kap. 451 post 1 og kap. 3451 post 3 med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.7 Kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Det er samlet bevilget 30 mill. kroner under posten, derav 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens utgifter etter MS Sleipners forlis, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000), og 15 mill. kroner til dekning av granskningskommisjonens utgifter etter togulykkene på Rørosbanen (Åsta) og Lillestrøm stasjon, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Bevilgningen dekker godtgjørelser til medlemmene i de to ulykkeskommisjonene, driftsutgifter og utgifter knyttet til kommisjonenes undersøkelser, herunder hevingen av MS Sleipner, arbeid med tekniske undersøkelser, innhenting av sakkyndige uttalelser, vitneavhør, reiseutgifter, m.v. Behovet for midler varierer fra ulykke til ulykke, og det har derfor vært usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, jf. St.prp. nr. 32 (1999-2000) og St.prp. nr. 61 (1999-2000).

Granskningskommisjonenes arbeid er nå avsluttet. Det viser seg at utgiftene forbundet med arbeidet har blitt høyere enn tidligere anslått. Dette skyldes bl.a. merutgifter i forbindelse med heving og oppbevaring av vraket av MS Sleipner, og oppdrag SINTEF har utført for Åsta/Lillestrøm-kommisjonen. Justisdepartementet fremmet derfor kgl.res av 26. februar 2001 om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 461 post 1 med 7,5 mill. kroner. Det er usikkert om det vil være behov for hele tilleggsbevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8

11.8 Kap. 466 Advokatutgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som en del av budsjettforliket for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble det vedtatt å øke bevilgningen under kap. 466 post 1 med 31 mill. kroner til dekning av merutgiftene ved å heve advokatsalærsatsen i henhold til tidligere fastsatt opptrappingsplan, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000- 2001). Samtidig ble det vedtatt at Justisdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 skulle komme tilbake med en fordeling av de 31 mill. kroner på berørte kapitler og poster.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 466 post 1 med 16,802 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 med 0,588 mill. kroner og post 21 med 0,718 mill. kroner, kap. 441 Oslo politidistrikt post 1 med 0,412 mill. kroner, kap. 470 Fri rettshjelp post 1 med 0,177 mill. kroner post 70 med 8,184 mill. kroner og post 71 med 5,279 mill. kroner, og Kommunal- og regionaldepartementets kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 1 med 1,203 mill. kroner og kap. 524 Utlendingsnemnd post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,241 mill. kroner, jf. omtale under de nevnte kapitler og poster.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 466 post 1, kap. 441 post 1, og kap. 470 post 1, 70 og post 71.

Komiteen viser når det gjelder kap. 440 post 1 og kap. 440 post 21 til merknader under avsnitt 11.4, når det gjelder kap. 520 post 1 til avsnitt 12.5, og når det gjelder kap. 524 post 21 til merknader under avsnitt 12.8.

11.9 Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,177 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

Post 70 Fri sakførsel

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,184 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

Post 71 Fritt rettsråd

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5,279 mill. kroner, jf. omtale under kap. 466 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.8.

11.10 Svalbardbudsjettet

Kap. 20 Statens bygninger i Longyearbyen

Sammendrag

Statsbygg forvalter de statlige bygningene i Longyearbyen. Bevilgningen under kap. 20 post 1 skal dekke utgifter til vedlikehold og drift av bygningsmassen. Fra 2001 ble alle boligene på Svalbard lagt inn under svalbardbudsjettet, mens de tidligere var splittet på ulike budsjetter. Dette har medført at utgiftene på kap. 20 post 1, Driftsutgifter har økt relativt mye. Det var ikke tatt tilstrekkelig høyde for de økte driftsutgiftene i vedtatt budsjett for 2001. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 20 post 1 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 20 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag X under kap. 25 Komiteens tilråding.

11.11 Saker uten bevilgningsmessige konsekvenser

11.11.1 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

11.11.1.1 Rekrutteringssituasjonen

Sammendrag

Høsten 1998 ble det tatt opp 432 studenter ved Politihøgskolen. Av disse er det et frafall på 7, slik at 425 forventes uteksaminert våren 2001. Dette er det siste store kullet som uteksamineres fra Politihøgskolen. I 2002 vil avgangskullet utgjøre om lag 248 studenter.

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) har justiskomiteen bedt om en tilbakemelding om rekrutteringssituasjonen i politidistriktene. En undersøkelse som nylig er gjennomført av Politidirektoratet viser at det pr. 1. mars 2001 var ca.200 politistillinger som kan regnes som reellt ledige. Av disse var 42 stillinger ledige pga. mangel på kvalifiserte søkere. Den ordinære avgangen pga. oppnådd pensjonsalder forventes å bli på ca. 50 i perioden fra 1. mars til 1. september. Med utgangspunkt i at 425 studenter uteksamineres våren 2001, vil ca. 250 av disse kunne gå inn i stillinger som er ledige i etaten.

Prøveordning med stipend til politihøgskolestudenter ble iverksatt i 1998 for å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen. Erfaringene med stipendordningen er at den har medvirket til å sikre søkere til ledige stillinger i aktuelle politidistrikter. Ordningen har imidlertid vært forholdsvis tungvint å administrere, og det har i den senere tid vært flere eksempler på at tilsatte har "betalt" seg ut av ordningen før utløpet av bindingstiden, samt at mange forlater tjenestestedet etter utløpet av bindingstiden. I slike tilfeller har ikke stipendordningen fullt ut hatt ønsket effekt når det gjelder de langsiktige virkninger.

Regjeringen legger til grunn at stipendordningen kan avvikles bl.a. fordi det store kullet som uteksamineres fra Politihøgskolen tilsier at man får en viss overdekning av personell fra og med høsten 2001. En slik overdekning forventes å bidra til at det blir lettere å rekruttere personell i ledige stillinger i distrikter som har hatt vansker med rekrutteringen, fordi det blir en viss konkurranse om de ledige stillingene i etaten. Regjeringen anser at slik konkurranse er positiv, og at det er naturlig så vel for politiutdannede som for andre yrkeskategorier med høgskole- eller universitetsutdanning å konkurrere om stillinger. Rekrutteringsproblemene anses også å bli avhjulpet av at man høsten 2001 får uteksaminert det andre kullet fra Politihøgskolens avdeling i Bodø. Undersøkelser fra det første kullet som ble uteksaminert høsten 2000 viser at ca. 69 pst. av kandidatene fikk jobb i Nord-Norge. Eventuelle rekrutteringsproblemer som oppstår på tross av disse virkemidlene må ses i en større sammenheng som en del av en personalpolitisk handlingsplan. Det vises også til St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000, hvor det legges til grunn sammenslåing av politidistrikter, noe som blant annet vil føre til frigjøring av stillinger. I ekstraordinære tilfeller vil det også i fremtiden være aktuelt å benytte beordring for å sikre tilfredsstillende bemanning.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser dessuten til merknad under avsnitt 11.4.

11.11.1.2 Politiets tidsbruk for iverksettelse av dommer

Sammendrag

Det har i de senere år vært en hovedutfordring for politi- og påtalemyndigheten å effektivisere straffesaksbehandlingen for å oppnå en raskere saksbehandling. For at politiets straffesaksbehandling skal ha den nødvendige og ønskede kriminalreduserende effekt er det en forutsetning at begåtte lovbrudd avdekkes, etterforskes og irettføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Straffens preventive effekt forutsetter adekvate straffereaksjoner og at soning påbegynnes umiddelbart etter domfellelse.

I dag har ikke politidistriktene IT-systemer som direkte angir tidsbruken fra en dom er avsagt og frem til soning er iverksatt. IT-systemene i straffesakskjeden er imidlertid under utvikling for nettopp i bedre grad å kunne gi konkret informasjon om tidsbruken ved de ulike ledd av straffesakskjeden. Justisdepartement har i tildelingsbrevet til politidistriktene for 2001 bedt om rapportering på hvor lang tidsbruken er fra rettskraftig dom til domfelte innkalles til soning (jf. også Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001), side 10). Politidirektoratets gjennomgang av dette materialet viser at tidsbruken i stor grad varierer mellom de ulike politidistriktene. Enkelte politidistrikter har en saksbehandlingstid på noen få dager, mens det ved andre politidistrikter oppgis en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på over tre måneder. En stor del av politidistriktene synes å ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 30 dager. En så lang saksbehandlingstid er uakseptabel, og Politidirektoratet er bedt om å følge opp de politidistriktene som har lengst saksbehandlingstid på dette området. Gjennom rutineforbedringer er det mulig å redusere den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden betydelig, noe bl.a. de store variasjonene mellom politidistriktene skulle tilsi.

Politidirektoratet vil gjennom sin etatsledelse av politidistriktene sørge for at det enkelte politidistrikt utvikler og implementerer gode saksbehandlingsrutiner, samt påse at organiseringen og ressursfordelingen i det enkelte distrikt tilgodeser en effektiv domsadministrasjon. Det vil særlig være viktig å utvikle rutiner som forhindrer at sakene blir liggende unødvendig lenge hos enkelte saksbehandlere eller ved enkelte kontor. Politidistriktenes rutiner vil bli evaluert fortløpende, og det vil bli iverksatt hyppige kontroller for å sikre at arbeidet i praksis følges opp og målene om en raskere saksbehandling nås.

Tidspunktet fra rettskraftig dom til oversendelse av saken til Kriminalomsorgen eller fengselet for fullbyrdelse vil imidlertid kun utgjøre "en etappe" av sakens behandling fra domsavsigelse og frem til fullbyrdelse av idømt straff. Det samlede tidsforbruket fra domsavsigelse og frem til fullbyrdelse av straff, avhenger i stor grad av saksbehandlingstiden fra domsavsigelse til forkynnelse og fra forkynnelse til rettskraft. Likeledes vil tidspunktet for når eventuell soning kan påbegynnes være avgjørende.

Når det gjelder tidsbruken fra domsavsigelse og frem til forkynnelse, vil denne også avhenge av om domstolen selv forkynner dommen for domfelte eller ikke. Når dette ikke gjøres, må dommen i ettertid forkynnes av politiet noe som erfaringsmessig ofte tar tid, for eksempel fordi det er vanskelig å få tak i domfelte på grunn av fravær i forbindelse med arbeid, reiser eller at domfelte på grunn av andre grunner er vanskelig å komme i kontakt med. Kriminelle gjengangerne forsøker ofte å unndra seg forkynnelse for at det skal gå lengre tid før de må sone.

Nye regler for forkynnelse av dommer i straffesaker er vedtatt ved lov av 4. mai 2001, og trer i kraft 1. juli 2001. Disse endringene vil få en ressurs- og tidsbesparende virkning.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

11.11.2 Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Post 71 Erstatningsansvar med mer, overslags­bevilgning

Ekstraordinær kompensasjon til etterlatte etter Austbø-tragedien

Sammendrag

Den 11. mars 1998 ble lensmann Sigurd Wang og lensmannsførstebetjent Trond Kristian Kirkeby brutalt drept i forbindelse med en politiaksjon i Austbø i Nordland.

De etterlatte etter tjenestemennene har i forbindelse med straffesaken mot gjerningsmannen fremmet krav om erstatning for det økonomiske tapet de har og vil få som følge av tap av forsørger. Alstahaug herredsrett tilkjente samboeren til Trond Kristian Kirkeby en tilleggserstatning på kr 784 690 etter at allerede utbetalt erstatning fra Statens Pensjonskasse var trukket fra. Enken etter Sigurd Wang påanket herredsrettens erstatningsutmåling, og partene ble i rettsforlik enige om en tilleggserstatning på kr 590 000. Dette innebærer at det gjennom den rettslige behandling er dokumentert og fastslått at de to enkenes faktiske økonomiske tap langt overskrider det som staten har utbetalt. Domfelte har i overskuelig fremtid ingen økonomisk evne til å dekke disse kravene, bl.a. fordi han er dømt til lovens strengeste straff for drapene.

Det er alminnelig godtatt at politiet løper en viss risiko i utøvelsen av sin tjeneste. Men når polititjenestemenn blir beordret til å avvæpne eller uskadeliggjøre farlige bevæpnede personer, oppstår en særskilt risiko som kan sies å skille seg fra risikoen knyttet til alminnelig politiarbeid. I nærværende sak ble polititjenestemennene drept i forbindelse med at gjerningsmannen tilkalte politiet i den hensikt å ta livet av dem. Dette var mulig nettopp fordi det er politiets pliktmessige oppgave å rykke ut i slike tilfeller, for derved å beskytte øvrige personer.

Gjeldende erstatningsutbetalinger for polititjenestemenn er lik den som gjelder for øvrige statsansatte og uavhengig av den risiko de kan bli utsatt for under utøvelsen av tjenesten. Norsk personell i FN- eller NATO-tjeneste som er utplassert i risikosoner har gjennom særskilte forsikringer krav på høyere utbetalinger ved yrkesskader pga. den særskilte risiko de utsettes for. Det er Regjeringens syn at situasjonen i Austbø er fullt ut sammenlignbar med det som begrunner høyere erstatningsutbetalinger for FN-tjenestemenn. Så lenge man ikke har tilsvarende forsikringsordninger innenlands, anser Regjeringen det ikke er urimelig å betrakte staten som selvassurandør i et slikt tilfelle.

De etterlatte har fra fylkesmannen så langt fått dekket sitt krav om oppreisning gjennom voldsoffererstatningsordningen. Denne ordningen ga på det tidspunktet skaden skjedde ikke mulighet for å dekke de etterlattes øvrige erstatningskrav mot skadevolderen. Etter en nylig endring i voldsoffererstatningsloven vil skadelidte i fremtiden kunne få utbetalt opp til kr 1 000 000 pr. skadetilfelle, noe som ville dekket tapene i Austbø-saken. Regjeringen ser dette som et ytterligere argument for at de etterlatte ikke skal lide økonomisk som følge av denne overlagte drapshandlingen. Gitt de spesielle omstendighetene, anser Regjeringen farene for presedensvirkninger som svært små, i og med at nye regler etter skadetidspunktet ville gitt de to enkene full dekning for økonomisk tap.

Til dekning av de tap de etterlatte er påført som følge av drapene og at gjerningsmannen ikke vil kunne gjøre opp for seg, vil Regjeringen utbetale en tilleggskompensasjon på til sammen kr 1 330 000, med hhv. kr 760 000 til enken etter lensmannsførstebetjent Kirkeby og kr 570 000 til enken etter lensmann Wang. Utgiften dekkes innen gitt budsjettramme, over statsbudsjettets kapittel 0471 Statens erstatningsansvar post 71 Erstatningsansvar m.m.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

11.11.3 Kap. 475 Bobehandling

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Justisdepartementet har i 2001 fullmakt til å gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for 6,1 mill. kroner under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001).

Nye beregninger tilsier at fullmakten på 6,1 mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig i 2001. Det foreslås derfor å utvide tilsagnsfullmakten fra 6,1 mill. kroner til 7 mill. kroner. Dette vil ikke påvirke bevilgningsbehovet under kap. 475 post 21, eller totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar på 25 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at Justisdepartementet i 2001 kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for 7 mill. kroner under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IX.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kap. 25 Komiteens tilråding.

Nytt Østfoldfengsel

Sammendrag

Prosjekteringen av nytt fengsel i Østfold pågår og er i henhold til framdriftsplanen. Justisdepartementet vil stille midler til disposisjon for Statsbygg slik at de planlagte aktivitetene knyttet til konsekvensutredningen og prosjektkonkurransen kan starte. Justisdepartementet vil komme tilbake til prosjektet i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.